Sørlandet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sørlandet | |
 |
|
  |
|
 Mandal, en ekte sørlandsby. |
|
| Basisdata: | |
|---|---|
| Landsdel i | Norge |
| Fylker | Vest-Agder og Aust-Agder |
| Kommuner | 30 |
| Areal | 16 434,54 km² |
| Innbyggere | 277 250 (2009) |
| Tetthet | 16,9 pers/km² |
| Geografi: | |
| Høyeste punkt | Sæbyggjenuten 1 507 moh. |
| Største øy | Tromøya 28 km² |
| Største innsjø | Blåsjø 84 km² |
| Lengste elv | Otra 245 km |
| Diverse: | |
| Største byer | Kristiansand, Arendal, Grimstad, og Mandal |
| Største lufthavn | Kristiansand lufthavn, Kjevik |
- Denne artikkelen er om landsdelen. For fullriggeren, se SS «Sørlandet».
Sørlandet er en landsdel og en region som omfatter de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Det er den yngste, sørligste og minste av Norges fem landsdeler. Navnet Sørlandet ble først tatt i bruk av Vilhelm Krag i 1902, og i 2002 feiret Sørlandet hundre år som landsdel, og før den tid regnet man Agder som en region i landsdelen Vestlandet.
[rediger] Norges sørligste landsdel
Landsdelen Sørlandet dekker 16 435 kvadratkilometer,[1] med til sammen 277 250 innbyggere (1. juli 2009) [2] fordelt på 30 kommuner. Dette gjør også Sørlandet til den desidert minste landsdelen, med 5,7 % av befolkningen og 5,1 % av fastlandsarealet i Norge. Befolkningstettheten er 16,9/km².
Sørlandets andel av Norges befolkning var på sitt historisk høyeste nivå i 1769 med 8,8 %,[3] og på sitt laveste nivå i 1950 med 5,3 %.[4]. Sørlandet hadde 5,4 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.
9,0 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 709 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 5,8 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[5]
Arendal (ladested fra 15-tallet) og Mandal (bystatus fra 1923) er landsdelens eldste bysamfunn, mens Kristiansand har vært den viktigste og største byen siden den ble opprettet i 1641. Sørlandet har tilsammen ti byer.
I 2002 hadde de to Agder-fylkene en omfattende markering av sitt 100-års-jubilum som landsdel, ni måneder til ende, med en rekke kulturarrangement og mye festivitas. Arrangementet ble kalt Sørlandet i 100.
De andre landsdelene i Norge er Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
[rediger]
Agder er et gammelt navn på omtrent den samme regionen. Navnet Agder er ca. 1500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske edge, kant, altså kanten på landet mot sjøen. Men Agder var aldri en landsdel. Agder var et grenseland mellom Østlandet og Vestlandet. Vestlandet begynte utenfor Telemarkskysten. Spesielt var det kyststripa og skipsleia med rekken av uthavner og små fjordarmer som var viktige.
[rediger] Natur
Sørlandet er den sørligste landsdel i Norge. Om sommeren kommer lavtrykkene som regel inn over Norge lenger vest og lenger nord. Nærheten til kysten gjør likevel at vintrene blir relativt milde, mens somrene heller ikke blir veldig varme, landsdelen har et typisk kystklima. Sørlandet er en populær landsdel om sommeren. Mange fra hovedstadsområdet og fra nabofylket i vest, Rogaland, har fritidseiendommer i landsdelen.
[rediger] Landets yngste landsdel
Landsdel er ikke et anerkjent nivå i norsk, offentlig administrsjon og statistikk. Inndelingen av Norge i landsdeler er derfor hverken statisk eller strengt objektivt begrunnet og fundamentert. De såkalt landsdelhovedstedene er å sammenlikne med et nest øverste nivå for tjenesteyting, der hovedstaden er det øverste nivå. Landsdelene defineres i stor grad av sine landsdelshovedsteder. Avstander, kommunikasjonsforhold, utbygging av veier, og overgang fra sjøtransport til veitransport avgjør i stor grad tilhørigheten til landsdelshovedstedene.
Sørlandet er Norges yngste landsdel, og den fremkom som begrep kort tid etter Nord-Norge, og trolig er det en sammenheng. Sørlandet passer språklig godt sammen med andre norske landsdeler i nord, øst og vest.
[rediger] Landsdelshovedstaden
Det viktigste var at Christian IV hadde ambisjoner om å gjøre Kristiansand til landsdelshovedstad, på linje med Bergen, Trondheim og Tromsø. Etter flere befaringer i området bestemte kongen hvor byen skulle ligge i 1641. I 1682 ble Christiansand stift opprettet da bispesetet ble flyttet fra Stavanger til Kristiansand. Byen ble da stiftstad.
En by trenger et omland, og en stor by trenger et enda større omland. For 100 år siden gjaldt det å skape et større omland for Kristiansand. Byens kongelige privilegier fra enevoldstiden kunne man ikke lenger leve på etter at næringsfrihet var innført på 1800-tallet. Byen ble i september 2006 kritisert for å være mest opptatt av seg selv, og for lite av det distrikt og den landsdel den burde tjene om den vil være Sørlandets hovedstad.
[rediger] Aviser og handelsomland
Avisenes abonnementdekning er et kriterium på hvor langt byenes handelsomland strekker seg. Kristiansands største avis, Fædrelandsvennen, dekker på ingen måte hele Sørlandet, slik f.eks. Adresseavisen dekker Trøndelag, eller Aftenposten Østlandet. Fædrelandsvennens grense mot øst går mellom Lillesand og Grimstad, ved Kaldvellfjorden i Lillesand, der Agderposten overtar som største regionavis, og hvor Aftenposten har en større andel av markedet enn avisen fra Kristiansand. I vest dominerer Fædrelandsvennen kommunen tom. Farsund.
[rediger] Sørlandet og regioninndelingen
Norske Kommuners Sentralforbund har foreslått at en av landets nye regioner fra 2010 skal bestå av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder og få navnet Sørlandet. Dette blir i tilfelle landets minste region; de to Agder-fylkene sammen er ikke engang så store som Møre og Romsdal fylke. Mange mener at en region med bare de to Agderfylkene vil være for liten, og at den bør utvides med Telemark eller Rogaland. I den store debatten om regioninndeling har uenigheten mellom øst og vest vært påtagelig. Det fremstår da unektelig som et paradoks, at to små fylker som etter de flestes mening ikke er store nok til å være egen region, er store nok til å være landsdel.
[rediger] Sørlandet og levekårstatistikken
Deler av Sørlandet var fra slutten av 1800-tallet en tung industriregion, spesielt innenfor prosessindustri. De senere årene har omstilling og effektivisering ført til store nedbemanninger. Dette er en av årsakene til at landsdele i dag har store utfordringer på en rekke ulike områder, og at man ikke bare kan tegne et glansbildet av Sørlandet.
Levekårsstatistikken til Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom ut høsten 2008, viser at levekårsutfordringene hoper seg opp i Aust- og Vest-Agder. 25 av de 30 kommunene i de to fylkene ligger over landsgjennomsnittet for sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd og attføring. 21 av kommunene er blant de 20 prosent kommunene i landet med høyest antall personer på uføretrygd. I Tvedestrand, er hele 31 prosent av den yrkesaktive befolkningen på ulike stønader.[6]
De to sørlandsfylkene har en verdiskapning på 66 mrd kroner i året (2006),[7] 4,8% av Norges totale verdiskapning.[8] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 278.815 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006).[9]
[rediger] Sørlandet
Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 17. mars 1902 at området fra Grenland til Boknafjorden skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter atskillig mer enn dagens Agder-fylker. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området hørte til Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal, og jernbanen som skulle gå fra Oslo via Kristiansand til Stavanger skulle hete Vestlandsbanen.
Sørlandet dukket første gang opp som oppslagsord i Illustrert Norsk Konversasjonsleksikon i 1913. Samme år vedtok Stortinget med 83 mot 40 stemmer å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger fra Vestlands- til Sørlandsbanen.
Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet. Dette er ifølge Scott den bløde kyststribe, hvor dialekten særpreges av bruken av stemte konsontanter. Området han refererer til het fra gammelt av Agdesiden. I nord går grensen for Agdesiden i følge Scott mot området som i gammel tid hadde navnet Råbyggelaget.
I dag omfatter Sørlandet et område som et litt større enn Gabriel Scotts forslag og ganske mye mindre enn det Wilhelm Krag foreslo.
[rediger] Kunstnere fra Sørlandet
En del kunstmalere født i landsdelen kom stadig tilbake til naturen og lysforholdene, kanskje spesielt i skjærgården. Mest kjent som sørlandskunstner er Amaldus Nielsen fra Mandal. Hans Morgen i Ny-Hellesund hører til blant de mest populære malerier fra «gullalderen» i norsk malekunst. Hans noe eldre kollega Johan Martin Nielssen fra Kristiansand var den første som skildret sørlandskysten i norsk kunsthistorie.
Gustav Vigeland og broren Emmanuel stammet fra flinke treskjærere, og tok gjerne opp motiver fra sørlandshistorien. Det meste av det de laget er av mer universell karakter.
Få har beskrevet sørlandsnaturen med ord som Gabriel Scott gjorde i Kilden eller «Evangeliet om fiskeren Markus». Flere andre sørlandsforfattere har knyttet sine bøker til lokale myter, sagn og historiske hendelser.
[rediger] Distrikter på Sørlandet
Se også: Distrikter i Norge
[rediger] Sørlandsbyer
Regnet fra vest mot øst:
Se også: Liste over norske byer.
[rediger] Politikk
Ved de tre siste stortingsvalgene ble landsdelens 10 (i perioden 2001-2005 var antallet 9) stortingsrepresentanter fordelt slik på partiene: [10]
| Parti | 2009 - 2013 | 2005 - 2009 | 2001 - 2005 |
|---|---|---|---|
| Fremskrittspartiet | 3 | 3 | 1 |
| Arbeiderpartiet | 2 | 3 | 2 |
| Høyre | 2 | 1 | 3 |
| Kristelig Folkeparti | 2 | 2 | 3 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 | 0 | 0 |
| Venstre | 0 | 1 | 0 |
[rediger] Referanser
- ^ statkart.no: fylkesareal
- ^ ssb.no: befolkningsendringer
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009
- ^ http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2732697.ece
- ^ Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430). Statistisk sentralbyrå (17. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
- ^ Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.. Statistisk sentralbyrå (27. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ regjeringen.no: valgresultater
[rediger] Eksterne lenker
Nord-Norge • Sørlandet (Agder) • Trøndelag (Midt-Norge) • Vestlandet • Østlandet
Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vest-Agder • Vestfold • Østfold
Andre deler av landet
Svalbard • Jan Mayen • Bouvetøya • Dronning Maud Land • Peter I Øy
