Sørlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sørlandet

Kart over

Fylker Vest-Agder og Aust-Agder
Kommuner 30
Status Landsdel i Norge
Areal 16 434 km²
Befolkning 285 184 (2011)
Bef.tetthet 17,35 innb./km²
Største byer Kristiansand, Arendal, Grimstad, Mandal, Lillesand, Flekkefjord
Høyeste punkt Sæbyggjenuten 1 507 moh.
Største øy Tromøya 28 km²
Lengste elv Otra 245 km
Sol, sommer, Sørland. Utsikt over Arendal sentrum. Allerede på 1500-tallet lå det et ladested her. Ved siden av Mandal, er Arendal det eldste urbane samfunn i det området som i dag kalles Sørlandet.

Sørlandet er en landsdel og en region som omfatter de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Det er den yngste, sørligste og minste av Norges fem landsdeler. Navnet Sørlandet ble først tatt i bruk av Vilhelm Krag i 1902, og i 2002 feiret Sørlandet hundre år som landsdel. Før den tid regnet man Agder som en region i landsdelen Vestlandet.

Norges sørligste landsdel[rediger | rediger kilde]

Landsdelen Sørlandet dekker 16 435 kvadratkilometer,[1] med til sammen 285 184 innbyggere (1. oktober 2011)[2] fordelt på 30 kommuner. Dette gjør også Sørlandet til den desidert minste landsdelen, med 5,7 % av befolkningen og 5,1 % av fastlandsarealet i Norge. Befolkningstettheten er 17,4/km².

Arendal (ladested fra 1500-tallet), Risør (ladested fra 1630) og Mandal (bystatus fra 1923) er landsdelens eldste bysamfunn, mens Kristiansand har vært den viktigste og største byen siden den ble opprettet i 1641. Sørlandet har tilsammen ti byer.

I 2002 hadde de to Agder-fylkene en omfattende markering av sitt 100-års-jubilum som landsdel, ni måneder til ende, med en rekke kulturarrangement og mye festivitas. Arrangementet ble kalt Sørlandet i 100.

De andre landsdelene i Norge er Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Sørlandets andel av Norges befolkning var på sitt historisk høyeste nivå i 1769 med 8,8 %,[3] og på sitt laveste nivå i 1950 med 5,3 %.[4] Sørlandet hadde 5,4 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.

9,0 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 709 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 5,8 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[5]

Agder – et eldre navn[rediger | rediger kilde]

Agder er et gammelt navn på omtrent[trenger referanse] den samme regionen. Navnet Agder er ca. 1500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske edge, kant, altså kanten på landet mot sjøen. Men Agder var aldri en landsdel. Agder var et grenseland mellom Østlandet og Vestlandet. Vestlandet begynte utenfor Telemarkskysten. Spesielt var det kyststripa og skipsleia med rekken av uthavner og små fjordarmer som var viktige.

Natur[rediger | rediger kilde]

Sørlandet er den sørligste landsdel i Norge. Om sommeren kommer lavtrykkene som regel inn over Norge lenger vest og lenger nord. Nærheten til kysten gjør likevel at vintrene blir relativt milde, mens somrene heller ikke blir veldig varme, landsdelen har et typisk kystklima. Sørlandet er en populær landsdel om sommeren. Mange fra hovedstadsområdet og fra nabofylket i vest, Rogaland, har fritidseiendommer i landsdelen.

Landets yngste landsdel[rediger | rediger kilde]

Landsdel er ikke et anerkjent nivå i norsk offentlig administrasjon og statistikk. Inndelingen av Norge i landsdeler er derfor hverken statisk eller strengt objektivt begrunnet og fundamentert. De såkalte landsdelhovedstedene er å sammenlikne med et nest øverste nivå for tjenesteyting der hovedstaden er det øverste nivå. Landsdelene defineres i stor grad av sine landsdelshovedsteder. Avstander, kommunikasjonsforhold, utbygging av veier, og overgang fra sjøtransport til veitransport avgjør i stor grad tilhørigheten til landsdelshovedstedene.

Omkring år 1900 ble ikke Sørlandet oppfattet som en egen landsdel; området ble betraktet som en del av Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal, den gamle hovedveien gjennom landsdelen het Vestlandske hovedvei og jernbanen som var planlagt fra Oslo via Kristiansand til Stavanger skulle kalles Vestlandsbanen. Det kystnære området langs Skagerak ble gjerne kalt Agder eller Agdesiden.

Sørlandet er Norges yngste landsdel, og den fremkom som begrep kort tid etter Nord-Norge. Trolig er det her en sammenheng. Betegnelsen Sørlandet passer språklig godt sammen med andre norske landsdeler i nord, øst og vest.[6]

Den første landsdelsbyggeren, Vilhelm Krag, tenkte seg imidlertid Sørlandet som et vesentlig større geografisk område enn det som i dag omfattes av betegnelsen. Krags Sørland strakte seg fra Grenland helt opp til Ryfylke. Heller ikke idag er det full enighet om avgrensningen, steder langs kysten fra Breviksbrua i øst til Egersund i vest markedsføres gjerne som Sørlandet.

Det kan tilføyes at det allerede i 1865 ble snakket om "de sørlandske båter". Disse båtene ble bygget på Lista. Uttalelsen "de sørlandske båter" kom fra en fiskerioppsynsmann fra Lofoten som var nede for å vurdere disse båtene som det ble talt så godt om. Det er derfor en viss tvil hvorvidt begrepet "Sørlandet" oppsto først i 1902.

Dikterne og Sørlandet[rediger | rediger kilde]

Sitat Men om de unge Mennesker kaldte sig Sørlændinger? Og om de kaldte sin Hjemstavn Sørlandet? Blev først Navnet brugt, og fik først Vanen slidt bort den uvante Smag, der altid hænger ved Ord, der laves og ikke laver sig selv, da vilde sikkerlig Navnet vise sig praktisk, og Sørlandet vilde ligesaalidt forvexles med Syden, som Østlandet nu forvexles med Østerland. Sitat

[7]

Vilhelm Krags forslag i Morgenbladet 16. mars 1902 gikk ut på at området fra Grenland til Boknafjorden skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter atskillig mer enn dagens Agder-fylker.

Sørlandet dukket første gang opp som oppslagsord i Illustrert Norsk Konversasjonsleksikon i 1913. Samme år vedtok Stortinget med 83 mot 40 stemmer å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger fra Vestlands- til Sørlandsbanen.

Sørlandslaget i Oslo hadde stor betydning for hvordan navnet etterhvert fikk øket utbredelse.[8]

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet. Dette er ifølge Scott den bløde kyststribe, hvor dialekten særpreges av bruken av stemte konsontanter. Området han refererer til het fra gammelt av Agdesiden. I nord går grensen for Agdesiden i følge Scott mot området som i gammel tid hadde navnet Råbyggelaget.

I dag omfatter Sørlandet et område som et litt større enn Gabriel Scotts forslag og ganske mye mindre enn det Wilhelm Krag foreslo.

Landsdelshovedstaden[rediger | rediger kilde]

Kristiansand blir populært kalt Sørlandets hovedstad

Det viktigste var at Christian IV hadde ambisjoner om å gjøre Kristiansand til landsdelshovedstad, på linje med Bergen, Trondheim og Tromsø. Etter flere befaringer i området bestemte kongen hvor byen skulle ligge i 1641. I 1682 ble Christiansand stift opprettet da bispesetet ble flyttet fra Stavanger til Kristiansand. Byen ble da stiftstad. Forut for dette hadde handels- og borgerprivilegiene vært todelt siden høymiddelalderen: Handelsborgerne i Tønsberg hadde generelt enerettigheter til eksport i store deler av Agder, mens byborgerne i Landskrona siden 1300-tallet hadde hatt tilsvarende rettigheter i deler av Vest-Agder. Arendal hadde ikke bystatus, men med grunnleggelsen av Kristiansand fikk Agder sin egen privilegieby som alle eksportører og byborgere måtte bosette seg i.

Kristiansand og Arendal er i nyere tid landsdelens eneste større byer. De er administrasjonsbyer for hvert sitt fylke, og oppfatter seg tidvis som rivaler i ulike sammenhenger. Da kongen i 1641 bestemte at alle borgere i landsdelen skulle flytte til byen Kristiansand, nektet kjøpmennene i ladestedet Arendal å flytte, og slapp unna med å betale en årlig avgift til den nye byen ved Otra. Selv etter at Arendal i 1723 fikk egen bystatus måtte denne avgiften betales. Det området som i dag er storkommunen Arendal hadde helt fram til ca. 1950 et større folketall enn Kristiansand. Fylkessammenslåing, plassering av sykehus og kulturell rivalisering knyttet til musikkfestivaler har vært aktuelle temaer for striden i perioden 2005 – 2010.

Sørlandet og regioninndelingen[rediger | rediger kilde]

Norske Kommuners Sentralforbund har foreslått at en av landets nye regioner fra 2010 skal bestå av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder og få navnet Sørlandet. Dette blir i tilfelle landets minste region; de to Agder-fylkene sammen er ikke engang så store som Møre og Romsdal fylke. Mange mener at en region med bare de to Agderfylkene vil være for liten, og at den bør utvides med Telemark eller Rogaland. I den store debatten om regioninndeling har uenigheten mellom øst og vest vært markert.

Avstemning i 2011 om ett eller to Agderfylker[rediger | rediger kilde]

Landsdelen deles av en fylkesgrense. Dette skiltet står på kommunegrensen mellom Kristiansand i Vest-Agder fylke, og Lillesand i Aust-Agder fylke.

Ved kommunevalget i 2011 ble det arrangert en spesiell rådgivende folkeavstemning i Aust-Agder. Befolkningen i fylket ble bedt om å stemme ja eller nei til å slå sammen fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Avstemningen var en foreløpig kulminasjon i en lang debatt om hva regionen og de enkelte kommunene er best tjent med: Ett eller to fylker. Noen hevder – og mange av dem er fra Vest-Agder – at de to fylkene er for svake til å tale landsdelens sak utad og hevde Sørlandets plass i det norske samfunn. Dessuten er det tilfeller der en ikke har de samme interesser. Vest-Agder fylkesting har med klart flertall gått inn for at de to fylkene slåes sammen. Andre hevder at to fylker veier mer i debatten enn ett, og at særlig den østlige del av regionen trenger Arendal som fylkeshovedstad. I god tid før valgkampen i 2011 ble det organisert to frivillige organisasjoner, en for og en mot sammenslåing. Etter at mer enn 60% av befolkningen i Aust-Agder stemte nei til sammenslåing er dette uaktuelt for fylkespolitikerne fram til 2015.

I Lillesand kommune ble det i tillegg arrangert en kommunal rådgivende folkeavstemning, der befolkningen ble spurt: Dersom flertallet i Aust-Agder stemmer nei til fylkessammenslåing, skal da Lillesand søke om overflytting fra Aust-Agder til Vest-Agder? Flertallet i Lillesand ønsket at det skulle sendes en slik søknad. I oktober 2011 søkte fire grensekommuner i Aust-Agder: Lillesand, Iveland, Birkenes og Evje og Hornnes, om å bli overflyttet fra Aust-Agder til Vest-Agder som et resultat av denne problemstillingen. Disse kommunene har ca. 19 000 av Aust-Agders 110 000 innbyggere.[9] For ytterligere å understreke problematikken for ett Agder-fylke vil møte har Gjerstad kommune søkt om overflytting til Telemark fylke.

Aviser og handelsomland[rediger | rediger kilde]

Avisenes abonnementdekning er et kriterium på hvor langt byenes handelsomland strekker seg. Kristiansands største avis, Fædrelandsvennen, dekker på ingen måte hele Sørlandet, slik f.eks. Adresseavisen dekker Trøndelag, eller Aftenposten Østlandet.[trenger referanse] Fædrelandsvennens grense mot øst går mellom Lillesand og Grimstad, ved Kaldvellfjorden i Lillesand, der Agderposten overtar som største regionavis, og hvor Aftenposten har en større andel av markedet enn avisen fra Kristiansand. I vest er Fædrelandsvennen den dominerende avis i kommunene til og med Farsund. De vestligste kommuner i Vest-Agder har nær kontakt med Rogaland.[trenger referanse]

Sørlandet og levekårstatistikken[rediger | rediger kilde]

Deler av Sørlandet var fra slutten av 1800-tallet en tung industriregion, spesielt innenfor prosessindustri. De senere årene har omstilling og effektivisering ført til store nedbemanninger. Dette er en av årsakene til at landsdelen i dag har store utfordringer på en rekke ulike områder, og at man ikke bare kan tegne et glansbilde av Sørlandet.

Levekårsstatistikken til Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom ut høsten 2008, viser at levekårsutfordringene er store i Aust- og Vest-Agder. 25 av de 30 kommunene i de to fylkene ligger over landsgjennomsnittet for sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd og attføring. 21 av kommunene er blant de 20 prosent kommunene i landet med høyest antall personer på uføretrygd. I Tvedestrand er hele 31 prosent av den yrkesaktive befolkningen på ulike stønader.[10]

De to sørlandsfylkene hadde en verdiskapning på 66 mrd kroner i 2006,[11] 4,8% av Norges totale verdiskapning.[12] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 278.815 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006).[13]

Kunstnere fra Sørlandet[rediger | rediger kilde]

En del kunstmalere født i landsdelen kom stadig tilbake til naturen og lysforholdene, kanskje spesielt i skjærgården. Mest kjent som sørlandskunstner er kanskje Amaldus Nielsen fra Mandal. Hans Morgen i Ny-Hellesund hører til blant de mest populære malerier fra «gullalderen» i norsk malekunst. Hans noe eldre kollega Johan Martin Nielssen fra Kristiansand var den første som skildret sørlandskysten i norsk kunsthistorie. Gustav Vigeland og broren Emmanuel stammet fra flinke treskjærere, og tok gjerne opp motiver fra sørlandshistorien. Det meste av det de laget er av mer universell karakter. Av nyere dato er kristiansanderen Kjell Nupen som har skildret sørlandsnaturen i karakteristiske nyanser av blått.

Få har beskrevet sørlandsnaturen mer inngående enn Gabriel Scott gjorde i Kilden eller «Evangeliet om fiskeren Markus». En annen kjent skikkelse i Gabriel Scotts forfatterskap er fantasifiguren Pider Ro. Flere andre sørlandsforfattere har knyttet sine bøker til lokale myter, sagn og historiske hendelser. Henrik Ibsen startet sitt forfatterskap som apotekerlærling i Arendal, og han har gjort den stridbare og hardt arbeidende sørlendingen udødelig gjennom diktet «Terje Vigen».

Distrikter på Sørlandet[rediger | rediger kilde]

Se også: Distrikter i Norge

Byer og tettsteder på Sørlandet[rediger | rediger kilde]

Nedenfor angis de største av de totalt 55 tettstedene på Sørlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013:[14]

  • Kristiansand – 58 662 (By i Kristiansand kommune)
  • Arendal – 41 703 (By i Arendal og Grimstad kommuner)
  • Korsvik – 15 893 (Tettsted i Kristiansand kommune)
  • Vennesla – 12 055 (Tettsted i Vennesla og Kristiansand kommuner)
  • Grimstad – 12 012 (By i Grimstad kommune)
  • Mandal – 10 523 (By i Mandal kommune)
  • Søgne – 8 876 (Tettsted i Søgne kommune)
  • Lillesand – 7 043 (By i Lillesand kommune)
  • Flekkefjord – 5 950 (By i Flekkefjord kommune)
  • Lyngdal – 4 627 (By i Lyngdal kommune)
  • Risør – 4 521 (By i Risør kommune)
  • Skålevik – 3 227 (Tettsted i Kristiansand kommune)
  • Farsund – 3 181 (By i Farsund kommune)
  • Birkeland – 2 645 (Tettsted i Birkenes kommune)
  • Blakstad – 2 603 (Tettsted i Froland kommune)
  • Tvedestrand – 2 420 (By i Tvedestrand kommune)
  • Evje – 2 408 (Tettsted i Evje og Hornnes kommune)
  • Liknes – 2 377 (Tettsted i Kvinesdal kommune)
  • Nodeland – 2 106 (Tettsted i Songdalen kommune)
  • Vanse – 1 969 (Tettsted i Farsund kommune)

Se også: Liste over norske byer.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[15] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Østre Agder 29,3% 3,9% 2,7% 25,0% 18,7% 10,5% 4,9% 5,1% 35,8% 59,1% +23,3
Setesdal 27,1% 12,0% 1,9% 18,7% 15,5% 16,4% 3,0% 5,6% 41,0% 53,5% +12,5
Kristiansandregionen 24,4% 1,9% 2,9% 29,1% 16,6% 13,3% 4,8% 6,9% 29,2% 63,9% +34,7
Lindesnesregionen 22,9% 5,5% 2,3% 25,6% 20,7% 12,6% 3,9% 6,5% 30,7% 62,9% +32,2
Lister 21,1% 5,7% 1,9% 25,9% 21,3% 16,0% 3,0% 5,1% 28,7% 66,2% +37,5

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[16] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Aust-Agder 28,0% 4,5% 2,6% 25,9% 17,9% 11,2% 4,8% 5,2% 35,1% 59,8% +24,7
Vest-Agder 23,8% 3,0% 2,6% 27,5% 18,3% 13,9% 4,3% 6,5% 29,4% 64,0% +34,6
Agder 25,4% 3,6% 2,6% 26,9% 18,2% 12,8% 4,5% 6,0% 31,6% 62,4% +30,8
Norge[17] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Agders 10 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[18] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Aust-Agder 1 0 0 1 1 1 0 0 1 3 +2
Vest-Agder 2 0 0 2 1 1 0 0 2 4 +2
Agder 3 0 0 3 2 2 0 0 3 7 +4

Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 64,6 % av innbyggerne på Sørlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Vest-Agder fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
  • Aust-Agder fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Pensjonistpartiet.

Sørlandsdialekt[rediger | rediger kilde]

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ statkart.no: fylkesareal
  2. ^ ssb.no: befolkningsendringer
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009
  6. ^ Dag Hundstad: Regionsbygging i sør. I Regionen. Kristiansand 2009.
  7. ^ Wilhelm Krag: Nordmænd. Kronikk i Morgenbladets søndagsbilag 16.mars 1902.
  8. ^ Dag Hundstad: Regionsbygging i sør. I Regionen. Kristiansand 2009.
  9. ^ Kaster seg ut i flyttebølgen, besøkt 26. oktober 2011
  10. ^ http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2732697.ece
  11. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  12. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  13. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  14. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  15. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Aust-Agder og Vest-Agder
  16. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Aust-Agder og Vest-Agder
  17. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.
  18. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • May-Brith Ohman Nielsen: Mennesker, makt og mikrober. – Epidemibekjempelse og hygiene på Sørlandet 1830-1880 i Europeisk perspektiv. Bergen 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]