Lindesnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°04′04″N 7°15′57″Ø

For andre betydninger, se Lindesnes (andre betydninger).
Lindesnes

Våpen

Kart over Lindesnes

Land Norge Norge
Fylke Vest-Agder
Status Kommune
Adm. senter Vigeland
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&316.58&316,58 km²
3&502&298.77&298,77 km²
3&501&17.81&17,81 km²
Befolkning 3&503&4 853&4 853[a]
Kommunenr. 1029
Målform Bokmål
Internettside www.lindesnes.kommune.no
Politikk
Ordfører Janne Fardal Kristoffersen (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Lindesnes

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Lindesnes er en kystkommune i Vest-Agder. Kommunen har en kystlinje på vel 90 km. Selve Lindesnes ytterst på Lindesneshalvøya er Norges sydligste fastlandspunkt (57°58'46"N). Kommunesenteret ligger på Vigeland. Kommunen ligger nederst i Audnedalen som vassdraget Audna skaper, hvorav Sør-Audnedal utgjør kommunen Lindesnes, mens Nord-Audnedal lengre oppe utgjøres av Audnedal kommune.

Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Audnedal i nord og Marnardal og Mandal i øst.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ved sammenslåing av de tidligere kommunene Spangereid, Vigmostad og Sør-Audnedal i 1964 valgte man det nye navnet Lindesnes kommune.

Spangereid var opprinnelig en del av Audnedal formannskapsdistrikt (fra 1837). Fra 1844 utgjorde Spangereid og Valle Sør-Audnedal kommune. Spangereid ble opprettet som egen kommune i 1897. Valle beholdt navnet Sør-Audnedal.

Vigmostad kommune var fra 1837 en del av Audnedal formannskapsdistrikt. I 1844 dannet Vigmostad og Konsmo Nord-Audnedal kommune. Vigmostad ble så selvstendig kommune fra 1910.

Etter at Spangereidkanalen ble offisielt åpnet 5. juli 2007, definerte Statens kartverk Lindesnes som ei øy, og dermed var ikke Lindesnes fyr det sydligste fastlandspunktet i Norge lenger. Det sydligste fastlandspunktet i Norge ble i 6 måneder Odden ved Skjernøysund i Mandal kommune.[1] I februar 2008 revurderte Statens kartverk sin første beslutning og omgjorde denne, slik at Lindesnes igjen er å regne for Norges sydligste punkt på fastlandet.[2] Det sydligste punktet inkludert holmer og skjær er den lille øya Pysen i Mandal.[3]

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Det gjelder for eksempel protokoller fra kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre. Her er også arkiver med personopplysninger som for eksempel klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.

Kommunesenteret Vigeland sett fra Kongskniben ved Herstøl.
Administrasjonssenter på Vigeland
Foto: Rolf Steinar Bergli
Valle kirke helt til venstre, så ser vi Audnaelva som deler kommunen i to. Nærmest til venstre sees rådhuset og Kulturtorvet. Foto: Rolf Steinar Bergli

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[4] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[5]

Langs kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fuglereservater. Den meteorologiske stasjonen ved Lindesnes fyr har Norges høyeste årsmiddeltemperatur. Der er også Fjeldskår vindmøllepark, eier er Agder Energi, med fem vindmøller.

Landskapet er småkupert, og stiger fra havnivå til rundt 350 moh. i nord. Berggrunnen består stort sett av granitt og granittiske gneiser, og løsmasse-avsetningene er i hovedsak konsentrert til elvedalene. Vegetasjonen i de lavere delene av kommunen har varmekjære treslag, mens furu og bjørk dominerer høyere oppe.

Kommunen har et hoveddalføre – Audnedalen – som strekker seg fra syd mot nord. Her renner elva Audna som var Norges første fullkalkede vassdrag. Takket være kalkingen er det nå etablert en ny og livsfrisk lakse- og sjøørretstamme i elva.

Tettsteder og grender[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens Tusenårssted er Kråkevika i Spangereid, hvor det i ettertid er bygget et teateranlegg. Anlegget består av scene, amfi og teater. Her fremføres «Spelet om Kråka» hvert andre år fra 2000.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Lindesnes[rediger | rediger kilde]

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fædrelandsvennen: Lindesnes fyr ikke lenger sørligst (24. oktober 2007)
  2. ^ Fædrelandsvennen/NTB: Lindesnes igjen Norges sørligste (22. februar 2008)
  3. ^ Statens kartverk: Ytterpunkter for kongeriket Norge
  4. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  5. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]