Historiske bedrifter i Kristiansand
Historiske bedrifter i Kristiansand og byens omegn forteller ei historie om tidligere næringsliv. Et betydelig antall bedrifter er blitt borte gjennom årene og nye kommer til. Noen bedrifter er mer synlige i bybildet enn andre av forskjellige grunner; beliggenheten, produktene de leverer eller den betydningen de har på andre måter.
Reperbanen[rediger | rediger kilde]
Reperbanen i Kristiansand holdt til mellom Gartnerløkka og Baneheia. I området finnes også gatenavnet Banehaven som har sin opprinnelse fra denne repslagervirksomheten. Bedriften produserte tauverk. I nyere byhistorie er bare navnet Reperbanen kjent på grunn av bygningene som sto igjen på stedet Reperbanen var. Tauverksproduksjon var en mer viktig industri før motorskipenes tid, og også bedrifter som produserte og leverte tauverksprodukter holdt til i byen.
Thomas Johansen ("riggeren") var en kjent bedrift som produserte leidere og annet skipsutstyr av tauverk. Bedriften holdt til ved Otras bredd på bysida der Havnegata nå er.
Tobakksfabrikker[rediger | rediger kilde]
I byen var det flere tobakksfabrikker, og disse hadde fabrikklokaler i Kristiansand som er byens sentrale område. Disse tobakksfabrikkene er kjent:
- O.P. Moe & Søns tobaksfabrikk (1833 - etter 1920)[1]
- Rose Tobakk (Rose Mikstur og Tre Roser Pipetobakk)
- Asbjørnsens Tobakksfabrikk (1854 - 2005)[1]
- Sørlandets Tobaksfabrik
- C.L. Endresens tobaksfabrik (1879 - ca 1913) - Produserte skråtobakk.[1][2]
- L. Johansens tobaksfabrik (1869 - 1915) - Produserte skråtobakk.[1]
- Kristiansand tobaksfabrik (1881 - etter 1920) - Produserte skråtobakk.[1]
- C. Pedersen & søns tobaksfabrikk (1857 - etter 1920) - Produserte skråtobakk.[1]
- Christian J. Pedersens tobaksfabrik (1869 - etter 1920)[1]
- L. Leversen tobaksfabrik (1849 - etter 1908)[1]
Kjente merkenavn fra disse fabrikkene var Original tobakksblanding og Eventyrblanding [1].
Skipsverft[rediger | rediger kilde]
Byen har hatt tre skipsverft for store skip. Det er Bredalsholmen, KMV og Høivold. Disse hatt hatt driftsmessig virksomhet frem til slutten av 1900-tallet. Høivolds verksted holdt til ved Otras østre bredd på Kuholmsveien. KMV holdt til ved Vestre havn og Bredalsholmen ved Andøya i Vågsbygd.
Også Einar Øgrey drev et mekanisk verksted av betydelige dimensjoner i Vågsbygd [2][død lenke]. Verkstedet ble etablert i 1952 og var på 1980-tallet engasjert mye med byggeopprag for offshoreindustrien. Verkstedområdet ble solgt til andre interessenter i offshoreindustrien og det mekaniske verkstedet flyttet til et nytt verkstedanlegg i Søgne. I 1969 ble et verksted etablert i Farsund, Einar Øgrey Farsund A/S. I tillegg drev Einar Øgrey verkstedet Splittprofil A/S i Søgne.
Skipsrederier[rediger | rediger kilde]
Det var tidligere et betydelig antall skipsrederier i Kristiansand. Rederiene gikk fra en tid med seilskip til dampskip og senere motorskip, ei utvikling som endret rederibransjen i perioden fra rundt 1900 til 1970. Etter 1970 har endringene skjedd ved bygging av større og mer spesialiserte skip. Et godt kjent rederi i Kristiansand er Skjelbreds Rederi AS på grunn av engasjementet med skoleskipet «Sørlandet». Et annet historisk kjent rederi er Kristiansands Dampskibsselskap som drev ferjetrafikk mellom Norge og Danmark.
Kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]
Byen har bussruter som går i byområdet og Agders andre distrikter. Disse rutene ble tidligere trafikkert av et betydelig antall selskaper. Rundt 1960 ble distriktsbussene samlet med felles trafikksentral på Kristiansand rutebilstasjon.
Handelsbedrifter[rediger | rediger kilde]
De forandringene som har skjedd de siste 50-100 årene med motorisert transport og stadig mer automatisk industriproduksjon har gitt store forandringer i måten handelen skjer på. Den gamle handelsmannen har fått redusert betydning og større handlesentra mer betydning. Ved midten av det 20. århundret var antallet butikker i byens sentrum betydelig. Det bodde flere mennesker sentralt i byen som ga grunnlag for et stort antall dagligvarebutikker bare i bysentrum. I tillegg var det et betydelig antall spesialbutikker, som bakerier, slakterier og andre butikker med mer spesialisert produktutvalg.
Spesielt bilismen førte til endringer som først ga nye byggefelt rundt byen med tilhørende butikker. Tendensen de senere årene har vært større sentra for butikker av alle slag, som i Vågsbygd senter og Sørlandssenteret. Byens handlegate Markens gate er gradvis utvidet som gågateområde og er nå reservert for fotgjengere helt fra Tordenskjolds gate til Dronningens gate.
Aviser[rediger | rediger kilde]
Byen hadde tidligere fire kjente aviser, Fædrelandsvennen, Christianssands Tidende, Dagbladet Sørlandet og Agder Tidend. Disse ble trykket om formiddagen bortsett fra Christiansands Tidende som var morgenavis. Fædrelandsvennen, den eneste avisa som fortsatt eksisterer, hadde størst opplag, og de andre var mindre. Agder Tidend var den minste og var nærmest en avis for bønder. Den første som ble borte av disse på begynnelsen av 1960-tallet var Agder Tidend, og bare Fædrelandsvennen har holdt stand siden som byens og distriktets avis for betalende abonnenter.
Andre historiske bedrifter[rediger | rediger kilde]
- Lumber & Co: Produsent av kryssfiner.
- Kongsgård Garveri: Produksjon av dyrehud (skinn, lær).
- Industriområdet Jegersberg: Historiske industribedrifter.
- Sagbruk og trelast: Otterdal og Kjøita
- T. Knudsen Karosserifabrikk: Produksjon av busser