Vest-Agder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°21′N 7°09′Ø

Vest-Agder
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Kristiansand
Areal 3&503&7276.4&7 276,4 km²
Befolkning 3&505&178478&178 478[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Terje Damman (H) (2011)
Fylkesmann Ann-Kristin Olsen
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Vest-Agder fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Vest-Agder

Vest-Agder er Norges sydligste fylke. Det grenser mot Rogaland i vest, Aust-Agder i øst og nord og mot Skagerrak i sør. Kystlinjen er 709 km lang. Folkemengden er 174 324 (1. januar 2012). Fylkesadministrasjonen er lokalisert til Kristiansand.

Vest-Agder fylke tilsvarer i all hovedsak området som til og med 1918 hadde navnet Lister og Mandals amt, samt Kristiansand som stod utenfor amtet.

Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker». altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesnes- og/eller Lista-landet som har skapt denne forestillingen. Det fins øvrige navn i Europa dannet med samme ordstoff f. eks. i Cap d'Agde (= Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at dette er felles, nedarvet, indoeuropeisk ordstoff. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet f.Kr, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.[1]

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder

Vest-Agder har et variert, men jevnt over skrint jordsmonn og livsgrunnlag, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene. Halvøya Lista sørvest i fylket er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en hovednæring. Liknende fruktbare områder med eik og andre varmekjære løvtrær finner vi i fjordene og i istidens moreneavsetninger helt ute ved kysten, i praksis i et belte langs kysten. Utover dette er fylket preget av sure jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. De fruktbare, kalkrike områdene er unntaket og er årsaken til at fylket har hatt en relativt lav befolkning i jordbrukssamfunnet.

Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sør-gående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av istider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket.[2] I Knaben gruver nord i Kvinesdal har det vært brutt molybden.

For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.[3]

Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet går over land helt ytterst på Listalandet ved Lista fyr, over bare noen hundre meter. Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket.

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen.[4] Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Vest-Agder.

Langs Vest-Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sydover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.

Kulturgeografisk sett er Vest-Agder et overgangsområde dels mellom Østlandet og Vestlandet. I forhistorisk tid er det nettopp i denne regionen at kulturspesifikke trekk som er knyttet til henholdsvis øst og vest i landet, møtes. Forbindelsene til Danmark, spesielt til Jylland, har vært særlig tette i Vest-Agder. I byggeskikk og arkitektur er det mange eksempler på fylkets posisjon som overgangsområde i nyere tid.

Kultur og samfunn[rediger | rediger kilde]

Vest-Agders kultur er – som Aust-Agders – tydelig delt i en innlandskultur og en kystkultur. I eldre tider var kystkulturen barsk og preget av skipsfarten, preget av høy kriminalitet. Men en kristen vekkelse på 1900-tallet endret mye av kystmentaliteten. Innlandskulturen har vært svært lite preget av religiøs, og har røtter i Setesdalens og de andre dalførenes førkristne tradisjoner. Tradisjonelt har innlandet i sterke grad vært republikansk (1905) og sognet til Arbeiderpartiet, mens dette partiet står svakt langs kysten.

Kyststrøkene er kjent for sine sterke tradisjoner knyttet til kristendom med en stor andel av befolkningen som kaller seg kristne. Et eksempel på dette er KrF som kun har 6-7 prosent oppslutning i landet som helhet, mens det i Vest-Agder har hatt 18-20% oppslutning inntil de siste 5-10 årene, da partiet har gått noe tilbake til fordel for Fremskrittspartiet. Mange i Vest-Agder er medlemmer av uavhengige kristne menigheter, hvorav Sarons Dal i Kvinesdal utgjør et nav i lavkirkelige menighet utgått av pinsevennene. Fylket kalles ofte spennen i det norske bibelbeltet. I Norge deltar i gjennomsnitt 5 % av befolkningen ukentlig på gudstjenester, mens i Vest-Agder deltar 12 %.

En tredje, sterk kulturimpuls vest i fylket oppstår fra båndene til USA, hvor uforholdsmessig mange vestegder utvandret. Vest i fylket endte mange utvandrere med å «pendle» mellom USA og Vest-Agder, og bragte med seg amerikansk populærkultur til områder som Lista, Lyngdal og Kvinesdal. Disse kulturimpulsene er godt synlige idag.

Fylket har et variert kulturtilbud med en rekke lokale festivaler, og Quartfestivalen stod i en særstilling. Det er også variert kulturliv særlig i Kristiansand, hvor Agder Teater har regionsfunksjoner. Det er en rik teatertradisjon i byen, fra Det Dramatiske Selskab som ble etablert i 1787 og frem til Villa Rose Teater, Idun Teater og Samsen kulturhus som drivende miljøer i dag. Kristiansand symfoniorkester har lokaler i Kilden teater- og konserthus som ble åpnet i 2012 på Odderøya i Kristiansand.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner i Vest-Agder

Vest-Agder er inndelt i 15 kommuner, fem bykommuner og ti landkommuner. Før de omfattende kommunesammenslåingene i 1964, var det hele 40 herreder og bykommuner i fylket.

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
1001
Kristiansand kommune
Kristiansand komm.svg Kristiansand Kristiansand 3&504&85983&85 983 3&502&276.43&276,43 Bokmål Kristiansandregionen
1002
Mandal kommune
Coat of Arms of Mandal.svg Mandal Mandal 3&504&15349&15 349 3&502&222.44&222,44 Bokmål Lindesnesregionen
1003
Farsund kommune
Farsund komm.svg Farsund Farsund 3&503&9516&9 516 3&502&262.45&262,45 Bokmål Listerregionen
1004
Flekkefjord kommune
Flekkefjord komm.svg Flekkefjord Flekkefjord 3&503&9013&9 013 3&502&543.23&543,23 Bokmål Listerregionen
1014
Vennesla kommune
Vennesla komm.svg Vennesla Vennesla 3&504&13986&13 986 3&502&384.46&384,46 Nøytral Kristiansandregionen
1017
Songdalen kommune
Songdalen komm.svg Songdalen Nodeland 3&503&6303&6 303 3&502&216.03&216,03 Nøytral Kristiansandregionen
1018
Søgne kommune
Søgne komm.svg Søgne Tangvall 3&504&11005&11 005 3&502&151.18&151,18 Bokmål Kristiansandregionen
1021
Marnardal kommune
Marnardal komm.svg Marnardal Heddeland 3&503&2290&2 290 3&502&395.14&395,14 Nøytral Lindesnesregionen
1026
Åseral kommune
Åseral komm.svg Åseral Kyrkjebygda 3&502&923&923 3&502&887.51&887,51 Nynorsk Lindesnesregionen
1027
Audnedal kommune
Audnedal komm.svg Audnedal Konsmo 3&503&1743&1 743 3&502&251.14&251,14 Nøytral Lindesnesregionen
1029
Lindesnes kommune
Lindesnes komm.svg Lindesnes Vigeland 3&503&4853&4 853 3&502&316.58&316,58 Bokmål Lindesnesregionen
1032
Lyngdal kommune
Lyngdal komm.svg Lyngdal Alleen 3&503&8102&8 102 3&502&390.84&390,84 Bokmål Listerregionen
1034
Hægebostad kommune
Hægebostad komm.svg Hægebostad Tingvatn 3&503&1690&1 690 3&502&461.53&461,53 Nynorsk Listerregionen
1037
Kvinesdal kommune
Kvinesdal komm.svg Kvinesdal Liknes 3&503&5891&5 891 3&502&962.85&962,85 Nøytral Listerregionen
1046
Sirdal kommune
Sirdal komm.svg Sirdal Tonstad 3&503&1831&1 831 3&503&1554.57&1 554,57 Nøytral Listerregionen
10
Vest-Agder
Vest-Agder våpen.svg Vest-Agder Kristiansand 3&505&178478&178 478 7 277,03 Nøytral Sørlandet

Tettsteder i Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Fylket har 17 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, hvorav fem i Kristiansand kommune. Tettstedet Mosby er per definisjon den del av Vennesla som ligger i Kristiansand kommune, og regnes ikke lengre som eget tettsted av SSB, men inngår i Vennesla (det samme gjør Kvarstein og Grovane). Det er ett øvrig tettsted med mer enn 700 innbyggere (Tonstad), og 7 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.

Nesten alle tettstedene ligger langs kysten, og alle bykommunene gjør det. Den viktigste faktoren bak tettstedsvekst i innlandet har vært Sørlandsbanen – alle større tettsteder i innlandet av Vest-Agder unntatt Vennesla og Tonstad er opprettet som stasjonsbyer langs jernbanen, som ble ført frem til Kristiansand i 1938, og 1943-44 videre vestover fra Kristiansand. Vennesla vokste opp både som stasjonsby med Setesdalsbanen fra 1896, og som industristed rundt Hunsfossen og Vigelandsfossen som ga opphav til Hunsfos fabrikker og Vigeland Brug.

20 største
tettsteder
Kommune(r) Folketall
1. jan 2009[5]
Folketall
1. jan 2012[6]
Gr.lagt år Gr.lagt som Reisetid til
Oslo (buss/tog)[7]
Reisetid til
Oslo (bil)[8]
Reisetid til
Kristiansand (bil)[9]
Kristiansand Kristiansand 67 547 70 204 1641 By 3 t 43 min 0 t 0 min
Vennesla Vennesla, Kristiansand 11 409 11 894 1896 Stasjonsby 3 t 56 min 0 t 19 min
Mandal Mandal 10 494 10 884 1837 Ladested 4 t 18 min 0 t 35 min
Søgne Søgne 8 425 8 754 1604 Kirkesogn 3 t 58 min 0 t 15 min
Flekkefjord Flekkefjord 5 837 5 947 1842 Kjøpstad 5 t 9 min 1 t 26 min
Lyngdal Lyngdal 4 184 4 456 4 t 43 min 1 t 0 min
Farsund Farsund 3 123 3 198 1795 Ladested 4 t 59 min 1 t 15 min
Skålevik (Flekkerøy) Kristiansand 3 027 3 026 1555 Festning 3 t 58 min 0 t 15 min
Liknes Kvinesdal 2 244 2 323 1943 Stasjonsby 5 t 4 min 1 t 21 min
Vennesla-Mosby Kristiansand 1 989 2 014 1938 Stasjonsby 3 t 54 min 0 t 12 min
Vanse Farsund 1 955 1 901 5 t 6 min 1 t 23 min
Nodeland Songdalen 1 943 2 036 1943 Stasjonsby 3 t 52 min 0 t 9 min
Justvik Kristiansand 1 752 1 803 3 t 46 min 0 t 10 min
Strai Kristiansand 1 470 1 636 3 t 51 min 0 t 8 min
Vigeland Lindesnes 1 374 1 433 1566 Kirkesogn 4 t 27 min 0 t 44 min
Tveit Kristiansand 1 418 1 396 3 t 46 min 0 t 15 min
Nodelandsheia Sogndalen 1 224 1 342 3 t 57 min 0 t 14 min
Vestbygda Farsund 1 106 1 087 5 t 15 min 1 t 31 min
Tonstad Sirdal 727 830 1905 5 t 40 min 2 t 8 min

Øvrige, mindre tettsteder regnet fra vest mot øst: Sira, Feda, Krossen, Høllen, Øyslebø, Ausviga, Volleberg og Skarpengland, ingen av disse i Kristiansand kommune.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Regionråd:

  • Sørlandet regionråd: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Vennesla. Dessuten Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder fylke.
  • Lindesnes regionråd: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral.
  • Lister regionråd: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:

  • Kristiansand domprosti: Kristiansand.
  • Otredal prosti: Vennesla. Dessuten Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.
  • Mandal prosti: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Åseral.
  • Lister prosti: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Tingretter, under Agder lagdømme:

  • Kristiansand tingrett: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral. Dessuten Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Lillesand og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.
  • Lister tingrett: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal.
  • Dalane tingrett, under Gulating lagdømme: Sirdal. Dessuten Bjerkreim, Egersund, Lund og Sokndal kommuner i Rogaland fylke.

Politidistrikter:

Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:

  • Helse Sørlandet: hele fylket, samt hele Aust-Agder fylke.

Veidistrikter, under Veiregion Sør:

  • Vest-Agder veidistrikt: hele fylket.

Tidligere fogderier:

  • Mandal fogderi: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral.[10]
  • Lister fogderi: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestingsvalget 2011[rediger | rediger kilde]

Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike deler av fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt.

Område Ap Frp Høyre KrF Sp SV Venstre Rødt DEM PP MDG Andre Andel Flertall
Kristiansand 25,9 11,3 26,7 17,8 1,1 3,1 4,6 1,2 3,1 2,6 2,4 0,2 48,5 H+V+KrF+FrP
Øvrige kommuner 21,2 17,0 22,7 19,8 8,0 2,5 4,5 0,6 1,0 1,4 0,9 0,3 51,5 H+V+KrF+FrP
Vest-Agder 23,5 14,2 24,6 18,9 4,6 2,8 4,5 0,9 2,1 2,0 1,6 0,3 100 H+V+KrF+FrP
Norge 33,2 11,8 27,6 5,8 6,3 4,3 5,7 1,7 0,3 0,9 1,3 1,1 - H+V+KrF+FrP

Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Vest-Agder

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Terje Damman (H) er fylkesordfører i perioden, mens Thore Westermoen (KrF) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:
Høyre 9
Arbeiderpartiet 8
Kristelig Folkeparti 7
Fremskrittspartiet 5
Venstre 2
Senterpartiet 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Demokratene i Norge 1

Representasjon på Stortinget[rediger | rediger kilde]

Fra de første partidannelsene i Norge var Venstre det dominerende, politiske partiet i fylket. Partiet (inkl. moderate og frisinnede venstre) var sammenhengende representert på Stortinget gjennom 90 år fra 1883 til 1973, og som eneste parti i 30 år fra 1883 til 1913. Venstre hadde igjen alle representantene i perioden fra 1916 til 1918 da Høyre igjen ble representert. I perioden fra 1922 til 1936 hadde Venstre 2 representanter fra fylket.

Høyre fikk sin første stortingsrepresentant fra Lister og Mandals amt i 1913, men falt ut ved neste valg. Høyre ble igjen representert i 1919 og var så representert sammenhengende frem til 1927, fra 1931 til 1933 og fra 1937 til 1945. I 1954 ble partiet representert igjen og hadde stortingsrepresentasjon frem til 1961, men falt så ut. Fra 1965 og frem til i dag har partiet vært sammenhengende representert fra Vest-Agder, og med to representanter i periodene fra 1981 til 1989 og fra 2001 til 2005.

Bondepartiet ble for første gang representert fra Vest-Agder i 1922 og beholdt representasjonen frem til 1953.

Arbeiderpartiet fikk en representant fra fylket i perioden fra 1928-1930. Fra 1937 har Arbeiderpartiet så hatt minst en representant frem til i dag, men 2 representanter i gjennom 35 år fra 1954 til 1989.

Kristelig Folkeparti ble første gang representert fra fylket i 1954, falt ut ved neste valg, men kom så inn igjen i 1961 og har beholdt mandatet frem til i dag. I to perioder hadde partiet 2 representanter, 1997-2005.

Senterpartiet fikk valgt inn en representant i 1961, falt ut ved neste valg, men ble så representert i to perioder, fra 1973 til 1981.

Fremskrittspartiet fikk sin første stortingsrepresentant fra Vest-Agder i 1989, var urepresentert i følgende periode for så å ha representasjon fra 1997 til 2001, og falt deretter ut igjen. De to siste valgperiodene har partiet kommet sterkt tilbake og oppnådde 2 mandater både for perioden 2005-2009 og 2009-2013.

SV fikk sitt første mandat fra Vest-Agder ved valget i 2009.

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder har seks stortingsrepresentanter i perioden 2013–2017:

Se også:

Elver[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder hadde opprinnelig ni store lakseelver: Tovdalselva, Otra, Songdalselva (Søgneelva), Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Kvina, Fedaelva og Sira.

Den stedegne laksen er utdødd i alle vassdragene.

Fyr[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder har noen av de mest berømte og viktigste norske fyr gjennom tidene.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barry Cunliffe: Europe between the oceans (s. 4), Yale university press, 2008, ISBN 978-0-300-11923-7
  2. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
  3. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
  4. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
  5. ^ Tettsteder - Folkemengde og areal etter kommune, 1.januar 2009 - Statistisk sentralbyrå.
  6. ^ Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012 - Statistisk sentralbyrå.
  7. ^ Reisetid med raskeste kollektivtransport er hentet fra trafikanten.no. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  8. ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Oslo defineres Bispelokket (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  9. ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  10. ^ forvaltningsinndeling anno 1917