Vest-Agder
| Vest-Agder | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Adm.senter | Kristiansand | ||||
| Areal | 7 276,4 km² | ||||
| Befolkning | 176 669[a] | ||||
| Internettside | Internettside | ||||
| Fylkesordfører | Terje Damman (H) (2011) | ||||
| Fylkesmann | Ann-Kristin Olsen | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Vest-Agder er Norges sydligste fylke. Det grenser mot Rogaland i vest, Aust-Agder i øst og nord og mot Skagerrak i sør. Kystlinjen er 709 km lang. Folkemengden er 174 324 (1. januar 2012). Fylkesadministrasjonen er lokalisert til Kristiansand.
Vest-Agder fylke tilsvarer i all hovedsak området som til og med 1918 hadde navnet Lister og Mandals amt, samt Kristiansand som stod utenfor amtet.
Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker» og det fins øvrige navn i Europa dannet med samme ordstoff f. eks. i Cap d'Agde (= Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at dette er felles, nedarvet, indoeuropeisk ordstoff. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet f.Kr, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.[1]
Innhold |
Natur og geografi [rediger]
Vest-Agder består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. I Knaben gruver nord i Kvinesdal har det vært brutt molybden.
Langs Vest-Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sydover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.
Fra naturens side er Vest-Agder et svært sammensatt fylke, der en serie nord-sør-gående elvedalfører har satt rammene for ressursgrunnlag og bosetning. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene, mens heiområdene som utgjør det meste av fylkets areal, er skrinne. Halvøya Lista sørvest i fylket er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en hovednæring.
Kulturgeografisk sett er Vest-Agder et overgangsområde dels mellom Østlandet og Vestlandet, og dels mellom Kontinentet og Norge. I forhistorisk tid er det nettopp i denne regionen at kulturspesifikke trekk som er knyttet til henholdsvis øst og vest i landet, møtes. Forbindelsene til Danmark, spesielt til Jylland, har vært særlig tette i Vest-Agder. I byggeskikk og arkitektur er det mange eksempler på fylkets posisjon som overgangsområde i nyere tid.
Kultur og samfunn [rediger]
Vest-Agders kultur er – som Aust-Agders – tydelig delt i en innlandskultur og en kystkultur. I eldre tider var kystkulturen barsk og preget av skipsfarten, preget av høy kriminalitet. Men en kristen vekkelse på 1900-tallet endret mye av kystmentaliteten. Innlandskulturen har vært svært lite preget av religiøs, og har røtter i Setesdalens og de andre dalførenes førkristne tradisjoner. Tradisjonelt har innlandet i sterke grad vært republikansk (1905) og sognet til Arbeiderpartiet, mens dette partiet står svakt langs kysten.
Kyststrøkene er kjent for sine sterke tradisjoner knyttet til kristendom med en stor andel av befolkningen som kaller seg kristne. Et eksempel på dette er KrF som kun har 6-7 prosent oppslutning i landet som helhet, mens det i Vest-Agder har hatt 18-20% oppslutning inntil de siste 5-10 årene, da partiet har gått noe tilbake til fordel for Fremskrittspartiet. Mange i Vest-Agder er medlemmer av uavhengige kristne menigheter, hvorav Sarons Dal i Kvinesdal utgjør et nav i lavkirkelige menighet utgått av pinsevennene. Fylket kalles ofte spennen i det norske bibelbeltet. I Norge deltar i gjennomsnitt 5 % av befolkningen ukentlig på gudstjenester, mens i Vest-Agder deltar 12 %.
En tredje, sterk kulturimpuls vest i fylket oppstår fra båndene til USA, hvor uforholdsmessig mange vestegder utvandret. Vest i fylket endte mange utvandrere med å «pendle» mellom USA og Vest-Agder, og bragte med seg amerikansk populærkultur til områder som Lista, Lyngdal og Kvinesdal. Disse kulturimpulsene er godt synlige idag.
Fylket har et variert kulturtilbud med en rekke lokale festivaler, og Quartfestivalen stod i en særstilling. Det er også variert kulturliv særlig i Kristiansand, hvor Agder Teater har regionsfunksjoner. Det er en rik teatertradisjon i byen, fra Det Dramatiske Selskab som ble etablert i 1787 og frem til Villa Rose Teater, Idun Teater og Samsen kulturhus som drivende miljøer i dag. Kristiansand symfoniorkester har lokaler i Kilden teater- og konserthus som ble åpnet i 2012 på Odderøya i Kristiansand.
Kommuner [rediger]
Vest-Agder er inndelt i 15 kommuner, fem bykommuner og ti landkommuner. Før de omfattende kommunesammenslåingene i 1964, var det hele 40 herreder og bykommuner i fylket.
Tettsteder i Vest-Agder [rediger]
Fylket har 17 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, hvorav fem i Kristiansand kommune. Tettstedet Mosby er per definisjon den del av Vennesla som ligger i Kristiansand kommune, og regnes ikke lengre som eget tettsted av SSB, men inngår i Vennesla (det samme gjør Kvarstein og Grovane). Det er ett øvrig tettsted med mer enn 700 innbyggere (Tonstad), og 7 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.
Nesten alle tettstedene ligger langs kysten, og alle bykommunene gjør det. Den viktigste faktoren bak tettstedsvekst i innlandet har vært Sørlandsbanen – alle større tettsteder i innlandet av Vest-Agder unntatt Vennesla og Tonstad er opprettet som stasjonsbyer langs jernbanen, som ble ført frem til Kristiansand i 1938, og 1943-44 videre vestover fra Kristiansand. Vennesla vokste opp både som stasjonsby med Setesdalsbanen fra 1896, og som industristed rundt Hunsfossen og Vigelandsfossen som ga opphav til Hunsfos fabrikker og Vigeland Brug.
| 20 største tettsteder |
Kommune(r) | Folketall 1. jan 2009[2] |
Gr.lagt år | Gr.lagt som | Reisetid til Oslo (buss/tog)[3] |
Reisetid til Oslo (bil)[4] |
Reisetid til Kristiansand (bil)[5] |
| Kristiansand | Kristiansand | 67 547 | 1641 | By | 3 t 43 min | 0 t 0 min | |
| Vennesla | Vennesla, Kristiansand | 11 409 | 1896 | Stasjonsby | 3 t 56 min | 0 t 19 min | |
| Mandal | Mandal | 10 494 | 1837 | Ladested | 4 t 18 min | 0 t 35 min | |
| Søgne | Søgne | 8 425 | 1604 | Kirkesogn | 3 t 58 min | 0 t 15 min | |
| Flekkefjord | Flekkefjord | 5 837 | 1842 | Kjøpstad | 5 t 9 min | 1 t 26 min | |
| Lyngdal | Lyngdal | 4 184 | 4 t 43 min | 1 t 0 min | |||
| Farsund | Farsund | 3 123 | 1795 | Ladested | 4 t 59 min | 1 t 15 min | |
| Skålevik (Flekkerøy) | Kristiansand | 3 027 | 1555 | Festning | 3 t 58 min | 0 t 15 min | |
| Liknes | Kvinesdal | 2 244 | 1943 | Stasjonsby | 5 t 4 min | 1 t 21 min | |
| Vennesla-Mosby | Kristiansand | 1 989 | 1938 | Stasjonsby | 3 t 54 min | 0 t 12 min | |
| Vanse | Farsund | 1 955 | 5 t 6 min | 1 t 23 min | |||
| Nodeland | Songdalen | 1 943 | 1943 | Stasjonsby | 3 t 52 min | 0 t 9 min | |
| Justvik | Kristiansand | 1 752 | 3 t 46 min | 0 t 10 min | |||
| Strai | Kristiansand | 1 470 | 3 t 51 min | 0 t 8 min | |||
| Tveit | Kristiansand | 1 418 | 3 t 46 min | 0 t 15 min | |||
| Vigeland | Lindesnes | 1 374 | 1566 | Kirkesogn | 4 t 27 min | 0 t 44 min | |
| Nodelandsheia | Sogndalen | 1 224 | 3 t 57 min | 0 t 14 min | |||
| Vestbygda | Farsund | 1 106 | 5 t 15 min | 1 t 31 min | |||
| Tonstad | Sirdal | 727 | 1905 | Kommune | 5 t 40 min | 2 t 8 min |
Øvrige, mindre tettsteder regnet fra vest mot øst: Sira, Feda, Krossen, Høllen, Øyslebø, Ausviga, Volleberg og Skarpengland, ingen av disse i Kristiansand kommune.
Administrative inndelinger [rediger]
- Sørlandet regionråd: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Vennesla. Dessuten Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder fylke.
- Lindesnes regionråd: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral.
- Lister regionråd: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.
Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:
- Kristiansand domprosti: Kristiansand.
- Otredal prosti: Vennesla. Dessuten Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.
- Mandal prosti: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Åseral.
- Lister prosti: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.
Tingretter, under Agder lagdømme:
- Kristiansand tingrett: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral. Dessuten Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Lillesand og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.
- Lister tingrett: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal.
- Dalane tingrett, under Gulating lagdømme: Sirdal. Dessuten Bjerkreim, Egersund, Lund og Sokndal kommuner i Rogaland fylke.
- Agder politidistrikt: hele fylket. Dessuten samtlige kommuner i Aust-Agder fylke.
Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:
- Helse Sørlandet: hele fylket, samt hele Aust-Agder fylke.
Veidistrikter, under Veiregion Sør:
- Vest-Agder veidistrikt: hele fylket.
Tidligere fogderier:
- Mandals fogderi: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral.[6]
- Lister fogderi: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.
Politikk [rediger]
Fylkestingsvalget 2011 [rediger]
Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike deler av fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt.
| Område | Ap | Frp | Høyre | KrF | Sp | SV | Venstre | Rødt | DEM | PP | MDG | Andre | Andel | Flertall |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kristiansand | 25,9 | 11,3 | 26,7 | 17,8 | 1,1 | 3,1 | 4,6 | 1,2 | 3,1 | 2,6 | 2,4 | 0,2 | 48,5 | H+V+KrF+FrP |
| Øvrige kommuner | 21,2 | 17,0 | 22,7 | 19,8 | 8,0 | 2,5 | 4,5 | 0,6 | 1,0 | 1,4 | 0,9 | 0,3 | 51,5 | H+V+KrF+FrP |
| Vest-Agder | 23,5 | 14,2 | 24,6 | 18,9 | 4,6 | 2,8 | 4,5 | 0,9 | 2,1 | 2,0 | 1,6 | 0,3 | 100 | H+V+KrF+FrP |
| Norge | 33,2 | 11,8 | 27,6 | 5,8 | 6,3 | 4,3 | 5,7 | 1,7 | 0,3 | 0,9 | 1,3 | 1,1 | - | H+V+KrF+FrP |
Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Vest-Agder
Fylkestinget 2011-2015 [rediger]
Terje Damman (H) er fylkesordfører i perioden, mens Thore Westermoen (KrF) er fylkesvaraordfører.
| Parti: | Representanter: |
|---|---|
| Høyre | 9 |
| Arbeiderpartiet | 8 |
| Kristelig Folkeparti | 7 |
| Fremskrittspartiet | 5 |
| Venstre | 2 |
| Senterpartiet | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 |
| Demokratene i Norge | 1 |
Representasjon på Stortinget [rediger]
Fra de første partidannelsene i Norge var Venstre det dominerende, politiske partiet i fylket. Partiet (inkl. moderate og frisinnede venstre) var sammenhengende representert på Stortinget gjennom 90 år fra 1883 til 1973, og som eneste parti i 30 år fra 1883 til 1913. Venstre hadde igjen alle representantene i perioden fra 1916 til 1918 da Høyre igjen ble representert. I perioden fra 1922 til 1936 hadde Venstre 2 representanter fra fylket.
Høyre fikk sin første stortingsrepresentant fra Lister og Mandals amt i 1913, men falt ut ved neste valg. Høyre ble igjen representert i 1919 og var så representert sammenhengende frem til 1927, fra 1931 til 1933 og fra 1937 til 1945. I 1954 ble partiet representert igjen og hadde stortingsrepresentasjon frem til 1961, men falt så ut. Fra 1965 og frem til i dag har partiet vært sammenhengende representert fra Vest-Agder, og med to representanter i periodene fra 1981 til 1989 og fra 2001 til 2005.
Bondepartiet ble for første gang representert fra Vest-Agder i 1922 og beholdt representasjonen frem til 1953.
Arbeiderpartiet fikk en representant fra fylket i perioden fra 1928-1930. Fra 1937 har Arbeiderpartiet så hatt minst en representant frem til i dag, men 2 representanter i gjennom 35 år fra 1954 til 1989.
Kristelig Folkeparti ble første gang representert fra fylket i 1954, falt ut ved neste valg, men kom så inn igjen i 1961 og har beholdt mandatet frem til i dag. I to perioder hadde partiet 2 representanter, 1997-2005.
Senterpartiet fikk valgt inn en representant i 1961, falt ut ved neste valg, men ble så representert i to perioder, fra 1973 til 1981.
Fremskrittspartiet fikk sin første stortingsrepresentant fra Vest-Agder i 1989, var urepresentert i følgende periode for så å ha representasjon fra 1997 til 2001, og falt deretter ut igjen. De to siste valgperiodene har partiet kommet sterkt tilbake og oppnådde 2 mandater både for perioden 2005-2009 og 2009-2013.
SV fikk sitt første mandat fra Vest-Agder ved valget i 2009.
Stortingsrepresentanter 2009-2013 [rediger]
- Representant nr. 5: Åse Michaelsen (Frp), Mandal
- Representant nr. 6: Kari Henriksen (Ap), Kristiansand
- Representant nr. 7: Peter Skovholt Gitmark (H), Kristiansand
- Representant nr. 8: Dagrun Eriksen (KrF), Kristiansand
- Representant nr. 9: Henning Skumsvoll (Frp), Flekkefjord
- Representant nr. 10: Alf Egil Holmelid (SV), Kristiansand (utjevningsmandat)
Elver [rediger]
Vest-Agder hadde opprinnelig ni store lakseelver: Tovdalselva, Otra, Songdalselva (Søgneelva), Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Kvina, Fedaelva og Sira.
Den stedegne laksen er utdødd i alle vassdragene.
Fyr [rediger]
Vest-Agder har noen av de mest berømte og viktigste fyr gjennom tidene.
- Grønningen fyr
- Hatholmen fyr
- Lindesnes fyr
- Lista fyr
- Markøy fyr
- Oksøy fyr
- Ryvingen fyr
- Songvår fyr
- Søndre Kattland fyr
Dialekt [rediger]
-
Søgnedialekt
-
Vigeland: Stedsnavn ikke nevnt
-
Vigeland: Stedsnavn nevnt
-
Mandal
-
Farsund, stedsnavn ikke nevnt
-
Flekkefjord: Stedsnavn ikke nevnt
-
Flekkefjord: Stedsnavn nevnt
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Barry Cunliffe: Europe between the oceans (s. 4), Yale university press, 2008, ISBN 978-0-300-11923-7
- ^ Tettsteder - Folkemengde og areal etter kommune, 1.januar 2009 - Statistisk sentralbyrå.
- ^ Reisetid med raskeste kollektivtransport er hentet fra trafikanten.no. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
- ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Oslo defineres Bispelokket (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
- ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
- ^ forvaltningsinndeling anno 1917
|
|||||||||
|
|||||||||||