Fagfellevurdering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fagfellevurdering (etter engelsk peer review) er en metode for å kvalitetssikre publikasjoner eller rapporter. Metoden brukes mest i vitenskapelig publisering. I økende grad benyttes fagfellevurdering også for søknader om forskningsmidler, rapporter og lignende.

Fagfellevurdering er ikke den eneste formen for kvalitetskontroll. Den kommer vanligvis i tillegg til forlagenes (eller oppdragsgivernes) interne kvalitetskontroll. Men mens den sistnevnte tar sikte på administrative (f.eks. opphavsrettslige, lovmessige, markedsføringsmessige) spørsmål, er formålet med fagfellevurdering å vurdere og heve det vitenskapelige nivået på publikasjonen.

Fagfellevurdering gjennomføres ved at manuskriptet blir sendt til vanligvis minst to forskere som jobber i samme fagfelt, og som skal vurdere manuskriptet. Disse fagfellene skriver så tilbake til utgiveren, påpeker eventuelle feil og svakheter og kommer med en anbefaling om manuskriptet skal trykkes eller ikke. Forfatteren får så enten avslag, beskjed om å rette opp feil og forbedre manuskriptet, eller manuskriptet blir antatt. Fagfellene som har vurdert manuskriptet, forblir vanligvis anonyme overfor forfatteren (dvs. med mindre fagfellene selv eksplisitt gir avkall på anonymiteten sin).

Å være referee/fagfellevurderer for de tyngste tidsskriftene er gjerne forbundet med stor prestisje.

Fagfellevurdering er en viktig kvalitetssikrende faktor i den vitenskapelige publiseringen. Metodens styrke ligger i at fagpersoner er mest kompetente til å avgjøre betydningen og verdien av et manuskript eller å oppdage opplagte metodiske eller logiske feil. Denne kompetansen er ofte fraværende i selve forlaget (eller hos oppdragsgiveren). Fagfellevurdering er likevel ingen garanti for feilfrie eller høyverdige artikler. For det første vil ikke fagfellene nødvendigvis oppdage alle feil som evt. er gjort. For det andre er det veldig vanskelig å avsløre eventuell forsettlig juks fra forfatterens side, siden fagfellene vanligvis ikke får tilgang til originaldataene.

Det fins også andre svakheter ved fagfellevurdering. Manuskripter fra forskere som allerede har et stort navn, blir f.eks. ofte lest mindre kritisk enn kanskje like viktige artikler fra mer ukjente forfattere. Det fins også en tendens til at fagfellene (sant nok mest ubevisst) påvirkes i sin vurdering av forfatterens kjønn eller nasjonalitet.

Systemet med fagfellevurdering har også blitt kritisert fordi det i mange tilfeller fører til at det tar svært lang tid før vitenskapelige artikler trykkes, noen ganger flere år. Det har hendt at funnene i artikler har gått ut på dato før de har blitt publisert. En annen vanlig kritikk som særlig er aktuell i vitenskaper som humaniora og samfunnsvitenskap er at refereene favoriserer syn de selv er enige med, og lettere avviser artikler som hevder syn de er uenige i.

Se også[rediger | rediger kilde]