Nikolai Astrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også kunstnernevøen Nikolai Astrup d.y. og politikeren Nikolai Astrup (politiker)
Nikolai Johannes Astrup
Portrait of Nikolai Astrup. Cropped image.jpg
Født 30. august 1880
Bremanger
Død 21. januar 1928 (47 år)
Førde
Ektefelle Engel Sunde
Yrke Maler, grafiker
Nasjonalitet Norge
Felt maler, grafiker
Utdannelse Harriet Backers malerskole. Academié Colarossi Paris
Periode Symbolisme, primitivisme, vitalisme, ekspresjonisme
Kjente verk «Marsmorgen», «Priseld», «Maimåne», «Vårnatt i hagen», «Fugl på sten»
Inspirert av Harriet Backer, Christian Krohg, Theodor Kittelsen, Henri Rousseau, Arnold Böcklin, John Constable, Hiroshige, Katsushika Hokusai
Inspirerte Michaloff Wigdehl
Utstilling Debututstilling 1905
Innkjøpt Rasmus Meyer Nasjonalgalleriet

Nikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger, død 21. januar 1928 i Førde) var en norsk maler og grafiker. Han regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.

Astrup er kjent for sine både storslåtte og intime landskapsmalerier. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster i Sogn og Fjordane, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Bildene hans er både naivistiske og ekspressive.

Sitat Man kan ikke bli maler, bare for å vise frem lekre farver. Det mener jeg de mange unge malere som er elever av Matisse gjør. Nei, først stemningen - så farvene, for å få stemningen frem Sitat
– Nikolai Astrup[1]

Da Astrup stiftet familie levde de i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som vises på Bergen Kunstmuseum.

Liv[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Prestegården i Ålhus, Astrups barndomshjem.

Nikolai Astrups foreldre var Petra Constance Lodtz (født 7. desember 1860), datter av hanskefabrikanten Peder Mørch Lodtz i Bergen, og Christian Astrup (født 1844 i Solør, død 1919).[2] Astrup-navnet hadde vært i Norge i seks generasjoner etter at Nikolai Astrups forfar emigrerte fra Danmark i 1707.[3] Astrup besøkte Astrup gård i 1911 og sine fjerne slektninger der.[4] Farens brødre Nils Astrup og Hans Jørgen Synnestvedt Astrup var misjonsprester i Zululand.[5] I 1883 flyttet familien til Ålhus i Jølster, der faren ble sogneprest. Broren Peter ble også prest.[6] Astrup fikk avsmak for den stive og strenge kristendommen som faren representerte.[7]

Nikolai vokste opp som eldst i en søskenflokk på 14 i prestegården tett ved Ålhus kirke. Han snakket «pent» i stuen på prestegården, men jølsterdialekt blant lekekameratene. Lensmannens datter malte også og oppmuntret Nikolai. Han gikk først i folkeskole hos lensmannen, tretten år gammel leste han latin hos faren og senere reiste han til Gloppen der presten Lunde holdt skole for gutter som skulle videre til middelskolen.[8] Det var forventet at han som eldste sønn skulle bli prest, lik sin far. Nikolai ble sendt til Trondheim katedralskole i 1895 med sikte på en karriere i kirken, men latinstudiene lå ikke for Nikolai, som drømte om å bli kunstmaler. I Trondheim bodde han hos den strenge mormoren.[9] Katedralskolens protokoller vitner om mye fravær. Astrup-biograf Øystein Loge antyder at fraværet nok kunne skyldes turer til Trondhjems Kunstforening,[10] der Astrup kunne se malerier av J.C.Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Eilif Pettersen, Fritz Thaulow og Gerhard Munthe.[11]

Etter dårlige resultater på latineksamen vendte han hjem til familiehjemmet i Ålhus. Han underviste sine yngre søsken og designet veggtepper, som moren vevde. Hans ønske om å bli kunstner gjorde faren forbitret. Ifølge Astrup ville faren heller se ham i den simpleste håndverkerstilling enn som kunstmaler.[12] Astrup snakket ofte bittert om faren som ikke lot ham begynne med kunstmaling tidligere og som ikke lot ham gå ut på St.Hanskvelden fordi det var hedenske skikker innblandet - noe som kan spores i Astrups bilder med St.Hans (Jonsok) som motiv. Fra prekestolen hadde faren fordømt den ugudelige skikk med «likdans» der den avdøde ble hedret med dans og drikk før liket ble lagt i kisten. Astrup beskrev hvordan han med dårlig samvittighet snek seg ut for å oppleve både St.Hansbål og likdans.[13]

Ålhus kirke, der faren var prest, med Sandalstrand på motsatt side av Jølstravatnet. Astrup ble gravlagt ved Ålhus kirke på familiegravstedet.

I et brev til skolekameraten Arne Giverholt i 1898 forteller han om sin dragning mot kunsten og om sin beundring for samtidige norske kunstnere: Theodor Kittelsens følelse og fantasi og Erik Werenskiolds stemning, dyktighet og finhet; Thaulow kan være genial i enkeltheter, «men hvor er folkelivet med dets fantasi og virkelighet?» spør den unge kunstnerspiren. Munch liker han ikke: «alt hvad han udfører skal ligesom være så genialt, at det ikke behøver andet end at skisseres».[12]

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt. Nikolai Astrup giftet seg med Engel Sunde (1892–1966) i 23. desember 1907, hun var ikke fylt 16 år. De to møttes da Astrup ville male Kleivafjellet (Kollen) ved Kjøsnesfjorden, og den beste utsikten til fjellet var visstnok på gården Sunde der Astrup fikk lov å stå i et rom på gården Sunde. Astrup malte bildet «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» (senere kjent som «Kollen»).[14][15][3] Paret fikk sitt første barn, Kari, i 1911. Familien flyttet fra Astrups barndomshjem på Ålhus og til Myklebust, på sørsiden av Jølstravatnet, i 1909.[16]

«Kollen» eller «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» malt i 1906 fra gården Sunde der han møtte Engel (da 14 år gammel).

I 1912 (1914 ifølge Lande[17] kjøpte de sin egen tomt på Sandalstrand (nå Astruptunet), mens Astrup fortsatt hadde atelier på Myklebust. Eiendommen var en forfallen husmannsplass i en bratt bakke, men plassen ble i løpet av noen få år satt i stand. Ved siden av gårdsdrift og familieforpliktelser på Sandalstrand fortsatte Astrup sitt kunstneriske virke, men økonomien var svært trang, og han slet med dårlig helse. Nikolai og Engel Astrup fikk åtte barn som vokste opp på plassen. Astrup bodde på Sandalstrand resten av sitt liv.[16] Gården var så bratt at Astrup til dels måtte anlegge terrasser for å få plass til åker og eng. Han plantet blant annet mange slag rabarbra som er gjengitt i flere av bildene hans.[18]

Sykdom og død[rediger | rediger kilde]

Astrup var fra barndommen plaget av astma. Anfallene tvang ham ofte til å gå ute om natten for å få puste, noe som kan spores i hans forkjærlighet for nattbilder. Sykdom nevnes hyppig i Astrups brev og medisinen han brukte i perioder ga trolig synsforstyrrelser. I 1906 var han sterkt rammet av tuberkulose og i et brev fra 1909 skriver han var erklært smittefri. Tidlig i januar 1928 reiste han i åpen bil til Førde, ble forkjølet og døde av lungebetennelse i Førde 21. januar.[19]

Utdanning og studiereiser[rediger | rediger kilde]

Kvinnelig halvakt, 1901. KODE Kunstmuseene i Bergen

Kristiania 1899–1901[rediger | rediger kilde]

Til tross for farens innsigelser begynte Nikolai på Den Kongelige tegneskole i Kristiania høsten 1899.[20] Faren ønsket at sønnen skulle bli prest eller sorenskriver slik det var vanlig i Astrup-slekten. Faren betalte for den lange reisen med båt via Bergen til Kristiania. For å få råd til oljemaling tegnet Astrup julekort som han solgte til et forlag.[21] Etter en kort stund på tegneskolen begynte han på Harriet Backers private kunstskole i 1900, der han studerte akttegning og jobbet med oljemaleri. Backer omtalte Astrup som en av sine beste elever: «jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen».[22][trenger bedre kilde] Astrup studerte maleri hos Backer frem til 1901 og fikk samtidig undervisning i radering av Johan Nordhagen ved tegneskolen. I 1901 fikk Astrup stipend av Olaf Schou[23] for å studere i utlandet.

Tyskland 1901[rediger | rediger kilde]

I november reiste han først til Tyskland og besøkte de store museene i Hamburg, Berlin, Dresden og München, og beundret spesielt verkene til den maleren Arnold Böcklin. Astrup skrev i 1901 hjem om den sveitsiske symbolisten: «Det er ingen kùnstner jeg nù forstaar saa godt som ham synes jeg, men kanske han ogsaa er en let forstaaelig for alle den Arnold Böcklin […] hans billeder griber en mest ved sin plùdselighed, et öieblik saa det grösser i en og alligevel kan man nyde synet af dem længe efter.»[24]

Paris 1901–1902[rediger | rediger kilde]

Astrup studerte i fra desember 1901 til mai 1902 i Paris der også grunnleggerne[hvem?] av norsk nyromantikk hadde studert. I Paris studerte han hos maleriprofessor Christian Krohg ved Académie Colarossi. Krohg uttalte følgende om Astrup: «han vil blive den, der bedst vil hævde den norske Kunsts Stilling baade hjemme og i Udlandet».[25] Krogh var imponert over hvor raskt Astrup hadde utviklet seg som selvlært.[26] Krogh skal ha hengt Astrups bilder på veggen slik at de andre elevene skulle lære.[27] Det er bevart få bilder fra studietiden i Paris. Stilen Astrup lærte hos Backer og Krohg[klargjør] beskrives som naturalisme påvirket av impresjonismens fargepalett.[25]

Våren 1902 besøkte Astrup Salon des indépendants der han kan ha sett malerier av Paul Cézanne og Henri de Toulouse-Lautrec. Han merket seg arbeidene etter Maurice Denis og Henri Rousseau. Om Rousseau skrev Astrup: «han gav fanden i all 'flitterstas' som neoimpresjonismen vesentlig besto av på hans tid, og som skapte noe virkelig nytt i kunsten: 'Abstraktionen'. Dermed blev han 'far' for alt og alle andre 'ismer'.»[28] Rousseaus bilder lignet ikke noe annet Astrup hadde sett før og Rousseau skal ha hatt stor innflytelse på Astrup.[29]

Flere av Astrups notatbøker fra studietiden i Paris er bevart i Astruptunets og Nasjonalmuseets samlinger. Disse inneholder skisser etter greske og egyptiske vaser, samt studier av ukiyo-e - japanske tresnitt av Hiroshige og Katsushika Hokusai.[30]

London 1908[rediger | rediger kilde]

Astrup fikk i 1907 økonomisk støtte av Olaf Schou for å reise til London.[31] I England besøkte Astrup National Gallery og Victoria and Albert Museum, samt det nyåpnede Tate Gallery. Han gransket nøye landskapsmaleriene til John Constable og likte spesielt godt hans maleri Mølla ved Gillingham, Dorset (1823–1827), som han omtaler som det deiligste av «Konstabels» malerier; «et billede saa fullt af romantik (baade gammel og ny)». Astrup erklærte: «Constabel blir kanske den bedste af de engelske kùnstnere naar alt kommer til alt.» J.M.W. Turner var «prægtig» og hadde storslått forestillingsevne, men var i Astrups øyne underlegen Böcklin. Om Sir Joshua Reynolds skrev han: «han maa sikkert være den förste impressionst i England».[32]

Astrup var lunken til gamle mestere, impresjonisme og maleriene til Prerafaelittene som han kan ha sett i Tate Gallery.[33] I anledning lansering av Astrup i London i 2016 skrev kunsthistoriker MaryAnne Stevens om hvilke kunstverk Astrup kan ha sett i Tate Gallery på denne studieturen.[34]

Bernhard Folkestad. Portrett av Nikolai Astrup. Berlin 1911. Sparebankstiftelsen DNB / KODE. Foto: Dag Fosse

Berlin 1911[rediger | rediger kilde]

Med Houens legat reiste Astrup til Berlin og så Den tolvte Berlin-secesjonen, en stor kunstutstilling i Kurtfürstendamm. Her var det utstilt et stort utvalg av både tysk og internasjonal kunst. Astrup fikk se sin favoritt Böcklin, men også verk av moderne tyske kunstnere som Wilhelm Leibl og Fritz von Uhde. Det var utstilt verk av flere utenlandske viktige kunstnere, slik som Giovanni Segantini, Edouard Manet, Paul Cézanne, Vincent van Gogh og Honoré Daumier. Astrup kan ha blitt eksponert for proto-ekspresjonismen i arbeidene til Max Slevogt, og Lovis Corinth og det er også gode sjanser for at Astrup så de «kvasi-visjonære» landskapene til den sveitsiske maleren Ferdinand Hodler på denne utstillingen, som utstilte syv malerier.[35] Utstillingen viste også verk av Picasso, Braque, og Matisse.

I et brev fra Berlin skriver Astrup om hvordan «Mattis» var tidens stil og at det fantes en «utrolig mængde slet efterlingning» av franskmannens fargesterke malerier.[36] Kunsthistoriker Tove Kårstad Haugsbø påpeker at Astrups fargepalett i påfallende stor grad blir klarere og sterkere i denne tiden, for eksempel ved at han tar i bruk ublandede farger.[37]

Sveits og Danmark 1911[rediger | rediger kilde]

Etter Berlin reiste Astrup videre til Sveits og Danmark. Han besøkte familiegården Astrup i Skærbæk kommune, og avsluttet studieturen i København. I den danske hovedstaden så han Den frie Udstilling, og lot seg begeistre av verk av kunstnerne Aage Bertelsen og Sigurd Swane. Astrup gjorde mange nye bekjentskaper på turen, blant andre kunstnerne Viggo Madsen og Aage Bertelsen.[38]

København og Stockholm 1916[rediger | rediger kilde]

Høsten 1916 drog Astrup til København og Stockholm med kunstnervennene Moritz Kaland og Nils Krantz. Astrup skriver hjem til sin kone om storartede selskaper i kretsen rundt Viggo Madsen.[39] Han så mest sannsynlig den årlige «Kunstnernes Efteraars-udstilling» som innehold verk av Cezanne og Matisse, men også mengde med dansk samtidskunst, slik som Axel Salto og Olaf Rude, samt norske Per Krohg.[37]

I Stockholm besøkte Astrup Thielska galleriet, og hans omtale av fransk kunst tyder på at han også besøkte «Svenska Konstutställningen» på Charlottenborg. I 1916 åpnet også Konsthallen Liljevalchs.[37]

Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923[rediger | rediger kilde]

Med reisestipend fra Conrad Mohr legger Engel og Nikolai Astrup ut på en lengre utenlandsreise september 1922. Formålet med turen var både kunstnerisk inspirasjon og helbred av Astrups kroniske lungeplager. Ekteparet drog fra Kristiania til Tyskland og bodde på Habsburger Hof i Berlin i begynnelsen av oktober. I november sendte de reisebrev hjem fra Venezia, Napoli og Pisa. Nyåret 1923 tilbringes i Algerie. Engel var høygravid på turen og Per Alger blir født i januar. 15 mars drar den lille familien fra Nord-Afrika til Spania, og de er hjemme igjen i Jølster våren 1923.[10] I I Italia ble han særlig interessert i malerier av munken en Beato Angelico og i Lichenstein noterte han sterke inntrykk av Guido Renis madonna.[40]

Kunst[rediger | rediger kilde]

«Maimåne» er et eksempel på at Astrup flere ganger gjentok et motiv han malte første gang som barn.
Sitat Han kjender sin bygd ved dag og nat. Især ved nattetid kjender han den. Vaarnatten. Og de lyse nætter ved Jonsokleite – især disse! Saavel naar menneske-naturen slipper sig løs en stakket stund rundt baalet, som naar folk er i hus, og der blir ørens lyd for bækkers prat og for Jølstervandets bølgeskvulp, og nattens forskjellige hvitt driver sin trolske skyggelek…hvite plommetrær mot hvitmalt husvær! – Han har smakt paa bygden, han har bitt i sevjesur olderkvist om vaaren. Sitat
Hans E. Kinck[41]

Astrup er kjent for sine landskapsmalerier. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster i Sogn og Fjordane,[42] men også det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Bildene hans er både naivistiske og ekspressive,[16] og fanget de skiftendene stemningene det vestlandske landskapet. Bildene har et nyromantisk preg der det hverdagslige og det symbolske og mystiske veves sammen. Naturen i form av jord, vann, ild og luft er sentral og besjelet.[43][44] Askeland beskriver Astrup som en panteist, en som ser gud i alt,[45] og dette mystiske og symbolske forholdet til naturen har Astrups kunst til felles med Harald Sohlberg.[46] Astrup var ved siden av Edvard Munch landets mest originale og nyskapende grafiker.[47]

Astrup ble ikke noen teknisk dyktig maler.[48] Øystein Loge mener at Astrup ble dyktig nok og at hans begrensede håndverksmessige ferdigheter ikke er relevant fordi han ville overskride gjeldende skjønnhetsregler.[49]

Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie.[6] Astrup regnes sammen med Edvard Munch som en pioner innen utviklingen av grafisk kunst. Astrup arbeidet med tresnittene nærmest som malerier. Han trykket for hånd og penslet små detaljer både på papiret og på trykkplatene. Han trykket også på maleriene sine og blandet dermed sjangere på en måte som gjør ham til en banebryter innen utviklingen av både moderne maleri og grafikk.[50] Astrup etterbehandling av de grafiske trykkene ga en viss variasjon fra eksemplar til eksemplar.[51] Produksjonen besto av 210 malerier og 48 tresnitt.[52]

Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom studieturer til utlandet.[53][54] Øystein Loge beskriver Astrups kunst som original og forut for sin tid, samtidig som den var forankret i internasjonal samtidskunst og i norsk tradisjon.[55]

Han ble venn av Michaloff Wigdehl og de to malte sammen i Jølster. Innflytelsen fra Astrup er synlig i Wigdehls bilder fra 1900 og utover.[56] Wigdehl var nesten to år i Jølster.[57] Sambygdingen Ludvig Eikaas' tidlige arbeider i tresnitt har mange likhetstrekk med Astrup. Eikaas' første motiver var naturen og bygdefolkets liv i Jølster, Astrups naturmystikk gjenspeiles også i de tidlige arbeidene av Eikaas.[58]

«Jonsokbål» (1912) viser et veldig sankthansbål som brenner blant fjellene og folk har samlet seg i skråningen ved bålet, mens en person sitter for seg selv midt foran bålet. Penselstrøkene er kraftige. Astrups fremstilling av bålet har lite med et virkelig bål å gjøre, bildet viser i stedet kreftene i naturen og med menneskene som en del av naturens grunnleggende bestanddeler.[59]

Motiver[rediger | rediger kilde]

Han er kjent for både intime og storslåtte landskapsbilder. Astrups har en forenklet og naivistisk stil der motivene er uttrykk for mytiske naturstemninger i Jølster.[40] Han skrev notater i en bok om aktuelle motiver og stemninger han ønsket å formidle.[40] Han noterte for eksempel at bjørketrærne i hagen måtte fotograferes i vind og piletreet før løvet spratt ut. Astrup fotograferte stemninger som grunnlag for kunstnerisk fremstilling.[51]

Han laget noen få klart religiøs bilder, blant annet Getsemane (olje, 1926) og to tresnitt med Madonna og Salome. I de religiøse bildene blandes bibelske motiver med norsk folklore og motiver fra hjemstedet. Astrup var erklært ateist.[40]

Tolv år gammel malte han fjellene i Jølster med månen som speilte seg i innsjøen og prestegårdens hage i forgrunnen («Prestegårdshagen i måneskin», olje på plate, 1893). Bildet ble utgangspunkt for komposisjon av en rekke senere bilder (blant annet «Maimåne», «Maimåne med menneske» og «Juninatt»). Astrups kunst er preget av gjentakelse, han brukt om igjen sin favorittmotiver flere ganger. I Astrups bilder fra Jølster er menneskene små og går nesten i ett med naturen i et dunkelt lys.[51] «Lodden natt» (1898) viser en hesje tung av gress og væte, og gående mann som er påfallende liten mot trærne og de høye fjellene; Gløersen beskriver hele bildet som loddent.[60] I blant annet «Prestegårdshagen» er hagen bildets hovedmotiv og ikke de to krumbøyde personene som arbeider.[61] «Soleienatt» og variasjoner over dette viser det gamle Ålhustunet som er nabogården til prestegården på Ålhus.[62]

I det tidlige bildet «Skyggesiden av Jølser prestegård» dominerer menneskene i en hverdagslig situasjon: En jentunge når akkurat opp til vinduskanten og titter inn, det nederste veggbordet henger løst, en større jente kommer over tunet med noe i hendene, husets indre skimtes, mens naturen er i bakgrunnen og speiles i vinduenes glassflate.[63] Revebjeller var et favorittmotiv og han plantet selv revebjelle ved husveggen.[64] Stemningen i den lyse vestlandske sommernatt var han opptatt av formidle.[65]

Han laget også karikerte og humoristiske bilder som Den «gudelige skomager» og karikerte fremstillinger av naboene i Jølster. Han karikerte han også landskapet ved for eksempel å overdrive fjellenes størrelse eller rundhet i noen bilder, og han noterte selv at han bevisst overdrev de detaljene som interesserte ham. Gjennom nøye fargebruk fremstilte han døgnets eller årstidenes syklus, for eksempel med sterke og varierte farger i hage og eng på forsommeren. Alle årstidene er representert i Astrup gjentatte motiv.[51]

I 1905 fikk han på Erik Werenskiolds anbefaling i oppdrag å illustrere Bjørnstjerne Bjørnsons Bondefortellinger. Han utførte en del tegninger med penn før han ga opp både teknikken og oppdraget fra Gyldendal.[66]

Om «Jonsoknatt» skrev Astrup selv:

Sitat St. Hansnatten når bålene brente rundt i fjellene og mennesker myldrende som sorte punkter opover fjellsidene og de rødkledte jenter med de hvite skjorteærmer ringede sig som lyse prikker og gnister om blussene, da var det synd for kristne folk å være med, da måtte den lille jentungen og jeg stå på avstand bak gjerdet og se og høre, hvorledes de andre dansede om bålet og hujede av glede – den siste rest av urreligion som ubevisst blussede op.[67] Sitat

Forbilder[rediger | rediger kilde]

Astrup gikk i lære hos Harriet Backer og Christian Krohg.[5] Astrups forbilde var John Constable, som hele livet malte det samme engelske landskapet. Astrup sammenlignes også med Cezanne og Gauguin.[68] Blant norske kunstnere var Kittelsen[69] en viktig inspirasjon og de to har mange likhetstrekk.[70] De romantiske trekkene kombinert med en motivtro realisme har Astrup til felles med J.C. Dahl.[71] Astrup likte ikke Munchs arbeid. Munch la for lite arbeid i bildene sine, mente Astrup.[68] Munch skal ha selv ha uttalt seg rosende om Astrups kunst, noe Munch sjelden gjorde om yngre kunstnere.[72] Astrup var også inspirert av japansk kunsthåndverk fra 1800-tallet. Han lånte blant annet bildekomposisjoner fra Hiroshige til motiver fra Jølster. Astrup signerte også noen malerier vertikalt på japansk vis.[73] Katsushika Hokusai var en annen japansk inspirasjon.[30] Henri Rousseau hadde også stor innflytelse på Astrup.[28][29] Rousseau var den maler som Astrup beundret mest, skriver Gløersen.[74]

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Den første utstillingen han deltok i var en gruppeutstilling, «De Unges Utstilling» hos Blomqvist Kunsthandel i 1900.[75] Den første gangen Astrup ble lagt merke til som kunstner var på vårutstillingen i Kunstnerforbundet i Kristiania i 1901, der han stilte ut Høstregn i fjellbygda (nå i Nasjonalmuseet), som han hadde malt året før. Eilif Peterssen var begeistret over Astrups første utstilling og skal ha sagt til det Hans E. Kinck at «det er en begivenhet».[76]

Astrup hadde fire separatutstillinger i sin levetid.[75] Den første var hos Blomqvist Kunsthandel i Kristiania i 1905, der Stabbur i Jølster (Trist høstdag) ble solgt til Nasjonalgalleriet. I 1908 ble «Nikolai Astrups Maleriutstilling» vist i perioden 3.-27 mai i Bergens kunstforening, med 63 malerier.[75] Han holdt separatutstillinger i Kunstnerforbundet i Oslo i 1911 og 1918.[75]

Oljemalerier[rediger | rediger kilde]

Grafikk[rediger | rediger kilde]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I 1928 ble det arrangert en stor minneutstilling etter hans død. Minneutstillingen bestod av rundt 245 verk og ble vist både i Bergen og i Oslo.[75][77]

Sitat Til eit Astrup-bilete

Kan henda drøymde dei um dette her
å møtast på ein klote, på ein stad
der hegg og apal stend i syreblad
og blømer slik ei dulgrøn vårnatt nær

Sitat
Olav H. Hauge[78]

Da Engel døde i 1965 gikk eiendommen ifølge testamente til Jølster kommune for å bli museum over Astrups liv og verk.[79] Astrup gård med bygninger inngår i Astruptunet museum. Kunstmaleren Bernt Tunold ble inspirert av sin venn Astrup. Toralv Flatjord, Elias Eide, Malfinn Berquam og Johan Indrekvam gikk i lære hos Astrup.[16]

På slutten av 1980-årene begynte Jon Christian Brynhildsen å samle på Astrup-malerier, motivert av det begrensede utvalget av originale verk ved galleriet på Astruptunet, og den magre bestanden av Astrup-verk i norske museer. Et utvalg fra Brynhildsens samling ble vist ved Bergen billedgalleri og Henie-Onstad Kunstsenter i 1994 og 1995.[80] I 2005 ervervet Sparebankstiftelsen DNB Brynhildsens samling av 55 malerier, 94 tresnitt, 52 andre papirarbeider og over 900 barne- og ungdomstegninger. Arbeidene ble sikret en visningsplass i 2007, da Sparebankstiftelsen inngikk en langsiktig deponiavtale med Bergen Kunstmuseum (nå KODE), som også innebar en fast visningsplass for Astrup på KODE. En stor mengde Astrup-verk finnes i KODEs samlinger i Bergen, der verkene vises på permanent basis med en egen Astrup-utstilling i KODE4, samt fast visning av Astrups kunst i Rasmus Meyers Samlinger (KODE3). Astrups verk er også solid representert i samlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt på Astruptunet - Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Mange av Astrups arbeider befinner seg i privat eie.

I 2010 finansierte Sparebankstiftelsen DNB et doktorgradsstipend i kunsthistorie, for å fremskaffe nyskapende forskning på Nikolai Astrup. Tove Kårstad Haugsbø ble ansatt som museumsstipendiat på KODE, og disputerte ved Universitetet i Bergen i 2015 med en phd-avhandling om Nikolai Astrup: «Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv».[81][82][83] I 2016 ble Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap opprettet gjennom et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen og KODE.[84]

I første halvår 2016 ble Astrups kunst presentert på Dulwich Picture Gallery i London; dette var den første store presentasjonen av Astrup utenlands.[85] «Astrup’s childlike vision, drenched in the wet hues and strange rituals of his western Norway, are finally being recognised. (…) Near contemporaries, Munch and Astrup were both innovative and admired painters but while Munch is today one of the few household-name artists, thanks to one misunderstood and overrated painting, Astrup has been neglected by everyone outside Norway», skrev Spectator i sin anmeldelse og omtalte Astrup som «Norway's other great painter».[86] Ifølge the Guardian har Astrup vært lite kjent utenfor Norges grenser og var ukjent selv hos britiske kunsthistorikere.[87] «Han burde være like berømt som Edvard Munch, men verden synes å ha glemt ham», skrev the Guardians kommentator.[88]

Et eksemplar av «Juninatt» ble i 2014 solgt for omkring 1 million kroner; det var det til da dyreste trykket av Astrup.[89] Fargetresnittet «St. Hansbål» ble i 2011 omsatt for 3 millioner kroner.[90]

Flere kunsthistorikere argumenterer for at kunstnere som J.C. Dahl og Astrup lærte folk å se det norsk landskapet.[51] Hans E. Kinck mente Astrups bilder viser den umiddelbare og ufiltrerte livsopplevelsen.[91] Inger Alver Gløersen skrev i 1954 en biografi over Astrup. Hun kjente Astrup og hadde brevvekslet med ham. Peter Astrup, hans bror, og Henrik Sørensen bidro også med materiale.[92] Sigurd Høst, Astrups venn og salgsagent, var Gløersens stefar. Høst var også Edvard Munchs venn og salgsagent.[93]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gløersen (1954) s. 6.
  2. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.135.
  3. ^ a b Berg Lofnes, Solveig (2016). Nikolai Astrup og Jølster. Førde: Selja forlag. s. 2. ISBN 978-82-8240-106-7. 
  4. ^ Gløersen (1954) s.7
  5. ^ a b Loge, Øystein: Nikolai Astrup, Norsk biografisk leksikon, oppdatert 24. mai 2013.
  6. ^ a b NRK fylkesleksikon: «Nikolai Astrup» (publisert 2001), lest 13. juni 2013.
  7. ^ Loge (1986) s. 17
  8. ^ Gløersen (1954) s.8-12
  9. ^ Gløersen (1954) s.8-12
  10. ^ a b Loge, Øystein (1993 (1986)). Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. s. 259–260.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  11. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2016). «Forord». Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup. s. 5. 
  12. ^ a b Nikolai Astrup. «Brev fra Nikolai Astrup til Arne Giverholt». Besøkt 07.03.2017. 
  13. ^ Gløersen (1954) s. 20-22.
  14. ^ Lande, Marit (1999). Nikolai Astrup. Oslo: Bok og fag. ISBN 8291991064 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  15. ^ Loge (1986) s. 236
  16. ^ a b c d «Nikolai Astrup». NRK fylkesleksikon. 15.05.2003. Besøkt 7. mars 2017. 
  17. ^ Lande (1999) s. 46
  18. ^ Lande (1999) s. 37.
  19. ^ Loge (1986) s. 254-260
  20. ^ Astrup, Nikolai (2016). Gode ven. Ungdomsbrev fra Nikolai Astrup. Bergen: KODE Kunstmuseene i Bergen. s. 37–38. ISBN 978-82-91808-56-7. «Det nytter intet at sige, at jeg jo kunde få lov til at forsøge et år på Tegneskolen i Kristiania; thi da tror han vel, at jeg vil få mere lyst på malningen, og af den grund er det vel også, at han ikke liker at jeg tegner nu heller. Han bliver så sint, når jeg begynder å tale om dette, at jeg for fredens skyld helst undgår at tale om det.» 
  21. ^ Lande (1999) s. 17.
  22. ^ Gjessing, Oda Wildhagen. «Om Nikolai Astrup». Nikolai Astrup. Besøkt 23. oktober 2017. 
  23. ^ Lande (1999) s. 47.
  24. ^ Nikolai Astrup. «Brev til Enok Abrahamsen». Besøkt 07.03.2017. 
  25. ^ a b Dejardin, Ian A.C. (2016). «Norske landskap: Nikolai Astrup og Jølster-prosjektet». Nikolai Astrup 1880–1928. Norske landskap. London: Scala Arts & Heritage Publishers. s. 17. ISBN 9781-1 85759 989 3 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  26. ^ Loge (1994) s.6
  27. ^ Lande (1999) s. 18.
  28. ^ a b Nikolai Astrup i brev til Magnhild Ødvin. Sitert i Loge, Øystein (1993 (1.opplag, Dreyers Forlag 1986)). «Studieår og studiereiser». Gartneren under regnbuen. Hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS. s. 73. ISBN 82-525-2787-6.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  29. ^ a b Lande (1999) s. 21
  30. ^ a b Ito, Fumiko (2011). Nikolai Astrup. Studier av japanske tresnitt. Førde: Sogn og Fjordane Kunstmuseum. s. 12–14. ISBN ISSN: 0806-1998 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  31. ^ Lande (1999) s. 46
  32. ^ Nikolai Astrup (28.01.1908). «Brev fra Nikolai Astrup til Henrik Lund». Besøkt 20.03.2017. «Turner er jo ogsaa prægtig, men oprigtigt talt blev jeg dog lidt skuffet; thi jeg havde tænkt mig ham ganske anderledes; Frost paastod at jeg, særlig i mine sidste ting (som dú ikke har seet) lignede Turner i höi grad – jeg glædede mig derfor meget til at se ham; men jeg fandt ingen lighed mellem mine og hans ting. Han har jo en storartet fantasi; men han mangler alligevel det, som Böklin havde i saa höi grad – denne úr-instinktive fölelse for det organiske sammenhæng mellem fantasi og natúr.» 
  33. ^ Nikolai Astrup (28.01.1908). «Brev fra Nikolai Astrup til Henrik Lund». Besøkt 20.03.2017. «De nye malere baade impresionisterne og Prærafaelitterne synes jeg er kjedelige. Prærafaelitterne er kanske dog de, som finder den rigtige vei tilslut, de danner en slags overgang fra impressionisme til den franske naivisme; men for öieblikket er de som sagt kjedelige.» 
  34. ^ Stevens, MaryAnne (2016). «Nikolai Astrup: nasjonal og internasjonal». Nikolai Astrup 1880–1928. London: Scala Arts & Heritage Publishers Ltd. s. 32. ISBN 9781-1 85759 989 3 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). «Astrup vurderte også kunstverkene til Francis Danby (1793–1861), William Collins (1788–1847) og to relativt ukjente landskapsmalere, Karl Heffner 81849–1925) og Arthur Ditchfield (1842–1888)» 
  35. ^ Stevens, MaryAnne (2016). «Nikolai Astrup. Nasjonal og internasjonal». Nikolai Astrup 1880–1928. Norske Landskap. 
  36. ^ Nikolai Astrup (05.08.1911). «Brev fra Nikolai Astrup til Sigurd Høst». Besøkt 20.03.2017. 
  37. ^ a b c Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv (phd-avhandling). Bergen: Universitetet i Bergen. s. 496. 
  38. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. s. 281. 
  39. ^ N.A. til Engel Astrup, udatert, O1-L1, Jølster kommune
  40. ^ a b c d Forsgren, F. (2007). Getsemane i Jølster. En religiøs visjon i Astrups prestehag. Kunst og Kultur, 90(04), 231-238.
  41. ^ Simonnæs (1977) s. 96
  42. ^ Norsk biografisk leksikon lest 13. juni 2013.
  43. ^ Austad, I., & Hauge, L. (2008). The “Fjordscape” of Inner Sogn, Western Norway. Nordic Landscapes: Region and Belonging on the Northern Edge of Europe, 372-400.
  44. ^ Gløersen (1954)
  45. ^ Askeland (1981) s. 253
  46. ^ Berg mfl (1991) s. 496
  47. ^ Berg mfl (1991) s. 498
  48. ^ Berg mfl (1991) s. 496
  49. ^ Loge (1994) s. 6
  50. ^ Bahr, Oda: «Japanske bølger». Morgenbladet, 19. august 2016, s. 36.
  51. ^ a b c d e Haugsbø, T. K. (2011). Å sjå det dei fleste ikkje augna. Kunst og Kultur, 93(04), 214-223.
  52. ^ Loge (1994) s. 4.
  53. ^ «Fra Jølster til verden – og tilbake igjen». Dagsavisen (norsk). 19. juni 2016. Besøkt 7. mars 2017. 
  54. ^ Elton, Lars (26. februar 2016). «Ny ild for Nikolai Astrup». Dagsavisen (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  55. ^ Loge (1994) s. 5.
  56. ^ Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet : Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995. Oslo: Nasjonalgalleriet. 1994. ISBN 8290744315. 
  57. ^ Lande (1999) s. 40.
  58. ^ Sandvik, Frode (2009). Ludvig Eikaas. Oslo: Bergen kunstmuseum. ISBN 9788273930880. 
  59. ^ Pharo, Ingvild (1998). Det skapende menneske: kunst- og kulturhistorie 1. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200426475. 
  60. ^ Gløersen (1954) s. 16.
  61. ^ Loge (1994) s. 8
  62. ^ Lande (1999)
  63. ^ Gløersen (1954) s. 25.
  64. ^ Gløersen (1954) s. 23.
  65. ^ Gløersen (1954) s. 30.
  66. ^ Loge (1994) s. 10.
  67. ^ Askeland (1981) s. 238
  68. ^ a b «Norsk folkesjel vitjar Bærum». Dag og Tid. 17. juni 2016. s. 20-21. 
  69. ^ Jensen, T. C. (2014). Theodor Kittelsens" Har Dyrene Sjæl?" fra 1893: karnevalisme, antropomorfisme, det groteske og selvironi som satiriske virkemidler (Master's thesis).
  70. ^ Simonnæs (1977) s. 96
  71. ^ Askeland (1981) s. 253
  72. ^ Gløersen (1954) s. 36
  73. ^ Bahr, Oda: «Japanske bølger». Morgenbladet, 19. august 2016, s. 36.
  74. ^ Gløersen (1954) s. 41
  75. ^ a b c d e Utstillingar; nikolai-astrup.no
  76. ^ Gløersen (1954) s. 37
  77. ^ Kårstad Haugsbø, Tove (2015). Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv. s. 496. 
  78. ^ http://www.haugesenteret.no/Utvalde+dikt.d25-SwRHQ2H.ips#astrup
  79. ^ Loge (1994) s.11.
  80. ^ Loge, Øystein (1994). Nikolai Astrup. Blomsten, berget og St.Hansnatten [Et utvalg av Nikolai Astrups kunst samlet av Jon. Chr. Brynhildsen]. Danmark: Edition Bløndal. s. 6–7. ISBN 88978419 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  81. ^ http://pahoyden.no/2015/11/astrup-far-sitt-eige-senter
  82. ^ http://kodebergen.no/artikkel/stipendiat-tove-k%C3%A5rstad-haugsb%C3%B8
  83. ^ http://www.uib.no/nye-doktorgrader/92456/nikolai-astrups-kunst-i-nye-perspektiv
  84. ^ Nikolai Astrup forskningssenter for kunst og landskap; nikolai-astrup.no
  85. ^ «Bruker 30 millioner på å lansere Nikolai Astrup internasjonalt». Aftenposten. 26. februar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 
  86. ^ «Nikolai Astrup - Norway’s other great painter». The Spectator (engelsk). 30. januar 2016. Besøkt 22. juni 2016. 
  87. ^ Kennedy, Maev (24. januar 2016). «Norwegian painter Nikolai Astrup emerges from obscurity». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. 
  88. ^ Jones, Jonathan (30. desember 2015). «Nikolai Astrup: the lost artist of Norway». the Guardian. Besøkt 22. juni 2016. ««He should be as famous as Edvard Munch, but the world seems to have forgotten him»» 
  89. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/la-ein-million-kroner-pa-bordet-for-astrup-1.12107187
  90. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/astrup-verk-gjekk-for-rekordpris-1.7894912
  91. ^ Rastad, M. Ø. (2012). Feler og vitalisme i Hans E. Kincks Flaggermus-vinger (Master's thesis, The University of Bergen).
  92. ^ Gløersen (1954) s.5
  93. ^ «Sigurd Høst». Store norske leksikon (norsk). 27. desember 2016. Besøkt 13. november 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]