Hurtigminne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hurtigminne (engelsk: cache) (uttale /kæʃ/, kæsj) er betegnelsen på en type høyhastighetsminne i datamaskiner.

En datamaskins kjørende programmer (prosesser) ligger i hovedhukommelsen (RAM). Under kjøring flyttes de aktive instruksjonene og dataene kontinuerlig over i hurtigminnet, slik at prosessoren kan hente dem derifra. Det går typisk rundt hundre ganger fortere å lese fra hurtigminne enn fra hovedhukommelsen, så flyttingen over til hurtigminnet øker maskinens regnehastighet betraktelig.

En maskins hurtigminne er begrenset, en typisk hjemmemaskin kan ha i størrelsesordenen 1-8 MB hurtigminne. Dette kommer av den høye prisen på hurtigminne.

Om prosessoren trenger data eller instruksjoner som ikke ligger i hurtigminnet, sier man at man får en bom (miss). Da vil deler av hovedhukommelsen kopieres over i hurtigminnet. Operativsystemet vil da gjerne gjøre antagelser om hvilke data prosessoren trenger den neste tiden, slik at hele sekvenser av data vil kopieres over. Dette kan også gjøres parallelt med at prosessoren regner, slik at man minimerer tiden prosessoren må vente på nye instruksjoner.

Mange maskinarkitekturer opererer med flere nivåer av hurtigminne. De fleste nye maskiner har nå to nivåer fra ca. 1-8MB, mens firekjerneprosessoren Phenom fra AMD har 3 nivåer hurtigminne (2MB), der hastigheten på det primære hurtigminnet er enda raskere enn hastigheten på det sekundære hurtigminnet osv.