Tyrifjorden
| Tyrifjorden | |||
|---|---|---|---|
 Tyrifjorden | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Viken | ||
| Kommune | Ringerike, Hole, Modum, Lier | ||
| Vassdrag | Drammensvassdraget | ||
| Areal | 137,38 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 63–62 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 134 mill. m³[1] | ||
| Dybde | 288 m (maks)[2] 93 m (snitt)[2] | ||
| Volum | 13,04 km³ [2] | ||
| Nedbørfelt | 9 898,81 km²[2] | ||
| Tilløp | Henåa, Skjærdalselva, Sogna, Storelva | ||
| Utløp | Drammenselva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 554074 6642656 | ||
 Tyrifjorden 60°01′40″N 10°11′03″Ø | |||
Tyrifjorden er en innsjø i Ringerike, Hole, Lier og Modum kommuner i Viken fylke. Med et areal på 137,38 km²[1] er den Norges femte største innsjø i utstrekning. Fjorden ligger 63 meter over havet og er en del av Drammensvassdraget. Gamle navn på fjorden er Tyri og Tyrvi, som betyr furusjøen. Fra naturens side er Tyrifjorden Norges fjerde største innsjø i utstrekning, men den nest største i volum (13,13 km³). Røssvatnet Nordland har et volum på 12,6 km3 og er større medregnet oppdemming. Tas dette med, blir Tyrifjorden femte størst i utstrekning og tredje største i volum.
Tyrifjorden hører til landets mest artsrike innsjøer og regnes som moderat næringsrik; oligotrof. Flere områder i direkte tilknytning til fjorden har stor verneverdi på grunn av sin unike flora og fauna. Fjorden, som er en typisk klarvannsjø med liten humuspåvirkning og god ionesammensetning, har en surhetsgrad på mellom 6,8 og 7,2.
Skråningene og flatene langs innsjøen er fruktbare og mildt klima gjør at det drives intensivt jordbruk rundt innsjøen.[3]
Areal, dybde og vannføring[rediger | rediger kilde]
Største utstrekning er 26 kilometer målt fra Sylling til Ask, og største bredde er 10 km målt øst-vest. Øyene har et samlet areal på 2,8 km2.[4]
Vannstanden er regulert mellom 62–63 moh, og fjorden har en gjennomsnittlig dybde på 93 meter.[2] Største dybde er 330 m i Holsfjorden fra Frognøya og sørover. Armen mot Vikersund er 3 til 10 meter dyp.[5] Steinsfjorden har største dyp på 22 meter nord for Ulvøya, mellom Ulvøya og Storøya er det opp til 8 meter dypt med 2,5 meter dyp under Kroksund bru. Mellom Utøya og land er det 30-35 meter dypt.[6] Ved flom kan vannspeilet stige til mer enn 63 moh., men da skal luka åpnes.[7] Vann har en teoretisk oppholdstid på 2,6 år. Gjennomsnittlig vannføring er 161 m3/sekund. Innsjøen ble regulert i 1907.[4] Den er vernet mot kraftutbygging i henhold til Verneplan I for vassdrag. Tyrifjorden er regulert 1 m, og vernet gjelder mot ytterligere regulering.[8]
Fjordarmene[rediger | rediger kilde]
Storfjorden[rediger | rediger kilde]
Storfjorden er synonym med selve Tyrifjordplatået og strekningen fra Nakkerud og ned mot Vikersund. Tyrifjordplatået er den delen av fjorden som ligger mellom Nakkerud, Røysetangen og Øst-Modum. Det er her Tyrifjorden er på sitt bredeste. Tyrifjordplatået er omkring 288 meter dyp på sitt dypeste, og platået står i direkte forbindelse med dypet i Holsfjordrenna.
Holsfjorden[rediger | rediger kilde]
Holsfjorden strekker seg fra Storfjorden og sørover mot Svangstrand i Lier kommune. Dette er den lengste og største av fjordarmene, herunder også den dypeste. Holsfjordrenna er omkring 288 meter dyp[2] og står i direkte forbindelse Tyrifjordplatået. Utenfor Skaret i Hole er imidlertid dybden målt til 330 meter,[trenger referanse] noe som også oppgis som fjordens største dyp på et tidligere dybdekart over fjorden.
Nordfjorden[rediger | rediger kilde]
Nordfjorden er den nordligste av fjordarmene i Tyrifjorden. Den strekker seg nordøstover fra Nakkerud i Ringerike og Bønsnestangen i Hole til Røsholmstranda og utløpet av elvene Sogna og Storelva innerst i fjordarmen. Den nordligste delen av Nordfjorden er meget grunn.
Steinsfjorden[rediger | rediger kilde]
Steinsfjorden er den nordøstlige armen av Tyrifjorden. Denne fjordarmen skiller seg fra resten av innsjøen gjennom en naturlig avgrensning, sundet mellom Sundvollen og Kroksund. E16 krysser over sundet via Kroksund bru, som er anlagt mellom de to småøyene, Sundøya og Slettøya, som ligger midt i sundet. Ut til disse øyene er det veifyllinger fra begge sider. Brua har en åpning på midten så småbåtene kan ferdes fritt.
Steinsfjorden har en gjennomsnittlig dybde på ca. 10,2 meter, mens maksimaldybden er cirka 24 meter. Denne delen av fjorden har svært liten drenering i forhold til resten av Tyrifjorden. Det er beregnet at en total utskiftning av vannet i Steinsfjorden tar omkring 4,6 år. Miljøet er derfor langt mer sårbart i dette området enn ellers i fjorden.
Tilsig og avløp[rediger | rediger kilde]
Begnavassdraget, Randsfjordvassdraget og Soknavassdraget drenerer til Nordfjorden i Tyrifjorden gjennom elvene Storelva (som dannes ved Hønefoss, der Begna og Randselva flyter sammen) og Sogna som renner ut ved henholdsvis Averøya og Karlsrudtangen nord i fjorden.
Disse elvene utgjør langt det største tilsiget til Tyrifjorden, men på langt nær de eneste. De mindre vassdragene Henåavassdraget og Skjærdalsvassdraget drenerer til fjorden fra Holleia. En rekke andre mindre elver og bekker drenerer også til fjorden, blant annet fra Krokskogen og Finnemarka.
Tyrifjorden har avløp ved Vikersund, der Drammenselva dannes.
Historie[rediger | rediger kilde]
Sagaen hevder at Tyrifjorden har fått navn etter dronning Tyra, men det er neppe sant. Fjorden er løselig formet som bokstaven H og minner unektelig mye om ei tyrirot sett ovenfra. En teori er derfor at folk som kom over Krokskogen, der fjorden er godt synlig fra, kan ha gitt den navnet «Tyri» etter formen. En annen teori er at navnet kan ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden for mange hundre år siden. Grantreet kom nemlig ikke til dette distriktet før omkring 400-500-tallet. Før den tiden var trolig landskapet rundt fjorden preget av furutrær.
I siste istid var området dekket av 2 000–3 000 meter tykk is. Da istiden gikk mot slutten ble Tyrifjorden en del av havet, som på det meste strakk seg helt inn mot Eggemoplatået i Ringerike. Når de store ismassene forsvant begynte landskapet å stige, og Tyrifjorden ble en isolert innsjø. Utløpet av innsjøen er sperret av israndavsetninger (endemorener).[9]
Rundt Tyrifjorden finner man fortsatt mange spor fra den tiden da fjorden var en del av havet, for eksempel den cirka 75 cm[10] lange fossile kjempesjøskorpionen Mixopterus kiaeri som ble funnet ved Rudstangen ved Kroksund i 1910.[10] Den ble oppkalt etter finneren, professor Johan Aschehoug Kiær og er omkring 428 millioner år gammel (silur)[10]. Den vanligste sjøskorpionen på Ringerike var imidlertid Nanahughmilleria norvegica, som ble omkring 12 cm lang. Den ble det funnet omtrent 150 av. Den nest vanligste sjøskorpionen fra Rudstangenfunnene var Stoermeropterus latus, som man fant 25 eksemplarer av. Det ble dessuten funnet spor etter flere arter i slekten Erettopterus, samt Brachyopterella pentagonalis, Stylonuroides dolichopteroides og Kiaeropterus ruedemanni.
Sjøskorpionene (Eurypterida) tilhører en utdødd gruppe dyr som ligner skorpioner, men hadde gjeller og levde under vann. På den tiden kjempesjøskorpionen levde lå Ringerike ved Sydpolen. Senere, under karbontiden for 363–290 mill. år siden, lå det ved Ekvator.
Dampskipet «Kong Ring» gikk i rute på fjorden fra 1837 til 1847.
Rekreasjon og friluftsliv[rediger | rediger kilde]
Tyrifjorden er en artsrik innsjø med rik flora og fauna rundt. Det er derfor opprettet flere naturreservater i forbindelse med fjorden.
I Tyrifjorden er fritt fiske uten fiskekort akseptert basert på tradisjon og sedvane.[11] Tyrifjorden har to stammer av storørret (Salmo trutta lacustris); en som gyter i øvre del av Drammenselva og en som gyter i Randselva. Det er slett ikke uvanlig å få ørret på over 10 kg i fjorden, selv om det på ingen måte er daglig kost. Steinsfjorden er kjent for sitt yrende båtliv og fiske etter edelkreps og gjedde. Krepsebestanden der er trolig den mest betydningsfulle i hele Norge. Hvert år fiskes det opp i snitt cirka 2 000 kg med edelkreps her. I Steinsfjorden går også Gjeddefestivalen av stabelen hvert år i mai/juni. Gjedder på 10 kg eller mer er nærmest for normalt å regne. Norgesrekorden for gjedde er fra Synneren, som ligger i nær tilknytning til Nordfjorden. Den veide 19,6 kg og ble tatt i garn. Fra Steinsfjorden er også norgesrekorden for brasme, på drøyt 5,5 kg[12]. Også abboren kan bli svært stor i dette området, og i noen tid hadde Steinsfjorden også norgesrekorden for denne fiskearten. Steinsfjorden er også populær for sitt isfiske vinterstid.
Rundt Tyrifjorden finnes det en rekke flotte badeplasser, som eksempelvis Onsakervika og Røsholmstranda innerst i Nordfjorden. Det er en stor langgrunn sandstrand der det yrer av liv i hele badesesongen. Det er også en rekke større og mindre øyer i fjorden, der strandhogg med båt er populært. Området rundt fjorden er dessuten populært blant både ornitologer og geologer.
Artsrikdom[rediger | rediger kilde]
I Tyrifjorden finnes ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, trepigget stingsild og nipigget stingsild, ål og elveniøye. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og utsetting. I tillegg kommer edelkreps.
Rundt Tyrifjorden er fuglelivet rikt. Averøya og Karlsrudtangen er særlig viktig for vadefugl på trekk. Ved lav vannstand blir en flere hundre meter bred sand- og muddersone blottlagt ved Karlsrudtangen, en akkumulasjonsstrand som delvis har frodig vegetasjon. Dette er en viktig beiteplass for våtmarksfugler, særlig vadere. Strandengene og akkumulasjonssonen utnyttes av arter som enkeltbekkasin, trane, gråhegre, kortnebbgås, vipe, storspove, sandlo, dverglo og gluttsnipe. I gruntvannsområdene beiter sangsvane, knoppsvane og gressender som stokkand, krikkand, brunnakke og stjertand. Dykkender (bl.a. kvinand, toppand, bergand, havelle og sjøorre) og fiskender (laksand og siland) og storlom utnytter de dypere vannområdene. I tillegg har fiskeørn regelmessig næringssøk i området. I tillegg finnes en rekke spetter, meiser og sangere.
Naturvern[rediger | rediger kilde]
Nordre Tyrifjorden-området er et viktig område for trekkfugler i vår og høsttrekket, spesielt for sangsvaner og knoppsvaner. Totalt er det registrert 235 fuglearter i dette området (2006).
Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er et våtmarksområde som i 1996 ble erklært som ramsarområde. Området omfatter fem naturreservat (Averøya naturreservat, Juveren naturreservat, Karlsrudtangen naturreservat, Lamyra naturreservat og Synneren naturreservat) i Nordfjorden og Steinsfjorden med tilstøtende elver og bekker. Cirka 18 år senere ble Tyrifjorden våtmarkssystem IBA definert.
Tyrifjorden dyrefredningsområde (1954) omfatter et område på 5 121 da lengst sørvest i Tyrifjorden (fysisk i trakten danner utløpet til Drammenselva ved Vikersund) og øvre del av Drammenselva (i praksis det området som er synonymt med Bergsjøen mellom Vikersund og Geithus).
I tillegg til verneområdene som nevnes ovenfor finnes det flere små naturreservater i direkte tilknytning til Tyrifjorden, men disse er i hovedsak viet vern av fossiler og geologien i området, som er en del av Oslofeltet.
Forurensning[rediger | rediger kilde]
I 2015 ble det oppdaget høye konsentrasjoner av miljøgiften perfluoroktylsulfonat (PFOS) i abbor i Tyrifjorden.[13] PFOS er et stoff i gruppen per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS), ofte kalt fluorstoffer. Videre undersøkelser viste at Tyrifjorden er forurenset av en rekke forskjellige PFAS-forbindelser som ble påvist i høye konsentrasjoner i fisk og i sedimentene.[14][15] Det ble konkludert med at PFAS-forurensningen i Tyrifjorden hovedsakelig kommer fra utslipp fra en nedlagt papirfabrikk på Viul, utenfor Hønefoss.[14][16] På grunn av forurensningen advarer Mattilsynet mot å spise all fisk fra Tyrifjorden og fra Randselva (ved den nedlagte papiremballasjefabrikken i Viul) og videre til Storelva og inn i Tyrifjorden.[17]
Drikkevann[rediger | rediger kilde]
Innsjøen brukes som drikkevannskilde for tilliggende områder. Siden 1980-tallet har det vært planer om å bruke Tyrifjorden som drikkevannskilde for andre deler av nedre Buskerud samt Asker, Bærum og Oslo.[18] Holsfjordanlegget ble satt i drift i mai 1985 og Leverer vann til hele Asker kommune og til 35 % av Bærums befolkning. Råvannet blir UV-behandlet og desinfisert med klor før det sendes til det kommunale ledningsnettet.[19]
Oslo kommune har planer om å ta ut drikkevann fra Holsfjorden opp til på det meste 6 m3/sekundet, med opp til 2 m3/sekundet ved normal drift. Uttaket er tenkt gjort på 100 meters dyp. Asker og Bærum har konsesjon for uttak av 1,5 m3/sekundet. Området mellom Vikersund og Hønefoss har vært mest forurenset med bakterier. Tilførslene av forurensing kommer særlig fra Storelva.[20] Drikkevann for Oslo skal føres i en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden under Sollihøgda og Bærum til Huseby vest i Oslo hvor det skal fordeles til byen. Uttaket skal skje ved Vefsrud i Lier kommune. Under Husebyskogen skal det anlegges et stort vannbehandlingsanlegg. Anleggsarbeider begynner etter planen i 2020 og skal være ferdig til bruk i 2028.[21][22] Dersom Maridalsvannet blir tatt ut av bruk er Oslo tomt for rent vann etter noen timer. Ny vannkilde for Oslo har vært utredet siden 1960-tallet og Holsfjorden har vært vurdert og forkastet to ganger.[23]
I 1982 ble det en 4 km lang vanntunnel fra Holsfjorden til Asdøla ferdigstilt. Tunnelen fører vann fra Holsfjorden til Lierelven og gir grunnlag for vanning av 5000 dekar åker i Lier.[24]
Holsfjorden har lite sirkulasjon på grunn av lite tilsig.[24]
Undersøkelser av sjøbunnen i Tyrifjorden i 2018 viser foruroligende høye nivåer av perfluorerte stoffer (PFAS) flere steder, skriver Miljødirektoratet.[25]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «NVE Atlas». Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2015
- ^ a b c d e «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2015
- ^ Her er Norge. Oslo: Aschehoug. 1977. ISBN 8203069150.
- ^ a b Østrem, Gunnar (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922.
- ^ Dybdekart over Tyrifjorden, opploddet 1977 og 1980, Vassdragsdirektoratet 1984.
- ^ Dybdekart over Steinsfjorden og del av Tyrifjorden, opploddet 1977 og 1980, Vassdragsdirektoratet 1984.
- ^ «Tyrifjorden har "snudd"». bygdeposten.no. Bygdeposten. 18. april 2013. Besøkt 14. april 2015.
- ^ «012/14 Tyrifjorden». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
- ^ Drammenregionen: Geologi. Utgitt av rådet for Drammensregionen, Drammen, 1972.
- ^ a b c Odd Erik Tetlie. (2009). Norske sjøskorpioner. Fakta om naturen. Naturhistorisk museum. UiO. Besøkt 2013-06-04
- ^ Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen. 1997. Fiskemuligheter i Buskerud – Kommunevis oversikt over Fiskekortområder.[død lenke] Besøkt 21. mai 2010
- ^ Villmarksliv, norske sporstfiskerekorder
- ^ «Miljøgifter i store norske innsjøer, 2015. Rapport M-548» (PDF). Miljødirektoratet.
- ^ a b «PFAS Tyrifjorden 2018 - Environmental monitoring of PFAS in biotic and abiotic media. Rapport M-1318» (PDF). Miljødirektoratet.
- ^ «Fluorinated Precursor Compounds in Sediments as a Source of Perfluorinated Alkyl Acids (PFAA) to Biota». Environmental Science & Technology.
- ^ «Paper product production identified as the main source of per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) in a Norwegian lake: Source and historic emission tracking». Environmental Pollution.
- ^ Mattilsynet (2. desember 2020). «Bakgrunn for advarsel mot å spise fisk fra Tyrifjorden». www.matportalen.no (norsk). Besøkt 14. juli 2022.
- ^ Abry, Trygve (1982). Sedimentene i Tyrifjorden: tungmetaller og dateringer. Oslo: Tyrifjordutvalget. ISBN 8290356234.
- ^ «Vannbehandling | Asker og Bærum Vannverk». www.abvann.no. Besøkt 19. mai 2021.
- ^ Tjomsland, Torulv (2000). Fremtidig økt vannuttak i Holsfjorden: betydning for strømningsmønsteret i Tyrifjorden med vekt på spredning av bakterier til Holsfjorden fra de mer forurensede delene av fjordsystemet. Oslo: Norsk institutt for vannforskning. ISBN 8257739464.
- ^ «Hvordan bygger vi ny vannforsyning?». Oslo kommune (norsk). Besøkt 30. mai 2020.
- ^ Homleid, Ådne (10. september 2019). «Oslo kommune skal drive 19 kilometer lang tunnel med to TBMer - opplever stor entreprenørinteresse». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 30. mai 2020.
- ^ Juven, Olav (3. august 2017). «Her er Oslos nye drikkevann». NRK. Besøkt 30. mai 2020.
- ^ a b Borgen, Per Otto (1997). Lier bygdeleksikon. Drammen: Forl. for by- og bygdehistorie. ISBN 8291649030.
- ^ Redaksjonen (1. juni 2019). «Forurensingen i Tyrifjorden: "Foruroligende", sier Miljødirektoratet». Naturpress. Besøkt 19. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tyrifjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Vannstand for Skjerdal (Tyrifjorden) Nr:12.65.0 (NVE)
- Dybdekart over Tyrifjorden. 2005. NVE
- Nettsted om Tyrifjorden
