Daily Mail
| Daily Mail | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Type | Morgenavis | ||
| Format | Tabloid | ||
| Frekvens | 1 dag | ||
| Grunnlagt | 4. mai 1896 | ||
| Eiere | Daily Mail and General Trust, Jonathan Harmsworth | ||
| Utgiver | DMG Media | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Politisk | Konservativ | ||
| Opplag | 1 863 151 [1] | ||
| Hovedkvarter | London | ||
| ISSN | 0307-7578 | ||
| Nettsted | https://www.dailymail.co.uk/ (engelsk) | ||
Daily Mail er en britisk morgenavis som utgis i London.
Avisen utgis nå i tabloidformat. Med et opplag på over 1,8 millioner daglige eksemplarer, er Daily Mail den nest største avisen i Storbritannia, etter The Sun.[1]
Glimt fra avisens fortid[rediger | rediger kilde]
Daily Mail ble grunnlagt i 1896 av Alfred Harmsworth. Avisen var preget av moderne trykkteknikk og nyhetsjournalistikk og ble på 1920-tallet Storbritannias største morgenavis. Redaksjonen i avisen har tradisjonelt vært politisk konservativ, og Daily Mail var tidligere en mellomformats avis med et redaksjonelt innhold som lå mellom kvalitetsavisene, som ble trykt i fullformat, og den skandalepregede tabloidpressen.
Avisen offentliggjorde under parlamentsvalgkampen i oktober 1924 et angivelig brev fra Sinovjev rettet til Storbritannias kommunistiske parti og som oppfordret til væpnet opprør. Dette utløste stor oppmerksomhet og bestyrtelse.[2] Fire dager etter led Liberal Party store tilbakeslag, mens de konservative opplevde et valgskred og kunne avløse Labours regjering under Ramsay MacDonald. Sinovjevbrevet ble senere avdekket som en forfalskning.[3]
I begynnelsen av 1930-årene støttet avisen United Empire Party, som var stiftet av blant andre avisens eier lord Rothermere.[4] Rothermere sympatiserte den gang med Adolf Hitler og Benito Mussolini, og øvet innflytelse på avisens redaksjonelle linje i denne retning.[5][6]
Tidvis støttet Daily Mail i sine kommentarer også Oswald Mosleys British Union of Fascists (BUF), men tok avstand fra dem etter voldsutøvelse ved en BUF-manifestasjon i 1934.[7]
Sympatien med Nazi-Tyskland holdt seg derimot i flere år etter[8] og lord Rothermere gratulerte Hitler i 1939 med okkupasjonen av rest-Tsjekkoslovakia i et brev skrevet av ham personlig.[9]
Etter to års diskusjon oppnådde brukerne på engelsk Wikipedia i 2017 enighet om å avvise Daily Mail som kilde, fordi brukerne bedømte avisens journalisme som «stort sett upålitelig».[10]
Daily Mails forside 13. februar 1997 var likevel utslagsgivende for at to drapsmenn ble dømt for det rasistisk motiverte angrepet på den 18 år gamle arkitekt-studententen Stephen Lawrence som stod og ventet på bussen i Eltham i sørøst-London en aprilkveld i 1993. To uker senere hadde politiet arrestert flere gjengmedlemmer, men det skulle ta 18 år å få drapsmennene for retten. Først i januar 2012 ble David Norris og Gary Dobson dømt for drapet, som the Times hevdet ville kvalifisert som lynsjing om det hadde hendt i sørstatene i mellomkrigstiden. På et tidspunkt var samtlige fem mistenkte drapsanklaget, men fellende bevis manglet. I 1997 satte Daily Mail bilder av de fem på sin forside under overskriften MURDERERS: if we are wrong, sue us. The Guardian mente denne forsiden hadde gjort det umulig å overse saken, og Daily Mails journalistikk bidro til å endre den 800 år gamle loven om at en person ikke kunne anklages to ganger for samme forbrytelse. Denne reformen gjorde det mulig å få dømt Lawrences mordere.[11] Daily Mail-journalisten Stephen Wright mottok en Special Campaign Award for sin innsats til sakens oppklaring.[12]
Mail Online[rediger | rediger kilde]
Daily Mails nettside har siden desember 2012 vært den mest besøkte engelskspråklige nettavisen. Da passerte den The New York Times i antall unike brukere per måned. I desember 2012 hadde Mail Online 45,3 millioner besøkende mens nytimes.com hadde 44,8 millioner.[13] I mai 2013 hadde Mail Online 50,2 millioner unike brukere.[14]
Bidragsytere[rediger | rediger kilde]
Notable jevnlige bidragsytere[rediger | rediger kilde]
|
Journalister |
Tegnere Fotografer |
Tidligere skrivere[rediger | rediger kilde]
- Paul Callan
- Edgar Wallace (Krigskorrespondent fra boerkrigen)
- William Comyns Beaumont (forlot avisen i 1930 for å grunnlegge The Bystander)
- Anthony Cave Brown
- Nigel Dempster
- Simon Heffer
- Paul Johnson
- Linda Lee Potter
- William Le Queux
- Valentine Williams (1883–1946)
- Ian Wooldridge
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «UK national newspaper sales: Relatively strong performances from Sun and Mirror» (engelsk). 8. februar 2013. Besøkt 1. juni 2013.
- ^ Nicholson Baker: Human Smoke: The Beginnings of World War II, the End of Civilization. Simon & Schuster, 2008, s. 12–13.
- ^ James Thomas: Popular Newspapers, the Labour Party and British Politics. Routledge, 2005, s. 75
- ^ Dennis Griffiths: Fleet Street: Five hundred years of the press. British Library, 2006, s. 249
- ^ Richard Griffiths: Fellow Travellers of the Right: British Enthusiasts for Nazi Germany, 1933–1939. Constable, 1980, s. 163–168
- ^ S.J. Taylor: The Great Outsiders: Northcliffe, Rothermere and the Daily Mail. Weidenfeld & Nicolson, 1996
- ^ Cyprian P. Blamires (ed.): World Fascism: A Historical Encyclopedia, Volume 1. ABC-CLIO, 2006, s. 288, 435
- ^ Richard Griffiths: Fellow Travellers of the Right: British Enthusiasts for Nazi Germany, 1933–1939. Constable, 1980, s. 168
- ^ Neil Tweedie und Peter Day: When Rothermere urged Hitler to invade Romania. I: The Daily Telegraph, 1. mars 2005
- ^ Jackson, Jasper (9. februar 2017). «Wikipedia bans Daily Mail as 'unreliable' source». The Guardian. Besøkt 12. februar 2017.
- ^ Gunnar Ringheim: «Forsida som skapte historie», Dagbladet 9. januar 2012
- ^ Stephen Wright, prisbelønt Daily Mail-journalist
- ^ Roy Greenslade (25. januar 2013): Mail Online goes top of the world. The Guardian.
- ^ Nicky Woolf (5. juli 2013): The British Are Coming—and They've Brought Newspaper. The Atlantic.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Daily Mail – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
