Daily Mail

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Daily Mail
Dailymail logo lookalike.png
LandStorbritannia
TypeMorgenavis
FormatTabloid
Frekvens1 dag
Grunnlagt4. mai 1896
EiereDaily Mail and General Trust, Jonathan Harmsworth
UtgiverDMG Media
SpråkEngelsk
PolitiskKonservativ
Opplag1 863 151 [1]
HovedkvarterLondon
ISSN0307-7578
Nettstedhttps://www.dailymail.co.uk/ (engelsk)

Daily Mail er en britisk morgenavis som utgis i London.

Avisen utgis nå i tabloidformat. Med et opplag på over 1,8 millioner daglige eksemplarer, er Daily Mail den nest største avisen i Storbritannia, etter The Sun.[1]

Glimt fra avisens fortid[rediger | rediger kilde]

Daily Mail ble grunnlagt i 1896 av Alfred Harmsworth. Avisen var preget av moderne trykkteknikk og nyhetsjournalistikk og ble på 1920-tallet Storbritannias største morgenavis. Redaksjonen i avisen har tradisjonelt vært politisk konservativ, og Daily Mail var tidligere en mellomformats avis med et redaksjonelt innhold som lå mellom kvalitetsavisene, som ble trykt i fullformat, og den skandalepregede tabloidpressen.

Avisen offentliggjorde under parlamentsvalgkampen i oktober 1924 et angivelig brev fra Sinovjev rettet til Storbritannias kommunistiske parti og som oppfordret til væpnet opprør. Dette utløste stor oppmerksomhet og bestyrtelse.[2] Fire dager etter led Liberal Party store tilbakeslag, mens de konservative opplevde et valgskred og kunne avløse Labours regjering under Ramsay MacDonald. Sinovjevbrevet ble senere avdekket som en forfalskning.[3]

I begynnelsen av 1930-årene støttet avisen United Empire Party, som var stiftet av blant andre avisens eier lord Rothermere.[4] Rothermere sympatiserte den gang med Adolf Hitler og Benito Mussolini, og øvet innflytelse på avisens redaksjonelle linje i denne retning.[5][6]

Tidvis støttet Daily Mail i sine kommentarer også Oswald Mosleys British Union of Fascists (BUF), men tok avstand fra dem etter voldsutøvelse ved en BUF-manifestasjon i 1934.[7]

Sympatien med Nazi-Tyskland holdt seg derimot i flere år etter[8] og lord Rothermere gratulerte Hitler i 1939 med okkupasjonen av rest-Tsjekkoslovakia i et brev skrevet av ham personlig.[9]

Etter to års diskusjon oppnådde brukerne på engelsk Wikipedia i 2017 enighet om å avvise Daily Mail som kilde, fordi brukerne bedømte avisens journalisme som «stort sett upålitelig».[10]

Daily Mails forside 13. februar 1997 var likevel utslagsgivende for at to drapsmenn ble dømt for det rasistisk motiverte angrepet på den 18 år gamle arkitekt-studententen Stephen Lawrence som stod og ventet på bussen i Eltham i sørøst-London en aprilkveld i 1993. To uker senere hadde politiet arrestert flere gjengmedlemmer, men det skulle ta 18 år å få drapsmennene for retten. Først i januar 2012 ble David Norris og Gary Dobson dømt for drapet, som the Times hevdet ville kvalifisert som lynsjing om det hadde hendt i sørstatene i mellomkrigstiden. På et tidspunkt var samtlige fem mistenkte drapsanklaget, men fellende bevis manglet. I 1997 satte Daily Mail bilder av de fem på sin forside under overskriften MURDERERS: if we are wrong, sue us. The Guardian mente denne forsiden hadde gjort det umulig å overse saken, og Daily Mails journalistikk bidro til å endre den 800 år gamle loven om at en person ikke kunne anklages to ganger for samme forbrytelse. Denne reformen gjorde det mulig å få dømt Lawrences mordere.[11] Daily Mail-journalisten Stephen Wright mottok en Special Campaign Award for sin innsats til sakens oppklaring.[12]

Mail Online[rediger | rediger kilde]

Daily Mails nettside har siden desember 2012 vært den mest besøkte engelskspråklige nettavisen. Da passerte den The New York Times i antall unike brukere per måned. I desember 2012 hadde Mail Online 45,3 millioner besøkende mens nytimes.com hadde 44,8 millioner.[13] I mai 2013 hadde Mail Online 50,2 millioner unike brukere.[14]

Bidragsytere[rediger | rediger kilde]

Notable jevnlige bidragsytere[rediger | rediger kilde]

Journalister

Tegnere

Fotografer

Tidligere skrivere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «UK national newspaper sales: Relatively strong performances from Sun and Mirror» (engelsk). 8. februar 2013. Besøkt 1. juni 2013. 
  2. ^ Nicholson Baker: Human Smoke: The Beginnings of World War II, the End of Civilization. Simon & Schuster, 2008, s. 12–13.
  3. ^ James Thomas: Popular Newspapers, the Labour Party and British Politics. Routledge, 2005, s. 75
  4. ^ Dennis Griffiths: Fleet Street: Five hundred years of the press. British Library, 2006, s. 249
  5. ^ Richard Griffiths: Fellow Travellers of the Right: British Enthusiasts for Nazi Germany, 1933–1939. Constable, 1980, s. 163–168
  6. ^ S.J. Taylor: The Great Outsiders: Northcliffe, Rothermere and the Daily Mail. Weidenfeld & Nicolson, 1996
  7. ^ Cyprian P. Blamires (ed.): World Fascism: A Historical Encyclopedia, Volume 1. ABC-CLIO, 2006, s. 288, 435
  8. ^ Richard Griffiths: Fellow Travellers of the Right: British Enthusiasts for Nazi Germany, 1933–1939. Constable, 1980, s. 168
  9. ^ Neil Tweedie und Peter Day: When Rothermere urged Hitler to invade Romania. I: The Daily Telegraph, 1. mars 2005
  10. ^ Jackson, Jasper (9. februar 2017). «Wikipedia bans Daily Mail as 'unreliable' source». The Guardian. Besøkt 12. februar 2017. 
  11. ^ Gunnar Ringheim: «Forsida som skapte historie», Dagbladet 9. januar 2012
  12. ^ Stephen Wright, prisbelønt Daily Mail-journalist
  13. ^ Roy Greenslade (25. januar 2013): Mail Online goes top of the world. The Guardian.
  14. ^ Nicky Woolf (5. juli 2013): The British Are Coming—and They've Brought Newspaper. The Atlantic.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]