Titanic (1997)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Titanic
Titanic
Generell informasjon
Sjanger Romantisk drama,
katastrofe, thriller
Nasjonalitet Amerikansk
Utgitt
  • 1. november 1997 (1997-11-01) (Tokyo)
  • 19. desember 1997 (1997-12-19) (USA)
  • 13. februar 1998 (1998-02-13) (Norge)
Lengde 194 min.
Språk Engelsk
Aldersgrense 11 år
Bak kamera
Regissør James Cameron
Manus James Cameron
Produsent James Cameron
Jon Landau
Musikk James Horner
Sjeffotograf Russell Carpenter
Klipp Conrad Buff IV
James Cameron
Richard A. Harris
Foran kamera
Hovedroller Leonardo DiCaprio
Kate Winslet
Annen informasjon
Filmselskap Paramount Pictures
20th Century Fox
Budsjett 200 millioner dollar[1][2]
Totalomsetning 2,187 milliarder dollar[1]
(inkl. begge kinoutgivelser)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Titanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to mennesker fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg under passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid. Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher, Gloria Stuart og Bill Paxton har andre roller.

Camerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å oppnå dette. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron tok opptak av «Titanic»s vrak. Scenene som foregår ombord i et forskningsfartøy i 1996 ble spilt inn på skipet «Akademik Mstislav Keldysh», som Cameron brukte som base når han filmet vraket. For å visualisere forliset i 1912 ble det bygd skalamodeller og en større rekonstruksjon i Rosarito i Baja California. Noe dataanimasjon ble også lagt på i etterarbeidet. Filmen ble finansiert av Paramount Pictures og 20th Century Fox og var lenge verdens dyreste film med et budsjett på 200 millioner dollar.

Titanic hadde premiere under Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997 og kinopremière i Norge 13. februar 1998. Den fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Titanic vant blant annet Oscar for beste film og beste regi. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 1,84 milliarder dollar i billettinntekter etter første kinoutgivelse. Det ble den første filmen til å få en omsetning på over én milliard dollar og ble historiens mest innbringende film før Camerons Avatar slo rekorden i 2010 (uten justering for inflasjon). Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.

Filmen ble utgitt på nytt i 3D i april 2012 i forbindelse med 100 års-markeringen av skipsforliset. Totalomsetningen for begge utgivelsene ligger på 2,18 milliarder dollar. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Titanic til tidenes 83. beste spillefilm fra USA, tidenes 37. beste kjærlighetsfilm fra USA og tidenes 25. beste spenningsfilm fra USA. Låten «My Heart Will Go On», som ble spilt inn av Céline Dion for filmen, ligger i tillegg på listen over filmhistoriens beste amerikanske filmlåter. Titanic har blitt analysert, blant annet for skildringen av klassesamfunnet på 1900-tallet og for sin feministiske dimensjon.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

James Cameron regisserte og skrev manuset til Titanic.

Regissør James Cameron viste stor interesse for skipsvrak og ifølge ham var «Titanic» «skipsvrakenes Mount Everest».[3][4] Da videoklipp av «Titanic»-vraket ble klippet sammen til en IMAX-film, bestemte Cameron seg for å søke om finansiering i Hollywood for å foreta et lignende dyphavsdykk.[3] Han skrev et scriptment til filmen og la frem handlingen som «Romeo og Julie på Titanic» til produsenter ved filmselskapet 20th Century Fox.[4][5] Produsentene var i utgangspunktet skeptiske til premisset og bekymret seg for hva det ville koste. De ga han likevel grønt lys i håp om å ivareta samarbeidet med han.[6][7][8]

Cameron foretok flere undervannsekspedisjoner til vraket før arbeidet på filmen ble satt i gang for å få et mer detaljert overblikk.[4] Dessuten var videoopptak av vraket et viktig element i filmens anslag, hvor Brock Lovett finner diamantsmykket.[4] Etter å ha sett vraket ble Cameron inspirert til å gjøre filmen så virkelighetsnær som mulig, og han ønsket å vektlegge det følelsesmessige aspektet ved skipets forlis.[8][9]

Etter at undervannsscenene ble spilt inn begynte Cameron arbeidet på manuset.[5] Han brukte seks måneder på kildearbeidet til skipets mannskap og passasjerer, og hyret inn historikere til å se over utkastene.[10][4] Målet var at seerne skulle leve seg inn i historien.[10] Skattejegeren Brock Lovett skulle representere de som ikke forstod det menneskelige aspektet ved tragedien, mens kjærlighetsforholdet mellom Jack og Rose skulle engasjere; når bruddet oppstår skal publikum sørge over utfallet.[11][10][12] Cameron la til en rammefortelling med en eldre Rose for å gjøre de mellomliggende årene mer virkelig og gripende.[10]

Handling[rediger | rediger kilde]

I 1996 utforsker skattejegeren Brock Lovett (Bill Paxton) og mannskapet om bord «Akademik Mstislav Keldysh» «Titanic»s vrak for å lete etter smykket «The Heart of the Ocean». De finner en safe som tilhørte førsteklassepassasjeren Caledeon «Cal» Nathan Hockley (Billy Zane). I den finner de et nakenportrett datert 14. april 1912, dagen skipet kolliderte med isfjellet. 100 år gamle Rose Dawson Calvert (Gloria Stuart) får høre om funnet på nyhetene og ringer Brock for å fortelle ham at hun er kvinnen på portrettet. Hun reiser med barnebarnet Lizzy Calvert (Suzy Amis) til forskningsfartøyet. Der får hun se på gamle eiendeler som hadde gått tapt da skipet forliste. Til slutt setter hun seg ned for å fortelle mannskapet om sine dager på «Titanic».

Jack og Rose er passasjerer om bord «Titanic».

10. april 1912 går 17 år gamle Rose DeWitt Bukater (Kate Winslet) om bord passasjerskipet «Titanic» i Southampton med moren Ruth (Frances Fisher) og forloveden Cal. På skipet føler Rose seg som «et lite barn, som skriker om hjelp, uten at noen bryr seg eller ser henne». Hun vurderer å ta sitt eget liv ved å hoppe fra akterenden av skipet. Da møter hun Jack Dawson (Leonardo DiCaprio), en ung gutt fra Chippewa Falls som snakker henne ut av fristelsen. Rose forteller Cal at hun lente seg over rekkverket for å se propellene, og at Jack reddet henne. Hun forslår å gi ham en belønning, og Cal inviterer ham til middag i første klasse neste kveld.

Rose og Jack tilbringer mye tid sammen før middagen, selv om Cal og Ruth er skeptiske. Etter middagen blir Rose med Jack til tredje klasse. Cals livvakt Lovejoy (David Warner) ser dem og forteller det til Cal. Han konfronterer Rose og forteller henne at hun ikke kan se Jack mer. Hun innser at hun har blitt forelsket i Jack, og de tilbringer tid sammen ved baugen før Rose viser han lugaren hennes. På Roses forespørsel tegner Jack henne naken med smykket «The Heart of the Ocean» rundt halsen. Cal ber Lovejoy finne Rose, og han jager paret ned i lagerrommet. Der har de sex i en automobil før de går tilbake på dekk. Rose spør Jack om å få bli med han når skipet legger til kai i New York. Plutselig kolliderer «Titanic» med et isfjell, og de bestemmer seg for å fortelle det til Ruth og Cal.

Cal finner nakenportrettet og en lapp med en fornærmende kommentar i safen. Han ber Lovejoy legge smykket i Jacks jakkelomme for deretter å anklage han for tyveri. Styrmennene tar med Jack til skipssersjantens kontor og setter han i håndjern. Cal legger smykket i sin egen jakkelomme. Skipets konstruktør Thomas Andrews (Victor Garber) forteller Rose at skipet synker, og at hun må komme seg om bord i en livbåt med en gang. Ruth håper at livbåtene ikke blir for fulle, og Cal kommer med en nedsettende kommentar om de andre klassene. Rose bestemmer seg der og da for å redde Jack. Cal prøver å hindre henne, men Rose spytter ham i fjeset og forlater ham på dekk. Andrews hjelper Rose med å finne Jack, men han sitter fast i håndjern festet til en metallstolpe. Rose finner en øks og slår i sunn håndjernet.

Etter å ha befridd Jack blir Rose oppfordret til å gå om bord i en livbåt. Cal lover Rose at han har en avtale med styrmannen William McMaster Murdoch (Ewan Stewart) som Jack også kan få nytte av. Når hun går om bord forteller Cal Jack at dette er en løgn; avtalen gagner bare han selv. Rose vil ikke forlate Jack om bord og hopper tilbake til skipet. Cal får et sinneutbrudd og begynner å skyte etter Jack og Rose. Han følger dem til spisesalongen i første klasse før han går tom for ammunisjon. Da innser han at han ga jakken sin, og dermed også smykket, til Rose. Jack og Rose møter Andrews i spisesalongen, som klandrer seg selv for livene som vil gå tapt. De kommer seg tilbake på dekk, hvor alle livbåtene har dratt. De går til akterenden, hvor Rose forteller Jack at de møttes for første gang. Skipet brekker i to og forsvinner under havoverflaten.

1500 mennesker havner i havet og skriker om hjelp. Jack finner en sengegavl som Rose kan ligge på, men den tar ikke vekten av begge to. Han forteller Rose at hun vil dø i en varm seng, gammel og grå. Jack dør etter hvert av hypotermi. Etter en stund kan Rose høre en styrmann som roper på overlevende, men hun er ikke sterk nok i stemmen til å rope tilbake. Hun svømmer over til en død lugartjener og blåser i fløyten hans for å få oppmerksomhet. Styrmannen hører henne, og hun blir reddet. De overlevende blir omsider plukket opp av RMS «Carpathia» og ankommer New York. Cal leter etter henne på brygga, men Rose unngår ham. I voiceover forteller eldre Rose at han tok sitt eget liv etter børskrakket i 1929. Rose begynner å kalle seg Rose Dawson og oppdager at «The Heart of the Ocean» ligger i jakkelommen.

I 1996 avslutter Brock søket etter å ha hørt Roses historie. Rose går ut på dekk og kaster «The Heart of the Ocean» i havet. Mens hun sover i sengen sin panorerer kameraet over bildene på kommoden, og det blir klart at Rose har levd et liv i frihet – noe hun planla å gjøre med Jack. I siste scene blir Rose gjenforent med Jack om bord på skipet, til dundrende applaus fra de som omkom under forliset.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Fiktive rollefigurer[rediger | rediger kilde]

  • Kate Winslet som Rose DeWitt Bukater, en 17 år gammel jente fra Philadelphia som blir giftet bort for å opprettholde familiens klassestatus.
  • Leonardo DiCaprio som Jack Dawson, en lutfattig kunstner fra Chippewa Falls i Wisconsin som vant billetten med «Titanic» i poker.
  • Billy Zane som Caledon Nathan «Cal» Hockley, Roses 30 år gamle forlovede og arvingen til en stålformue i Pittsburgh.
  • Frances Fisher som Ruth DeWitt Bukater, Roses kravstore mor som setter i stand ekteskapet mellom sin datter og Cal.
  • Gloria Stuart spilte Rose som gammel, når hun forteller historien om jomfruturen til mannskapet på «Keldysh».
  • Bill Paxton som Brock Lovett, en skattejeger på jakt etter et verdifullt smykke i «Titanic»s vrak.
  • Suzy Amis som Lizzy Calvert, Roses barnebarn som er med henne når hun besøker Lovett på skipet.
  • Danny Nucci som Fabrizio De Rossi, Jacks italienske bestevenn, som sammen med Jack vinner billetter med «Titanic» i poker.
  • David Warner som Spicer Lovejoy, en tidligere Pinkertonkonstabel og Cals livvakt.
  • Jason Barry som Thomas «Tommy» Ryan, en irsk tredjeklassepassasjer som blir venn med Jack og Fabrizio.

Historiske figurer[rediger | rediger kilde]

Filmen skildrer i tillegg en rekke andre historiske figurer, blant annet fjerdestyrmann Joseph Boxhall (Simon Crane), sjettestyrmann James Paul Moody (Edward Fletcher), kvartermester Robert Hichens (Paul Brightwell), andreklassepresten Thomas Byles (James Lancaster), førsteklassepassasjerene Cosmo Duff-Gordon (Martin Jarvis), Lady Duff-Gordon (Rosalind Ayres), Isidor Straus (Lew Palter) og Ida Straus (Elsa Raven), utkikksansvarlige Frederick Fleet (Scott G. Anderson), telegrafistene Jack Phillips (Gregory Cooke) og Harold Bride (Craig Kelly) og sjefsbakeren Charles Joughin (Liam Tuohy).

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Kate Winslet spilte hovedrollen som Rose DeWitt Bukater i Titanic.

Valg av skuespillere[rediger | rediger kilde]

Kate Winslet spilte 17 år gamle Rose DeWitt Bukater, den rike overklassejenta fra Philadelphia. Winslet har sagt at Rose «har mye å gi, og hun er veldig åpenhjertig. Hun vil utforske og oppleve verden, men hun tror ikke det kommer til å skje».[13] Cameron har kalt figuren «en Audrey Hepburn-type» og valgte til slutt Winslet på grunn av standhaftigheten og talentet hennes.[6] Gwyneth Paltrow, Winona Ryder, Claire Danes og Gabrielle Anwar ble også vurdert til rollen.[6][14][15] Gloria Stuart spilte den eldre versjonen av figuren. Cameron ønsket «en fiktiv overlevende som [nærmer seg] 101 år og forbinder oss til historien».[13] Han ville ha en skuespiller fra Hollywoods gullalder i 1930- eller 1940-årene.[8] Fay Wray ble vurdert til rollen, men valget falt på Stuart på grunn av «livsgnisten» hun og Winslet delte.[8]

Leonardo DiCaprio spilte 20 år gamle Jack Dawson, fattiggutten fra Chippewa Falls. Matthew McConaughey, Chris O'Donnell, Billy Crudup og Stephen Dorff ble alle vurdert til rollen, men Cameron mente de var for gamle.[6][7] Tom Cruise krevde for mye i lønn, og Jared Leto nektet å stille til prøveinnspilling.[7][16] Cameron har kalt Jack «en James Stewart-type».[6] McConaughey ble også tilbudt rollen som Cal, men den gikk til Billy Zane.[7]

Scenografi[rediger | rediger kilde]

Scenografene i filmen lagde en tro kopi av den store trappeoppgangen i første klasse. Dette bildet er fra søsterskipet «Olympic».

Harland and Wolff, skipsverftet som bygget «Titanic», ga scenografene tilgang til sine private arkiver, som blant annet inneholdt blåkopier og Thomas Andrews' notatbok.[12] Peter Lamonts dekoravdeling så etter gjenstander fra den tiden som de kunne bruke til å innrede skipet. Ettersom skipet skulle være helt nytt måtte også alle rekvisittene være nye.[17] Den store trappeoppgangen i første klasse, som er et viktig møtested i filmen, ble bygget av ekte tre og ødelagt under innspillingen av forliset.[7] Cameron hyrte inn historikerne Don Lynch og Ken Marschall for å gjøre filmen så historisk riktig som mulig.[7]

Filmselskapet 20th Century Fox leide et stort område i Rosarito i Baja California for å bygge en skalamodell av skipet.[7][9] Modellen ble 775 fot (236 m) lang og tilsvarer 90 % av skipets faktiske størrelse.[18] De bygget også en vanntank slik at de kunne gjenskape forliset, samt en løfteplattform så de kunne krenge skalamodellen.[18][11]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Innspillingen av Titanic begynte i juli 1996 i Dartmouth i Nova Scotia med nåtidsscenene om bord havforskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysh».[11][9] I september 1996 begynte innspillingen med skalamodellen i Rosarito i Baja California.[11] Skalamodellen ble bygget så den viste styrbord side for at skorsteinsrøyken skulle gå i riktig retning. Dette medførte problemer under Southampton-scenen, fordi skipet egentlig var fortøyd på babord side. Alle tekstelementene i scenen ble dermed skrevet bakvendt slik at de kunne speilvende scenen i sin helhet i etterarbeidet.[19] Det ble også hyrt inn en etikettespesialist for å trene opp skuespillerne i datidens skikk og bruk.[7]

Det oppstod en rekke problemer under innspillingen som bidro til filmens dårlige presseomtale i forkant av utgivelsen. Innspillingen gikk 22 dager på overtid, og flere klaget på et dårlig og utrygt arbeidsmiljø.[20] Produsenter ved 20th Century Fox foreslo i tillegg å korte ned spilletiden fra tre til to timer, men Cameron nektet.[6] Budsjettet til filmen lå på 200 millioner dollar, og Titanic var den dyreste filmen noensinne produsert til da.[9]

Spesialeffekter[rediger | rediger kilde]

Skorsteinsrøyken og havet rundt skipet var dataanimerte effekter.

Cameron ønsket å lage banebrytende effekter for filmen og fikk hjelp av selskapet Digital Domain med det digitale effektarbeidet. I scener hvor hele skipet var i bildeutsnittet, brukte de en mindre miniatyrmodell.[21] Røyk fra skorsteinene, havet rundt og passasjerer på dekk ble lagt på som visuelle effekter i etterarbeidet. Effektteknikeren Rob Legato scannet ansiktet til mange skuespillere for å bruke det i effektarbeidet, både på digitale statistroller og stuntmenn. Salongen i første klasse var også en miniatyrmodell; skuespillerne spilte foran en greenscreen under innspillingen, men under effektarbeidet ble klippene kombinert.[22] Det ble også laget en miniatyrmodell av en førsteklassekorridor som deretter ble fylt med vann for å illustrere at skipet synker.[23] Spesiell vannsminke og voks ble brukt for å visualisere de ihjelfrosne menneskene i havet.[17] I scenen hvor akter står loddrett på havoverflaten, ble det brukt både stuntmenn og dataanimasjon for å illustrere passasjerene som falt ned.[7]

Klipping[rediger | rediger kilde]

James Cameron klippet vekk flere scener for å øke tempoet i filmen og for å korte ned spilletiden. Dette var scener som bygget på historiske hendelser eller som var til formål for kjærlighetshistorien mellom Jack og Rose.[24] En av scenene som ble klippet vekk var en sekvens med SS «Californian». «Californian» var det skipet som lå nærmest «Titanic» under forliset, men de hadde slått av radiomottakeren for natten og ikke hørt SOS-anropet. Cameron klippet vekk scenen fordi den tok fokus vekk fra det som foregikk på «Titanic». «Dersom «Titanic» er kraftig som en metafor for verdens undergang, så må den verdenen være selvbærende.»[8] En annen scene som ble klippet vekk var en slåsskamp mellom Jack og Lovejoy. Den ble klippet vekk etter tilbakemelding fra en forhåndsvisning.[24]

Det ble også spilt inn en alternativ slutt som ble klippet om i etterarbeidet. Etter at Rose har fortalt historien til mannskapet om bord «Akademik Mstislav Keldysh», går hun ut på dekk. Brock og Lizzy tror hun er i ferd med å ta sitt eget liv. Rose forteller dem at hun har hatt diamantsmykket hele tiden. Hun forteller Brock at livet er uvurderlig og kaster smykket i havet. Brock ler av seg selv, og Rose går tilbake til lugaren sin. Etter dette ender det på samme måte som i sluttfilmen. Cameron antok at publikum ikke lenger var interessert i Brock og klippet om scenen slik at Rose er alene på dekk.[24]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Sissel Kyrkjebø bidro på lydsporet.

Lydsporet i filmen ble komponert, orkestrert og dirigert av James Horner, som tidligere hadde samarbeidet med Cameron på Aliens (1986).[25] Den norske sangartisten Sissel Kyrkjebø sang ordløst til noen av låtene i Titanic. Horner kjente til Kyrkjebø fra albumet Innerst i sjelen, og han likte spesielt godt hvordan hun sang «Eg veit i himmerik ei borg».[26] Cameron har sagt at musikken var viktig for å forsterke den «emosjonelle virkningen av filmen».[27] Horner fikk også overbevist Cameron om å la den kanadiske sangartisten Céline Dion synge en signaturmelodi for filmen. Låten «My Heart Will Go On» ble komponert av Horner, skrevet av Will Jennings og fremført av Dion.[7] Den blir spilt under rulleteksten. Lydsporet fikk god kritikk, og Stephen Thomas Erlewine fra AllMusic skrev følgende:[28]

«James Horners lydspor [...] leverer mot alle odds akkurat hva det lover. Filmmusikken er storslått, uten å gli inn i det typiske melodramaet, og utsøkt romantisk, uten å være sykelig sentimental; den tilbyr ekte følelser og spenning, med Sissels hjemsøkende ordløse sang som gir en fin kontrast til Horners blanding av strykere, vokaler, orkestre og synthesizere. Céline Dions «My Heart Will Go On» føles kanskje litt som en ettertanke, spesielt etter å ha opplevd Horners rykkende, effektfulle lydspor, men hjertet er på riktig sted. Uansett er det Horners instrumentale arbeid og musikkens virvelvind av følelser som gjør at lydsporet til Titanic blir en reise verdt å gjenta.»[28]

Lydsporet ble utgitt på albumet Titanic: Music from the Motion Picture av Sony Classical Records 18. november 1997. På grunn av filmens kinosuksess gikk platen raskt til topps på hitlister i over 20 land.[29] Albumet solgte 30 millioner eksemplarer på verdensbasis og er dermed en av verdens mestselgende album.[30] Platen er tidenes mest solgte album med hovedsakelig orkestral filmmusikk.[31] Albumet fikk en oppfølger i 1998, Back to Titanic, samt to spesialalbum i 2012 i forbindelse med filmens 3D-utgivelse.[32]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Flere filmkritikere spådde at Titanic ville bli en økonomisk skuffelse, særlig på grunn av det høye budsjettet.[33][34] 20th Century Fox og Paramount Pictures samarbeidet om å finansiere filmen. Paramount stod for distribusjonen i Nord-Amerika, mens Fox hadde ansvaret for internasjonal utgivelse.[7] Den skulle egentlig bli utgitt 2. juli 1997, men på grunn av krevende spesialeffekter ble premieredatoen flyttet.[7] En forhåndsvisning i Minneapolis 14. juli 1997 fikk god kritikk og bidro til mer positiv omtale.[7] Titanic hadde verdenspremiere under Tokyo internasjonale filmfestival 1. november 1997.[35] Den hadde kinopremiere i USA 19. desember 1997, og i Norge 13. februar 1998.[36] Filmen fikk aldersgrensen PG-13 i USA, som vil si at noe innhold kan være uegnet for barn under 13.[37] Den fikk 12 års-aldersgrense i Storbritannia av British Board of Film Classification,[38] og 15 års-aldersgrense i Norge av Medietilsynet med følgende begrunnelse: «Flertallet mener at filmens katastrofestemning, gjennom skildringer av panikk og drukninger, kan virke urovekkende på 11 åringer.»[39] Filmen fikk en ny aldersgrense i Norge i 2012 i forbindelse med 3D-utgivelsen, denne gangen en 11 års-aldersgrense.[40]

Titanic ble sammenlignet med gamle storfilmer fra Hollywood, blant annet Tatt av vinden (1939).

Titanic ble en kassasuksess og tjente 2,187 milliarder dollar (til sammen for begge kinoutgivelsene) på verdensbasis i billettinntekter.[1] Den ble den første filmen i historien til å spille inn over én milliard dollar i billettinntekter, og i april 2012 den andre til å spille inn over to milliarder.[41][42] Titanic slo rekorden til Jurassic Park som historiens mest innbringende film (uten justering for inflasjon). Den holdt posisjonen i over ti år før Avatar slo rekorden i 2010.[43] Justert for inflasjon ligger Titanic på fjerdeplass.[44] Den slo kinorekorder i flere land og er en av de mest besøkte filmene i Norge noensinne med et kinobesøk på over én million i 1998.[45]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes har anslått at 88 % av totalt 178 anmeldelser var positive.[46] Ifølge siden er kritikernes konsensus at filmen er «en stort sett ukvalifisert triumf for James Cameron, som tilbyr en svimlende blanding av spektakulære visuelle effekter og gammeldags melodrama».[46] Filmkritiker Roger Ebert fra Chicago Sun-Times ga filmen fire av fire stjerner og skrev at «den er feilfritt utformet, smart konstruert, sterkt spilt og fengslende. [...] Jeg ble overbevist av både historien og sagaen. Kjærlighetshistorien er rutinemessig, men belønningen – hvordan alle oppfører seg når skipet synker – er skrevet på en nydelig måte, idet passasjerer blir tvunget til å ta umulige beslutninger.»[47] Ebert kåret Titanic til årets niende beste film.[48] Janet Maslin fra The New York Times var også fornøyd og skrev at «Camerons fantastiske Titanic er den første filmen på flere tiår som faktisk kan sammenlignes med Tatt av vinden».[37]

I Norge ga Ellen Margrethe Sand fra Verdens Gang filmen terningkast fem og kalte det «en visuelt storslagen beretning i den episke genres mest bredpenslede tradisjon, der «Titanics» stolthet og berømmelse glir deg like lett under huden som den ufattelige katastrofen som skulle følge. [...] Det er forbløffende hva filmregissør James Cameron har greid: å flette en melodramatisk og fullstendig imaginær, men absolutt medrivende kjærlighetshistorie sammen med en overveldende filmatisk beretning om «Titanic»s ferd og forlis. Uten – faktisk – å bli smakløs.»[49] Hun kritiserte noen scener der hun gjennomskuet skalamodellen framfor det faktiske skipet, men roste rolleskildringene til Kate Winslet og Leonardo DiCaprio.[49] Noen kritikere mente at filmen hadde en svak historie og svak dialog.[50] Kenneth Turan fra Los Angeles Times kalte filmen en «forslitt, uinspirert kopi av gamle kjærlighetsfilmer fra Hollywood, en film som oser av falskhet og mangler det minste snev av originalitet.»[51]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Titanic ble nominert til 14 Oscar-priser i 1998 og tangerte dermed nominasjonsrekorden til Alt om Eva (1950). Den vant elleve av prisene under den 70. Oscar-utdelingen og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959).[52] Titanic vant Oscar for beste film, beste regi, beste kinematografi, beste filmklipp, beste lydmiks, beste lydklipp, beste originalmusikk, beste sang, beste scenografi, beste kostymedesign og beste visuelle effekter.[53] Den ble også nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, beste kvinnelige birolle og beste sminke.[53] Filmen vant fire Golden Globe Awards for beste dramafilm, beste regi, beste sang og beste originalmusikk.[54] Kate Winslet, Leonardo DiCaprio og Gloria Stuart ble nominert til Golden Globe-priser for sine rolleskildringer, og Cameron ble også nominert for manuset sitt.[54] Den ble nominert til ti British Academy Film Awards («BAFTA-priser») og to Critics' Choice Movie Awards.[55][56] Stuart vant en Screen Actors Guild Award for beste kvinnelige birolle (delt med Kim Basinger for L.A. Confidential), mens Winslet og resten av ensemblet ble også nominert.[57] Signaturlåten «My Heart Will Go On» vant Grammy Awards for årets innspilling, årets sang og årets filmlåt. Céline Dion vant i tillegg beste kvinnelige popartist for sangarbeidet.[58] Stuart vant en Saturn Award for beste kvinnelige birolle, mens Cameron vant en Directors Guild of America Award for regiarbeidet.[59][60]

Video[rediger | rediger kilde]

Titanic ble utgitt på VHS og LaserDisc 1. september 1998.[61] Filmen ble utgitt på DVD 31. august 1999 med kinotrailer som bonusmateriale. Det var den bestselgende DVD-utgivelsen i 1999, og Titanic ble den første DVD-filmen til å selge over én million eksemplarer.[62][63] Filmen fikk en ny DVD-utgivelse 25. oktober 2005, da som spesialutgaven «Special Collector's Edition» på tre DVD-plater i Storbritannia og Canada.[64] Andre internasjonale utgaver ble utgitt 7. november 2005 med henholdsvis to og fire DVD-plater.[62][65] De nye utgivelsene inneholdt blant annet en nyrestaurert versjon av filmen, dokumentarfilmer om produksjonen av filmen, bortklipte scener og bildegallerier. En annen utgivelse i Storbritannia på fem DVD-plater inneholdt i tillegg Camerons dokumentarfilm Ghosts of the Abyss (2003).[66] Titanic ble utgitt på Blu-ray og Blu-ray 3D 10. september 2012.[67] En større samleboks, «Collector's Edition», inneholdt blant annet en billedbok og postkort med kostymene fra filmen.[68]

Ettertid[rediger | rediger kilde]

3D-utgivelse[rediger | rediger kilde]

3D-utgivelsen av Titanic hadde premiere i Royal Albert Hall i 2012.

Filmen ble utgitt på nytt i 3D i 2012 i forbindelse med forlisets 100 års-markering.[69] Den nye utgivelsen ble markedsført under tittelen Titanic in 3D. Restaureringsarbeidet varte i 60 uker og kostet 18 millioner dollar.[70] Arbeidet ble utført av Stereo D, mens Panther Records restaurerte lydsporet.[71][72] Bildeformatet ble i tillegg endret fra 2.35:1 til 1.78:1, slik at mer er synlig i bildeutsnittet.[73] Scenen hvor Rose ligger på sengegavlen og ser utover stjernehimmelen ble delvis utført på nytt. Astrofysikeren Neil deGrasse Tyson hadde kritisert scenen for å vise et ukorrekt stjernemønster, og han sendte James Cameron et riktig bilde av hvordan stjernehimmelen så ut fra Atlanterhavet i april 1912.[74]

3D-utgivelsen hadde premiere i Royal Albert Hall i London 27. mars 2012 med Cameron og Kate Winslet tilstede.[75] De nye 3D-effektene fikk god kritikk. Peter Travers fra Rolling Stone skrev at «3D-effektene gjør Titanic mer intens. Du er der. Du er fanget som aldri før i en intim storfilm som tar sin plass i filmens tidskapsel[76] Owen Gleiberman fra Entertainment Weekly var også fornøyd og skrev: «For en gangs skyld blir ikke effektene i en 3D-film mørke eller distraherende. De ser overraskende skarpe og levende ut.»[77] Ann Hornaday fra The Washington Post var misfornøyd og mente at «3D-konverteringen skaper avstand hvor det bør være intimitet, for ikke å nevne merkelige øyeblikk med rammearbeidet og komposisjonen.»[78] Utgivelsen fikk en totalomsetning på 343, 4 millioner dollar i billettinntekter.[79]

Analyser[rediger | rediger kilde]

Titanic blir stadig analysert for sitt kjønnsperspektiv. Jakob Lothe og Per Kristian Sebak skrev i boken Titanic: Historie, myte, litteratur og film (2012) at Rose går gjennom en frigjøringsprosess i løpet av filmen.[80] Siden store deler av filmen blir vist med «mannens blikk», kan Cameron spille på dette i scenen hvor Rose ber Jack tegne henne naken. «Cameron spiller på tilskuernes forventning om et mannlig blikk på Rose, for så å motarbeide og problematisere denne forventningen.»[81] Rose tar initiativet til tegningen og viser at hun har kontroll gjennom ertende kommentarer. «Kjønnsperspektivet i filmen understrekes gjennom denne forskyvningen av kontroll og makt fra Jack som mann til Rose som kvinne. Det betyr ikke at Rose er usårbar overfor invaderende mannlige blikk, men hun er strek og har strategier for å motvirke dem.»[81] Katha Politt fra The Nation kalte Titanic «en feministisk film» i kontekst med andre Hollywood-filmer. I motsetning til flere filmer må ikke Rose inngå et kompromiss mellom mannen og yrket hun elsker.[82] Alexandra Keller skrev analysen «"Size Does Matter": Notes on Titanic and James Cameron as Blockbuster Auteur», som er en del av boken Titanic: Anatomy of a Blockbuster. Hun mente at Rose er like smart, uavhengig og sterk som Camerons andre kvinneskikkelser, men at hun «ender opp med å tjene både patriarkiet og eierklassene hun visstnok hater til fordel for Jack og alt han representerer».[82]

Lothe og Sebak kommenterte også filmens klasseskildring. De skrev at filmen tok et klassestandpunkt i scenen hvor Rose bestemmer seg for å redde Jack.[83] Rose forteller Ruth og Cal at halvparten av de som er om bord, kommer til å dø. «Ikke den beste halvparten,» svarer Cal. Etter denne replikken når forholdet mellom Rose og Cal et nytt lavmål. Like etterpå spytter hun ham i fjeset. «Selv om det kanskje kan innvendes at både Roses mor og Cal er ekstreme både i sine holdninger og i sine fordommer, fungerer Rose som talerør for en skarp kritikk ikke bare av klasseinndelingen om bord i «Titanic», men også av klasseforskjeller i Storbritannia og USA tidlig på 1900-tallet.»[83] Lothe og Sebak mente at denne scenen forener klasse og kjønn på en ny måte. Rose blir opprørt av klasserangeringen på grunn av sin nye identitet som en selvstendig kvinne. Denne identiteten har hun utviklet gjennom forholdet med Jack.[84] Laurie Oullette skrev analysen «Ship of Dreams: Cross-Class Romance and the Cultural Fantasy of Titanic» i boken Titanic: Anatomy of a Blockbuster. Hun mente at Titanic peker på fortidens klassefordommer, men at «den også fremmer illusjonen om at USA nå er et klasseløst samfunn».[85]

Flere kritikere har også analysert kollisjonsscenen. Lothe og Sebak skrev at Cameron bygger opp spenning ved å utsette kollisjonen og forliset, ettersom tilskuerne allerede vet at det kommer til å skje. Med dette viderefører Cameron fortellermåten sin fra science fiction-filmen Aliens (1986).[86] Filmforskeren David Lubin mente at scenen markerte et sjangerskifte i filmen; fra og med kollisjonen ble Titanic en actionfilm.[83] Lothe og Sebak mener istedet at den episke romansen endrer karakter, og at romansen mellom Jack og Rose videreutvikles i sammenheng med hendelsene som kollisjonen resulterte i.[83] Lubin mente at regissøren Stanley Kubrick hadde stor innflytelse på fortellermåten og atmosfæren i filmens andre akt.[87] Lothe og Sebak pekte på scenen hvor Rose løper i korridorene desperat etter å finne hjelp til Jack. Kubrick er kjent for lignende sekvenser, eksempelvis i skrekkfilmen Ondskapens hotell (1980).[87] De peker også på at Rose hele tiden er utstyrt med en øks, «et våpen som tradisjonelt har vært mannens».[87]

Peter Krämer skrev analysen «'Far Across the Distance': Historical Films, Film History and Titanic (1997)» i boken The Titanic in Myth and Memory: Representations in Visual and Literary Culture.[88] Han kommenterte sluttscenen, hvor Rose og Jack gjenforenes om bord «Titanic» omringet av de som døde under forliset. Krämer skrev at denne drømmesekvensen snur selve forliset på hodet: kjærlighetsparet gjenforenes, og skipet vil aldri synke.[88] Han kalte også scenen «tvetydig». Filmen ender med at kameraet tilter opp mot glasskuppelen og bildeutsnittet fader til hvitt, før den deretter fader ut til svart. Krämer har sagt at fadingen til svart kan signalisere Roses død, mens den hvite skjermen skal minne kinogjengerne om å vende tilbake til hverdagen.[88] Lothe og Sebak kommenterte også scenen: «I denne merkelige epilogen sprenger filmen alle realistiske rammer og glir over i en forestilt virkelighet. Samtidig som den realistiske dimensjonen ved filmen forlates, sluttføres den episke romansen i fantasien.»[89]

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Titanic har også fått ros fra filmkritikere i ettertid. I forbindelse med 3D-utgivelsen ble filmen anmeldt av Birger Vestmo fra Filmpolitiet, som ga den terningkast seks.[90] «Dette er stor dramatikk og intens kjærlighet satt i en fantastisk ramme med et skikkelig historisk sus over seg.» Vestmo roste spesielt arbeidet til Kate Winslet og Leonardo DiCaprio og mente de hadde «en ungdommelig gnist og energi de ikke har like mye av lenger».[90] Han ble imponert over filmens utseende, men syntes at noen av de digitale figurene var åpenbare i enkelte scener.[90] Roger Ebert anmeldte også 3D-versjonen og skrev: «Produksjonen gir liv til det store jernskipets rikdom. Passasjerene er et tverrsnitt av livsstilen som ble borte for godt under første verdenskrig. På en måte representerte isfjellet det 20. århundre.»[91]

Camerons film sørget for at nye generasjoner ble kjent med historien om «Titanic».[9]

Filmnettstedet Montages kåret Titanic til 1990-årenes 31. beste film og beskrev filmens arv: «Det grandiose melodramaet om Rose (Kate Winslet) og Jack (Leonardo DiCaprio) var nyskapende da det kom, gjennom James Camerons filmteknologiske fingerspissfølelse. Men det er likevel tidløsheten i kjærlighetshistorien som har ført Titanic trygt på plass i filmhistoriens havn, godt hjulpet av det tåresprutende soundtracket til James Horner med Céline Dion som gallionsfigur. En hjertevrengende klassiker som til slutt viste seg å tåle tidens vann.»[92] Robbie Collin fra The Telegraph skrev at filmen, på lik linje med Tatt av vinden og Cleopatra, er av typen storfilm fra Hollywood som dukker opp bare én gang hver generasjon. «Den har blitt eldre uten å bli utdatert. Den overskrider målgrupper. Den er rett og slett for stor for sjangeren.»[93]

Lothe og Sebak skrev at Camerons film «er det enkeltbidraget til historien om skipet og forliset som har hatt størst påvirkningskraft og nådd videst ut de siste femten årene. [...] Mens historien om «Titanic» og mytene rundt forliset ga filmen drahjelp, har filmens kolossale gjennomslag forsterket «Titanic»-interessen og gjort nye generasjoner seere kjent med historien bak den. Samtidig har den også forsterket mytene.»[9] De mente at «det filmen taper ved å forholde seg unøyaktig til den historiske virkeligheten, tar den igjen på andre måter. At Jack i virkeligheten ikke hadde kunnet komme opp på første klasse, betyr for eksempel ikke at filmen ved å la ham gjøre det ikke kan si noe vesentlig om klasseforskjellene om bord. På en måte er det nettopp da den kan gjøre det.»[94]

Titanic har dukket opp på seks av det amerikanske filminstituttets lister. I 2007 ble den kåret til filmhistoriens 83. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years…100 Movies».[95] Den ble også kåret til historiens 37. beste kjærlighetsfilm fra USA på listen «AFI's 100 Years…100 Passions»,[96] den 25. beste spenningsfilmen fra USA på listen «AFI's 100 Years…100 Thrills»[97] og den 6. beste storfilmen fra USA på storfilmlisten i «AFI's 10 Top 10».[98] Signaturlåten «My Heart Will Go On», som Céline Dion spilte inn for filmen, ligger på 14.-plass på listen «AFI's 100 Years…100 Songs», som består av de beste filmlåtene fra amerikanske spillefilmer.[99] Replikken «I'm the king of the world!», som Jack roper ut ved baugen, ble stemt fram som det 100. beste amerikanske filmsitatet på listen «AFI's 100 Years…100 Movie Quotes».[100] James Horners lydspor ble i tillegg nominert til en plass på listen «AFI's 100 Years of Film Scores», men den nådde ikke opp i kåringen.[101]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Titanic (1997)». Box Office Mojo. Besøkt 26. januar 2010. 
  2. ^ «Titanic - Box Office Data, News, Cast Information». the-numbers.com. Besøkt 26. januar 2010. 
  3. ^ a b «James Cameron: Playboy Interview». Playboy. Desember 2009. Besøkt 24. november 2016. 
  4. ^ a b c d e Realf, Maria. «An audience with James Cameron. The filmmaker discusses his movies to date and reveals the motivations». Eyeforfilm.co.uk. Besøkt 24. november 2016. 
  5. ^ a b James Cameron (2005). Deep Dive Presentation (DVD). 20th Century Fox. 
  6. ^ a b c d e f «Titanic. Man overboard! After a production as lavish and pricey as the doomed ship itself, James Cameron finally unveils his epic film. But will it be unsinkable?». Entertainment Weekly. 7. november 1997. s. 1–7. Arkivert fra originalen 26. mars 2010. Besøkt 24. november 2016. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m «James Cameron's Titanic». Media Awareness Network. Arkivert fra originalen 2011-06-09. Besøkt 24. november 2016. 
  8. ^ a b c d e Schultz, Rick. «James Cameron tells the astonishing story of Titanic, his breathtaking labor of love». industrycentral.net. Besøkt 25. november 2016. 
  9. ^ a b c d e f Lothe & Sebak 2012, s. 310
  10. ^ a b c d Marsh & Kirkland 1998, s. v–xiii
  11. ^ a b c d Ed W. Marsh (1998). James Cameron's Titanic. London: Boxtree. s. 3–29. 
  12. ^ a b «Titanic Production Notes». Cinema Review. Besøkt 11. februar 2017. 
  13. ^ a b «Heart of the Ocean: The Making of 'Titanic'». HBO First Look. HBO. 28 minutter.
  14. ^ «Star Misses. Nicole Kidman in "The Reader"? Gwyneth Paltrow aboard "Titanic"? How some of the biggest names in Hollywood lost out on some of its biggest roles.». Forbes. 25. februar 2009. Besøkt 24. november 2016. 
  15. ^ «‘Titanic’ Casting: What Other Stars Were Considered For James Cameron’s Masterpiece?». Huffington Post. 22. juni 2012. Besøkt 24. november 2016. 
  16. ^ «Leonardo DiCaprio or Kate Winslet: Which ‘Titanic’ Star Has the Better Career?». The Daily Beast. The Newsweek Daily Beast Company. 4. april 2012. Besøkt 24. november 2016. 
  17. ^ a b Marsh & Kirkland 1998, s. 36–38
  18. ^ a b Kenneth Turan (19. desember 1997). «'Titanic' Sinks Again (Spectacularly)». Los Angeles Times. Besøkt 11. februar 2017. 
  19. ^ Marsh & Kirkland 1998, s. 52–54
  20. ^ Andrew Gumbel (11. januar 2007). «Lights, cameras, blockbuster: The return of James Cameron». The Independent. London. Besøkt 17. juni 2017. 
  21. ^ Marsh & Kirkland 1998, s. 65
  22. ^ VFX How To For First Class Lounge (DVD). 20th Century Fox. 2005. 
  23. ^ VFX How To Flood A First Class Corridor (DVD). 20th Century Fox. 2005. 
  24. ^ a b c James Cameron (regissør og produsent), Jon Landau (produsent) (2012). Titanic (bortklipte scener) (engelsk). Century Fox Corporation og Paramount Pictures Corporation. Besøkt 12. januar 2014. 
  25. ^ Aliens Quadrilogy, Superior Firepower: The Making of Aliens (DVD, 2003)
  26. ^ Hitchner, Earle (12. mars 1998). «In Titanic's Wake: A Voice to Remember...». The Wall Street Journal. Besøkt 20. april 2014. 
  27. ^ Titanic: Music from the Motion Picture (albumnotater), utgitt 18. november 1997.
  28. ^ a b Stephen Thomas Erlewine. «Titanic [Music from the Motion Picture]». AllMusic. Besøkt 18. februar 2017. 
  29. ^ Kevin S. Sandler, Gaylyn Studlar, red. (1999). Titanic: Anatomy of a Blockbuster. Rutgers University Press. s. 52-53. ISBN 9780813526690. 
  30. ^ Ellwood, Gregory (16. november 2009). «Leona Lewis follows in Celine Dion's 'Titanic' shadow for 'Avatar'». HitFix. Besøkt 19. februar 2017. 
  31. ^ «Soundtrack: Film Score». OSTMovie.com. Besøkt 19. februar 2017. 
  32. ^ «Sony Classical releases Titanic soundtrack anniversary editions». Examiner. 15. mars 2012. Arkivert fra originalen 21. april 2014. Besøkt 3. mai 2014. 
  33. ^ Davis, Jason (24. mars 1998). «Love story that won the heart of the Academy: The love story that stole the world's hearts». BBC News. Besøkt 15. juli 2017. 
  34. ^ Thomson, David (10. desember 2007). «Titanic achievement at the box office». The Guardian. London. Besøkt 15. juli 2017. 
  35. ^ «Big in Japan: 'Titanics premiere». Entertainment Weekly. 14. november 1997. Besøkt 15. juli 2017. 
  36. ^ «Titanic (1997) - Release Info - IMDb». Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2017. 
  37. ^ a b Janet Maslin (19. desember 1997). «FILM REVIEW; A Spectacle As Sweeping As the Sea». The New York Times. Besøkt 15. juli 2017. 
  38. ^ «Titanic». British Board of Film Classification. Besøkt 15. juli 2017. 
  39. ^ «Titanic». Medietilsynet. Besøkt 15. juli 2017. 
  40. ^ «Titanic 3D». Medietilsynet. Besøkt 15. juli 2017. 
  41. ^ «Titanic sinks competitors without a trace». BBC News. 25. februar 1998. Besøkt 15. juli 2017. 
  42. ^ «Titanic becomes second ever film to take $2 billion». The Daily Telegraph. London. 16. april 2012. Besøkt 15. juli 2017. 
  43. ^ «Cameron does it again as 'Avatar' surpasses 'Titanic'». Newsday. 3. februar 2010. Besøkt 15. juli 2017. 
  44. ^ Guinness rekordbok. 60 (2015 utg.). 2014. s. 160–161. ISBN 9781908843708. 
  45. ^ «Filmtoppen - resultat». MedieNorge. Besøkt 1. august 2016.  Velg «alle år» i rullegardinen til høyre.
  46. ^ a b «Titanic (1997)». Rotten Tomatoes. Besøkt 24. mai 2014. 
  47. ^ Roger Ebert (19. desember 1997). «Titanic Movie Review & Film Summary (1997)». Chicago Sun-Times. Besøkt 29. juni 2017. 
  48. ^ DuPree, Don (regissør). «Best of 97» (sendt 3. januar 1998). TV-serie: Siskel & Ebert. Burbank: Buena Vista Television. KlippYouTube
  49. ^ a b Ellen Margrethe Sand (13. februar 1998). «Fantastisk «Titanic»». Verdens Gang. Besøkt 23. mai 2014. 
  50. ^ David S. Kidder, Noah D. Oppenheim (2008). The Intellectual Devotional Modern Culture: Revive Your Mind, Complete Your Education, and Converse Confidently with the Culturati. Rodale, Inc. s. 361. ISBN 1605297933. Besøkt 29. juni 2017. 
  51. ^ Kenneth Turan (19. desember 1997). «Titanic». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. Besøkt 29. juni 2017. 
  52. ^ Bernard Weinraub (24. mars 1998). «'Titanic' Ties Record With 11 Oscars, Including Best Picture». The New York Times. Besøkt 17. mars 2017. 
  53. ^ a b «Nominees & Winners for the 70th Academy Awards». Academy of Motion Picture Arts and Sciences. 1998. Besøkt 17. mars 2017. 
  54. ^ a b «Titanic». Golden Globes. Besøkt 17. mars 2017. 
  55. ^ «Søk: Titanic». British Academy of Film og Television Arts. Besøkt 17. mars 2017. 
  56. ^ PrislisteInternet Movie Database. Besøkt 31. juli 2017.
  57. ^ «The 4th Annual Screen Actors Guild Awards». Screen Actors Guild Awards. Besøkt 17. mars 2017. 
  58. ^ «41st Annual Grammy Awards». Grammy Awards. Besøkt 17. mars 2017. 
  59. ^ «Past Saturn Awards». Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films. Arkivert fra originalen 2010-02-09. Besøkt 17. mars 2017. 
  60. ^ Jeffrey Ressner (sommeren 2008). «In Search of the Miraculous». Directors Guild of America. Besøkt 17. mars 2017. 
  61. ^ Titanic [VHS] (1997). ISBN 0-7921-5171-2
  62. ^ a b Arnold, Thomas K (28. mars 2005). «Special editions go full steam ahead». USA Today. Besøkt 29. juni 2017. 
  63. ^ Graser, Marc (25. august 1999). «‘Titanic’ DVD sinks record». Variety. Besøkt 29. juni 2017. 
  64. ^ Titanic (Three-Disc Special Collector's Edition) (1997) Besøkt 29. juni 2017.
  65. ^ Titanic (2 Disc Special Edition) (1997) Besøkt 29. juni 2017.
  66. ^ Willcock, Benjamin. «Benjamin Willcock takes a look at the long-awaited special edition of Titanic». dvdactive.com. Besøkt 29. juni 2017. 
  67. ^ Titanic, Imports, 2013-09-17, https://www.amazon.com/Titanic-Blu-ray-TITANIC/dp/B003AQCV0I/ref=tmm_blu_title_1?_encoding=UTF8&qid=&sr=, besøkt 29. juni 2017 
  68. ^ Cameron, James (2012-09-10), Titanic Collector's Edition, Paramount, https://www.amazon.com/Titanic-Collectors-Four-Disc-Combo-Exclusive/dp/B008KOMMTA/ref=tmm_trd_title_1?_encoding=UTF8&qid=&sr=, besøkt 29. juni 2017 
  69. ^ «"Titanic" kommer i 3D». NRK. 15. mars 2010. Besøkt 15. juli 2017. 
  70. ^ «Coming in 60 weeks: 'Titanic' in 3D version». The Times of India. 30. oktober 2011. Besøkt 15. juli 2017. 
  71. ^ «Inside the 3-D Conversion of 'Titanic'». The New York Times. 30. mars 2012. Besøkt 15. juli 2017. 
  72. ^ «Slam Content». Crunch Base. Arkivert fra originalen 7. november 2012. Besøkt 15. juli 2017. 
  73. ^ Liebman, Martin (4. september 2012). «Titanic 3D Blu-ray Review: A classic film earns a stunning 3D conversion». Blu-ray.com. Besøkt 15. juli 2017. 
  74. ^ O'Neill, Ian (2. april 2012). «'Titanic' Accuracy Tightened by Neil deGrassee Tyson». Discovery News. Besøkt 15. juli 2017. 
  75. ^ «Titanic: Kate Winslet and James Cameron at 3D premiere». BBC News. 28. mars 2012. Besøkt 15. juli 2015. 
  76. ^ Travers, Peter (5. april 2012). «Movie Reviews - Titanic 3D». Rolling Stone. Besøkt 15. juli 2017. 
  77. ^ Gleiberman, Owen (4. april 2012). «Titanic 3D Review». Entertainment Weekly. Besøkt 15. juli 2017. 
  78. ^ Hornaday, Ann (4. april 2012). «'Titanic 3-D' review». The Washington Post. Besøkt 15. juli 2017. 
  79. ^ «Titanic 3D (2012) – International Box Office results». Box Office Mojo. Besøkt 15. juli 2017. 
  80. ^ Lothe & Sebak 2012, s. 320
  81. ^ a b Lothe & Sebak 2012, s. 322
  82. ^ a b Keller, Alexandra (1999). «"Size Does Matter": Notes on Titanic and James Cameron as Blockbuster Auteur». Titanic: Anatomy of a Blockbuster. Rutgers University Press. s. 144-146. ISBN 9780813526690. 
  83. ^ a b c d Lothe & Sebak 2012, s. 324
  84. ^ Lothe & Sebak 2012, s. 325
  85. ^ Oullette, Laurie (1999). «Ship of Dreams: Cross-Class Romance and the Cultural Fantasy of Titanic». Titanic: Anatomy of a Blockbuster. Rutgers University Press. s. 170. ISBN 9780813526690. 
  86. ^ Lothe & Sebak 2012, s. 323
  87. ^ a b c Lothe & Sebak 2012, s. 326
  88. ^ a b c Krämer, Peter (2004). «'Far Across the Distance': Historical Films, Film History and Titanic (1997)». The Titanic in Myth and Memory: Representations in Visual and Literary Culture. I.B.Tauris. s. 164-164. ISBN 9781850434313. 
  89. ^ Lothe & Sebak 2012, s. 330
  90. ^ a b c Birger Vestmo (12. april 2012). «Titanic». Filmpolitiet. Besøkt 21. mai 2014. 
  91. ^ Roger Ebert (3. april 2012). «Titanic (3D)». Chicago Sun-Times. Besøkt 16. mars 2017. 
  92. ^ Sveinung Wålengen (17. oktober 2014). «Montages kårer 90-tallets beste filmer: 40–31». Montages. Besøkt 18. februar 2017. 
  93. ^ Robbie Collin (4. april 2012). «Titanic 3D, review». The Telegraph. Besøkt 16. mars 2017. 
  94. ^ Lothe & Sebak 2012, s. 309
  95. ^ «AFI's official PDF of the 1998 and 2007 rankings» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 16. mars 2017. 
  96. ^ «AFI's 100 Years...100 Passions» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-07-16. Besøkt 16. mars 2017. 
  97. ^ «AFI's 100 Years...100 Thrills» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 19. november 2012. Besøkt 16. mars 2017. 
  98. ^ «AFI's Top Ten Epic» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-07-16. Besøkt 16. mars 2017. 
  99. ^ «AFI's 100 Years...100 Songs» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-07-16. Besøkt 16. mars 2017. 
  100. ^ «AFI's 100 Years...100 Movie Quotes» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-07-16. Besøkt 16. mars 2017. 
  101. ^ «AFI's 100 YEARS OF FILM SCORES» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 24. mars 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]