Sahara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sanddyner i Sahara-ørkenen
Satellittfoto av Sahara-ørkenen

Koordinater: 20°N 11°Ø Sahara er verdens største varme ørken, og verdens nest største ørken, etter Antarktika, og har et areal på over 9 065 000  km². Sahara-ørkenen dekker det meste av Nord-Afrika, og er nesten på størrelse med land som Kina og USA. Sahara-ørkenen strekker seg fra Rødehavet, inkluderer deler av Middelhavskysten, og strekker seg til områder i nærheten av Atlanterhavskysten. I sør avgrenses Sahara av Sahel-beltet, en halvtørr tropisk savanne som utgjør det nordlige Sentral-Afrika og den vestlige delen av Afrika sør for Sahara.

Enkelte av sanddynene kan bli 180 meter høye.[1] Navnet kommer av det arabiske ordet ørken: (صَحراء ṣaḥrāʾ)[2][3]

Under siste istid hadde Sahara et betydelig fuktigere klima lik det som idag fins i Øst-Afrika. Omkring 30 000 helleristninger med bilder av dyr som krokodiller har blitt funnet, hvorav omtrent halvparten i fjellkjeden Tassili N-Ajjer i sydøstre Algerie der også fossiler etter dinosaurer har blitt funnet.

I Sahara bor omkring 2,5 millioner mennesker, de fleste i Mauretania, Marokko og Algerie. Blant av de dominerende folkegruppene i Sahara er tuareger, berbere, sahrawier (i Vest-Sahara), "maurere" (i Mauretania) og ulike etniske grupper som tubu, nubiere, zaghawa og kanuri.

Saharas største by er Mauretanias hovedstad Nouakchott. Andre betydningsfulle steder er Tamanrasset i sødre Algerie, Timbuktu i Mali, Agadez i Niger, Ghat i Libya og Faya-Largeau i Tchad.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sahara-ørkenen dekker store deler av Algerie, Tsjad, Egypt, Libya, Mali, Mauritania, Marokko, Niger, Vest-Sahara, Sudan og Tunisia. Det er en av tre distinkte fysiografiske områder i Afrika.

Saharas ørkenlandskap blir formet av vind, og noen ganger av regn, og inkluderer sanddyner og dynehav, eller dynesjøer (erg), steinplattåer (hamada), grussletter (reg), tørrlagte elvedaler (wadi), og saltsletter.[4] Blant de mer uvanlige landskapene, er Richatformasjonen i Mauritania.

Flere fjell med dype formasjoner og fjellkjeder, hvorav mange vulkanske, reiser seg fra ørkenen, blant disse Aïr-fjellene, Ahaggar, Saharisk Atlas, Tibesti, Adrar des Ifoghas, samt åsene ved Rødehavet. Saharas høyeste punkt er Emi Koussi, en skjoldvulkan i Tibesti-regionen i det nordlige Tsjad.

De fleste elver og bekker i Sahara består kun i sesonger eller i avgrensede perioder. Det største unntaket er Nilen, som krysser ørkenen fra sitt opprinnelsessted i Sentral-Afrika, og utløper i Middelhavet. Underjordiske vannreserver som når til overflaten, danner oaser i Sahara, blant disse Bahariya, Ghardaïa, Timimoun, Kufra og Siwa.

De sentrale delene av Sahara-ørkenen er svært tørre, med lite vegetasjon. De nordlige og sørlige delene av Sahara, sammen med høyereliggende områder, har områder med beskjedne gressletter og ørkenkratt, med trær og større busker i wadi-formasjoner, som samler fuktighet.

I nord strekker Sahara-ørkenen seg til Middelhavet i Egypt og i deler av Libya, men i Kyrenaika og Maghreb grenser Sahara-ørkenen mot mediterrant biom, som har middelhavsklima kjennetegnet av en vintersesong med mye nedbør.

I sør avgrenses Sahara-ørkenen av Sahel, et belte av tørr, tropisk savanne med en regnrik sommersesong som går over hele det afrikanske kontinentet, fra øst til vest. Saharas sørgrense markeres botanisk med utbredelsen i sydlig retning av Cornulaca monacantha (et tørketolerant medlem av Chenopodiaceae, samt utbredelsen i nordlig retning av Cenchrus biflorus, en gressart typisk for Sahel.[5][6]

Klima[rediger | rediger kilde]

Sahara har ørkenklima som dannes av det subtropiske høytrykksbeltet som fins over området. Det faller mindre mengder regn over kystområdene, over de sentrale delene er det gjennomgående tørke. Nedbør fra nordvest stoppes av Atlasfjellene. Høytrykksbeltet forsterkes og forflyttes sørover om vinteren, og svekkes og forflyttes mot nord om sommeren. De sentrale delene av Sahara har over 4 300 soltimer årlig, nært opp mot det maksimalt mulige (4 450 timer);[7] Temperaturforskjellen mellom dag og natt, og mellom vinter og sommer, er stor. På sommeren kan temperaturen ofte bli over 50 grader Celsius, og om vinteren ofte under 0 grader Celsius. I Sahara har verdens høyeste lufttemperatur blitt registrert, 57,8 grader Celsius,[8] i Al-Azizyah, Libya.[not 1]

I de lavereliggende delene av de sentrale ørkenområdene er årsnedbøren mindre enn 50 millimeter, lengst mot øst mindre enn 5 millimeter. Det er forholdsvis vanlig med regnskurer og lyn som ikke når bakken. I fjellene er nedbøren større, oftest i form av kortvarige, kraftige skurer som raskt fyller uttørkede elveleier. Det egentlige ørkenområdet avgrenses av stepper med vinterregn i nord og av stepper med sommerregn i sør.

Klimaet i Sahara har variert kraftig gjennom tidene. Kvartærsvekslinger mellom istider og mellomistidsperioder har medført lange perioder med gunstig klima for livet i Sahara. Etter den siste istiden var det en spesielt gunstig periode mellom 8000–5500 f.Kr. I de siste 30 årene har det vært en tendens for at høytrykksbeltet har forskjøvet seg mot sør, med tørke og hungersnød som konsekvens i grenseområdet mellom ørkenen og savanneområdet.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Planteveksten i Sahara er liten, store områder er helt uten vekster, mens det i andre områder fins spredt vegetasjon. Nildalen og noen få spredte oaser utgjør de eneste unntakene, slik det har vært siden omkring 3000 f.Kr. Den vegetasjon som fins i Sahara er ofte spesialiserte ørkenplaner, som enten har et stort rotsystem under bakken for å kunne samle opp vann fra et så stort område som mulig og lite bladverk over bakken for å minimere vanntapet, eller en livssyklus som går ut på å gro raskt etter de sjeldne regnfallene og produsere frø som klarer mange år med tørke.

Det fins også en del dyr som har tilpasset seg til ørknens klima. Størst antall er det av ulike slag insekter, edderkopper, skorpioner og krypdyr, som ormer og øgler. Det fins også en del fugler, hvorav de fleste er insektetere, for eksempel ørkensteinskvett. Av pattedyr man kan finne er blant annet ørkenspringråtter og fennek, en liten ørkenrev, samt addaxantilope. De dromedarene som fins i Sahara er tamdyr.

Dyrelivet i Sahara har skiftet med klimaet. Helleristninger og skjelettfunn viser at elefanter, neshorn, flodhester og giraffer levde i Sahara på slutten av istiden.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Størstedelen av Sahara er ubeboelig og øde. Bosetningene er stort sett begrenset til oasene. I nordvest ligger de store oasegruppene Tafilalet, Touggourt og Adrar. I den sentrale delen ligger Fezzanoasene sør for Tripoli, og i den østre delen av Den libyske ørken fins Farafra, Siwa, Dakhla og Kharga, og vest for disse Kufra. En liten andel av Saharas befolkning lever som nomader som vandrer med kameler, får og geiter, spesielt i den vestre delen og på høylente områder der det fins vegetasjon.[9]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sahara – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arthur N. Strahler and Alan H. Strahler. (1987) Modern Physical Geography–Third Edition. New York: John Wiley & Sons. Side 347. (en)
  2. ^ "Sahara." Online Etymology Dictionary. Douglas Harper, Historian. Retrieved 25. juni 2007. (en)
  3. ^ English-Arabic online dictionary. Online.ectaco.co.uk (28. desember 2006). Besøkt 12. juni 2010.(en)
  4. ^ "Sahara desert" WWF Scientific Report . Retrieved 30. desember 2007. (en)
  5. ^ Grove, A.T., nicole (1958,2007). «The Ancient Erg of Hausaland, and Similar Formations on the South Side of the Sahara». The Geographical Journal 124 (4): 528–533. doi:10.2307/1790942. (en)
  6. ^ Bisson, J. (2003). Mythes et réalités d'un désert convoité: le Sahara. L'Harmattan. (fr)
  7. ^ «Vilken plats har flest solskenstimmar?», Illustrerad Vetenskap nr. 14/2004 (på svenska), s. 16. Besøkt 6. desember 2009
  8. ^ Vad er den lägsta repspektive högsta temperaturen i Världen og var er de uppmätta?. SMHI. Besøkt 6 december 2009.
  9. ^ Sahara - befolkning. Store norske leksikon. Besøkt 22. desember 2012.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ved hjelp av satellitter har man målt temperaturer på over, og i nærheten av, 70 grader Celsius på to ulike steder. Kilde: «Satellit hittar varmaste platsen», Illustrerad Vetenskap nr. 5/2007 (på svenska), s. 26. Besøkt 6. desember 2009
AfrikastubbDenne Afrikarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.