K2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
K2
K2
K2 sett fra sør
Andre navn: Mount Godwin-Austen, Lambha Pahar, Chogori, Kechu, Ketu, Qogir Feng, Dapsang
Høyde: 8 611 moh.
Primærfaktor: 4 020 meter[1]
Sekundærfaktor: 1315,59 kmMount Everest, Kina/Nepal.[1]
Land: Pakistan Pakistan
Folkerepublikken Kina Folkerepublikken Kina
Region: Baltistan og Gilgit-Baltistan (Pakistan)
Tashkurgan, Xinjiang, Kina
Fjellrekke: Baltoro Muztagh, Karakorum
Førstebestigning: 31. juli 1954 av Achille Compagnoni og Lino Lacedelli

K2 (også kalt Mount Godwin-Austen, Lambha Pahar, Chogori, Kechu, Qogir Feng og Dapsang) er verdens nest høyeste fjell, 8611 moh., etter Mount Everest. Det ligger i Kashmir, i fjellkjeden Karakorum i Gilgit-Baltistan på grensen mellom Pakistan og Folkerepublikken Kina.

Fjellet ble først kartlagt av europeere i 1856, av en gruppe forskere ledet av Henry Haversham Godwin-Austen. Fjellet ble hetende K2, som Karakorams andre fjell ifølge kartleggingen. Flere andre og nærliggende fjell ble også navngitt på dette viset, som K1, K3, K4 og K5. De fleste av disse fjellene har siden fått tilbake sine opprinnelige navn, som Masherbrum, Broad Peak, Gasherbrum II og Gasherbrum I, hvorav de tre sistnevnte er over 8 000 meter over havet.

Klatrehistorikk[rediger | rediger kilde]

K2 blir betraktet som et langt vanskeligere og farligere fjell å bestige enn Mount Everest, både på grunn av den ekstreme brattheten på alle sider av fjellet, og på grunn av beliggenheten; K2 er lengre nord enn Everest, hvilket byr på ekstremt ustabilt vær, slik som stormer, snø- og isskred. Langt færre klatrere har stått på toppen av K2 enn Everest. Pr. august 2008 hadde kun 305 klatrere besteget toppen, og minst 75 mennesker har mistet livet i forsøket - dødsprosenten på klatrere som forsøker å nå toppen av K2 regnes på nær 25% - altså 1 av 4. Mt. Everest har en dødsrate på 3,7%. K2 regnes som det farligste fjellet å bestige i verden av profesjonelle klatrere, ved siden av Annapurna. K2 er det eneste fjellet blant 8 000-meterne som aldri har blitt besteget på vinteren. [2]

Sørsiden av fjellet har kun blitt besteget én gang (5. juli 1986), av polakkene Jerzy Kukuczka og Tadeusz Piotrowski. Sistnevnte døde under nedstigningen. Ingen har klart å klatre ruten siden den gang.[3]

I 1902 skjedde første forsøk på å beseire K2. De britiske fjellklatrerne Oscar Eckenstein og forfatteren og mystikeren Aleister Crowley gjorde flere forsøk på å nå toppen via nordøst-ryggen, men kom ikke høyere enn 6 525 meter. Neste ekspedisjon til K2 (1909) var ledet av Luigi Amadeo, hertug av Abruzzi. Denne ekspedisjonen nådde opp til 6250 meter på sørøst-ryggen, på ruta som nå er kjent som Abruzzi Spur (Abruzziryggen).

I 1938 ledet Charles Houston en amerikansk ekspedisjon som nådde opp til 8000 meter på Abruzziryggen. Året etter kom et nytt amerikansk klatrelag opp til 200 meter under toppen, men ekspedisjonen ble avbrutt da fire klatrere omkom høyt oppe på fjellet. Houston returnerte til K2 i 1953, men også denne ekspedisjonen ble avbrutt under dramatiske omstendigheter under en storm, og klatrerne kom denne gangen ikke høyere enn 7 800 meter.

K2 ble først besteget 31. juli 1954 av en italiensk ekspedisjon, ledet av Ardito Desio.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

K2 er beryktet for ekstreme værforhold, med sterke stormer som gjerne kommer brått på ekspedisjoner som befinner seg på fjellet. Det er mye på grunn av dette at K2 har fått tilnavnet «The Savage Mountain» («det ville fjellet») i klatrekretser, og uvær har ført til flere ulykker med tildels store tap av menneskeliv. K2 regnes av mange[av hvem?] som verdens farligste fjell å klatre i.

I august 1986 mistet 13 klatrere fra flere ulike ekspedisjoner livet under en sterk storm på fjellet.

I 1995 mistet 7 klatrere livet da uvær igjen rammet flere ekspedisjoner på fjellet.

I løpet av de første dagene i august 2008 mistet 11 klatrere livet på Abruzziryggen på fjellets sørøstlige side. Sent på dagen 1. august tok et isras med seg flere klatrere og ødela samtidig de faste tauene som skal sikre klatrerne over passasjen kjent som the Bottleneck («Flaskehalsen») på ca. 8 200 meter, det siste vanskelige opptaket før toppen. Flere klatrere ble derfor fanget i den såkalte «dødssonen» over 8000 meter, uten mulighet til å komme seg ned. Rolf Bae, medlem av en norsk ekspedisjon til K2, var blant de omkomne. Bae var igang med nedstigning fra fjellet mot Camp 4 (8 000 meter over havet) etter å ha snudd bare 25 minutter fra toppen, og var blant klatrerne som ble tatt av israset like før passasjen over det utsatte partiet. På samme ekspedisjon var Lars Nessa og Baes ektefelle Cecilie Skog, som da raset gikk var på vei ned etter å ha nådd toppen tidligere på dagen, og akkurat hadde forsert Flaskehalsen.[4] Nessa og Skog er de eneste norske klatrere som har besteget K2.

Nordmenn på toppen[rediger | rediger kilde]

2008: Cecilie Skog og Lars Nessa nådde toppen 1. august 2008.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]