Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-23

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Advarsler som vannmerke

Demo av advarsler som vannmerke (watermark) i artikkelen Konspirasjonsteorier om 11. september

Det ser ut som om vår merking av artikler ikke blir lest av en del brukere. Dette gjelder både alminnelige lesere, skribenter og journalister i aviser. En ting er at de ikke forstår konsekvensen av slik merking, en annen ting er at innhold fra slike artikler blir referert ukritisk. I noen tilfeller er merking av artikler mest for interne vedlikeholdsbehov (for eksempel stubbmerking) og det er derfor lite synlige, i andre tilfeller er merkingen vårt sikkerhetsnett i tilfelle noen gjør idiotiske ting (slik som mal:Helsenotis), og i noen få tilfeller er merkingen for å klargjøre at artikkelen er substandard når det gjelder slikt som objektivitet, kildebruk, osv.

Inne på IRC hadde vi en kort diskusjon om alternative metoder for å gjøre slik merking tydeligere. En mulighet er å rykke all tekst litt ned og så plassere et låst banner i toppen av problemsider. Hvis dette er gult og rødt og i andre grusomt påtrengende farger, og ikke kan scrolles ut av siden så vil dette være tilstrekkelig. En annen måte som syntes lettere å implementere er en løsning som endrer bakgrunnen på artikler som har advarselmerker. Begge metoder vil fungere, men bare den siste er implementert og da som en demo på Konspirasjonsteorier om 11. september. For å gjenta, dette fungerer kun på denne siden og kun etter at nettleserens mellomlager er tømt.

Vi ble ikke enige om hva som var beste løsningen, men det er vel klart at første løsning er noe mer kompleks å få til. Begge metoder kan knyttes til flere typer merking, men bare malen {{objektivitet}} (pov) er forberedt for dette per i dag. Metoden kjører kun under utseendet Monobook. Teksten som brukes er lagret som et bakgrunnsbilde og det er lett for administratorer å skifte ut dette. Hvis vi skal bruke noe slikt bør vi bli enige om hva slags advarsler som skal bruke en slik form for merking. — Jeblad 18. mai 2008 kl. 17:54 (CEST)

Det er selvfølgelig mye man kan gjøre for å beskytte folk mot seg selv, men vil vi det? Jeg har f.eks en venninne med høyere utdanning (hovedfag statsvitenskap), og hun var lenge svært negativ til Wikipedia. Grunnen til det var at hun i et notat hadde henvist til NATO og gitt en utvidelse av forkortelsen som ikke var korrekt, fordi artikkelen om NATO på den tiden var misvisende på det punktet. At hun brakte det videre gjorde at en kollega av henne med militær bakgrunn fant feilen og smilte litt av det, verre var det ikke. Men hun hadde ikke gjort den feilen om hun hadde brukt et par minutter på å se hva Wikipedia var og f.eks brukt det slik man bør bruke det, som et startpunkt for å finne informasjon. Artikkelen om NATO har f.eks lenge hatt lenke til www.nato.org - å ikke gå dit er å ikke gjøre hjemmeleksen.

Jeg vil ikke bli forundret om en eller annen forvirret sjel i løpet av noen år vil bruke artikler her for å forsøke å kurere seg selv, og dø av det. Det vil selvfølgelig være trist, men jeg tror ikke vannmerker og liknende vil gjøre mye fra eller til. Folk fortsetter å røyke etter 40 års helseopplysning, kjører bil uten belte osv. Hvis man gjør dumme valg, så kan resultatet bli dumt, slik er det bare... Ulf Larsen 18. mai 2008 kl. 18:40 (CEST)

Godt poeng, men hvordan skal vi formidle til brukere at her er det stoff hvor det er store mangler? Jeg har flere ganger funnet lenker i aviser til artikler som har vært flagget med objektivitet, referanseløs, nøyaktighet, osv. Det virker ikke som merkingen leses, og hvis den leses så virker det ikke som det blir forstått. — Jeblad 18. mai 2008 kl. 18:57 (CEST)

Når det gjelder å bytte bilde, synes jeg godt at det kan stå noe annet enn „objektivitet“. For en leser som ikke vet at objektivitetsmerkning betyr at artikkelen ikke er objektiv, er „objektivitet“ intetsigende? Betyr det kanskje at artikkelen representerer objektiviteten vi har på Wikipedia? Jeg tror ikke at teksten „objektivitet“ overalt i artikkelen vil få leserne til å ta en ekstra titt på det blå banneret på toppen av siden. Dette er riktignok enkelt å fikse på, tenkte jeg bare skulle si ifra. Går det forresten an å sentrere bildet både på X– og Y-aksene, og gjøre bildet kvadratisk, slik at teksten er på diagonal linje? — H92 (d · b · @) 18. mai 2008 kl. 18:54 (CEST)

Som bakgrunnsbilde kan du bruke det meste, bildet repeteres i en mosaikk. Et greit utgangspunkt er å bruke en png med gjennomsiktig bakgrunn og delvis gjennomsiktig tekst. «Objektivitet» er malens navn og rett og slett det første jeg kom på. Har du bedre forslag så fyr løs. Nedenfor er koden fra Mediawiki:Monobook.css, og har du alternativer til denne så bare kom med forslag. — Jeblad 18. mai 2008 kl. 19:01 (CEST)

Vannmerking av artikler

.page-Konspirasjonsteorier_om_11_september #content .pov {
  background-image: url('http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/da/Objektivitet%2C_tile.png');
}

Hva med „Artikkelens objektivitet er omstridt“? Kort og konsis, forteller alt som må vites. Jeg har dessverre ikke noe dugende bilderedigeringsprogram (iPhoto er uegnet for annet enn fotos), så jeg får ikke gjort noe selv. Har du noen anbefalinger? — H92 (d · b · @) 18. mai 2008 kl. 19:10 (CEST)

Tror teksten er for lang. Vi trenger noe enkelt og fyndig som er lett å forstå. Hva med «Synsing»? ;) — Jeblad 18. mai 2008 kl. 19:16 (CEST)

… eller „Humbug“! :) Hva med „Omstridt innhold“? Med linjeskift? — H92 (d · b · @) 18. mai 2008 kl. 19:22 (CEST)

Glem teksten. Diagonale stiper i samme farge (noen % gjennomsiktighet) som {{Objektivitet}}, og skriv om {{Objektivitet}} så den beskriver «objektivitet» (eventuelt omstridt innhold) — Kagee 18. mai 2008 kl. 19:26 (CEST)

Muligens en god idé, da kan klassen til advarselen brukes direkte. — Jeblad 18. mai 2008 kl. 20:23 (CEST)

En sak er at et slikt vannmerke muligens kan få noen til å se at akkurat den artikkelen er dårlig. Men hva med andre artikler som ikke er vannmerket? Vårt generelle forbehold nederst på hver side går på alle artikler. Vi som har vært her en stund vet jo at midt i en god artikkel så kan det være en eller annen stygg feil. Om vi vi innfører et slikt vannmerke på såkalt dårlige artikler så er en mulig bieffekt av det at man tenker at alle artikler som ikke har dette er bra, og slik var det vel ikke ment? Jeg tror ikke det er noen enkel løsning på dette og jeg antar det alltid vil være slik at noen bruker dette nettstedet på en måte det ikke er beregnet på - på tross av våre uttrykkelige advarsler!

Men bevares, om det er stemning for å teste ut vannmerker så skal ikke jeg motsette meg det. I såfall hadde det vel vært greit å forsøkt en test med et visst antall artikler og tilsvarende med noen like synlige som ikke var merket, så kunne man følge med og se om det var noen forskjell i bruk. mvh - Ulf Larsen 18. mai 2008 kl. 21:10 (CEST)

Dette er helt unødvendig og ikke noe vi bør begynne med. Merkemalene er plagsomme nok fra før. ZorroIII 18. mai 2008 kl. 21:31 (CEST)

Du har kanskje et forslag til hvordan vi skal gjøre det klarere at en del artikler har veldig kraftig slagside? Men i og med at du mener det er helt unødvendig, er det visualiseringen som er unødvendig eller er det merkingen av artiklene som er unødvendig? — Jeblad 18. mai 2008 kl. 22:33 (CEST)

Vi kan ikke hele tiden ta hensyn til de dummeste. Før eller senere vil det dukke opp noen som er enda dummere som vi igjen må tilpasse oss. Dette er et konstruert problem. ZorroIII 18. mai 2008 kl. 22:54 (CEST)

Dette ser ut som en nøtt... JEg tror, at jo lengre teksten er, jo færre leser den.. tenk bare på når du skal innstallere et program, er det "user end license agreement" det kalles? det er jo milelangt ogspråk som bare advokater forstår, og undersøkelser viser at omtrent ingen leser det og klikker "ja" for å komme videre.

Så det beste er vel en kort setning.. f.eks "artikkelen er uegnet til avispublikasjon" eller noe?

Vannmerking i bakgrunnen har jeg ingen tro på, fordi den blir for utydelig i forhold til teksten slik at man ikke tenker over at den er der selv om den er det, og tar man en signalfarge gjør det teksten vanskelig å lese. men man kan jo prøve selvsagt. --Bubblemaker 18. mai 2008 kl. 22:57 (CEST)

Det jeg tror er problemet med de eksisterende advarselstekstene er at de assosieres med reklamebannere og at det er grunnen til at de ikke blir lest. Det betyr ikke at de er reklamebannere, bare at formfaktoren trigger en forståelse for hva de er, og som ikke er riktig. En «vannmerking» kan tvinge leseren til å revurdere sin tolking av artikkelen slik at leseren faktisk oppdager at den har en advarselsmerking. Hvis advarselen legges som et låst banner i toppen av siden så er jeg ikke overbevist om at dette endrer leserens oppfattelse av at dette er noe som er unødvendig å lese, det kan endatil forsterke oppfattelsen av at dette er et reklamebanner. — Jeblad 19. mai 2008 kl. 07:29 (CEST)

Hvorfor skal vi tvinge folk til å lese advarslene? ZorroIII 19. mai 2008 kl. 10:06 (CEST)

Sitat Jeblad: «Jeg har flere ganger funnet lenker i aviser til artikler som har vært flagget med objektivitet, referanseløs, nøyaktighet, osv.» — Kagee 19. mai 2008 kl. 10:19 (CEST)

Men er det et problem? Hva skulle de ellers lenka til? ZorroIII 19. mai 2008 kl. 14:49 (CEST)

En artikkel på et annet språk som ikke har en objektivietsmerking. — Jeblad 20. mai 2008 kl. 16:48 (CEST)

Jeg er enig med Jeblad: vi bør på en eller annen måte klarere få frem at noens artiklers objektivitet er omstridt, og at artikkelen derfor ikke egner seg som referanse. --Eivind (d) 19. mai 2008 kl. 10:51 (CEST)

Tja, vi kan jo pøse på med <blink>, <color=red>, <b> og <h1>... alt for å overdøve oss selv, og fordi vi ikke skal forvente en pøkk fra journalistene; aller minst at de skal gjøre jobben sin. :p - Soulkeeper 19. mai 2008 kl. 10:59 (CEST)

Dagens merking er god nok. Hvis man i tillegg leser litt av artiklene som er merket med {objektivitet}, så ser man som regel fort at artikkelen ikke er nøytral. Forøvrig enig med Soulkeeper og Zorrolll. mali 19. mai 2008 kl. 15:03 (CEST)

Enig med en av de første kommentarene deroppe: Det er selvfølgelig mye man kan gjøre for å beskytte folk mot seg selv, men vil vi det? Folk som aldri leser bruksanvisninger, gjør det heller ikke når de er i stor og rød skrift. --Hordaland 19. mai 2008 kl. 17:01 (CEST)

Jeg må si meg enig med Ulf Larsen i at å merke noen artikler som spesielle mhp. fx. objektivitet, er det samtidig å merke andre artiklene som akseptable. Er det noe vi vet, så er det at vi vil aldri kunne overkomme å sjekke alle artikler. Derfor er det generelle forbeholdet vi lenker til fra hver eneste side så viktig. Så, beklager, denne løsningen er jeg skeptisk til. Haros 19. mai 2008 kl. 18:03 (CEST)

Kunnskap kan noen ganger være negativt, en fremmelig ungdom kan f.eks bruke en artikkel om Mills håndgranat til å forsøke å demontere en (jeg har selv gjort det etter illustrasjon i et papirleksikon), eller lese vår artikkel om Fluesopper og forsøke å ta livet av seg med å spise en god tallerken... Ingen av de to artiklene har idag noen spesiell advarsel, ville det hjulpet om det var noen? Eller om vi ikke hadde de artiklene i det hele tatt, ville det vært bedre?

Jeg synes det er bra dette spørsmålet kommer opp, og vi bør forsøke å bevisstgjøre våre lesere om de begrensninger vi har, men selv det at vi lager et leksikon, fritt tilgjengelig, kan i feil hender gi et dårlig resultat. Men tilsvarende kunnskap kan finnes på mange andre vis, og jeg tror som jeg først skrev at det går en grense for hvor mye en skal gjøre for å beskytte mennesker mot seg selv. For vår egen del er det kanskje vel så viktig at vi har tenkt gjennom dette den dagen en ungdom har tatt livet av seg med fluesopp, blir funnet med PCen åpen på vår artikkel om det og VG & Dagbladet kaster seg over oss og beskylder oss for å promotere selvmord. Ulf Larsen 19. mai 2008 kl. 19:23 (CEST)

Dersom en artikkel har så kraftig slagside at denne bruken kan forsvares så mener jeg artikkelen heller burde slettes/kvestes/omarbeides eller annet konstruktivt... -- Hans-Petter 21. mai 2008 kl. 00:31 (CEST)

Det er ikke så himla mange artikler som er merket med Mal:Objektivitet, men de artiklene som bruker denne malen er nokså profilerte. [1] — Jeblad 21. mai 2008 kl. 16:55 (CEST)

Som et eksempel på det Jeblad kommer med, kan jeg si at klassen min nettopp hadde en lekse i kildekritikk. Ikke overraskende visste mange for lite om Wikipedia, og kritiserte uten å ha et godt nok grunnlag. Flere brukte også artikler merket med {{opprydning}}, {{uencyklopedisk}} og {{pov}} som kilde og kritiserte Wikipedia for å være dårlig og feil. Derfor er det et godt poeng. Allikevel klarer jeg ikke bestemme meg helt med tanke på poenget "Hordaland" kommer med. Uansett burde malene være mer synlig, kanskje ved å alltid være i toppen uansett om vi scroller ned (det du mente, jeblad?). Vannmerke-løsningen blir for rotete og gir artikkelen et feil inntrykk av at den er udugelig/ikke ferdig. Marcus 22. mai 2008 kl. 19:54 (CEST)

I noen tilfeller, som med de som er merket objektivitet, så er nok artikkelen «udugelig». Jeg har tenkt på noe av det samme, om ikke problemet er at brukere ikke leser merkemalene, men hvordan skal vi få dem til det? Enkelte språk kompenserer for folks manglende vilje til å lese dem ved å øke størrelsen. Det tror jeg heller ikke er noen god løsning. Problemet har også en annen side, og det er at vi bør ha en løsning som ikke irriterer vettet av våre faste skribenter som stadig må arbeide med merkingen. Kanskje kan vi lage smart merking som for noen av brukerne kun består av en skjult kategorisering? Hvis noen registrerer en brukerkonto så kan vi anta at de har et minimum av kunnskap om artikkelmerking og vi kan dermed redusere virkemidlene. — Jeblad 22. mai 2008 kl. 22:31 (CEST)

Det slår meg at det ikke er helt klokt og ikke helt rett overfor «kundene» bare å merke et pestrammet område som pestrammet. Det bør følge noen enkle regler for hva en selv kan gjøre for å forholde seg til «smitten». Dette kan gjerne være kortfattet og lenke til en litt mere omfattende sak. Altfor stikkordpregede løsninger blir u-løsninger som verken tjener «dem» eller «oss». Tenk videre, takk! --Bjørn som tegner 22. mai 2008 kl. 22:46 (CEST)

Hadde artikkelen vært smittefarlig, hadde jeg vært enig. Artiklene har et farget merke, og det er det første en legger merke til når en besøker artikkelen. Ellers har jeg inntrykk av at avisene leser artiklene våre grundig før de velger å lenke dem – i mange tilfeller lenker de til engelsk, og når jeg klikker derfra til vår er det varierende mangler hos oss. Oftest når de velger engelsk har vi ikke artikkel eller bare en stubb, men de avviser den også når den har merker som tilsier at den er upålitelig. Jeblads innvending gjelder både journalister og andre lesere, og kan de lese så leser de fra toppen av. Farger tiltrekker, og de leser nok malene også. Synes ikke vi trenger å ødelegge hele artikkelen på denne måten fordi en eller annen etablert bruker mener den ikke er objektiv. Få, om noen av våre fyldige artikler er objektive, og det hører til allmenn kunnskap å vurdere kilde og tekst, inkludert WP og våre fargede merker øverst. Forslaget minner om konfidensielt-merking for butikkassistenter som ikke leser topptekst. La oss ikke undervurdere leserne, men fortsette vårt arbeid. Alle våre artikler har mangler og er under arbeid. Vi garanterer ingenting, og trenger ikke spesifisere det på hver side og hvert avsnitt. Langt svar, Btd 22. mai 2008 kl. 23:46 (CEST)

(kræsj!) — Lager vi en tydelig advarselboks, kan vi legge den i class="advarsel". Med koden på Bruker:H92/Sandkasse vil den da skjules for autopatrolled og oppover. — H92 (d · b · @) 22. mai 2008 kl. 22:49 (CEST)

Russisk har tatt igjen svensk

Wikipedia på russisk tok i dag igjen Wikipedia på svensk i antall artikler. Svensk har lenge vært en slags outsider på topp ti-lista, i og med at det på langt nær er et verdensspråk, men har likevel klart å «holde stand» blant de store gutta. Men nå har russisk – som jo er et mye større språk etter antall talere – tatt over plassen rundt globen på Wikipedias forside. Jon Harald Søby 19. mai 2008 kl. 16:09 (CEST)

(Kræsh)Det virker som söta bror har brukt en bått eller noe sånt for det virker som de har veldig mange intetsigende substubber. --SOA 19. mai 2008 kl. 16:31 (CEST)

Det har de utrolig nok klart uten (i noen stor grad) bruk av botter. Den lave kvaliteten på artiklene i svensk Wikipedia er et problem de prøver å gjøre noe med, så det blir forhåpentligvis bedre etter hvert. Jon Harald Søby 19. mai 2008 kl. 16:36 (CEST)

Jeg har vel en gang eller to sett svensk Wikipedia bli omtalt som Stubbopedia … — H92 (d · b · @) 19. mai 2008 kl. 16:40 (CEST)

Russerne er derimot kjent for å være grundigheten selv. Skulle vi ønske oss gode artikler, som vi etterhvert har mange av også i forhold til totalen, så måtte det være en løsning å båtte seg til bolsjevikene. --SOA 19. mai 2008 kl. 16:46 (CEST)

har ofte klikket over på filmartiklene til russiski wikipedia og de er ikke akkurat noe å skryte av. Ofte er det tittel samt undergrupperinger uten noe innholdt, en infoboks med sparsom informasjon og bilde. Må samtidig si at ofte er heller ikke filmartikler på svensk w noe særlig mer utfyldende. Mye stubber på 2-3 linjer--Ezzex 19. mai 2008 kl. 20:57 (CEST)

Det skjedde visst et kvantesprang tidligere i mai, a la kommuner i Brasil. For min del synes jeg det er synd at svenskene ikke sitter rundt det runde bordet. Bokmålswikien ligger forresten bare 10k bak mandarin... --Frodese 19. mai 2008 kl. 21:09 (CEST)

Mandarin har vi tatt innpå i det siste, spennende å se om vi klarer å ta fra dem 12. plassen. Haakon K 21. mai 2008 kl. 02:43 (CEST)

Hvis vi fikk alle voksne nordmenn til å skrive en artikkel, ville vi blitt største språk... Bjoertvedt 21. mai 2008 kl. 18:41 (CEST)

... med mange rare artikler. ;) - Soulkeeper 23. mai 2008 kl. 10:11 (CEST)

How free is the internet?

Fra den avsluttende paneldebatten under seminaret om sensur på internett

John Erling Blad (2008)

Jimmy Wales var en av flere talere på seminaret How free is the internet? som gikk på Nobels fredssenter. Dette seminaret er tidligere omtalt på Tinget, Jimbo taler i Nobels fredssenter og er på VGs Tett på nett. Det er nå gjort tilgjengelig tre videoer fra seminaret av Teknologirådet [2]. Videoene ligger på sidene til Telenor [3] som var en av sponsorene for konferansen. Wales taler på den første av de tre videoene. Også de andre to er høyst relevante: Zena el Khalil forteller om erfaringene som blogger i Beirut under krigen i Libanon i 2006. Hilde M. Tonne, Executive Vice President i Telenor, snakker om hvordan de forholder seg til sensur i Pakistan. Professor Jon Bing fra Universitetet i Oslo har foredraget Where should we draw the line? og tar opp om det finnes akseptabel sensur og i hvilken grad dette faktisk skjer. I første film er det et foredrag av professor Jonathan Zittrain fra Oxford University med tittelen Access denied: The practice and policy of global internet filtering som presenterer konkrete resultater fra forsøk hans forskningsgruppe har gjort for å påvise sensur (eller «filtrerering» av innhold) på nettet. — Jeblad 23. mai 2008 kl. 11:33 (CEST)

Demonymer i infoboks for land

En-wiki har dette, burde vi også ha det? (Dvs hva innbyggerne kalles - nordmenn, bhutanere...) Ssu 23. mai 2008 kl. 08:22 (CEST)

På Israel er dette lagt inn ved hjelp av valgfritt-feltet. Demonym står derimot ikke i bokmål eller nynorskordboka. Se Brukerdiskusjon:Mollerup#Demonym — Kagee 23. mai 2008 kl. 09:26 (CEST)

Dette bør inn, enten vi kaller det demonym eller innbyggernavn. Jeg har flere ganger lett etter såkalte demonymer på landartiklene på Wikipedia, og synes absolutt de hører hjemme i infoboksene. --Eivind (d) 24. mai 2008 kl. 12:23 (CEST)

Om man lurer på demonymer for land kan man også sjekke landets norske navn på engelsk Wiktionary, der har jeg lagt inn alle. Jon Harald Søby 24. mai 2008 kl. 18:14 (CEST)

Skal vi bare bruke valgfritt-feltet, eller bør vi lage et eget felt? Ssu 24. mai 2008 kl. 21:02 (CEST)

Deleknapper for Wikipedia?

En del nettsteder har fått «deleknapper» for å dele stoff, for eksempel så kan stoff deles på Facebook, e-post, og andre medier. Kan det tenkes at vi bør se på hva muligheter som finnes for dette? Hva skal vi dele og hvordan? Jeg tror målgruppen er team som jobber sammen om å nå et mål og hvor de samler informasjon til felles arbeider. Hvor finner vi disse? Et nokså viktig spørsmål er også om det er mulig å få til dette på en for brukerne sikker måte. Det er ikke sikekrt at dette kan løses. — Jeblad 23. mai 2008 kl. 01:13 (CEST)

Jeg er imot at det kommer en «Del på Facebook»-knapp på alle sidene. Jeg tror ikke en «Del på Wikipedia»-knapp på andre sider er noe vi vil ha nytte av. —Helland 24. mai 2008 kl. 12:09 (CEST)

Sociale nettsteder er vel litt mer enn Facebook? 87.248.9.195 25. mai 2008 kl. 15:54 (CEST)

Copyvio?

Dette er vel copyvio? [4] Jeg er litt usikker på reglene, så jeg lar den stå som upatruljert intill videre. --Mollerup 23. mai 2008 kl. 13:43 (CEST)

Jeg godkjente endringen som la til de to siste versene, men var kanskje for snar der. Ved nærmere ettertanke antar jeg at det er copyvio. Dessverre, for viseteksten illustrerer poenget godt. Blue Elf 23. mai 2008 kl. 14:52 (CEST)

Men kanskje det kan være tillatt å ha et sitat fra teksten? F.eks. «-Nei, heinn hoinn e huhoinn hainn». Hvor går grensen? --Mollerup 23. mai 2008 kl. 15:14 (CEST)

Et vers går greit, spesielt når det benyttes for å illustrere et poeng. --Finn Bjørklid 23. mai 2008 kl. 15:38 (CEST)

Vi kan sitere et verk, men å gjengi hele teksten til et slikt verk er ikke et sitat. — Jeblad 23. mai 2008 kl. 15:49 (CEST)

Hva med Bella Ciao? --Mollerup 25. mai 2008 kl. 19:21 (CEST)

Verktøy for patrollere og administratorer

Som endel som befinner seg på IRC allerede vet om, har jeg vidreutviklet et script av TheJosh på engelsk Wikipedia til en Gadget som legger seg i venstremenyen mellom «prosjektrelatert» og «søk». Denne oppdateres hvert 10. sekund med 10 upatruljerte endringer (etter litt endringer i dag så viser den de 10 eldste, siden de nyeste ofte blir funnet på andre måter). Verktøyet har den siste uka vært i test hos forskjellige brukere, og har hjulpet patruljeringa ganske mye. For å skru den på velg Innstillinger -> Tilleggsfunksjoner -> Verktøy -> Patruljering. Tilbakemeldinger tas gjerne i mot på scriptsiden min. Laaknor 13. mai 2008 kl. 15:35 (CEST)

En STOR takk til Laaknor for det flotte arbeidet! Det finnes en sjul/vis funksjon som kan slå dette av og på. Dersom man ikke bruker det, men ønsker å ha boksen anbefaler jeg at man trykker på skjul da dette sparer våre servere for belastning. — Flums { d | b | @ } 13. mai 2008 kl. 15:43 (CEST)

Enig! Jeg har hatt det kjørende lenge nå, helt siden jeg hørte/leste om det, og det har gjort det mye enklere å patruljere fordi jeg nå alltid har med meg listen uansett hvor jeg „går“. Jeg tror forresten at boksen vises for alle registrerte brukere som krysser av, da jeg ikke fant noe i scriptet som sa noe annet (ordet „patroller“ (gruppenavnet) var ikke i scriptet i det hele tatt), godt mulig jeg tar feil, men. — H92 (d · b · @) 13. mai 2008 kl. 15:49 (CEST)

Dersom en «vanlig» bruker legger inn scriptet vil MediaWiki ikke gi dem lista over patruljerte endringer (tilgangskontrollen kjøres der), og scriptet vil da tro at det ikke finnes noen upatruljerte endringer og skru seg selv av. Laaknor 13. mai 2008 kl. 17:12 (CEST)

(ec) Den ser nyttig ut – takker! Ett mulig problem: Jeg bruker ofte mange tabs (arkfaner?); om jeg åpner noen etter å ha «vist denne boksen», så er boksen åpen og aktiv på disse. Med dertil belastning, vil jeg anta. Hadde det vært mulig å få den «skjult» hver gang jeg åpner en side? — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 15:56 (CEST)

Jeg kommer ikke på noen god måte å gjøre det på pr. nå. Dersom en av sidene blir stående oppe i overkant av 3 minutter, så vil den skru seg av på alle sidene. Siden nettleseren deler informasjon mellom tabbene så blir det litt vanskelig å få ting til å gjelde bare en.... Laaknor 13. mai 2008 kl. 17:12 (CEST)

Jeg var redd svaret ville være i den retning. Vel, jeg får bare være forsiktig når jeg bruker den – og da er det kjekt å vite at der er en treminuttersgrense om jeg likevel ikke skulle være forsiktig nok.  :) — the Sidhekin (d) 13. mai 2008 kl. 17:24 (CEST)

Et meget praktisk verktøy! Men et lite problem som kan oppstå når den bare viser de ti eldste endringene som ikke er patruljert er at listen blir full av artikler som man ikke har forutsetninger for å patruljere. For eksempel om en bruker gjør en rekke endringer i artikler relatert til matematikk, fysikk eller lignende. Personlig har jeg null kompetanse til å sjekke riktigheten av endringene og lar derfor være. Dersom ingen andre heller patruljerer disse med det første vil disse endringene hele tiden stå i listen og «stå i veien» for endringen som jeg kunne ha patruljert. Finnes det noen løsning på dette? Kunne det vært mulig å velge mellom visning av de ti eldste og ti tilfeldige? Reinhard Heydt 14. mai 2008 kl. 12:20 (CEST)

Det er mulig, ja. Dette ligger på dokumentasjonssiden for scriptet. Den kjørte de ti nyeste endringene som standard tidligere, men Flums og jeg endret dette på oss selv til å gå på de eldste, siden alt for mange kun går på de nyeste endringene (jeg vet jeg tar ofte nytt på overvåkingslista mi, regner med flere gjør det), og mye gammelt kan bli liggende i flere dager før noen "bare tar dem". Jeg syns også det er viktig at når det er flere endringer på en artikkel etterhverandre, at man får tatt disse samtidig, så man ser helheten, i stedenfor å bare ta den nyeste. Er en kjapp endring å skru dette tilbake som standard, men da ser jeg gjerne en liten debatt om det. Laaknor 14. mai 2008 kl. 14:22 (CEST)

Det er vel fordeler og ulemper med begge løsninger, som alltid. Jeg tror en smart løsning hadde vært om man i boksen kunne velge mellom eldste og nyeste. Sånn som boksen ser ut akkurat nu er det full av endringer på CIA og det ormebolet holder jeg meg unna. Så lenge disse ikke har blitt patruljert har da boksen ingen funksjon, hvert fall for meg. Reinhard Heydt 16. mai 2008 kl. 16:09 (CEST)

Kanskje Laaknor kan ordne dette for oss? Noen ganger stemmer det som Reinhard sier for flere av oss. — Flums { d | b | @ } 26. mai 2008 kl. 03:38 (CEST)

Det står på todo-lista mi (og nå har jeg faktisk skrevet den ned) å få lagt det inn, men jeg må se mer på hvordan javascript-koden for cookies fungerer først. Har forsøkt å få det til tidligere, uten hell. Men, nå har jeg i hvertfall ordna meg så jeg kan bruke tid i arbeidstiden til å programmere på ting for Wikipedia, så kommer nok etterhvert ;) Laaknor 26. mai 2008 kl. 08:37 (CEST)

Orientering om Wikipedia til FAD

Flyttet til Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/FAD — Jeblad 26. mai 2008 kl. 18:34 (CEST)

Nykommere og slettenominering

Flyttet fra Torget

Vi har jo selvfølgelig en utfordring når det kommer til nykommere som oppretter artikler uten å være klar over våre relevanskriterier. Noen ganger blir disse artiklene hurtigslettet, siden de klart ikke passer inn, mens andre ganger blir de nominert for sletting på Wikipedia:Sletting. Problemet med slettenomineringene er at nykommerne ofte ikke helt forstår hva som skjer, hvor fort ting skjer, hva de skal gjøre, hvordan de skal svare etc. De blir med andre ord kastet rett ut i det, og blir fort stresset. Opprettet av denne grunn en ny mal, {{slettnom}}, etter inspirasjon fra en.wikis tilsvarende mal: en:Template:AFDWarning. Denne er likevel litt annerledes, og har to parametre som skal fylles ut. Altså, hvis man nominerer en artikkel for sletting og brukeren som opprettet artikkelen er ny her, subster man malen på diskusjonssiden deres. Man legger da inn {{subst:slettnom|artikkelnavn|dittbrukernavn}}, f.eks. {{subst:slettnom|Norge|EivindJ}} (merk at malen signerer seg selv). Rettelser og forbedringer av malen mottas selvfølgelig med takk! Håper folk ønsker å ta denne i bruk :) --Eivind (d) 23. mai 2008 kl. 13:49 (CEST)

Muligens burde Wikipedia:Sletting bytte navn til noe som klarere beskriver hva den er, slik som Wikipedia:Relevansdiskusjon eller noe lignende. Diskusjonene der er for å finne frem til hva som har relevans, og er ikke primært for å slette artikler. Sletting kommer som følge av at artiklene mangler relevans. — Jeblad 23. mai 2008 kl. 13:53 (CEST)

Det hadde jeg likt. Litt mindre brutalt «spin» på det. — the Sidhekin (d) 23. mai 2008 kl. 15:34 (CEST)

Enig! Er dette en diskusjon vi burde ta på Tinget? --Eivind (d) 23. mai 2008 kl. 15:36 (CEST)

Bra tiltak, Eivind. For å gjøre malen enda enklere å bruke kunne kanskje nowiki få støtte for {{CURRENTUSER}}... --Mollerup 23. mai 2008 kl. 14:16 (CEST)

Tror vel godt du kan flytte dette over til Tinget. Er ellers litt skeptisk til å nevne sokkedukker er, kan kanskje bli litt for komplisert, eller...? mvh - Ulf Larsen 23. mai 2008 kl. 15:57 (CEST)

Enig med Ulf i at setningen om sokkedukker med fordel kan utelates. Ellers et godt tiltak! Finn Rindahl 23. mai 2008 kl. 16:04 (CEST)

Enig i at sokkedukkene blir for spesielt, ellers har jeg ingen innvendinger. Virker som en meget god ide. Reinhard Heydt 23. mai 2008 kl. 16:18 (CEST)

Ok, kan være enig i det. Har fjernet hele setningen. --Eivind (d) 23. mai 2008 kl. 16:27 (CEST)

Markøren {{CURRENTUSER}} er litt uggen for den gir egentlig brukeren som er innlogget, ikke skribenten, og i tillegg krever den at sider går utenom serverenes cache. Dermed blir sider som gis en slik mal betydelig tyngre for serverene. I denne sammenhengen er nok denne utvidelsen feil vei å gå. — Jeblad 23. mai 2008 kl. 16:32 (CEST)

{{subst:CURRENTUSER}} vil isåfall gjøre nytten. — H92 (d · b · @) 23. mai 2008 kl. 16:56 (CEST)

Bra initiativ. Men «autosignatur» er etter min mening unødvendig (KISS). Det holder med ett parameter. Å signere «manuelt» er noe vi kan. - Soulkeeper 23. mai 2008 kl. 16:35 (CEST)

Hovedgrunnen til parameter nummer to, hvor man fyller inn eget brukernavn, er at «kontakt meg på min brukerdiskusjon» skal bli blå og faktisk peke til din brukerdiskusjon. Dette er for å gjøre det enklere for den nykommeren som man legger igjen malen til, og jeg kan ikke se at det er noen annen måte man kan få til slik lenking i en mal uten å bruke et ekstra parameter. At det samme parametre brukes til signering er bare en ekstra greie, og kan fjernes om vi ønsker det. Men vi må velge: Skal vi kun ha et parameter (og ingen lenke til diskusjonsside) eller to parametre (med lenke til diskusjonsside). Førstnevnte er enklere for oss, mens sistnevnte er best overfor nykommerne. --Eivind (d) 23. mai 2008 kl. 16:52 (CEST)

(kræsj) — Jeg fjernet autosignaturen, slik at man kan signere selv. Jeg beholdt likevel parameter 2, fordi den også brukes til å lage lenke til undertegnedes diskusjonsside (ikke dette innleggets undertegnede i.e. meg, men personen som la inn malen). — H92 (d · b · @) 23. mai 2008 kl. 16:55 (CEST)

Burde kanskje fikses med noen tester? — Jeblad 23. mai 2008 kl. 16:57 (CEST)

Noe ble brukket pga linjeskift og deretter mellomrom, det er nå fikset. — H92 (d · b · @) 23. mai 2008 kl. 17:05 (CEST)

Jeg vil helst beholde Wikipedia:Sletting. Dels fordi vi ikke bare diskuterer temaets relevans, men også artiklenes standard der (en artikkel som dekker et relevant tema kan likevel bli slettet hvis den er helt håplås, eller man kan komme frem til andre løsninger (omdirigeringer osv.) som ikke har så mye med relevansspørsmål å gjøre), og dels fordi navnet ikke bør tilsløre hva som er formålet med siden. Et annet moment er at Wikipedia:Relevans er en tittel som allerede brukes (og bør brukes i fortsettelsen) av en annen side, som vi nok kommer til å bygge betydelig ut på sikt. Det vil derfor bli tungvint å kalle WP:S noe som begynner med det samme, og begrense muligheten for praktiske omdirigeringer og gjøre det lettere å havne på feil side. WP:S bør ha et kort navn som sier hva som kan bli konsekvensen, og være lett å finne.

Når det gjelder hva som er mest «brutalt», synes jeg også at det er greiere å diskutere om artikkelen om en person skal slettes fra Wikipedia, enn hvorvidt vedkommende er «relevant». Å finne en diskusjon om seg selv under Relevansdiskusjon#Ola_Nordmann kan sende feil signal (en annen ting er at persondiskusjoner bør slettes, men dette blir ikke gjort rutinemessig). Å si at vi diskuterer om en artikkel skal slettes på en åpen måte må være en grei sak. Ting som blir lagt vekt på da vil både være relevans (som må være til stede) og artikkelens standard (som må være god nok), og eventuelle andre forhold.

Når det gjelder å gjøre brukere oppmerksomme på at sider er foreslått slettet, er det en god ting, hvis man føler seg i det ekstra serviceinnstilte hjørnet. Kph 23. mai 2008 kl. 19:21 (CEST)

Enig med Kph. Sterkt imot å endre navn på WP:S. Marcus 24. mai 2008 kl. 11:25 (CEST)

Er enig med kph og marcus, å gi denne et annet navn vil bety en innsnevring og tåkelegging... Noorse 24. mai 2008 kl. 11:32 (CEST)

Tiltredes! Jeg hadde ingen problemer med å forstå sidens formål da jeg var ny her, og kan egentlig ikke forstå at andre skal kunne misforstå det heller. Hilsen Tpb 24. mai 2008 kl. 11:35 (CEST)

Hva med [[Wikipedia:Slett [ ings | e ] diskusjon]] ? — Kagee 24. mai 2008 kl. 12:04 (CEST)

Hvorfor gjøre det vanskelig? En side som handler om sletting av artikler er jo naturlig at heter «Sletting». Selvfølgelig kunne den hete «Slettingsdiskusjon», men nå har den altså et navn som fungerer. Marcus 24. mai 2008 kl. 12:31 (CEST)

«Slettingsdiskusjon» er mer forklarende for nye brukere og ipadresser — Kagee 24. mai 2008 kl. 13:45 (CEST)

Høres mer ut som sidens diskusjonsside... Bedre om dette klargjøres i sidens header. Slettingsdiskusjon er forvirrende. Noorse 24. mai 2008 kl. 13:46 (CEST)

Hvorfor er det mer forklarende? Wikipedias side der man bestemmer om man skal slette en side eller ei heter … Wikipedia:Sletting såklart? Ser ikke problemet, man må da vel ikke få det inn med teskje (Endre Wikipedia:Tinget til Wikipedia:Stedet der vi diskuterer forslag og tanker etc.)? Marcus 24. mai 2008 kl. 20:18 (CEST)

Marcus: «Tinget» er et ting og intet mer, mens WP:S ikke kun fungerer som en side hvor man bestemmer om noe skal slettes eller ikke. WP:S fungerer som en relevanskriteriediskusjonsside og delvis som dugnadsportal (enten folk liker det eller ikke) ;) Personlig synes jeg WP:Sletting er greit nok, men er veldig fornøyd hvis noen finner et enda mer beskrivende navn. Enig i at slettingsdiskusjon kan være forvirrende. Hva med Wikipedia:Artikler for diskusjon? --Eivind (d) 24. mai 2008 kl. 22:08 (CEST)

Noen «bidrag» må jo bare ryddes med hard hånd, som de testene eller tullet de utgjør. De som har laget dem er enten for barn til å delta i WP, eller de vet innmari godt hva de gjør. Gode og klare nok meldinger til slike har vi.

To , dvs tre ting: 1. Meldingsmalen er en god tanke, som jeg støtter. 2. «Sletting» er et klart ord, som gir litt skarpe kanter - men samtidig speiler det hva som foregår. 3. likevel ville et «mildere» navn kunne være nyttig. «Krangel» ønsker vi ikke, «diskusjon» er jo litt bedre, men «drøfting» synes jeg er ennå litt mildere, og brukes ofte om forstadier til votering. Hvis det er stemning for endring, er mitt førsteforslag: «Slettedrøfting», eller «drøfting om sletting», men jeg blir ikke lei meg om ting fortsetter uendret.--Bjørn som tegner 24. mai 2008 kl. 22:32 (CEST)

Haha, Eivind, det var det beste jeg kom på, vet det var dårlig eksempel xD Marcus 25. mai 2008 kl. 16:41 (CEST)

Uansett om vi liker det eksisterende navnet på siden eller ikke, når vi henviser til denne siden så gir vi et nokså utvetydig signal om at artikkelen blir slettet. Dette er feil, det diskuteres om artikkelen skal slettes. På et litt overordnet nivå handler dette om hvordan Wp fungerer og hvordan vi tar imot «urøynde brukarar». Svært mye av dialogen med brukerene er sentrert rundt at de gjør noe feil, og dette gir et totalinntrykk av et fiendtlig miljø. Dette er et langt større problem enn hva denne siden heter, selv om navnet på denne siden er nokså sentralt fordi den svært ofte er en skribents første møte med kvalitetssikringsprosessene på Wp. — Jeblad 25. mai 2008 kl. 19:13 (CEST)

Det går muligens an å formidle at det er en diskusjon/forslag om eventuell sletting, med to mulige utfall, enda tydeligere i headeren? Om dette sies tydelig nok tror jeg ikke mange vil misforstå. Mal:Sletting synes jeg allerede er ganske så tydelig på dette. Hvis vi skulle skifte navn på siden kunne vi evt. vurdert «slettingsforslag», da vil hvertfall alle skjønne at det ikke er snakk om noen automatikk i den ene eller andre retningen. Kph 25. mai 2008 kl. 19:53 (CEST)

Jeg like bedre noe som "Forslag for sletting" eller "Artikler som er foreslått slettet".--Mvh. Alexis (d) 25. mai 2008 kl. 20:41 (CEST)

«Forslag for sletting» er ikke riktig norsk. Kan heller ikke se hvorfor et langt og kronglete navn som «Artikler som er foreslått slettet» skulle være bedre enn et kortere navn som sier det samme. En side som er så mye brukt bør ha et kort og funksjonelt navn. Kph 25. mai 2008 kl. 20:55 (CEST)

Det korte, funksjonelle navnet er WP:S. Godt nok i de fleste sammenhenger. Wikipedia:Sider som er foreslått slettet (ikke kun artikler) kunne gå greit sammen med Kategori:Sider som er foreslått slettet, men jeg kunne fortsatt ønske meg noe mindre brutalt. — the Sidhekin (d) 25. mai 2008 kl. 21:22 (CEST)

Wikipedia:Innhold som er foreslått ikke beholdt? Dekker også bilder og andre filer og er mindre brutal. Btd 25. mai 2008 kl. 21:28 (CEST)

«Foreslått ikke beholdt»? Høres ut som nytale à la «han hvis navn ikke må nevnes». Kan ikke skjønne hvorfor man ikke skal kunne kalle en spade for en spade, og heller ikke hva som er så brutalt ved å kalle sletting for sletting, som nå engang er det Wikipedia:Sletting handler om. Omdirigeringer som WP:S er vel og bra, men jeg ser fremdeles ingen gode grunner til at sidens navn skal være langt og kronglete. Hovednavnet på en så viktig side blir også mye brukt, og det vil være en uting om standardmåten å referere til siden på skal bli en helt kryptisk forkortelse som hvertfall ingen nykommere skjønner. Kph 25. mai 2008 kl. 21:57 (CEST)

Kph, du har visst ikke forstått at hele hovedargumentet for navnskifte er at Wikipedia:Sletting ikke kun handler om sletting, så hvorfor skal vi kalle det som er diskusjoner rundt en artikkel for sletting? Det er ikke å kalle en spade for en spade. --Eivind (d) 25. mai 2008 kl. 22:15 (CEST)

Formålet med Wikipedia:Sletting er at brukere kan foreslå at en artikkel skal slettes, fordi temaet ikke er relevant, fordi artikkelen ikke holder mål, eller av andre grunner. Resultatet av den enkelte diskusjon kan da bli at artikkelen blir slettet, eller at den ikke blir slettet. Det kan bli funnet mellomløsninger også (omdirigeringer). Men det endrer ikke sidens formål. Sider blir ført på Wikipedia:Sletting fordi noen mener at de ikke hører hjemme på Wikipedia. Hvis man bare vil ha diskusjon rundt en artikkel og ikke ønsker at den slettes, er det ingen slettingsdiskusjon, og diskusjonen bør finne sted et annet sted enn på siden for slettingsforslag (f.eks. på artikkelens diskusjonsside). Såvidt jeg vet brukes betegnelsen sletting om tilsvarende sider på alle Wikipedia-prosjektene, og jeg vil ikke at vi skal slutte å ha en egen side for slettingsforslag. Kph 25. mai 2008 kl. 22:29 (CEST)

På enwiki er en:Wikipedia:Deletion og en:Wikipedia:Delete omdirigeringer til retningslinjene, ikke diskusjonene. Selve slettingsforslagene finner du spredt, som listet under en:Wikipedia:Deletion discussions#List of deletion discussions. Litt morsomt å fundere på hvorfor noen av disse «XfD»-ene er «for deletion», mens andre er «for discussion». Skal man lenke til en:Wikipedia:Articles for deletion er det heller ikke særlig kort & funksjonelt, er det vel? Stort sett omtales det som WP:AfD. — the Sidhekin (d) 25. mai 2008 kl. 22:53 (CEST)

Nei, å sette seg inn i engelsk Wikipedias slettingssider er veldig komplisert; hele opplegget er gjennomført uoversiktlig og vanskelig å skjønne for nybegynnere. Derfor hermer vi heller ikke etter engelsk Wikipedia i alt de gjør. Bør ikke slettingsprosessen være såpass enkel at brukere klarer å finne ut hvor diskusjonen foregår på en grei måte? Kph 25. mai 2008 kl. 23:00 (CEST)

Jeg håper alle kan være enige i det. Og det var da heller ikke jeg som tok opp «tilsvarende sider på alle Wikipedia-prosjektene». — the Sidhekin (d) 25. mai 2008 kl. 23:07 (CEST)

Det gikk på å ha ordet sletting i navnet eller ikke, med andre ord om hva prosessen handler om. Det er irrelevant hvordan andre prosjekter i detalj legger opp sitt slettingssystem. Men når vi nå er inne på engelsk Wikipedia kan opplegget deres stå der til skrekk og advarsel om hvordan et system med lange og kronglete navn og altfor avansert opplegg kan bli. Kph 25. mai 2008 kl. 23:11 (CEST)

„Sletting“ er en kort og fin tittel; det finnes ikke en mer nøyaktig beskrivelse på skjebnen til mange artikler som havner på siden. — H92 (d · b · @) 25. mai 2008 kl. 23:19 (CEST)

Jeg vil også gjenta at jeg ikke er mot å endre navn hvis et annet navn kan fungere bedre (jeg foreslo slettingsforslag som et alternativ), men jeg er mot å endre navn til noe som på en unødvendig måte tilslører eller som er unødvendig kronglete, av typen «Wikipedia:Innhold som er foreslått ikke beholdt». Kph 25. mai 2008 kl. 23:31 (CEST)

Enig med Kph. Jeg kan heller ikke se hvordan det blir mindre brutalt å foreslå att en artikkel ikke skal beholdes enn att den skal slettes. At dette ikke skal sees på som en endelig dom får vi vel derimot forsøke å fortelle nybegynnerne. Haros 25. mai 2008 kl. 22:14 (CEST)

Nå skal ikke jeg uttale meg på Btds vegne, men jeg tror ikke forslaget hans var ment å tas alvorlig. — the Sidhekin (d) 25. mai 2008 kl. 22:25 (CEST)

Det var mest spøk, ja, men jeg holdt smileyen tilbake siden det kunne være noe sånt man var ute etter. PK-nok var den hvertfall. Ser WP:Articles for deletion er nevnt, og den høres jo enda mer ut som en liste/kø over artikler som skal slettes enn WP:Sletting. Brukerne blir alltid bedt om å delta i diskusjon om artikkelsletting, enten via mal eller vennlig henvendelse, så jeg ser ikke helt fordelen med å endre navnet. Men for all del, hvis det skulle komme et mer vettugt forslag enn mitt, kjør på. :-) Btd 25. mai 2008 kl. 23:33 (CEST)

Hovedproblemet er ikke slettenomineringen i seg selv, selv om denne kan oppfattes som svært problematisk, men at dette er en av flere problempunkt i dialogen mellom nykommere og samfunnet som sådan. Så langt har ikke dette blitt løst og det virker ikke som det har noen enkle løsninger. Når det gjelder den aktuelle siden så kan jeg se for meg noen få løsninger. Det som skjer i praksis ved en tidlig slettenominering er at skribenten opplever et kraftig rapp over fingrene, og i de aller fleste tilfellene forsvinner skribenten og artikkelen er for alle praktiske formål tapt. Den ene løsningen er at selve prosessen endres ved at en diskuterer om det omtalte har relevans, ikke om artikkelen er god nok. Hvis det omtalte har relevans så skal ikke artikkelen slettes, men omskrives. Det er argumentert for at en artikkel kan settes på slettesiden fordi den er for dårlig, men selv om jeg også har gjort dette i noen tilfeller hvor det har vist seg vanskelig å kommunisere med skribentene så er dette ikke riktig fremgangsmåte. Det andre jeg lurer på om kan gjøres er at selve prosessene for å håndtere nye bidrag kan endres. Typisk ved at en kan utsette godkjenning av nye artikler til de har fått litt mer kjøtt på beina og at en dermed kan unngå for tidlig slettenominering. For å få til dette trenger vi muligens noen endrede tekniske løsninger, blant annet at Special:Newpages støtter utvalg av utsatte godkjenninger og kanskje at artikler nyere enn gitte tidsrammer holdes tilbake for bidrag fra andre inntil sperretidene passeres. Kanskje vi også trenger en form for «utsatt merking» slik at andre brukere er nødt til å kommunisere med skribenten i denne sperretiden og ikke bare kan dumpe et nokså krast artikkelmerke i teksten. — Jeblad 26. mai 2008 kl. 18:20 (CEST)

Skipsnavn, igjen.

Etter å ha brukt flere timer på å flytte artikler blir jeg gjort oppmerksom på at den konsensus jeg har vært forestilt ikke nødvendigvis er der. Jeg har påtatt meg å ordne skipsartikler til en felles standard, men jeg må nesten få vite hva standarden er først. Etter å ha lest igjennom tidligere diskusjoner på tinget har jeg ikke blitt klokere.

Jeg foreslår en av disse to:

• [[«skipsnavn» (skipstype) (årstall for sjøsatt eller operativ)]], for eksempel [[«Yamato» (slagskip) (1941)]]

• [[«skipsnavn» (årstall for sjøsatt eller operativ)]], for eksempel [[«Yamato» (1941)]]

Det viktigste er at vi har en felles standard, så før jeg går videre må jeg be om at man bestemmer seg en gang for alle. --Panzergamp 23. mai 2008 kl. 14:53 (CEST)

Jeg er for sistnevnte alternativ der hvor skipsnavnet deles mellom flere skip. --Eivind (d) 23. mai 2008 kl. 14:54 (CEST)

Jeg mener man bør bruke årstall uansett, som oftest deler skipet navn med en eller flere andre skip og da er det greit at man allerede har lagt inn artikkelen med årstall. Selv om noen skip, som for eksempel «Tirpitz» ikke deler navn med andre skip, så langt jeg vet, synes jeg årstall skal brukes også der selv om det ikke er nødvendig, for å beholde en felles standard. Mer ryddig. --Panzergamp 23. mai 2008 kl. 15:01 (CEST)

Helt ok for meg. --Eivind (d) 23. mai 2008 kl. 15:04 (CEST)

[[KS «Norge» (årstall for sjøsatt eller operativ)]], for eksempel [[KS «Norge» (1941)]] for et fullgodt eksempel. Type kan inkluderes om det mot formodning skulle vært 2 skip med samme navn sjøsatt samme år. — Kagee 23. mai 2008 kl. 14:59 (CEST)

Jeg er som Eivind for sistnevnte alternativ der hvor skipsnavnet deles mellom flere skip, men det er også greit nok å alltid ha med årstall. --Kjetil_r 23. mai 2008 kl. 15:20 (CEST)

Formen [[KS «Norge» (1941)]] er den som jeg har oppfattet at det er konsensus for, ekstra parenteser er vel ikke diskutert tidligere og jeg vet sant og si ikke om det er nødvendig å bruke flere. I artiklerne kortes dette ned til formen «Norge». Jeg tror det er en fordel å ha konkrete tilfeller som kan vurderes opp mot hverandre før en etablerer konsensus hvis det skal sies noe om særtilfeller. Som oftest er det bedre å løse de brede majoritetstilfellene først og så vurdere særtilfellene når en ser hvor mange de er og hva de består av. Samtidige sjøsettinger av skip med samme navn tror jeg er noe som forekommer relativt sjelden. — Jeblad 23. mai 2008 kl. 15:46 (CEST)

Prefiks mener jeg selvfølgelig skal være med der det er aktuelt, her har jeg sett på det som en del av navnet. --Panzergamp 23. mai 2008 kl. 15:51 (CEST)

Vet ikke helt. Tirpitz er nevnt som ca. entydig (i tysk: en admiral, en festning og slagskipet). Men prøv Nassau og få nesten like mange aha-er som med Wellington. Heldigvis ikke så mange slike.

Men klassifiserer vi «Nautilus» den første som ubåt eller fiksjon/litterært kunstgrep? Ikke den fra USN, altså - jeg aner den er nr 2 eller tre med det navnet på verdensbasis. --Bjørn som tegner 23. mai 2008 kl. 15:59 (CEST)

Fiktive skip føler jeg blir en annen diskusjon. Kanskje med bokens navn i parentes? Men en annen diskusjon, som sagt. --Panzergamp 23. mai 2008 kl. 16:06 (CEST)

Har sett litt på dewiki og enwiki, ulike standarder i bruk der. Jeg synes det holder med skipsnavn og årstall, virker kunstig å dra inn typen og mener vi med det bør ha nok til å kunne låse et navn til en enhet. Unntaket blir vel da så små båter at de ikke er leksikalt interessante (er vel f.eks mange småbåter som heter Bris for å ta et tenkt eksempel) og derfor ikke noe problem. Når det gjelder eksemplet til Bjørn over så er det vel en instans hvor vi uansett ikke kommer utenom en pekerside, eller en pekerside er det enkleste. Fra en artikkel til en annen så vil det jo uansett gå utenom pekersiden, dvs man legger lenken direkte til Nassau (skip) (1919)mvh - Ulf Larsen 23. mai 2008 kl. 16:05 (CEST)

Nautilus var kanskje ikke så dumt tenkt (18 eller flere skip med det navn, flere mariner bruker det), en art blekksprut som opphavelig hadde forrang til navnet, og et ikke alt for velkjent dataprogram som har stjålet eneretten hos oss (først til mølla? typisk!) Jeg er ikke zoolog, så sprutten lar jeg ligge, men hvordan skal jeg presentere Jules Vernes ubåt? «Nautilus» (Verne) som i den engelske, eller ?

Noen bør ta tak i dagens side og gjøre den til pekerside, slik at jeg kan sette på plass en mengde rødlenker fra engelsk wiki. Blekksprutarten er så gammel, at vi finner fossiler av den, så den har forrangen.--Bjørn som tegner 23. mai 2008 kl. 16:35 (CEST)

Pekerside: Done! — Kagee 25. mai 2008 kl. 14:54 (CEST)

Hvordan avgjør man sånn som dette forresten? Avstemming? --Panzergamp 23. mai 2008 kl. 17:06 (CEST)

Så lenge folk ser ut til å komme til enighet uten avstemming, er avstemming unødvendig. Bør vel helst kun brukes hvis folket er splittet på midten. Når diskusjonen har lagt seg og folk ser ut til å enes om en ting, kan du/vi kjøre igang. --Eivind (d) 23. mai 2008 kl. 17:08 (CEST)

Bare du er enig med meg så kan du stemme hva du vil! ;) — Jeblad 23. mai 2008 kl. 17:14 (CEST)

Vi prøver i størst mulig grad å diskutere oss frem til enighet. Ved en diskusjon så kommer det ofte frem fornuftige argumenter som gjør at en utvikler et forslag og ofte blir det ganske opplagt hva som er det beste. Hvis det ikke er mulig å etablere enighet så kan en eventuelt ta en avstemning men den er å anse som veiledende, dvs en bruker som har gjort mye innenfor et område vil da kunne ha større vekt enn en som ikke har det. Bruker Panzergamp som da har sett på problemet og påtatt seg å gjøre noe med det vil typisk veie tyngre enn f.eks meg, selv om jeg har nautisk bakgrunn og han er kavalerist. mvh - Ulf Larsen 23. mai 2008 kl. 17:18 (CEST)

Stål og kanoner, om de går på vann eller land er vel ikke så nøye. --Panzergamp 23. mai 2008 kl. 20:00 (CEST)

Mine innspill må heller ikke ansees som tunge i forhold til ditt opprinnelige problem. Du har avklart det meste, og kan se fram til få problemer - men jeg mener data-Nautilus må flyttes fra det som blir en nødvendig pekerside. Det ville jeg ikke ha sett uten å ha deltatt her - så takk! (Jeg lager bare rot av flyttinger, så den må noen andre stå for). Altså: «navn» (og årstall sjøsatt) er ok, men «Karthage delendam est». MVH: --Bjørn som tegner 23. mai 2008 kl. 17:33 (CEST)

I forhold til krigsskip meiner eg me bør bruke pennantnummer der dette finnes. Det er meir inofrmativt enn årstal. F. eks USS «Nimitz» (CVN-68) evt. med årstal også. Ovesen 23. mai 2008 kl. 21:54 (CEST)

På engelsk wikipedia opererer de med pennantnummere og årstall om hverandre, som vi til en viss grad har gjort hittil også. Men en del eldre krigsskip har ikke pennantnummere, så personlig synes jeg det er mer ryddig å bruke årstall på alle og heller ta med pennantnummeret i teksten (infoboksen har eget parameter for pennantnummer også). Hvor informativt pennantnummeret er avhenger av leserens kunnskaper, da vil jeg heller foreslå å bruke skipstype i overskriften også. Pennantnummer er ikke alltid enn konstant heller, i motsetning til årstall. --Panzergamp 23. mai 2008 kl. 22:03 (CEST)

Både engelsk og tysk bruker vel stort sett pennantnummer der dette finnst. I tillegg blir det ofte brukt i anna litteratur. Dessuten er pennantnummeret oftesynlig på bilder som gjerne fører til at dette blir brukt i søk ol. Ovesen 23. mai 2008 kl. 23:15 (CEST)

Og hvis det finnes i teksten kommer det også frem på søket. Poenget mitt her er å gjøre ting litt enkle. Og når et skip har brukt flere pennantnummere i løpet av karrieren, hvilket skal vi da velge? Årstallet for når et skip ble sjøsatt eller ble operativ i en bestemt rolle er konstant, et pennantnummer er det nødvendigvis ikke. Alt dette kan selvfølgelig ordnes på en eller annen måte, men blir unødvendig komplisert. [[«skipsnavn» (årstall for sjøsatt eller operativ)]] er enkel å sjekke opp for den som skal rydde opp i artiklene, pennantnummer blir mye merarbeid. I tillegg er bruk av begge deler forvirrende og uoversiktlig hvis du ikke kjenner systemene for blant annet pennantnummere fra før av. --Panzergamp 24. mai 2008 kl. 00:30 (CEST)

En annen ting er at man ikke skiller mellom skrognummer og pennantnummer også. Skrognummer for USS «Nimitz» er CVN-68, pennantnummeret er 68. Forskjellige mariner har også forskjellig praksis her. Den amerikanske marinen er stort sett grei og bruker tallet i skrognummeret som pennantnummer, mens den britiske marinen til tider har vært så vrang å bytte om tall og bokstaver fra skrognummer til pennantnummer. Andre mariner igjen kjenner jeg ikke praksisen til. --Panzergamp 24. mai 2008 kl. 00:57 (CEST)

Jeg mener at verken pennantnummer eller skipstype bør brukes, kun årstall. Dersom det er to skip med like navn, sjøsatt/operativt i samme år, kan skipstype brukes til å skille de to. Dersom skipstypen også er lik (noe som er meget sjelden), må vel kanskje pennantnummer brukes for å skille dem. Hilsen Tpb 24. mai 2008 kl. 01:46 (CEST)

Kan jeg tolke resultatet dit at det er rimelig konsensus for å bruke [[«skipsnavn» (årstall for sjøsatt eller operativ)]] konsekvent? --Panzergamp 25. mai 2008 kl. 13:04 (CEST)

Eg er ihvertfall uening og meiner skrognummer/pennant nummer bør brukes der dette er tilgjengelig. Mykje meir informativt. Når du ser i kategorien vil det være mykje lettare å finne riktig skip med dette på plass. Ofte kan det være vanskelig å vite om skipet blei bygd i 1920 eller 1935. Ovesen 25. mai 2008 kl. 13:34 (CEST)

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, men en omdirigeringsside vil være en grei måte å finne frem til et bestemt skip ved hjelp av skrognummer eller pennantnummer. [[CVN-68]] med redirect til USS «Nimitz». Innen kategoriene har vi nå et salig rot hvor noen skip har årstall i parentes og andre har pennantnummer eller skrognummer i parentes. Jeg synes ikke dette er særlig brukervennlig eller informativt. Og som jeg har vært inne på allerede, hvordan skal vi få til en ryddig måte å bruke pennantnummer og skrognummer på? Hva med for eksempel USS «George E. Badger» som startet sin karriere som jager med skrognummer DD-196, men som gjennom forskjellige roller fikk skrognummerene AVD-3, AVP-16, APD-33 og til slutt i tjeneste med kystvakten CG-16? Hvilket skrognummer skal vi bruke? Navnet og årstallet for sjøsettingen er konstant, men ikke skrognummerene. --Panzergamp 25. mai 2008 kl. 13:52 (CEST)

Til bruker Panzergamp, jeg synes «skipsnavn» (årstall for sjøsatt eller operativ) virker som en fornuftig løsning, det er både ganske entydig og relativt intuitivt. Til bruker Ovesen, på den ene siden gir skrognummer/pennantnummer enda mer entydig bestemmelse, men samtidig er dette et leksikon, det bør være navn ihht det, om du sjekker f.eks på Store Norske Leksikon tror jeg neppe de bruker skrognummer/pennantnummer der. Jeg tror det Panzergamp har foreslått over vil gi entydig bestemmelse i nesten alle tilfelle, for de få hvor så ikke skjer er det bedre å legge til en ekstra benevning der og da enn å ha det som standard i hvert eneste skipsnavn. mvh - Ulf Larsen 25. mai 2008 kl. 13:56 (CEST)

Jeg vil også vise til stilmanualen hvor det står at årstall angis i parantes når flere skip med samme navn, eksempel [[HMS «Victory» (1765)]]. Den eneste forsjellen ved mitt forslag er å gjøre denne regelen mer entydig. Som den står i dag kan den forstås som at årstall i parentes er bare nødvendig når det er flere artikler om skip med samme navn, men ikke så lenge disse ikke er opprettet ennå. Siden det eneste skipet jeg er nogenlunde sikker på at ikke deler navn med andre er slagskipet «Tirpitz» mener jeg man bør bruke årstall i parentes selv om skipet er alene om å ha navnet på norsk wikipedia når artikkelen blir opprettet, så sparer man arbeid når andre skip med samme navn dukker opp senere. Pennantnummer og skrognummer skal etter stilmanualen per i dag heller ikke brukes. --Panzergamp 25. mai 2008 kl. 14:19 (CEST)

Begynte å bruke «skipsnavn» (årstall for sjøsatt eller operativ) fra tysk WP for over ett år siden og støtter dette. Hva med utenlandske skipsnavn jfr engelsk WP: German cruiser Königsberg der land og skipstype inngår i skipsnavn som standart? KjellG 25. mai 2008 kl. 14:22 (CEST)

De er nå ikke særlig konsekvente på engelsk wikipedia, for de bruker bare den formen om skip som ikke er engelske eller amerikanske. Jeg har egentlig ingen preferanser utover å finne en felles standard som kan brukes på alle skip, og har også tenkt på den du foreslår. Men jeg synes den vil få en underlig form på norsk, [[Tysk krysser «Königsberg»]] eller [[Den tyske krysseren «Königsberg»]], og er unødvendig komplisert. Mange ganger deler skip av samme nasjonalitet og type samme navn også, så da må man ha med årstall uansett. --Panzergamp 25. mai 2008 kl. 14:35 (CEST)

Ikke for å mase, men om man hadde kommet frem til en beslutning mens jeg fremdeles er motivert for å rydde hadde det vært fint. Nå sitter jeg egentlig bare på gjerdet og venter. --Panzergamp 25. mai 2008 kl. 21:39 (CEST)

Ser ut som om flesteparten foretrekker alternativ 2. --Eivind (d) 26. mai 2008 kl. 10:17 (CEST)

Skal vi si at det er resultatet da? --Panzergamp 26. mai 2008 kl. 11:43 (CEST)

Med fare for å forstyrre hele diskusjonen: hvorfor skal en ikke ta med skipstype? «Nordstjernen» er for eksempel navnet på flere marinefartøyer, i tillegg til en del fangstskuter og så videre. Er det ikke da ganske praktisk å kunne se hvilket skip dette er før du trykker på linken, om du for eksempel har søkt etter «Nordstjernen»?

Jeg vil også advare mot å kun bruke årstall dersom'det fra før finnes skip med samme navn: Dette skaper bare unødvendig arbeid dersom det senere kommer et skip med samme navn, og i tillegg kan en ikke alltid vite at en har oversikten over de skipene med samme navn som finnes eller har fantes. Her var navnet Nautilus et godt eksempel.

Jeg vil fremdeles stemme for «Navn» (type) (årstall bygget/satt inn i tjeneste), det gir en god indikasjon på hvilket fartøy du har med å gjøre allerede før du har klikket på linken til artikkelen. En kan her også eventuelt ta med pennantnummer/navn, eks. KNM Skjold (P960) (MTB) (1998), dersom det finnes. Hva er poenget med årstall her, spør du kanskje? Hva er poenget med typebetegnelse, når det alt står pennantnummer? Sant dét, men om ti år, tredve år - da blir det lettere å finne igjen skipet når det har gått over i historien, og tre-fire nye fartøyer har hatt navnet «Skjold» i den norske marinen. Husk at pennantnumre kan brukes om igjen, og derfor langt fra er noe entydig. Det gjelder å bestemme seg for et system nå, som gjør det lettere å få oversikt og som gjør at vi slipper å endre navnet på uhorvelig mange artikler om enda flere år. Sindre Skrede 26. mai 2008 kl. 12:00 (CEST)

Jeg har ingen motforestillinger om å ta med skipstype, begge alternativene jeg skisserte i åpningen er helt greie for meg. Jeg ønsker først og fremst en konsekvent standard. Pennantnummer bør ikke brukes, fordi det som Sindre Skrede skriver ovenfor ikke er entydig og som jeg har skrevet ovenfor finnes mange eksempler på at skip har skiftet pennantnummer i løpet av karrieren. --Panzergamp 26. mai 2008 kl. 13:29 (CEST)

Jeg ser ikke poenget med å nevne skipstype med mindre to skip har samme navn og samme årstall. Vi må nesten gå for én av disse modellene: enten skipstype eller dato for sjøsatt/operativ bør ha førsteprioritet, slik at den andre kun brukes når dette skulle være nødvendig. Argumentet om at man skal kunne lese av oppslagsordet hva slags skipstype det er, er egentlig ikke særlig riktig, da det vil eksistere pekersider for disse skipsnavnene, hvor skipstyper kan nevnes i lenkebeskrivelsen. Når det gjelder hvilken av målene som bør ha førsteprioritet, så mener jeg at årstall er det beste, da dette varierer i langt større grad enn skipstype. Hilsen Tpb 26. mai 2008 kl. 13:49 (CEST)

Jeg ser ikke poenget med å utelate skipstype, da det utelukkende er praktisk info til en som søker etter et skip? Jeg kan heller ikke skjønne at det ikke er riktig at det er praktisk å kunne se hvilket skip det er snakk om ut fra oppslagsordet, selv om det eksisterer pekersider. Ved skipsnavn, skipstype og årstall fjernes enhver tvil om hvilket skip det er snakk om ganske raskt, når en ser nedover søkesiden, dersom en vet hvilket skip en er på jakt etter. Finner en det ikke her, kan en ty til pekersiden, eller bruke begge deler: det ene utelukker vel ikke det andre? Sindre Skrede 26. mai 2008 kl. 14:18 (CEST)

Altså, i utgangspunktet hadde det vært gunstig med årstall, skipstype, pennantnummer og skrognummer, for å utelate enhver tvil. Jeg vil heller prioritere viktigheten av at oppslagsordene ikke er overfylt med informasjon som ikke må være der. Jeg er enig i at det kan være nødvendig, men kun når det gjelder skip med samme navn og sjøsettingsdato. Det er vel konsensus på norsk Wikipedia om at det ikke skal lages vanskeligere oppslagsord enn nødvendig? Jeg kan være med på at skipstype velges fremfor sjøsettingsdato, men da bør sistnevnte bare opplyses i nødvendige tilfeller. Tpb 26. mai 2008 kl. 15:28 (CEST)

Jeg ser ikke at navn, type og et årstall blir uryddig, men det er sett med mine øyne. Problemet som kan oppstå er at én person ikke har oversikten over alle skip, langt mindre deres navn. Det dukker stadig opp skip som har likt eller noenlunde likt navn med et skip det allerede er artikkel om - hvis artikkelen som allerede eksisterer hadde hatt artikkelnavn slik jeg har skissert, hadde en unngått å måtte endre og flytte denne artikkelen. Nå skal det være sagt at det ikke er det største problem i verden, men jeg vil likevel nevne det. Sindre Skrede 26. mai 2008 kl. 17:38 (CEST)

Ja, enig, dette er ikke så forferdelig viktig. Det viktigste er at alle skipsartikler har lik form, slik at vi på den måten unngår et stort kaos. Jeg setter meg på gjerdet og følger sluttspurten med iver. :-) Hilsen Tpb 27. mai 2008 kl. 01:05 (CEST)

Vel, jeg mener fremdeles at skipsnavn og årstall bør holde i godt monn, og det er enkelt å forholde seg til. De svært få artiklene hvor vi eventuelt har et skip med samme navn i samme år får vi heller leggge til et ekstra ledd for å bestemme det. Når det gjelder de som søker på hyppig brukte skipsnavn så bør de komme til en pekerside, for der å kunne velge det fartøy de søker. Ulf Larsen 27. mai 2008 kl. 14:18 (CEST)

Pekersider med de skipene jeg kjenner til legger jeg inn etterhvert som jeg går igjennom artiklene. Det var visst ellers ikke så lett å komme fram til noe alle kan enes om, men jeg tror vi snart må skjære igjennom og følge flertallet her. --Panzergamp 27. mai 2008 kl. 12:14 (CEST)

Jeg er forsåvidt tilbøyelig til å være enig med Sindre Skrede og gå for alternativet [[«skipsnavn» (skipstype) (årstall for sjøsatt eller operativ)]], men [[«skipsnavn» (årstall for sjøsatt eller operativ)]] har et tydelig flertall og årstall skulle være tilstrekkelig til å skille de aller fleste skip med bare noen ytterst få unntak. Jeg foreslår at vi avslutter her og at rette vedkommende setter inn [[«skipsnavn» (årstall for sjøsatt eller operativ)]] som norm i stilmanualen. --Panzergamp 27. mai 2008 kl. 16:53 (CEST)

Om det er det som er den løsningen det er mest oppslutning om, så blir det sånn. Jeg har sagt mitt, og mener vi unngår et kaos, også i fremtiden når antallet artikler stiger, ved å velge den formen jeg har støttet.

Jeg foreslår vi slutter debatten der, og vedtar at formen «Skipsnavn» (årstall) er valgt, med rom for modifikasjoner (årstall fra-til og type) dersom det skulle vise seg å være flere like eller nesten likt navngitte skip innenfor samme «årsklasse». Sindre Skrede 27. mai 2008 kl. 20:14 (CEST)

Gjennomgang av artikkelmerker

En del artikkelmerker har stått på artikler vel lenge. Noen artikler har et vedvarende problem, og det er vel lite trolig at vi får ryddet opp i de med det første. Andre artikler bør kunne fikses opp, blant annet de som er merket {{uencyklopedisk}} (artikler). Klarer vi å ta en dugnad på disse? Også {{opprydding}} (artikler) og {{språkvask}} (artikler) bør være greie, om en fgyktelig mange… — Jeblad 26. mai 2008 kl. 18:57 (CEST)

Jeg tok en sveip på {{ukategorisert}} her om dagen, men der var antall artikler overkommelig, det vil si under 50. Nesten 500 artikler trenger språkvask (eller er merket slik), vel 101 er uencyklopediske (eller er merket slik), mens et par tusen trenger opprydning. Svett... Dugnad er ordet. --Frodese 26. mai 2008 kl. 19:31 (CEST)

Ja, her har vi en jobb å gjøre, alle sammen. Hilsen Tpb 27. mai 2008 kl. 11:25 (CEST)

Skal bidra innimellom de to andre store prosjektene her, er visst nok å ta av... mvh - Ulf Larsen 27. mai 2008 kl. 11:57 (CEST)

For å gjøre det litt synlig foreslår jeg at vi bruker teksten Dugnad i merkede artikler, det gir også litt inspirasjon å se slike i listen over Siste endringer. mvh - Ulf Larsen 27. mai 2008 kl. 18:25 (CEST)

God ide, men det vil jo bli enda mer synlig dersom det legges inn på Dugnadskontoret og. Reinhard Heydt 27. mai 2008 kl. 19:28 (CEST)

Der ser man, aldri for gammel til å lære noe nytt... :-) Jeg var ikke klar over at det fantes, men god ide å ha et dugnadskontor! mvh - Ulf Larsen 27. mai 2008 kl. 19:44 (CEST)

Betawiki update

Currently 100.00% of the MediaWiki messages and 84.02% of the messages of the extensions used by the Wikimedia Foundation projects have been localised. Please help us help your language by localising at Betawiki. This is the recent localisation activity for your language. Thanks, GerardM 27. mai 2008 kl. 10:04 (CEST)

Alt som mangler er oversettelse av FlaggedRevs-utvidelsen (den som fikser stabile versjoner). Det bør være i boks snart. Jon Harald Søby 27. mai 2008 kl. 11:58 (CEST)

Noe å tenke på?

Det er ikke bare vi som sliter med formuleringene når vi tramper i klaveret. Aftenpostens redaktør Morten Abel har i tilsvar til en PFU-klage fra forfatteren Alexia Bohwim som skrev boka Frognerfitter klart å moderere utsagnet «forfyllet tobarnsmor» med «tidligere forfyllet tobarnsmor». Merkelig nok så synes ikke Bohwim dette er særlig modererende og viser til at bokas hovedperson er oppdiktet. [5] I vår sammenheng kan det være lurt å passe på at vi faktisk har dekning for påstander ved referanser til kilder, og at relativt beskjedne omformuleringer kan endre en setning fra noe vi har dekning for og til noe vi overhodet ikke har dekning for. Pass også på ord som forsterker meninger eller som endrer fokus i setninger. — Jeblad 27. mai 2008 kl. 15:30 (CEST)

Gymnaslærer Pedersen. --SOA 27. mai 2008 kl. 17:24 (CEST)

PFU har kommet til at «forfyllet tobarnsmor» er en akseptabel omtale av en forfatter. En og annen forfatterspire er nok «trist som faen» over hva de nå kan bli kalt… — Jeblad 27. mai 2008 kl. 19:31 (CEST)

hva er det som er feil her nå da

Flytta til Wikipedia:Torget#hva er det som er feil her nå da. Jon Harald Søby 27. mai 2008 kl. 19:05 (CEST)

Kategori for kommentarfilmer?

En del filmer som jeg vil omtale som kommentarfilmer er kategorisert som dokumentarfilmer. En endring av kategoriseringen av disse tror jeg oppfattes som et angrep på deres «seriøsitet» av en del brukere, men filmer som Vigrid: Det siste oppgjør, Loose Change og andre er ikke holdbare som dokumentarfilmer. De er derimot holdbare som kommentarfilmer. Å plassere de i kategorien fiktive dokumentarfilmer synes jeg blir vel brutalt. — Jeblad 27. mai 2008 kl. 20:11 (CEST)

Tusener av småplaneter

På nn.wiki, og for øvrig også på en.wiki, har de nylig brukt en bot for å opprette en mengde asteroideartikler (1000 stykker). Jobben ble gjort av KhanBot, som styres av Harald Khan. Han har laget scriptet selv, og fikk gjennomslag for å utføre dette på nn.wiki. Jeblad har stilt noen spm. angående hvorvidt det er lovlig å hente ut dataene, og har fått noen svar. Jeg har spurt Harald om han har lyst til å kjøre boten på våres wikipedia også, noe han var positiv til. Dette blir altså opp til oss å bestemme. Se Wikipedia-diskusjon:Robotar for å se diskusjonen rundt dette, og forklaring på hvordan det hele fungerer. Se også Harald Khans diskusjonsside, hvor han sier han kan kjøre den på no.wiki. For eksempler på hvordan artiklene blir, se diskusjonen på nn.wiki. Full oversikt over planetene har vi på våres wiki, se Liste over kjente småplaneter. --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 10:34 (CEST)

Dersom det er noen som helst tvil om vi har rett til å hente ut data'ene er det vel greit å vente med botopprettelse til dette er avklart. Ellers et godt initiativ. Finn Rindahl 13. mai 2008 kl. 11:31 (CEST)

Godt initiativ, stubbene ser helt OK ut; enig med Finnrind, det er best å finne ut av copyright i forkant. - Soulkeeper 13. mai 2008 kl. 11:48 (CEST)

NASA er blant flere som kjører en veldig åpen profil ovenfor Wikipedia, og jeg tror det her er helt greit. Det er imidlertid flere involvert i denne publiseringen, og det er kjent at en del amerikanske universitet har egne organisasjoner for å kommersialisere studentenes resultater. Det er denne siste biten som gjør meg litt betenkt. Derfor, bedre å spørre i denne saken. — Jeblad 13. mai 2008 kl. 14:27 (CEST)

Virker som om det opphavsrettslige er i boks. Vet vi noe om når det kommer tusener på tusener av planeter? --Reinhard Heydt 19. mai 2008 kl. 16:48 (CEST)

Tja, det er ett problem igjen, og det er selve malen. Slik som den er nå er ingen felt valgfrie; og om jeg legger til de felta som mangler så vil det påvirke alle planetartiklene. Et alternativ er å importere malen som er i bruk på nn som en ekstra mal; men den ser ikke like stilig ut. ;-)
Svaret ifra JPL kan leses her forresten. Jeg sendte en kopi til wikimedia no, men det trengst vist innlogging for å kunne se den: [6]--Harald Khan Ճ 21. mai 2008 kl. 21:59 (CEST)

Vel, hvis det er det eneste problemet, har jeg begynt å skrive om vår mal. — Kagee 22. mai 2008 kl. 10:20 (CEST)

Skal vi se, jeg trur jeg òg vil våge meg innpå malmodifisering. Jeg har nettopp oppretta Mal:Infoboks 2, der er alle felta valgfrie. Et eksempel på bruk kan sees her. Eneste blir å få med formateringa til den eksisterende malen. --Harald Khan Ճ 22. mai 2008 kl. 12:05 (CEST)

Det er fint om du kan bruke noen av de eksisterende rammeverkene for slike infobokser. — Jeblad 22. mai 2008 kl. 12:21 (CEST)

Jeg er helt med på den, men den eksisterende malen har ingen valgfrie felter og er således ikke god nok i denne sammenhengen. Jeg erstatta nylig en helt lik versjon på nn med den nye, siden det ikke var noen artikler som brukte den der. --Harald Khan Ճ 22. mai 2008 kl. 12:26 (CEST)

Infobokssytemet {{Infoboks start}}, som er et av 2 systemer brukt her på noWiki har mulighet for valgfrie felter om ønskelig. Eksempel på den nye malen, boksene blir større ettersom jeg legger til felter — Kagee 22. mai 2008 kl. 13:59 (CEST)

Det ser veldig bra ut. Eneste nå er en del ekstra felt, som Kategori, Oppdaga fra, Aphel, Perihel, Store halvakse, Lengda til oppstigende knute, Perihelargument, Gjennomsnittlig anomali og Spektralklasse. --Harald Khan Ճ 22. mai 2008 kl. 14:20 (CEST)

Forklar hvor du vil ha dem (i forhold til de eksisterende feltene), så legger jeg dem inn og oppdaterer orginalmalen. — Kagee 22. mai 2008 kl. 21:31 (CEST)

Ok, det børe være en mindre avdeling for oppdagalse øverst (jfr. mal:småplanet):

1. Oppdagelse
2. Oppdaga av
3. Oppdaga dato
4. Overgangsnavn
5. Baneparametre
6. Aphel
7. Perihel
8. Store halvakse
9. Eksentrisitet
10. Omløpsperiode
11. Gjennomsnittsfart
12. Gjennomsnittlig anomali
13. Inklinasjon
14. Lengda til oppstigende knute
15. Perihelargument
16. Fysiske egenskaper
17. Dimensjoner
18. Absolutt størrelsesklasse
19. Spektralklasse

Ta å sleng på de to siste til sist og dimensjoner øverst i den siste avdelinga. Den delen som heter Avstand fra solen burde egentlig ikke være med i det hele; men den får bli for nå. --Harald Khan Ճ 22. mai 2008 kl. 22:24 (CEST)

Avstand fra solen er valgri som alle andre, noen annen grunn til at den ikke skal være der? Q2 - Skal vi la denne overskrive {{Infoboks planet}}, eller lage {{Infoboks asteroide}}? — Kagee 23. mai 2008 kl. 16:07 (CEST)

Objekta har mange forskjellige avstander fra sola, alt etter hvor i kretsløpet de er. Aphel er størsteavstand og perihel minste. Malen har jo forandra seg litt, men jeg veit ikke. Det mest praktiske er vel kanskje å ha én mal (slik som på en-wiki). --Harald Khan Ճ 23. mai 2008 kl. 19:00 (CEST)

Om du kan sjekke malen her og dokumentere den her (jeg kan ikke nok om astronomi til å gkøre det) er vi ferdig, den kan erstattes, og boten settes i gang. (riktig?) — Kagee 24. mai 2008 kl. 14:28 (CEST)

Det ser helt greit ut. Jeg veit ikke hva du mener det er som skal dokumenteres; for en som skal bruke malen ser det vel nok så sjølforklarende ut? Ang. det andre, så skal jeg bare lage en kopi av botskriptet oversatt til bokmål, og så skal det være mer eller mindre rett fram. --Harald Khan Ճ 24. mai 2008 kl. 18:11 (CEST)

Da skulle alt være klart for "Tusen asteroider". Jeg har erstattet {{Infoboks planet}} med min versjon, den er bakoverkompatibel, og burde ikke skape problemer for eksisterende inklusjoner — Kagee 25. mai 2008 kl. 01:03 (CEST)

Alt skal være klart nå ja. Jeg holder på med noen forbedringer i skriptet før jeg lager en kopi/oversetter det; så jeg regner med å være i gang om alt ifra en dag til ei uke. --Harald Khan Ճ 25. mai 2008 kl. 20:29 (CEST)

Da er den satt i gang. Framgangen kan følges på liste over nummererte småplaneter, alternativt KhanBot/bidrag. --Harald Khan Ճ 28. mai 2008 kl. 17:55 (CEST)

Ubåter og skipsklasser?

Skal «ubåtnavn» skrives som «U-21» eller U-331? Med andre ord med eller uten anførselstegn?

Skipsklasser antar jeg skal skriver med anførselstegn, som for eksempel «Centaur»-klassen, men siden man også finner forskjellige skipsklasser med samme navn hva skal man bruke for å skille dem? Jeg stemmer for årstall for første skip i klassen, enten det er for sjøsetting eller for første år operativt, med andre ord ett årstall i parentes etter navnet på skipsklasen. I noen tilfeller inneholder skipsklasser med samme navn også samme type skip, så årstall vil være bedre egnet enn type. --Panzergamp 24. mai 2008 kl. 23:13 (CEST)

Ingen som har noen meninger? Kan jeg bare bestemme da, og kalle beslutningen enstemmig? --Panzergamp 26. mai 2008 kl. 10:20 (CEST)

Hva brukte Kriegsmarine selv? Jeg mener de brukte U-[nummer], og da er det det som er navnet på ubåten. Jeg ser at for eksempel uboat.net bruker U-[nummer], og jeg vil tro det er rett. Sindre Skrede 26. mai 2008 kl. 11:10 (CEST)

Kriegsmarine brukte ikke anførselstegn på skipsnavnene sine heller, så dette er vel mer et spørsmål om først og fremst riktig form i forhold til norsk skrivemaåte. --Panzergamp 26. mai 2008 kl. 11:42 (CEST)

Vi forholder oss til norsk skrivemåte for slike navn, og dermed er en ubåt et skip. Forøvrig er skriveform for skipsnavn bare en av noen ganske få slike navneformer, og det er bedre å klargjøre disse enn å definere spesielle skriveformer for titler i noen ganske få artikler. — Jeblad 26. mai 2008 kl. 17:31 (CEST)

Jeg tenkte på om en brukte - eller ikke -, selv om jeg innser at jeg kanskje burde lest litt bedre før jeg svarte her. Hem... Sindre Skrede 26. mai 2008 kl. 17:39 (CEST)

Hvordan titler på artikler skrives, og når en bruker anførselstegn og når en bruker kursiv, bør beskrives med en skikkelig forklaring. Gjerne også med lenker til Språkrådet og andre. — Jeblad 26. mai 2008 kl. 17:56 (CEST)

Det her dreier seg om når pennantnummeret blir skipets eneste kjennemerke (undervannsbåten i eksemplene her, men kan også gjelde mindre skipstyper), eller «navn». Skal man da skrive «U-21» eller U-21? --Panzergamp 26. mai 2008 kl. 18:13 (CEST)

Jeg prøver vist å gjøre for mye samtidig. Det jeg mente var at en skikkelig forklaring må inn på Wikipedia:Navnekonvensjoner, og med en skikkelig forklaring på hvorfor enkelte navn skrives på de valgte formene. — Jeblad 26. mai 2008 kl. 18:40 (CEST)

Jeg spør bare, for jeg har ingen anelse om hva som er riktig her. Nå finnes artikler om spesifikke undervannsbåter både med og uten anførselstegn. Det er ikke det helt store opprydningsarbeidet ennå, men det er jo greit å få bestemt seg. --Panzergamp 26. mai 2008 kl. 18:54 (CEST)

Umiddelbart kan jeg ikke huske å ha lest noen bøker som skriver U-[nummer] med anførselstegn, uten at det har noe spesielt å si. Det er jo egentlig et navn, men...Sindre Skrede 26. mai 2008 kl. 19:51 (CEST)

En observasjon: På tysk og engelsk WP skrives skipsnavn i kursiv og begge skriver U 47 i kursiv. Jeg tolker det dithen at U 47 oppfattes som skipsnavn. Det var øyensynlig ikke vanlig å bruke navn på tyske U-båter. Mitt forslag blir da: når U 47 er eneste kjente betegnelse så blir det «U 47» på norsk. Dersom fartøyet har et navn, så blir det f.eks. KNM «Ula», USS «Nautilus» eller A1 «Kobben». KjellG 27. mai 2008 kl. 00:30 (CEST)

Ja, litt på siden av det jeg egentlig spurte om, men tyske «ubåtnavn» skal ikke skrives med bindestrek. U 47 er riktig og U-47 er galt, med eller uten anførselstegn forøvrig. Hverken Kriegsmarine eller tysk wikipedia bruker bindestrek. Heller ikke japanske «ubåtnavn» skal skrives med bindestrek, selv om det også er vanlig i engelsk litteratur og jeg selv konsekvent gjorde det i den siste artikkelen jeg skrev. Altså ikke I-58, men enten I58 eller I 58. Den siste er mer ryddig, men jeg kan ikke se noe mellomrom mellom tegnet som tilsvarer «I» og tallene som følger på bilder av japanske ubåter så I58 er vel mest sannsynlig den riktige. --Panzergamp 27. mai 2008 kl. 00:51 (CEST)

Med eller uten bindestrek blir nok utfra hva som er vanlig i norsk språkdrakt, selv om enkelte da vil hevde at dette er et navn og dermed skal skrives slik for eksempel Kriegsmarine gjør det. — Jeblad 27. mai 2008 kl. 15:36 (CEST)

Jeg tenker mange ville gått av skaftet hvis vi begynte å skrive Bf-109 i stedet for Bf 109. Skal vi ikke forsøke å holde oss til det som er riktig, heller enn hva som er vanligst i norsk språkdrakt (som for eksempel Me 109). Tyske «ubåtnavn» blir jo skrevet både med og uten bindestrek i norsk litteratur, og både med og uten mellomrom, så da er vel den varianten som tilsvarer den orginale den beste? --Panzergamp 27. mai 2008 kl. 16:05 (CEST)

Har du ikke noen enklere spørsmål, slik som «Hvordan skape fred i Midtøsten» eller «Hva mener egentlig kvinnen»? — Jeblad 27. mai 2008 kl. 22:29 (CEST)

«Hva mener egentlig kvinnen» er et lurespørsmål, og hvordan en kan kan skape fred i Midtøsten har jeg selvfølgelig funnet ut av for lenge siden. Nå trenger jeg større intellektuelle utfordringer og befatter meg heller med når man skal eller ikke skal bruke anførslestegn på norske nettleksikon.

KjellG har noen gode poeng i sitt innlegg, så jeg foreslår at vi sier at skrognummer er å betrakte som navn når fartøyet ikke har fått noe annet navn og derfor skal skrives i anførselstegn. --Panzergamp 28. mai 2008 kl. 10:44 (CEST)

Gjenoppstarting av Underprosjekter/Infoboks

Jeg forsøker å starte opp igjen underprosjektet om infobokser, jeg håper de som har meninger og ønsker å bidra melder seg på, slik at vi kan få en konstruktiv debatt. Mvh Røed (d · en) 25. mai 2008 kl. 22:21 (CEST)

God idé, Røed. I'm in. Kasschei 26. mai 2008 kl. 16:20 (CEST)

Veldig bra idé. Jeg er ikke kompetent nok til å kunne hjelpe noe særlig selv, men jeg vil foreslå at dere tar en titt på Mal:Infoboks tettsted; den er (designmessig) temmelig avleggs i forhold til mer «freshe» bokser som Mal:Infoboks biografi. – Erik, 26. mai 2008 kl. 18:00 (CEST)

Trenger ikke veldig kompetanse for å være med, først må man bestemme hvilken type som skal være hovedtypen, hvordan skal de se ut? hva skal standardparametrene være? osv. Her trenger vi både folk med ekspertise, men også mange som har meninger (en del arbeid kan ikke automatiseres uansett) Mvh Røed (d · en) 26. mai 2008 kl. 21:36 (CEST)

Vi bør ha en standardutforming som kan brukes i de fleste sammenhenger, men rom for å gjøre tilpasninger ved behov.

Vi har flere ganger diskutert malenes design, og det har fra flere vært ytret ønske om en mer nøytral utforming uten bakgrunnsfarver (spesielt den lilla som mange maler bruker), slik at den passer i flest mulig sammenhenger. En slik nøytral, enkel design, basert på det som brukes på engelsk, tysk og svensk WP, kan sees her. Kph 28. mai 2008 kl. 02:06 (CEST)

Det kan være lurt å ha i hodet at webdesign (og design knyttet til publikasjoner generelt) følger veldig intense motestrømninger. I så måte er bokser og linjer tonet kraftig ned det siste året på en serie nettsteder, og vi henger vel egentlig litt igjen og er gammelmodige i så måte. Det er også en trend på en del steder å bruke et forsiktig fargeskjema, på samme måte som vi har, spesielt på litt faktaorienterte steder. En trend er å bruke et slikt fargeskjema, men med lit sterkere farger som ansats. Ta for eksempel en titt på Encyclopedia of Life og Aftenposten. Om en ser på skin'et «Modern» så er dette en form for visuelt utlegg som de fleste nettaviser med unntak av VG har forlatt. Kanskje er det ikke så moderne allikevel. Jeg tror at vi i skin'et «Monobook» bør legge oss på en meget forsiktig fargebruk, og bruke minimalt av linjer og bokser – og heller støtte oss på avstand og gruppering av tekst. — Jeblad 28. mai 2008 kl. 10:56 (CEST)

Men kanskje ikke så minimalt at man ikke lenger ser at det er en boks. Visuelle virkemidler er hjelpemidler for hjelpe blikket. Den beste fotballdommeren er den man ikke merker er der; det samme med grafiske virkemidler: ikke for mye mye, ei heller for lite. --Finn Bjørklid 28. mai 2008 kl. 13:16 (CEST)

Flytting av brukere

Det ville være fint om vi fikk Wikipedia:Flytting av brukere som en offisiell retningslinje slik at de som ønsker endring av andres brukernavn kan få gjennomført dette i de tilfellene hvor de som besitter de aktuelle brukernavnene har få eller ingen redigeringer, eventuelt kun vandaliseringer. De eksisterende kravene begrenser seg i disse tilfellene til at brukere skal varsles, og så er det å vente. Kommer det ingen klager så overtar den nye brukeren brukernavnet. Hvis det ikke er opplagt hvem som skal overta brukernavnet, eller den andre har et betydelig antall redigeringer, så må brukerne bli enige seg imellom. Mitt forslag er at vi enten lager et nytt forslag som alle er enige om, elelr at vi tar ibruk dette forslaget slik det er. Hvis det eksisterende forslaget er akseptabelt så godtas det slik det er og så tas eventuelle nye forslag som tilpassninger av en vedtatt retningslinje. Dermed kommer vi i gang med overgangen til SUL. — Jeblad 22. mai 2008 kl. 13:33 (CEST)

Jeg har tidligere markert skepsis til forslaget fra Jeblad, men jeg skal ikke stå i veien for at det blir vedtatt, og det viktigste er at vi har noen regler rundt dette. Så jeg trekker mitt motforslag og støtter Jeblads forslag. Ulf Larsen 22. mai 2008 kl. 19:21 (CEST)

Når det gjeldet punkt to og bidragsmassen til den med global konto. Refererer dette til denne personens bidragsmasse her eller på andre wikipedier? Jeg forstår ikke hvorfor en person med f.eks. tusenvis av redigeringer på engelsk Wikipedia og et dusin her kan bruke redigeringene på engelsk Wikipedia som et argument. Når det gjelder punkt så hadde jeg helst sett at "tungtveiende grunner" hadde blitt byttet ut med "uaktuelt". Zaarin 23. mai 2008 kl. 00:49 (CEST)

Ta gjerne å skriv inn endringsforslag på Wikipedia-diskusjon:Flytting av brukere, det eksisterende forslaget er langt fra perfekt. Jeg har prøvd å fange opp mesteparten av problemene rundt brukere som ønsker å overta mer eller mindre forlatte brukerkontoer. Det er også adressert en del tilfeller hvor brukere kan komme overens om hvem som skal besitte et brukernavn. Jeg tror Ulf fokuserte mest på de tilfellene hvor brukerne klarer å bli enige uten at en trenger en metodisk tilnærming for hvordan en overtar et brukernavn hvor en har mistet kontakten med brukeren. — Jeblad 23. mai 2008 kl. 01:03 (CEST)

Jeg er svært skeptisk til dette forslaget. Det åpner for tvangsflytting av medlemmer i stor grad, og i retningslinjen virker det på meg som om det fremgår at "brukeren skal bli hørt, og så flytter vi!". Siden medlemmet tydeligvis kan ha mye å si, men lite han skulle ha sagt, kan en likesågodt bare fjerne den innviklede prosessen. Dessuten stilles det ikke strenge nok krav til hvilken nytte den globale brukeren vil ha av å overta noens navn. Jeg synes det bør bli en tommerfingerregel at vedkommende er aktiv på norsk Wikipedia, f.eks. som bidragsyder eller som "ambassadør". Beveggrunnene bak de ønskede navneendringene som har kommet til nå, er i beste fall vage og svake, om ikke irrelevante, mener jeg. Dieus 23. mai 2008 kl. 07:21 (CEST)

SUL kommer, det er ikke noen diskusjon om det. Foreslå endringer av retninglinjene hvis det er nødvendig. 87.248.9.195 25. mai 2008 kl. 15:58 (CEST)

Det er nå varslet at det kommer for alle fra 27 mai, så SUL kommer, endelig, og fordelene vil med meget solid margin oppveie de få ulempene som flytting av noen brukere medfører. Vi bør derfor få dette regelverket på plass snarest mulig. mvh - Ulf Larsen 25. mai 2008 kl. 17:06 (CEST)

Antall personer som skal forestå opprydding ved konflikter er veldig få og det er i grove trekk kjent hvor mange konflikter som vil dukke opp, så for å helle kaldt vann i blodet på de som ønsker snarlig løsning, det kan ta uker å rydde opp i kaoset som oppstår. — Jeblad 25. mai 2008 kl. 19:07 (CEST)

Vi begynner å få tidsnød med å etablere retningslinjer for gjennomføring av nødvendige flyttinger i og med at vesentlig flere enn tidligere vil få tilgang til dette fra onsdag 28. mai. Hvis det er ønskede endringer så bør dette signaleres relativt raskt så vi får gjort denne siden til offisiell retningslinje. Jeg har fått et par kommentarer, men det går mest på språket. Det er ikke nødvendig å sende slikt til meg, ta det på diskusjonssiden. — Jeblad 27. mai 2008 kl. 10:23 (CEST)

Jeg setter den som offisiell retningslinje, sånn at vi kan begynne. Jeg veit Dieus har innvendinger, men vil minne på at h*n har god tid til å argumentere for å få endra retningslinjene – minste tidsfrist for å flytte brukere med noen få bidrag er fire uker; om det er noen brukere med mange bidrag som ønskes flyttes vil vi (=byråkratene) ha nok skjønn til å skjønne hvor vi bør legge ting på is. Jon Harald Søby 29. mai 2008 kl. 14:12 (CEST)

«Mann med jobb»

Jeg ser at det tidligere har blitt slettet en artikkel om Roger Berntsen, med begrunnelsen «mann med jobb». Dette argumentet har jeg sett flere ganger på Wikipedia:Sletting. Jeg vil oppfordre alle til å gjøre litt mer research før denne begrunnelsen brukes som slettingsgrunnlag. I dette tilfellet ble en artikkel om en av landets beste (og mest fremtredende) analytikere slettet. Om artikkelen var for svakt skrevet er en annen sak. Berntsen er Netfonds' frontfigur (som analysesjef) og deltar hyppig i paneldebatter, TV-sendinger og aviser angående makroøkonomi og finans. Artikkelen ble slettet i september 2007, og på dette tidspunktet var Berntsen meget godt etablert og et velkjent navn i norsk økonomi. Jeg vil presisere at dette ikke er kritikk, men en bønn om å bli hørt. :-) Med vennlig hilsen Tpb 29. mai 2008 kl. 12:40 (CEST)

Litt på siden, men - på det navnet som oppgis her er det ikke noen slettet artikkel å finne... Noorse 29. mai 2008 kl. 12:43 (CEST)

Den lå på feil navn (liten forbokstav på etternavnet), se Roger berntsen. Hilsen Tpb 29. mai 2008 kl. 12:49 (CEST)

Jeg har gjenopprettet. Stubben er ikke særlig leksikalsk, fyll på og korriger innholdet. Jeg setter den på slettesiden så den ikke blir glemt mens arbeidet pågår. — Jeblad 29. mai 2008 kl. 13:01 (CEST)

Dette er vel nok et eksempel på at en artikkels notabilitet må framgå av artikkelen. Dersom artikkelen om Jimmy Wales hadde bestått av «Jimbo Wales er en internettentusiast som står bak et prosjekt som er blitt kjempestort og populært» hadde den nok blitt hurtigslettet med begrunnelsen Mann uten jobb Finn Rindahl 29. mai 2008 kl. 13:18 (CEST)

«Han liker også å ha med tekniske analyser i sine vurderinger.» Wow, så ukonvensjonelt :/ Candyman777 29. mai 2008 kl. 13:27 (CEST)

Jeg skal nok forbedre artikkelen senere. Lar den stå slik foreløpig. Takk for gjenopprettingen. Hilsen Tpb 29. mai 2008 kl. 14:58 (CEST)

Artikkelen "Den nye verdensordningen"

Flyttet til Diskusjon:Den nye verdensordningen. - Soulkeeper 29. mai 2008 kl. 17:37 (CEST)