Sommer-OL 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Beijing 2008
De 29. olympiske sommerleker
Olympic flag.svg
Vertsnasjon Kina Kina
Deltagernasjoner 204
Utøvere 11 196[1] (6450 menn og 4746 kvinner)
Idretter 31
Øvelser 302
Åpningsseremoni 8. august
Avslutningsseremoni 24. august
Offisielt åpnet av Hu Jintao (Kinas president)
Ildtenner(e) Li Ning
Deltagernes ed Zhang Yining
Dommernes ed Huang Lipeng
Åpningsstadion Beijings nasjonalstadion
Forrige Athen 2004
Neste London 2012
Olympic rings with white rims.svg Sommer-OL 2008
IOC · COK · HKOK · BOCOG

Sommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008.[a] Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener.[b] Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo, Japan i 1964 og Seoul, Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.[c]

Beijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde.[2] Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.[3]

Det ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.

Valget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.[4]

Norge deltok i et Sommer-OL for 23. gang, med 85 utøvere. De norske utøverne tok tilsammen ni medaljer, tre gull, ett sølv og fem bronsemedaljer. Andreas Thorkildsen utmerket seg da han satte ny olympisk rekord i spydkastkonkurransen med et kast på 90,57 meter, og forsvarte gullet fra OL 2004.

Søknadsprosess[rediger | rediger kilde]

Stemmegivningen for Sommer-OL 2008
By Land Runde 1 Runde 2
Beijing Kina Kina 44 56
Toronto Canada Canada 20 22
Paris Frankrike Frankrike 15 18
Istanbul Tyrkia Tyrkia 17 9
Osaka Japan Japan 6

Beijing ble valgt som vertsby 13. juli 2001, under den 112. IOK-konferansen som ble holdt i Moskva. Tilsammen ti byer søkte om lekene, men Bangkok i Thailand, Kairo i Egypt, HavannaCuba, Kuala Lumpur i Malaysia og Sevilla i Spania møtte ikke IOKs krav. Til slutt stod Beijing, Toronto, Paris, Istanbul og Osaka igjen. Osaka fikk bare seks stemmer i første valgrunde og ble derfor eliminert. Beijing, som vant første valgrunde klart, fikk 56 av 105 stemmer i andre valgrunde og absolutt flertall. Det ble derfor ikke behov for flere stemmerunder.[5]

Selv om medlemmene av IOK ikke kan røpe hva de stemmer, ble det spekulert i at det var den brede internasjonale støtten til Kina som førte til at Beijing vant, spesielt støtten fra utviklingsland som hadde fått hjelp av Kina til å bygge nye stadioner og idrettsplasser. Kinas størrelse, dets økte fokus på doping, og tapet for Sydney i 2000 var også viktige faktorer i beslutningen.[6]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Terminal 3, Beijings flyplass, bygget for de olympiske lekene

Kostnader[rediger | rediger kilde]

Den 6. mars 2009 uttalte Beijings organisasjonskomité for OL at de totale utgifter til lekene var «generelt like store som i Athen-OL i 2004», som var ca. 15 milliarder US dollar (ca. 86 milliarder norske kroner), og at inntektene fra lekene ville overstige det opprinnelige målet på 16 milliarder dollar.[7] Andre kilder beregnet imidlertid at ca. 40 milliarder dollar hadde blitt brukt på lekene, noe som i så fall gjorde 2008-lekene til de dyreste noensinne med god margin.[8][9]

Transport[rediger | rediger kilde]

For å forberede byen på den store turiststrømmen under OL, ble Beijings infrastruktur forbedret betydelig. Beijing internasjonale lufthavn gjennomgikk en omfattende oppussing, og en ny terminal, terminal 3, designet av arkitekten Norman Foster,[10] ble åpnet som verdens største flyplassterminal.

Beijings metro doblet sin kapasitet og størrelse, og det ble bygget tre nye linjer med tilsammen 31 nye stasjoner, blant annet en ny linje til lufthavnen. Det ble også anskaffet en flåte på tusenvis av busser, minibusser og biler for å transportere tilskuere, funksjonærer og utøvere mellom arenaene.[11][12]

For å bedre luftkvaliteten satte byen begrensninger på byggeplasser og bensinstasjoner og på bruk av personbiler.[13] Fra 20. juni til 20. september ble det satt restriksjoner på personbilbruken: Avhengig av sifrene i bilens registreringsskilt ble private personbiler nektet å kjøre bestemte dager. Det var forventet at dette tiltaket ville fjerne 45 % av Beijings 3,3 millioner biler fra trafikkbildet.[14]

Markedsføring[rediger | rediger kilde]

Figuren Beibei i San Francisco ved fakkelstafetten

Logoen til Sommer-OL 2008 er kjent som «Dancing Beijing». Logoen kombinerer en tradisjonell kinesisk rød sel og en representasjon av det kinesiske tegnet jing (京, som også er det kinesiske navnet på Beijing). IOK-president Jacques Rogge var veldig fornøyd med logoen da den ble presentert i august 2003, og uttalte: «Den nye logoen formidler en fortreffelig skjønnhet og makt i Kina som er nedfelt i arven og folket.»[15]

Slagordet til lekene var «One World, One Dream» (en verden, en drøm)[16] Slagordet oppfordret hele verden til å delta i den olympiske ånd og bygge en bedre fremtid for menneskeheten. Det ble valgt fra over 210 000 forslag som var innsendt fra hele verden.[17]

I 2006 slapp organisasjonskomiteen piktogrammer av de 35 OL-disiplinene[d] som var med i lekene.[18][19] Dette settet med piktogrammer ble kalt «skjønnheten av tegn», på grunn av at hvert piktogram er lik et kinesisk tegn.

Maskoter[rediger | rediger kilde]

Maskotene for lekene ble de fem Fuwa,[20] som hver representerte både en farge på de olympiske ringene og et symbol i kinesisk kultur.

Figurene fikk navn som er satt sammen av to like stavelser, en tradisjonell måte å lage kosenavn på i Kina. De er:

  • Fisken Beibei.
  • Pandaen Jingjing.
  • Den olympiske flammen Huanhuan.
  • Antilopen Yingying.
  • Svalen Nini.

Setter man sammen navnene deres får man Bei Jing Huan Ying Ni, som betyr «Velkommen til Beijing».[21]

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arenaer under Sommer-OL 2008

I løpet av mai 2007 hadde byggingen av alle de 31 OL-baserte arenaene startet.[22] I tillegg til disse arenaene investerte Kina i en totalrenovering av seks arenaer utenfor Beijing, samt 59 treningssentre. De største anleggene som ble bygd for lekene, var Beijings nasjonalstadion, Beijing nasjonale innendørsstadion, Beijing nasjonale vannsportsenter, Olympiaparken konferansesenter og Olympiaparken.

Beijings nasjonalstadion, også kalt «Fugleredet»
Kart over arenaer under lekene.

Noen øvelser ble holdt utenfor Beijing, som fotball i Qinhuangdao, Shanghai, Shenyang og Tianjin, seiling i Qingdao, og hestesport i Hongkong, grunnet enklere veterinærkrav.[23]

Den største arenaen i Sommer-OL 2008 var Beijings nasjonalstadion, også kalt «Fugleredet» på grunn av sin rede-lignende struktur. Stadion ble brukt til både åpnings- og avslutningsseremonien i tillegg til friidrettskonkurransen, og byggingen av arenaen startet den 24. desember 2003. Guangdong olympiastadion var opprinnelig planlagt å være hovedstadion, og ble bygget og ferdigstilt i 2001, men det ble deretter bestemt å bygge en ny og større stadion i Beijing.[24] I 2001 hadde byen en anbudsprosess for å velge det beste designet. Flere kriterier ble stilt, inkludert muligheten for et uttrekkbart tak, lave vedlikeholdskostnader og muligheter for bruk etter OL.[25] Senere er det også blitt klart at Beijing og Beijing nasjonale stadion skal arrangere VM i friidrett 2015.[26]

Fugleredemodellen ble presentert av arkitektene Jacques Herzog og Pierre de Meuron i samarbeid med Li Xinggang fra Kina Architecture Design og Research Group (CADG) og modellen ble valgt som det endelige designet, av både et profesjonelt panel og av et bredere publikum under en offentlig utstilling. Valget av designet ble offisielt i april 2003.[25]

Fakkelstafetten[rediger | rediger kilde]

Fakkelen til sommer-OL 2008

Designet på den olympiske fakkelen var basert på tradisjonelle skriftruller og brukte et tradisjonelt kinesisk design kjent som «gunstige skyer» (祥云). Fakkelen ble laget for å forbli tent i 65 km/t vind, i så lave temperaturer som i minus 40° C og i regn på opp til 50 mm per time.

Stafetten, med temaet «Journey of Harmony», varte i 130 dager og bar fakkelen 137 000 km, noe som var den lengste distansen på noen olympisk fakkelstafett siden tradisjonen startet i sommer-OL 1936 i Berlin.[27][28] Fakkelstafetten ble kalt en «PR-katastrofe» for Kina av USA Today,[29] på grunn av alle protestene mot Kinas forhold til menneskerettigheter, særlig med fokusering på Tibet. På grunn av disse protestene besluttet IOK at fremtidige fakkelstafetter kun skal gå innenfor arrangørlandet.[30]

Ruten til fakkelstafetten 2008

Stafetten startet 24. mars 2008, i Olympia, Hellas. Derfra ble den brakt til Panathinaiko stadion i Athen, og deretter til Beijing den 31. mars. Fra Beijing fulgte fakkelen en rute som gikk gjennom alle kontinentene unntatt Antarktis, og fakkelen besøkte blant annet byene på silkeveien som symboliserer de gamle forretningsforbindelsene mellom Kina og resten av verden. I alt 21 880 fakkelbærere ble valgt ut fra hele verden av ulike organisasjoner.[31]

Den internasjonale delen av stafetten var problematisk, og den månedslange verdensruten ble møtt med store protester. Etter problemer i London der demonstranter gjorde flere forsøk på å slukke flammen, ble fakkelen slukket i Paris dagen etter.[32] Den amerikanske delen av stafetten fant sted i San Francisco den 9. april, og ble endret uten forvarsel for å unngå lignende scener, men det var fortsatt store demonstrasjoner langs den opprinnelige ruten.[33] Stafetten ble ytterligere forsinket og forenklet etter at jordskjelvet i Wenchuan rammet det vestlige Kina.[34]

Flammen ble også fraktet til toppen av Mount Everest[31] på en 108 km lang reise på den tibetanske siden av fjellet, en rute som var spesielt bygget for stafetten.[35] I mars 2008 forbød Kina fjellklatrere å klatre på Kinas side av Mount Everest, og senere overtalte Kina også den nepalske regjeringen til å stenge deres side.[36]

Den opprinnelig foreslåtte ruten ville ha tatt fakkelen gjennom Taipei underveis fra Vietnam til Hongkong. Regjeringen i Taiwan protesterte på dette forslaget, og hevdet at ved denne ruten ville Taiwan være en del av den innenlandske fakkelstafetten, i stedet for den internasjonale.[37] Denne konflikten, så vel som krav om at flagget for Republikken Kina og nasjonalsangen til Republikken Kina skulle skjules langs ruten, gjorde at regjeringen i Taiwan avviste forslaget om at Taiwan skulle være en del av stafetten.[38]

Kalender[rediger | rediger kilde]

I kalenderen representerer hver blå boks en dag med kvalifisering eller innledende runder, hver gul boks en dag med finaler.[39]

 ●  Åpningsseremoni     Kvalifisering  ●  Finaler     Turngalla  ●  Avslutningsseremoni
August 2008 6.
Ons
7.
Tors
8.
Fre
9.
Lør
10.
Søn
11.
Man
12.
Tirs
13.
Ons
14.
Tors
15.
Fre
16.
Lør
17.
Søn
18.
Man
19.
Tirs
20.
Ons
21.
Tors
22.
Fre
23.
Lør
24.
Søn
Gull-
medaljer
Badminton             5
Baseball                 1
Basketball                             2
Boksing                           11
Bordtennis               4
Bryting 18
Bueskyting       4
Fekting 10
Fotball                       2
Friidrett 47
Hestesport 6
Håndball                             2
Judo 14
Landhockey                         2
Moderne femkamp 2
Padling 16
Roing             14
Seiling               11
Skyting 15
Softball                 1
Stuping           8
Svømming   34
Sykling   18
Synkronsvømming 2
Taekwondo 8
Tennis             4
Triatlon 2
Turn 18
Vannpolo                         2
Vektløfting 15
Volleyball                         4
Øvelser per dag 7 14 13 19 17 15 18 27 37 18 20 11 21 21 32 12 302
Øvelser totalt 7 21 34 53 70 85 103 130 167 185 205 216 237 258 290 302
Seremonier
August 2008 6.
Ons
7.
Tors
8.
Fre
9.
Lør
10.
Søn
11.
Man
12.
Tirs
13.
Ons
14.
Tors
15.
Fre
16.
Lør
17.
Søn
18.
Man
19.
Tors
20.
Ons
21.
Tors
22.
Fre
23.
Lør
24.
Søn
Gull-
medaljer


Lekene[rediger | rediger kilde]

Åpningsseremoni[rediger | rediger kilde]

Inne på Beijing National Stadium

Åpningsseremonien startet offisielt den 8. august 2008 klokken 8 på Beijing National Stadium.[40][41] Tallet 8 er forbundet med velstand og trygghet i kinesisk kultur, og dette tidspunktet inneholdt en trippel åtte i datoen (08:08:08).[42] Seremonien var regissert av den kinesiske filmskaperen Zhang Yimou og koreografen Zhang Jigang,[43] og inneholdt en rolleliste på over 15 000 utøvere.[44] Seremonien varte i over fire timer og ble rapportert å ha kostet over 100 millioner dollar å produsere (ca. 570 millioner norske kroner).[45]

En rik samling av gammel kinesisk kunst og kultur dominerte seremonien som åpnet med tromming med fou-trommer som nedtellingen til starttidspunktet. Deretter ble en gigantisk skriftrull avduket, noe som ble seremoniens midtpunkt. Den offisielle sangen for OL 2008, med tittelen «You and Me», ble fremført av storbritannias Sarah Brightman og kinas Liu Huan.[46] Den siste fakkelbæreren i den olympiske fakkelstafetten var den tidligere turneren Li Ning, som tente den olympiske ild fra luften.[47]

Åpningsseremonien ble hyllet av publikum og ulike internasjonale presser som spektakulær og trollbindende,[48] og Hein Verbruggen, leder av IOK-kommisjonen for lekene, kalte seremonien «en storslått, enestående suksess».[49]

Grener og øvelser[rediger | rediger kilde]

Det ble konkurrert i tilsammen 302 øvelser i 31 forskjellige idrettsgrener, én øvelse mer enn i OL 2004 i Athen. To skyteøvelser, 10 m viltmål for menn og dobbeltrap for kvinner, var fjernet fra programmet. Ni øvelser var nye: 10 kilometer svømming for kvinner og menn, 3000 meter hinder for kvinner, BMX-øvelser for kvinner og menn i sykling erstattet temporitt på bane for kvinner og menn, lagkonkurranse for kvinner og menn i bordtennis erstattet double, og sabel lag og florett lag for kvinner var nye øvelser i fekting som erstatning for kårde lag for kvinner og florett lag for menn.[e][50] To grener var kun åpen for menn (baseball og boksing), mens to grener var kun åpen for kvinner (softball og synkronsvømming). Hestesport og mixed badminton var de eneste grenene der både kvinner og menn konkurrerte sammen. I alt var det 165 øvelser for menn, 127 for kvinner mens ti var felles.[51][52]

Idrettsgrener

De idrettsgrenene (antall øvelser i parentes) det ble konkurrert i var:

Det ble også holdt en internasjonal wushu-konkurranse samtidig som lekene pågikk, men denne var ikke en del av den offisielle delen av programmet.

Avslutningsseremoni[rediger | rediger kilde]

Avslutningsseremonien begynte klokken 8 kinesisk standardtid (UTC+8) 24. august 2008 og fant sted på Beijing National Stadium.

Seremonien inneholdt den tradisjonelle overleveringen av lekene fra Beijing til London. Guo Jinlong, ordfører i Beijing, overleverte OL-flagget til borgermesteren i London, Boris Johnson, etterfulgt av en seremoni arrangert av Londons organisasjonskomité for OL (LOCOG). Denne presentasjonen inkluderte opptredener av gitaristen Jimmy Page og plateartisten Leona Lewis. Fotballspilleren David Beckham var også en del av Londons presentasjon.[53]

Deltakelse[rediger | rediger kilde]

Deltakende nasjoner

Samtlige av IOKs 205 medlemsland, med unntak av Brunei, deltok i lekene 2008.[54] Tre nasjoner deltok i OL for første gang, Marshalløyene, Montenegro og Tuvalu.[55] Marshalløyene og Tuvalu fikk olympisk status i 2006 og 2007, og sommer-OL 2008 var derfor de første lekene de kunne delta i.[56][57] Statene Serbia og Montenegro deltok sammen i sommer-OL 2004, og OL 2008 var første OL disse statene deltok i som egne land.[57]

Vertsnasjonen Kina og USA hadde de største OL-troppene, med 639 fra Kina og 596 fra USA.[58][59]

Deltakerland
Tilsammen 204 nasjoner deltok i lekene (antall utøvere i parentes)
Taipeis olympiske flagg.

Som i alle OL siden 1984, deltok utøvere fra Republikken Kina (Taiwan) som Kinesisk Taipei (TPE),[60] og under det olympiske flagget til landet. Taiwans deltakelse var en stund usikker på grunn av de politiske spenningene mellom landet og vertsnasjonen Kina. En av grunnene var også at innmarsjen til åpningsseremonien opprinnelig skulle gå alfabetisk, og da ville Taiwan gå rett etter Hongkong. Etter et kompromiss ble Den sentralafrikanske republikk plassert imellom de to landene, og Taiwan deltok dermed i lekene.[61]

I 2005 startet diskusjonene mellom Nord-Korea og Sør-Korea om å sende et samlet lag i til OL.[62][63] Diskusjonene førte derimot ikke frem, da det ikke ble enighet om hvordan utøverne skulle velges, og heller ikke diskusjonen om å gå inn sammen på åpningsseremonien førte frem, selv om dette ble gjort både i 2000 og 2004.[64]

Den 24. juli 2008 annonserte Den internasjonale olympiske komité (IOK) at Irak ble utestengt fra å konkurrere under lekene på grunn av «politisk innblanding i sport».[65][66] Fem dager senere, den 29. juli trakk IOK tilbake utestengingen og Irak fikk delta likevel.[67]

Brunei skulle egentlig delta i OL, men ble diskvalifisert den 8. august fordi de ikke klarte å registrere seg i tide.[68] IOKs talskvinne Emmanuelle Moreau sa følgende om dette:

«It is a great shame and very sad for the athletes who lose out because of the decision by their team not to register them. The IOC tried up until the last minute, midday Friday, to have them register, but to no avail.»[69]

Georgia annonserte den 9. august at de vurderte å trekke seg på grunn av den militære konflikten i Sør-Ossetia, men bestemte seg likevel for å delta.[70]

Den sørafrikanske svømmeren Natalie du Toit, som måtte amputere venstre legg etter en scooter-ulykke, kvalifiserte seg til OL. Den femdoble gullmedaljevinneren fra de paralympiske sommerlekene 2004 i Athen ble historisk da hun ble første amputerte utøver som kvalifiserte seg til et OL siden Olivér Halassy i 1936.[71] Den polske utøveren Natalia Partyka, som ble født uten høyrearm, deltok i bordtennis både i sommer-OL og i de paralympiske leker[72]

Medaljestatistikk[rediger | rediger kilde]

Medaljetabell[rediger | rediger kilde]

Utøvere fra tilsammen 86 nasjoner vant medaljer, 54 av de gull, noe som var ny rekord for et OL. Utøvere fra Kina med 51 gullmedaljer vant flest gull av alle nasjoner. For første gang siden sommer-OL 1936 vant utøvere fra et annet land enn USA og Russland flest gull.[73] Utøvere fra USA vant flest medaljer med 110. Afghanistan,[74] Mauritius,[75] Sudan,[76] Tadsjikistan[77] og Togo[78] vant sin nasjons første olympiske medalje, mens utøvere fra Mongolia[79] og Panama[80] vant sin nasjons første olympiske gull. Serbia vant sin første medalje under navnet, da de før var en del av Jugoslavia og Serbia og Montenegro.[81]

De ti beste nasjonene, samt Norge under Sommer-OL 2008 var:

De olympiske ringer
Medaljer – Sommer-OL 2008 Beijing
De olympiske ringer
 Nr.  Land Gull Sølv Bronse Totalt
1 Flag of the People's Republic of China.svg Kina (CHN) 51 21 28 100
2 Flag of the United States.svg USA (USA) 36 38 36 110
3 Flag of Russia.svg Russland (RUS) 23 21 28 72
4 Flag of the United Kingdom.svg Storbritannia (GBR) 19 13 15 47
5 Flag of Germany.svg Tyskland (GER) 16 10 15 41
6 Flag of Australia.svg Australia (AUS) 14 15 17 46
7 Flag of South Korea.svg Sør-Korea (KOR) 13 10 8 31
8 Flag of Japan.svg Japan (JPN) 9 6 10 25
9 Flag of Italy.svg Italia (ITA) 8 9 10 27
10 Flag of France.svg Frankrike (FRA) 7 16 18 41
21 Flag of Norway.svg Norge (NOR) 3 5 1 9

Norske medaljer[rediger | rediger kilde]

Norge tok tilsammen ni medaljer under lekene, tre gull, fem sølv og en bronsemedalje. Det norske laget i sprangridning tok også en bronse, men ble diskvalifisert etter at Tony André Hansens hest ble tatt for doping.[82]

Norge Norge under sommer-OL 2008 Beijing De olympiske ringer
Medaljer Utøver Sport Øvelse
Gull Andreas Thorkildsen Friidrett Friidrett Spydkast, menn
Gull Olaf Tufte Roing Roing Singelsculler
Gull Karoline Dyhre Breivang
Marit Malm Frafjord
Kari Aalvik Grimsbø
Gro Hammerseng
Katrine Lunde Haraldsen
Kari Mette Johansen
Tonje Larsen
Kristine Lunde
Katja Nyberg
Tonje Nøstvold
Linn Kristin U. Riegelhuth
Gøril Snorroeggen
Else Marthe Sørlie-Lybekk
Ragnhild Aamodt
Håndball Håndball kvinner
Sølv Alexander Dale Oen Svømming Svømming 100 m bryst, menn
Sølv Nina Solheim Taekwondo Taekwondo Tungvekt, kvinner
Sølv Tore Brovold Skyting Skyting Skeet, menn
Sølv Kjersti Tysse Plätzer Friidrett Friidrett 20 km kappgang, kvinner
Sølv Eirik Verås Larsen Padling Padling K-1 1000 meter, menn
Bronse Sara Nordenstam Svømming Svømming 200 m bryst, kvinner

Media[rediger | rediger kilde]

OL 2008 var de første lekene som i sin helhet ble produsert og kringkastet i high definition (HD).[83] Til sammenligning sendte den amerikanske kringkasteren NBC bare halvparten av vinter-OL 2006 i Torino i HD.[84][85] I sitt bud på OL i 2001, uttalte BOCOG til evalueringskommisjonen «at det ikke ville være noen restriksjoner på medias rapportering og flytting av journalister til og fra de olympiske leker»,[86] selv om noen medier skrev at arrangørene til slutt ikke klarte å leve opp til denne forpliktelsen. [f]

Ifølge Nielsen Media Research, ville 4,7 milliarder TV-seere verden over få med seg hele eller deler av OL, en femtedel flere enn de 3.9 milliarder som så OL i 2004 i Athen.[87] Den amerikanske TV-stasjonen NBC produserte bare to timer med streaming for vinter-OL 2006, men produserte ca. 2200 timer dekning for dette OL. For første gang var online-streamingen forhandlet separat, og ikke en del av de ordinære kringkastingsrettighetene.[88]

Den olympiske komiteen satt også opp en separat YouTube-kanal på Beijing 2008.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Demonstrasjoner mot Kinas brudd på menneskerettighetene

Bekymringer[rediger | rediger kilde]

Det var en rekke av bekymringer knyttet til valget av Kina som vertsnasjon, deriblant påstander om at Kina skulle bryte sitt løfte om fri tilgang for medienes rapportering,[89] ulike påståtte menneskerettighetsbrudd,[90][91] dens løpende støtte til undertrykkende regimer (som Zimbabwe, Myanmar, Sudan og Nord-Korea), luftforurensning både i Beijing og dens nærområder,[92] foreslått boikott av lekene,[93][94] advarsler om mesterskapet kunne bli mål for terrorgrupper,[95] potensielt voldelige demonstrasjoner fra pro-tibetanske demonstranter,[96] og religiøse forfølgelser.[97]

Turn[rediger | rediger kilde]

I løpet av lekene, ble det påstått at enkelte kvinnelige turnere på Kinas lag var for unge til å konkurrere under det internasjonale turnforbundets (FIDE) aldersregler.[98] Den 21. august krevde IOK bekreftelse på alderen for den doble gullvinneren He Kexin og hennes lagvenninner.[99] Etter en fem ukers lang etterforskning, ble de kinesiske turnerne ansett til å være kvalifisert til å konkurrere, og de opprinnelige resultatene bestod.[100]

Demonstrasjoner[rediger | rediger kilde]

I innledningen til OL, hadde den kinesiske regjeringen angivelig gitt veiledning til lokale medier for sin rapportering under lekene. De fleste politiske problemer som ikke var direkte relatert til OL skulle bli tonet ned, blant annet temaer som tibetansk uavhengighet og bevegelsene til Øst-Turkestanske demonstranter. Da den kinesiske melkeskandalen brøt ut i september 2008, var det omfattende spekulasjoner om at Kinas ønske om et perfekt OL var en grunn til at tilbakekallingene av de forurensete morsmelkerstatningene ble forsinket.[101][102]

Doping[rediger | rediger kilde]

Det norske laget tok bronsemedalje i sprangridning for lag i Hongkong den 18. august. Noen dager senere, rett før finalen i individuell sprangridning, ble Tony André Hansen og hesten hans Camiro utestengt på grunn av en positiv dopingprøve avlagt etter lagkonkurransen.

A-prøven viste spor av stoffet capsaicin, et stoff som finnes naturlig i chilipepper. Stoffet var trolig smurt på hestens ben for både å stille smerte og å gjøre dem mer sensitive.[103]

Det var lenge usikkert om det norske laget ville miste medaljen i lagkonkurransen på grunn av dette. Men 22. desember ble det klart at laget var fradømt bronsemedaljen, og at Tony André Hansen var utestengt fra konkurranser i fire og en halv måned, og at han måtte betale en bot på kr. 19 500 og saksomkostninger på kr. 50 000.

Tilsammen fem medaljevinnerne ble tatt for doping under lekene. I tillegg til nevnte Hansen ble Kim Jong-su i skyting, Ljudmila Blonska i sjukamp, Rashid Ramzi1500 meter, Davide Rebellin i sykling tatt for doping og fratatt medaljene. I tillegg ble bryteren Ara Abrahamian fratatt sin bronsemedalje etter å ha protestert mot dommerne ved medaljeseremonien.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Sommer-OL 2008 har blitt allment akseptert av verdens medier som en logistisk suksess, til tross for den tunge politiseringen av lekene på forhånd.[104][105] I motsetning til frykten for terror før mesterskapet, var det ingen terrorangrep eller forsøk på terror under OL. Heller ingen utøvere protesterte på medaljepodiet. Selv om luftkvaliteten var den dårligste i noe OL, var den på grunn av gunstige værforhold ikke så dårlig som ventet før lekene.[106][107]

For den kinesiske regjeringen ble både selve OL og alle medaljene tatt av kinesiske utøvere en stor kilde til nasjonal stolthet og et symbol på Kinas plass i verden, mens protester mot fakkelstafetten i utlandet ble presentert i kinesiske medier som et forsøk fra utlendinger å nekte det kinesiske folket denne plass.[108] Lekene så også ut til å ha styrket den hjemlige støtten til den kinesiske regjeringen, og støtten til politikken til kommunistpartiet i Kina, som ga opphav til bekymring for at Kina muligens ville få mer innflytelse til å spre dissens, i det minste midlertidig.[109] Det er også antatt at antall gullmedaljer vunnet i mesterskapet hjalp partiet DAB med seier i parlamentsvalget i Hongkong i 2008, der DAB forble det største partiet.[110]

De langsiktige økonomiske konsekvensene av OL for Kina og Beijing er ennå ikke klare. Noen sektorer av økonomien kan ha hatt godt av tilstrømningen av turister, og andre sektorer som industrien tapte inntekter fordi fabrikker måtte stenge for å bedre luftkvaliteten. Økonomer forventer ingen varige effekter på byens økonomi fra OL.[111]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  • a  Selv om OL offisielt begynte 8. august 2008 startet fotballturneringen den 6. august.
  • b IOK lister opp 28 idrettsgrener i sommer-OL, der «Aquatics» («vannsport») er en fellesbetegnelse på svømming, stuping og vannpolo.[112]
  • c  De to andre gangene var ved Sommer-OL 1956 i Melbourne da hesteportkonkurransen ble holdt i Stockholm, Sverige på grunn av de strenge karantenereglene i Australia og ved Sommer-OL 1920 i Antwerpen da to øvelser i seiling ble holdt i Nederland.
  • d Sandvolleyball, trampoline, rytmisk sportsgymnastikk og elvepadling hadde egne piktogrammer, mens de i oversikten over grener regnes med under henholdsvis, volleyball, turn, turn og padling.
  • e  Fekteprogrammet inkluderte seks individuelle øvelser og fire lagøvelser, men programmet var annerledes enn ved Sommer-OL 2004. Det internasjonale fekteforbundets regler for øvelser fra tidligere OL sier at øvelser i fekting ikke er automatisk valgt for hvert OL. Derfor var det stemmegiving om hvilke øvelser som skulle holdes i 2008. I 2004 ble tre herreøvelser arrangert, samt kvinnenes kårde. Derfor, i 2008, var kvinnenes florett og sabel og menns kårde automatisk valgt, og herrenes sabel ble valgt over florett med 45 over 20 stemmer.[113]
  • f  Blant andre The New York Times skrev at strenge visumregler, lange søknadsprosesser og bekymringer om sensur tilsa at disse løftene ikke ble innfridd.[114]
Referanser
  1. ^ «Record women's participation» - Beijing2008.cn, 27. august 2008 Arkivert 14 januar 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ Longman, Jere (14. juli 2001). «OLYMPICS; Beijing Wins Bid for 2008 Olympic Games». New York Times. 
  3. ^ Fixmer, Andy (5. september 2008). «Beijing Olympics Attracted Most Viewers, Nielsen Says». Bloomberg. 
  4. ^ Abrahamson, Alan (2. august 2008). ««Absolutely no regrets» in coming to China, IOC president says». NBC. Besøkt 2. august 2008. 
  5. ^ «Beijing 2008: Election». International Olympic Committee. Besøkt 18. desember 2006. 
  6. ^ Longman, Jere (14. juli 2001). «OLYMPICS; Beijing Wins Bid for 2008 Olympic Games». The New York Times. Besøkt 11. juni 2009. 
  7. ^ «Surplus of Beijing Olympic Games exceeds 16 billion USD». People's Daily Online. 6. mars 2009. Besøkt 5. juni 2009. 
  8. ^ Rabinovitch, Simon (5. august 2008). «Beijing Games to be costliest, but no debt legacy». Reuters. Besøkt 5. juni 2009. 
  9. ^ «The cost of the Beijing Olympics». The Guardian. London. 28. juli 2008. Besøkt 5. juni 2009. 
  10. ^ Jo Baker. «Beijing Terminal 3 by Foster». Architecture Week. Besøkt 16. august 2008. 
  11. ^ «38 public transit routes to the Olympic venues». BOCOG. 22. januar 2007. Arkivert fra originalen 2008-05-12. Besøkt 29. januar 2007. 
  12. ^ AUSmotive.com (2. august 2008). «Volkswagen claims ‘Green’ medal at 2008 Olympic Games». Besøkt 2. august 2008. 
  13. ^ Andrew Jacobs (14. april 2008). «Traffic Beijing Stops Construction for Olympics». New York Times. Besøkt 14. april 2008. 
  14. ^ Reuters (23. juni 2008). «Beijing to launch Olympic 'odd-even' car ban». ABC news. Besøkt 23. juni 2008. 
  15. ^ «Rogge's Message for Beijing Olympics Emblem Unveiling». People's Daily Online. 3. august 2003. Besøkt 19. desember 2006. 
  16. ^ «'One World One Dream' selected as the Theme Slogan for Beijing 2008 Olympic Games». BOCOG. 25. desember 2005. Arkivert fra originalen 2008-04-08. Besøkt 5. mai 2007. 
  17. ^ «New Olympic slogan: One World, One Dream». The Sydney Morning Herald. 27. april 2005. Besøkt 20. juni 2009. 
  18. ^ «Pictograms of the Beijing 2008 Olympic Games». BOCOG. 2006. Arkivert fra originalen 2008-08-22. Besøkt 22. august 2008. 
  19. ^ «Pictograms of the Beijing 2008 Olympic Games unveiled». BOCOG. 7. august 2006. Arkivert fra originalen 2008-03-08. Besøkt 22. august 2008. 
  20. ^ «Fuwa Fact Sheet». Besøkt 14. mai 2008. [død lenke]
  21. ^ «Olympiske leker i Beijing 2008». Norges Judoforbund. 31.05.2007. Besøkt 9. august 2008. 
  22. ^ «All Beijing-based Olympic venues under construction». BOCOG. 11. mai 2007. Arkivert fra originalen 2008-01-26. Besøkt 11. mai 2007. 
  23. ^ «Supporters, protesters greet Olympic torch's arrival in Beijing». CBC News. 6. august 2009. Besøkt 20. juni 2009. 
  24. ^ Libby, Brian (1. mai 2002). «China's Banner Stadium». Architecture Week. Besøkt 5. juni 2009. 
  25. ^ a b Lubow, Arthur (6. mai 2006). «The China Syndrome». Magazine. New York Times. Besøkt 5. juni 2009. 
  26. ^ Elster, Kristian (20. november 2010). «Friidretts-VM til Beijing». nett. nrksport.no. Besøkt 24. november 2010. 
  27. ^ «Beijing 2008: BOCOG Announces Olympic Torch Relay Route». International Olympic Committee. 26. april 2007. Besøkt 26. april 2007. 
  28. ^ Bowley, Graham; Sullivan, John (9. april 2008). «Officials Expect Olympic Torch to Continue on Route». The New York Times. 
  29. ^ «Vietnamese cheer torch, last int'l stop». USA Today. 29. april 2008. Besøkt 20. juni 2009. 
  30. ^ Zinser, Lynn (7. mars 2009). «I.O.C. Bars International Torch Relays». New York Times. Besøkt 28. mars 2009. 
  31. ^ a b «Beijing 2008 Olympic Torch Relay Planned Route and Torch Design unveiled». BOCOG. 26. april 2007. Arkivert fra originalen 2007-04-29. Besøkt 26. april 2007. 
  32. ^ Samuel, Henry (7. april 2008). «Olympic torch extinguished three times». The Daily Telegraph. London. Besøkt 20. juni 2009. 
  33. ^ «Confusion strikes US torch relay». BBC News. 9. april 2008. 
  34. ^ «Organizers not saying why torch's arrival in Tibet delayed». ESPN. 16. juni 2006. Besøkt 20. juni 2009. 
  35. ^ «China to build highway on Mt Everest for 2008 Olympics». The Hindu. 20. juni 2007. Besøkt 25. juni 2007. 
  36. ^ McCarthy, Michael; Geldard, Jack (17. mars 2008). «Climbers banned from Everest as China seeks to stop protests on summit». London: The Independent. Besøkt 23. mars 2008. 
  37. ^ «Taiwan rejects 'domestic' Olympic torch route». Taiwan Journal. 4. mai 2007. Arkivert fra originalen 2008-04-11. Besøkt 15. august 2007. 
  38. ^ «Olympic torch will bypass Taiwan». BBC News. 21. september 2007. Besøkt 20. juni 2009. 
  39. ^ «Olympic Games Competition Schedule». BOCOG. Arkivert fra originalen 2007-06-18. Besøkt 5. juli 2007. 
  40. ^ «Tickets Information — The official ticketing website of the BEIJING 2008 Olympic Games». Arkivert fra originalen 2008-09-16. 
  41. ^ «Opening Ceremony plan released». Official website. 6. august 2008. Arkivert fra originalen 2008-09-12. Besøkt 8. august 2008. 
  42. ^ «The Number Eight And The Chinese». Arkivert fra originalen 2007-04-27. Besøkt 22. april 2007. 
  43. ^ «Zhang Yimou and his five creative generals». Beijing2008.cn. 23. august 2007. Arkivert fra originalen 2009-04-28. Besøkt 5. juni 2009. 
  44. ^ «Olympics opening ceremony to have 15,000 performers». The Live Feed. 21. juli 2007. Besøkt 5. juni 2009. 
  45. ^ «China Celebrates Opening Of Summer Olympics : NPR». Arkivert fra originalen 2009-09-11. Besøkt 9. september 2009. 
  46. ^ «Fears, foul-ups and triumphs at past Olympic openings». Reuters. 7. august 2008. Besøkt 5. juni 2009. 
  47. ^ «China strides onto Olympic stage». ESPN. 8. august 2008. Besøkt 5. juni 2009. 
  48. ^ «Press hails 'greatest ever' Olympic opening show». Agence France-Presse. 9. august 2008. Arkivert fra originalen 2008-08-12. Besøkt 9. august 2008. 
  49. ^ «Verbruggen: Opening Ceremony a grand success». Beijing2008.cn. 9. august 2008. Arkivert fra originalen 2009-04-28. Besøkt 5. juni 2009. 
  50. ^ «A 2008 Summer Olympics primer». New York Daily News. 10. august 2008. Besøkt 7. juni 2009. 
  51. ^ «Beijing 2008: Games Programme Finalised». International Olympic Committee. 27. april 2006. Besøkt 7. juni 2009. 
  52. ^ «Programme of the Games of the XXIX Olympiad, Beijing 2008» (PDF). International Olympic Committee. Arkivert fra originalen (PDF) 2006-08-20. Besøkt 7. juni 2009. 
  53. ^ «London Takes Over as Olympic Host». The BBC. 24. august 2008. Besøkt 10. januar 2009. 
  54. ^ «National Olympic Committees». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  55. ^ «Beijing 2008». Olympic Games. International Olympic Committee. Arkivert fra originalen 2009-06-10. Besøkt 6. juni 2009. 
  56. ^ «Robert Meets IOC President». Oceania National Olympic Committees. 2. april 2005. Arkivert fra originalen 2005-10-18. Besøkt 17. desember 2006. 
  57. ^ a b «Two new National Olympic Committees on board!». International Olympic Committee. 6. juli 2007. Arkivert fra originalen 2007-11-12. Besøkt 8. juli 2007. 
  58. ^ «2008 United States Olympic Team Entered Into XXVIV Olympic Games in Beijing, China». United States Olympic Committee. 24. juli 2008. Arkivert fra originalen 2009-08-05. Besøkt 15. juni 2009. 
  59. ^ «Host China announces biggest-ever Olympic team of 639 athletes». Xinhua News. 25. juli 2008. Arkivert fra originalen 2009-06-17. Besøkt 15. juni 2009. 
  60. ^ Reinstatement in the Olympic Movement, Chinese Olympic Committee, 27. mars 2004
  61. ^ Callick, Rowan (4. august 2008). «Taiwan clears Games hurdle». The Australian. Besøkt 15. juni 2009. 
  62. ^ «Koreas 'to unify Olympics teams'». BBC. 14. mai 2006. Besøkt 17. desember 2006. 
  63. ^ «Two Koreas Make Progress in Creation of Unified Team». International Olympic Committee. 5. september 2006. Besøkt 10. september 2006. 
  64. ^ Wilson, Stephen (7. august 2008). «North, South Korea Fail To Broker Joint Olympics March». Besøkt 15. juni 2009. 
  65. ^ «Iraq banned from Summer Olympics». CNN. 24. juli 2008. Besøkt 24. juli 2008. 
  66. ^ «Iraq banned from Beijing Olympics». BBC Sport. 24. juli 2008. Besøkt 24. juli 2008. 
  67. ^ Jordans, Frank (29. juni 2008). «Olympic panel ends ban, says Iraq can go to games». USA Today. Besøkt 20. juni 2009. 
  68. ^ «Brunei Darussalam excluded from Beijing Olympic Games». Xinhua. 8. august 2008. Besøkt 8. august 2008. 
  69. ^ «Brunei excluded from Beijing Games». Reuters. 8. august 2008. Besøkt 8. august 2008. 
  70. ^ «24.com – Olympics 2008 – Georgia poised to leave Beijing». 8. september 2008. Besøkt 25. august 2008. 
  71. ^ Hart, Simon (4. mai 2008). «Dreams carry Natalie Du Toit to Beijing». London: The Telegraph. Besøkt 15. juni 2009. 
  72. ^ «Natalia: Paralympic AND Olympic athlete». Arkivert fra originalen 2012-09-06. Besøkt 15. juni 2009. 
  73. ^ Crary, David (24. august 2008). «The final count: China's gold rush». NBCOlympics.com. NBC. Arkivert fra originalen 2011-07-14. Besøkt 6. juni 2009. 
  74. ^ «Afghans win first Olympic medal». BBC Sports. 5. juni 2009. Besøkt 20. august 2008. 
  75. ^ «Mauritian delight at first ever medal». Times of India. 22. august 2008. Arkivert fra originalen 2008-08-27. Besøkt 5. juni 2009. 
  76. ^ Osman, Mohamed (24. august 2008). «Darfur runner wins Sudan's first Olympic medal». The New York Times. Arkivert fra originalen 2011-07-14. Besøkt 5. juni 2009. 
  77. ^ Talmadge, Eric (11. august 2008). «Italy, Azerbaijan win golds». The New York Times. Besøkt 5. juni 2009. 
  78. ^ «Togo claims first Olympic medal». BBC News. 12. august 2008. Besøkt 5. juni 2009. 
  79. ^ «Naidan wins Mongolia's first gold». BBC News. 14. august 2008. Besøkt 5. juni 2009. 
  80. ^ «Liu out, Isinbayeva gets world record». The New York Times. 18. august 2008. Besøkt 5. juni 2009. 
  81. ^ «Serbian PM congratulates swimmer on winning medal in Beijing Olympics». Chinaview.cn. 17. august 2008. Besøkt 5. juni 2009. 
  82. ^ The Canadian Press (22. desember 2008). «Norwegian rider stripped of Olympic medal». The Sports Network. Besøkt 22. desember 2008. 
  83. ^ Beaumont, Claudine (1. august 2008). «The first high-definition Olympics». Telegraph. London. 
  84. ^ Dickson, Glen (4. august 2008). «Network goes to great lengths to pump Beijing Olympic Games action to myriad pipes.». Broadcasting & Cable. Arkivert fra originalen 2009-07-23. Besøkt 17. august 2008. 
  85. ^ «Seeing clearly: Panasonic ushers in first HDTV Game». China Daily. 6. juli 2007. Besøkt 24. mars 2008. 
  86. ^ «Report of the IOC Evaluation Commission for the Games of the XXIX Olympiad in 2008» (PDF). International Olympic Committee. Arkivert fra originalen (PDF) 2003-12-29. Besøkt 10. juni 2009. 
  87. ^ «2 Out of 3 People Worldwide Watched 2008 Beijing Olympics» Arkivert 24 juni 2012 hos Wayback Machine.
  88. ^ «Olympics enter the '2.0' era - CNN.com». 10. juli 2008. Besøkt 25. august 2008. 
  89. ^ Two Concerns for Olympics – Air and Access – NYTimes.com
  90. ^ «Protestors Rally in Europe on Eve of China Olympics». Deutsche Welle. 7. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  91. ^ «China's un-Olympic human rights record». Calgary Herald. 9. august 2008. Besøkt 9. august 2008. 
  92. ^ «Ji Xinpeng: Beijing welcomes you with its blue sky». China Daily. 7. august 2008. Besøkt 8. august 2008. 
  93. ^ Kosyrev, Dmitry (6. august 2008). «Beijing Olympics as a diplomatic convention». RIA Novosti. Besøkt 9. august 2008. 
  94. ^ Newman, Saul. «Why Grandpa boycotted the Olympics». Haaretz. Besøkt 9. august 2008. 
  95. ^ «Interpol says Olympic terror attack 'real possibility'», The Globe and Mail, besøkt 25. april 2008]
  96. ^ «Interpol chief warns of Olympic terror threat», Yahoo! Eurosport UK, besøkt 8. august 2008
  97. ^ O'Sullivan, Mike (10. august 2008). «Bush Olympic Visit Highlights Religion in China». Voice of America. Arkivert fra originalen 2009-07-23. Besøkt 2. juli 2009. 
  98. ^ «Most Memorable Moments of the 2008 Beijing Olympics» Arkivert 24 januar 2016 hos Wayback Machine.. AsianWeek. Lest 20. august 2008.
  99. ^ Olympic probe into age-fixing of Chinese gymnasts
  100. ^ «2008 Chinese gymnasts cleared, but 2000 team eyed». ESPN. 1. oktober 2008. Besøkt 1. oktober 2008. 
  101. ^ China accused over contaminated baby milk, The Daily Telegraph (15. september 2008)
  102. ^ China Says Complaints About Milk Began in 2007, The New York Times (23. september 2008)
  103. ^ «Olympic horses fail drugs tests». BBC News. 21. august 2008. Besøkt 1. april 2010. 
  104. ^ «Top events of 2008 – After the Games: China's Olympic legacy». Arkivert fra originalen 2009-01-19. 
  105. ^ Skalij, Wally (24. august 2008). «Beijing Olympics were logistically successful and sneaky, too». LA Times. Besøkt 29. august 2008. 
  106. ^ «China Launches Olympic-Size Headache». 20. august 2008. Besøkt 31. august 2008. 
  107. ^ Jamieson, Alastair (22. juni 2009). «Beijing Olympics were the most polluted games ever, researchers say». Daily Telegraph. London. Besøkt 26. juni 2009. 
  108. ^ April Rabkin, (1. august 2008). «→Beijing Olympic Games all about China, Chinese Leaders keen to impress, inspire their own people». Sfgate.com. Besøkt 17. mars 2010. 
  109. ^ Gardner, Dinah (25. august 2008). «China's Olympic legacy». Besøkt 29. august 2008. 
  110. ^ «Democrats perform well despite 'Olympic factor' in Hong Kong elections». 8. september 2008. Arkivert fra originalen 2009-06-10. Besøkt 6. juni 2009. 
  111. ^ «Beijing's economy – Going for gold». The Economist. 25. august 2008. Besøkt 29. august 2008. 
  112. ^ IOC Sport Pages
  113. ^ «List of decisions of the 2006 General Assembly» (PDF). Fédération Internationale d'Escrime. 8. april 2006. Besøkt 7. juni 2009. 
  114. ^ Stelter, Brian (21. juli 2008). «Networks Fight Shorter Olympic Leash». The New York Times. Besøkt 21. juli 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg
Wikinytt har nyheter relatert til: