Fuge-s

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fuge-s eller sammensetnings-s er en s som brukes for å binde sammen to substantiver i norsk og dansk, i for eksempel utfyllingsskjema og visdomstann. Den forekommer noe oftere enn fuge-e.[1]

Fuge-s i norsk språk[rediger | rediger kilde]

Det er flere forskjellige årsaker til at fuge-s brukes i sammensatte ord:

  • av fonetiske grunner for å forenkle uttalen av ordet.
  • for å vise tilhørighet. En sjefssekretær er en sekretær som tilhører sjefen. En sjefsekretær er en sekretær som er sjef (over andre sekretærer).

Det kan være vanskelig å vite når det skal brukes fuge-s, og det tryggeste er alltid å slå opp i ordboka. Det finnes riktignok noen regler for fuge-s:

  • Der det første ordet i sammensetningen ender på -dom, -else, -het, -leik, -nad, -skap, -sjon og -tet skal det nær alltid brukes fuge-s. Eksempel: ungdomsskole, kjærlighetssorg.
    • Unntak: Ord som slutter på -ing skal ikke ha fuge-s etter seg dersom de er lånord som ikke er fornorsket. Eksempel: piercingpistol.
  • Der det første ordet er et rotord, dvs et substantiv dannet av en verbstamme, skal det ofte være fuge-s. Eksempel: bruksrett.
  • Sammensatte ord skal normalt ha fuge-s når det ene ordet i sammensetningen selv er sammensatt. Eksempel: flertallsbøying, skrivebordsplate.[1]

Vanlige feil[rediger | rediger kilde]

Følgende ord skal ha fuge-s, men skrives ofte feil:

  • lønnsslipp, ikke lønnslipp
  • sinnssyk, ikke sinnsyk
  • tidsskrift, ikke tidskrift
  • ungdomsskole, ikke ungdomskole

Følgende ord skal ikke ha fuge-s, men skrives ofte feil:

  • arbeidsom, ikke arbeidssom
  • medlemskap, ikke medlemsskap
  • sjefredaktør, ikke sjefsredaktør

Sammensatte ord med fuge-s:

  • brennevinsglass, ikke brennevinglass
  • rødvinsglass, ikke rødvinglass

Norsk referansegrammatikk beskriver regler for fugebokstaver i norsk. Språkforskerne Janne Bondi Johannessen og Helge Hauglin har beskrevet språklig praksis med litt større detalj.[2][3]

Regler for fugebokstaver Eksempel
Tolk sammensetningen som en kombinasjon av to rotord, uten fuge om mulig løve-manke
ikke: løv-e-manke
Tolkning som binde-s er foretrukket om det er en tvetydig tolkning der s-en også kan inngå som første bokstav i et verbalt etterledd aluminium-s-nakke
ikke: aluminium-snakke
Tolkning som binde-s er foretrukket fremfor nullfuge om forleddet i seg selv er et sammensatt ord lesesal-s-turer
ikke: lesesal-sturer
Binde-s kan aldri følge binde-e og visa versa hest-e-sal
ikke: hest-e-s-al
Ved to analyser som gir likt antall medlemmer og ingen bindebokstav er involvert, velg, hvis mulig, analysen som er et substantiv hun-dyr (S)
ikke: hund-yr (V)
Ved to like analyser med tanke på bindebokstav og regelen over, og en av dem har et forledd som i seg selv er et sammensatt ord, velg den fagplan-arbeid
ikke: fag-planarbeid
Binde-e kan kun settes sammen med en stamme som har enkelt stavelse hest-e-ekvipasje tre-hest-ekvipasje
ikke: tre-hest-e-ekvipasje
Stammer kan komme før forleddet før -e så lenge de ikke danner sammensetning med forleddet konge-hus-hest-e-ekvipasje
ikke: konge-hus-hest-ekvipasje
Binde-s opptrer ikke etter en konsonantsekvens med sibilanter .. busk-spilling
ikke: busk-s-pilling
.. . med mindre forleddet er sammensatt enebærbusk-spilling enebærbusk-s-pilling
Hvis forleddet er ukjent, velg analysen med det lengste etterleddet Ibsen-stykket
ikke: Ibsens-tykke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lie, Svein. 2006. Norsk morfologi. Ling forlag. Side 95.
  2. ^ Janne Bondi Johannessen, Helge Hauglin An automatic analysis of norwegian compounds In 16th Scandinavian Conference of Linguistics. Citeseer, 1996
  3. ^ kapittel 2.5 i Eivind Mikael Lindbråten Automatisk orddeling – En regelbasert tilnærming til orddelingsproblemet Masteravhandling i informatikk, Universitetet i Oslo 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]