Hjelp:Kommuner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder
Blue check.svg

Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt fram for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

Stilmanual for kommuner er en anbefaling om hovedstruktur i kommuneartikler, sammen med tips og forklaringer for hva en kommuneartikkel bør inneholde. Det er mulig å legge inn mere eller mindre enn denne stilmanualen inneholder, dette er kun en grov forklaring på hva som bør være med.

Dette er ikke en offisiell stilmal for Wikipedia men et forslag basert på andre manualer og eksisterende artikler. Den er retningsgivende blant annet ved vurdering av om artikler kan bli Anbefalt artikkel eller Utmerket artikkel.

Det er vist til flere eksempelkommuner. Eksempelet kan ha blitt endret siden lenken ble opprettet, og det kan være andre deler av vedkommende artikkel som ikke er i samsvar med denne anbefalingen. Eksemplene bør derfor brukes med forsiktighet

Oppslagsord, innledende tekst og bilde[rediger | rediger kilde]

Alle kommuneartikler har en infoboks. For denne, se Wikipedia:Maler/Infobokser#Norge.

Alle kommuneartikler innleder med navnet på kommunen og eventuelt andre offisielt godkjente navn. Det norske oppslagsnavnet skal stå først, deretter samisk og kvensk i parentes der de er i bruk. Unngå å starte diskusjoner om de enkelte formene skal være med!

Eksempel hentet fra Porsanger

Porsanger (nordsamisk: Porsáŋgu, kvensk: Porsanki) er en kommune Finnmark. Den grenser i nordvest mot Kvalsund og Måsøy, i nord mot Nordkapp, i øst mot Lebesby, i sør mot Karasjok, og i vest mot Alta.

Det skal ikke lenkes fra hovedartikkelen til oppslag på andre navneformer. Derimot kan det være naturlig å lage omdirigeringer fra andre navneformer til hovedartikkelen. Det er ikke nødvendig å lage artikler som forteller at Porsáŋgu er det samiske navnet på kommunen. Dette angir en umiddelbart før det aktuelle navnet og med en lenke som forklarer hva dette er.

Hvis kommunenavnet også er navn på noe annet, for eksempel ei øy, en tidligere kommune, eller en annen enhet, kan dette nevnes i innledningen. (Hvis begrepet brukes om helt avvikende ting som beskrives i egne artikler brukes en oppføring for «andre betydninger».)

Eksempel hentet fra i Telemark

For andre betydninger av ordet/navnet Bø, se pekersiden

er en kommune i Telemark.

Eksempel hentet fra Hitra

Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Hitra. For sognet med samme navn, se Hitra (sogn).

Hvis kommunen er den eneste kommunen med navnet så setter en opp ei omdirigering på [[kommunenavn kommune]] til riktig kommune. Hvis det er flere kommuner som har det samme navnet lager en ei omdirigering fra [[kommunenavn i fylkesnavn]] til [[kommunenavn (fylkesnavn)]]. Det siste kan være lurt uansett så en kan navigere direkte uansett. Slike omdirigeringer har blitt satt opp for de fleste kommunene.

Etter kommunenavnet og hvilket fylke kommunen ligger i, oppgis det hvilke kommuner som grenser til kommunen. Disse listes i den rekkefølgen som føles naturlig, men etter et gjennomført system, med eller mot klokka. Ikke hopp frem og tilbake om det er mange, og angi himmelretninger i forhold til kommunen som omtales.

Hvis det er noe kommunen er spesielt kjent for, så kan dette også nevnes i begynnelsen av artikkelen.

Eksempel fra Verdal

Verdal er en kommune og en by i Nord-Trøndelag. Byen Verdal er administrasjonssenteret for kommunen, som består av Vinne, Stiklestad, Vuku og Vera. Kommunen grenser til Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord og Meråker og Levanger i sør. I øst løper riksgrensen mot Sverige. Kommunen er en del av Innherred samkommune sammen med Levanger.

Byen Verdal har 8 208 innbyggere per 1. januar 2016[1]. Slaget ved Stiklestad utspant seg i 1030. Spelet om Heilag Olav vises hvert år på friluftsscene under olsok. Verdal er angivelig det eneste prestegjeldet i Norge som har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. Kommunen er også kjent som «Lottobygda», på grunn av et høyt antall millionvinnere i lotto fra 1990-tallet og utover. Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har spesielt etter etableringen av Kværner Verdal også blitt et industrityngdepunkt i fylket. Industriparken i kommunen er landets tredje største. Kommunen valgte i 1998 å gi tettstedet Verdal bystatus og endra samtidig navnet fra det tidligere tettstedsnavnet Verdalsøra.

Navnetyding kan tas med i innledningen eller under de enkelte steder og grender i geografi og samfunn.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Dersom du bare skal ta med ett bilde, bør dette være et bilde som gjenspeiler hovedinntrykket av landskapet eller samfunn i kommunen. Eksempler på karakteristisk bilde: Oppdal.

Spesielle attraksjoner i kommunen bør avbildes, sjekk om det finnes et bilde på commons, nabospråkenes wikipediaer eller søk etter bilde som er plassert i aktuelle artikler. Hvis du ikke finner noe kan du legge ut et ønske om bilde.

Bildet plasseres etter første avsnitt og til venstre for å unngå infoboksen til høyre. Bruk en moderat størrelse, helst bare en thumb. Denne er stor nok til at brukere ser hva det er og kan klikke seg inn om de ønsker et mer detaljert bilde.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Artikkelen om Ørland er en anbefalt artikkel. Det er skrevet tett opp til denne stilmanualen, og er av enkelte betegnet som en mønsterartikkel om en kommune. Det samme gjelder artiklene om Bodø, Skien, Stjørdal og Oslo. Kanskje du kan hente inspirasjon fra disse artiklene mht stoffutvalg, disposisjon og stoffbalanse.

Kommunens km²-areal står i infoboksen, men hva betyr dette? Hvordan ser kommunen ut? Er den flat, er den bred, er den oppe i fjellene, er det en skjærgård?. Forsøk å beskrive kommunen og ikke minst, er det spesielle geologiske strukturer. Noen steder er det forkastningssoner, gamle vulkaner, nedslagskrater for meteoritter, og så videre. Kapitlet om geografi bør ideelt inneholde:

  • kommunens topografi (høyde over havet, både i kommunesentrum, i gjennomsnitt og høyest/lavest)
  • er det fjell, dal, flatmark, fjord, øy?
  • geologi
  • klima
  • fordeling av arealet (jordbruk, skog, vann, uprod.) (finnes i de fleste papirleksikon, også ettbinds)
  • spesielle naturformasjoner eller -forhold

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Følgende forhold bør ideelt presenteres, og gjerne i denne rekkefølgen

  • tidligere kommuneinndeling og -sammenslåing
  • om bebodde grender
  • befolkningsutvikling i litt større linjer, for nøyaktige tabelldata er det bedre å vise til SSBs side befolkningsendring
  • politiske forhold i kommunen. Resultater fra siste kommunevalg, gjerne i en tabell. Eksempel: København kommune eller Ørland#Politikk. (Inntil ett tidligere valg kan stå i hovedartikkelen, men helst bør oversikt over tidligere valg legges i egen artikkel, se f.eks. Kommunestyrevalg i Rana.) Partitilhørigheten til ordfører og evt samarbeidspartier bør oppgis. Oppgi også hvilken politikk modell som brukes: byrådsmodell eller formannskapsmodell.
  • om organisering av kommunens tjenester (antall grunnskolekretser, antall ungdomsskoler, sykehjem)
  • deltar kommunen i internkommunalt samarbeid med noen gruppe av kommuner?
  • andre offentlige tjenester: videregående skoler, militærleirer, tingrett, sykehus, andre statsetater m.m.
  • samferdsel
  • religiøse forhold: antall prestegjeld, navn på disse, frikirkelige menigheter, ikke-kristne trossamfunn

Grendene som kommunen består av presenteres som i følgende Eksempel fra Orkdal:

Tettsteder i Orkdal er Orkanger, Fannrem, Vormstad og Svorkmo.

Svært ofte er tettsteder, grender og sogn avvikende. Dette kan gjøre at «tettsteder» må byttes med andre begreper.


Innbyggerne kalles..[rediger | rediger kilde]

Vi bør oppgi hva innbyggere i kommunen omtales som. Autoritet her er Språkrådet. Dette kan legges inn som en parameter i Mal:Infoboks norsk kommune, med strengen «innbyggernavn= ». Opplysningen kan godt settes inn i en sammenheng, slik

De fleste øystreslidringer bor i grendene Heggenes, Rogne, Skammestein, Beito og på Beitostølen.

Vi anbefaler at innbyggernavnet gis en redirect til kommuneartikkelen, slik:

[[søraurdøl]] -> [[Sør-Aurdal]]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Næringslivet omtales i korte hovedtrekk. Fordelingen av sysselsettingen i forhold til landsgjennomsnittet kan nevnes. Markante firmaer omtales og større hendelser nevnes. Hvordan er det med nyetableringer? Har kommunen egne industriområder?

Et eksempel på en næringslivsseksjon av passe størrelse er næringslivsseksjonen til Odda.

Noen ganger kan større virksomheter innen kunst og håndverk nevnes her, slik som gallerier og sølvsmeder, men slike virksomheter hører like gjerne hjemme i kapitlet om kultur.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sitat En vanlig feil i norske lokalhistoriske kortversjoner er at man hopper veldig raskt fram til 1837.
Her er en parodi på en slik kortversjon: «Utgravninger viser at det har bodde mennesker her siden yngre jernalder. Bygda er nevnt i Olav den Helliges saga. Kirken nevnes første gang i et middelalderdokument fra 1430-årene. Bygda ble en del av NN kommune ved kommuneetableringene i 1837. Under annen verdenskrig var det trefninger her.»
Du bør unngå å ende opp med en slik kortversjon. Prøv særlig å få fram noe om økonomisk historie i «eldre nytid», dvs fra 1500- til 1800-tallet, der ligger vanligvis grunnlaget for mange av de næringsstrukturene vi ser i dag.
Sitat

Historien til en kommune bør omtale hovedtrekkene og være ordnet langs hovedtrekk i utviklingen eller langs en kronologisk tidslinje. Viktige ting bør omtales med en setning eller et avsnitt. Først når seksjonen består av flere avsnitt per hovedtrekk bør en vurdere underseksjoner. Fall ikke for fristelsen å sette inn mange miniseksjoner da dette gjør artikkelen lite lesbar.

Hvis noen historiske hendelser trenger mer omtale så omtal dem i korte vendinger og legg på en lenke til en ny artikkel. Ofte kan det være en god indikasjon på at en trenger en ny seksjon at hendelsen inkluderer forhold utenfor kommunen.

Et eksempel på en historieseksjon av passe størrelse er historieseksjonen til Risør, men dette er et eksempel. For en liten kommune kan det være at en mindre seksjon er helt tilstrekkelig, mens en stor bykommune kan ha mye kjent historie. Husk også på at en del landkommuner kan ha overraskende mye historie, for befolkningsstrukturen og maktsentraene lå helt andre steder før enn de gjør nå.

Hvis et tema trenger større omtale, og ikke minst at du har tilstrekkelig matriale til å forsvare en egen seksjon så kan du sette inn en underseksjon for egne emner. Det finnes noen slike underemner som er aktuelle.

Legg merke til at enkelte ting du fører opp her kan høre hjemme under severdigheter også.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Her nevnes museer, gallerier, kunsthåndverk, teatre, fortidsminner, verneverdige bygg osv. Naturattraksjoner skal normalt være nevnt under Geografi, men noen kan eventuelt gjentas i opplistingen av Severdigheter.

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Det er naturlig å fortelle hva innbyggerne kalles, hvordan kommunenavnet uttales lokalt, og hvilke preposisjoner som brukes (bor maneller i Steinkjer?).


Her passer det også å si noe om dialekten. Dialekten kan også ha et eget oppslagsord, og da føyer du bare til det som er helt spesielt for denne kommunen. Eksempel fra Snåsa

Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som første person éntall.


Kommunevåpenet viser som standard i alle kommuneartikler. Du kan fortelle når våpenet ble innført, hva det forestiller, og hvorfor kommunen har valgt akkurat dette våpenet. Eksempel fra Ørland

Kommunevåpenet er venstre skrådelt sølv og svart. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble innført i ... Våpenet er valgt fordi det er Fru Inger til Austråtts slektsvåpen.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommuners tusenårssted er spesielle og valgt med omhu. Disse bør omtales som en løpende tekst som forklarer hva de er, hvorfor de er valgt og eventuelt hvordan turister kan nå disse stedene.

Eksempel fra Jondal

Kommunens tusenårssted er Hereiane som er et natur-/fjellområde mellom Herand og Jondal. Naturen her er svært særegen og er tilrettelagt med stoppested og bord og benker.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Fra forskjellige kilder kan en få listet hva som er spesielle severdigheter i kommunen. En mulighet om en ikke finner noen er å kontakte nærmeste turistkontor. Disse har ofte omfattende brosjyrer som beskriver severdigheter i distriktet.

Det finnes likevel noen tips om objekter en bør passe på. Kirker er alltid lette å finne og kanske enkle å ta bilde av. Broer kan også være aktuelle. Videre er det museer, helleristninger, spesielle kulturaktiviteter, festivaler og utstillinger.

Eksempel fra Gran (kommune)

Listen kan godt utvides med flere setninger for hvert punkt men om den sprekker i flere avsnitt så bør det skrives separate stubber for de enkelte severdighetene. Spesielt om det finnes bilder for de enkelte severdighetene så bør dette ut i egne artikler for å unngå problemer med formatering.


Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Kjente personer listes i en punktliste med navn, fødsels- og eventuelt dødsår, og hva de var kjent for. Som hovedregel bør man bare liste opp personer som fortjener egen artikkel, følgelig bør alle som nevnes også lenkes selv om lenken blir rød.

Eksempel fra Vågå

Hvis det blir mange personer, kan det være hensiktsmessige å dele i lista etter fag, eksempel: Trondheim.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Omtales forhold som ikke har egne artikler, men som er omtalt ute på nettet og som er tilknyttet kommunen så list de under eksterne lenker. Har de derimot egne artikler så flytt lenkene dit. Det gir mindre inntrykk av å være en lenkefarm.

Det finnes noen eksterne lenker som går igjen:

Utover disse kan det være greit å tenke gjennom om det finnes noen markante firmaer, om det er spesielle aktiviteter i reiselivsbransjen, om det finnes historiske minnesmerker eller om det er noen friluftsaktiviteter av spesiell karakter.

Eksempel fra Ringebu

Forslag til utdypende artikler[rediger | rediger kilde]

  • Forsvar i «kommune»
  • Første verdenskrig i «kommune»
  • Andre verdenskrig i «kommune»
  • Landbruk i «kommune»
  • Geografi i «kommune» (Geologi?)
  • Skoler i «kommune»
  • Kirker i «kommune»
  • Historie i «kommune»
  • Kommunehistorie i «kommune»
  • Ulykker i «kommune»
  • Samferdsel i «kommune»
  • Næring i «kommune»
  • Fiskerier, oppdrett og havbruk i «kommune»
  • Kraftforsyning i «kommune»
  • Handel i «kommune»
  • Kjente personer i «kommune»

Se også[rediger | rediger kilde]