Olav V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav V
Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark
Olav V of Norway.jpg
FødtAlexander Edward Christian Frederik
2. juli 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Appleton House, StorbritanniaRediger på Wikidata
Død17. jan. 1991[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Kongsseteren, NorgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Utdannet ved Balliol College, KrigsskolenRediger på Wikidata
Ektefelle Märtha (1929–1954)[6][7]Rediger på Wikidata
Far Haakon VIIRediger på Wikidata
Mor MaudRediger på Wikidata
Barn Ragnhild, Astrid, Harald VRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge (1905–), Danmark (1903–1905)Rediger på Wikidata
Gravlagt Akershus slott og festningRediger på Wikidata
Utmerkelser
28 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, ridder av ordenen Det gylne skinn, Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1946)[8], storkorsridder av Royal Victorian Order, øverstkommandør av Legion of Merit, Krigsmedaljen, Holmenkollmedaljen (1968), St. Olavs Orden, Nansenprisen (1961), Stjerneordenen, Médaille militaire, legionær av Legion of Merit, Roseordenen, Krigskorset, Det kongelige Victoriakjedet (1955), Elefantordenen (1921), storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, kjede av Krysantemumsordenen, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, storkors av Avizordenen[9], storkjede av Santiago av sverdets orden[9], Serafimerordenen (1926), Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet, storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden[10], Frelserens orden, DannebrogordenenRediger på Wikidata
ValgspråkAlt for Norge
Norges konge
21. september 1957–17. januar 1991
ForgjengerHaakon VII
EtterfølgerHarald V
Våpenskjold
Olav Vs våpenskjold
Olav V på Commons
Artikkelen inngår i serien om

Norges konge

Det kongelige våpen
Monarkiet i Norge

Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget

Kongehuset

Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra

Kongerekken

Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet

Kongens boliger

Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet

Andre familiemedlemmer

Märtha Louise • Sverre Magnus • Astrid

Olav V (født Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark, 2. juli 1903 i Norfolk, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia.

Han ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig.[trenger referanse] Som forberedelse til sine framtidige kongelige plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine[11] og tremenning[12] prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han det siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark.

Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen».[13] I en avstemning i NRK i 2005 ble Olav kåret til «Århundrets nordmann».[14]

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon VII (1872–1957) ankommer Norge med skip fra København 25. november 1905 med sønnen kronprins Olav (seinere kong Olav) på armen. Statsminister Christian Michelsen ønsker den nye kongen velkommen.
Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen

Olav ble født i Appleton House ved Flitcham på Sandringham gods i Norfolk i England, og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge, og prinsesse Maud, datter til Edward VII av Storbritannia. Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.

Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge. Han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved privatskolen Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford. Olav var en idrettsutøver som hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann. Han var aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.

Ekteskap og familieliv[rediger | rediger kilde]

Brudeparet kronprinsesse Märtha og kronprins Olav med forlover prins George og brudepiker.

21. mars 1929 giftet Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde 5. april 1954. Paret fikk tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald.

I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til Slottet i Oslo for å være i nærheten av bestefaren. Norskamerikanerne i USA hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og senere kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Olav takket nei til å besøke vinter-OL 1932 i Lake Placid med begrunnelsen personlige årsaker. Den økonomiske krisen var begrunnelsen for at han takket nei til å delta i sommer-OL 1932 i Los Angeles for å forsvare sitt OL-gull fra 1928.[15] Det ble heller ingen reise til USA i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det «norske Amerika», og de besøkte president Roosevelt på landstedet i Hyde Park nord for New York by. Olav holdt over 300 taler i løpet av reisen. Kronprinsparet reiste med MS «Oslofjord» fra Oslo til New York og med DS «Stavangerfjord» på tilbaketuren.[16]

Den andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon og kronprins Olav under «Kongebjørka» i Molde der de søkte tilflukt under et tysk angrep med bombefly den siste helgen i april 1940.
Foto: Per Bratland

Som kronprins hadde Olav fått omfattende militær opplæring og trening, samt at han hadde deltatt i de fleste større norske militærøvelsene. På grunn av dette var han muligens en av de mest kyndige norske militære ledere og var respektert av andre allierte ledere for sin kunnskap og lederevne. Under besøk i USA før krigen etablerte han og hans kone et nært vennskap med president Roosevelt. Disse faktorene skulle vise seg å bli viktige for den norske motstanden mot Tysklands angrep på Norge.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig stod Olav ved sin fars side i motstanden mot Tysklands okkupasjon av Norge. Under angrepet var han rådgiver både til sivile og militære ledere. Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil, tilbød han seg å bli igjen i Norge, men dette ble ikke akseptert.[av hvem?] Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som rådgiver for eksilregjeringen og sin far.

Under krigen besøkte Olav norske og allierte styrker i Storbritannia, Canada og USA. Den 30. juni 1944 ble han utnevnt til Forsvarssjef og etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten.[omstridt – diskuter]

Han ble dekorert av en rekke nasjoner, inkludert Krigskorset fra Norge, Frankrike, Hellas og Nederland, den amerikanske Legion of Merit og den franske Médaille Militaire, som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot Hitler.

Da krigen var over, var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge, da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den 13. mai 1945. Han fungerte som kronprinsregent fram til kong Haakon returnerte til Norge 7. juni. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.

1954–1991[rediger | rediger kilde]

Kronprinsesse Märtha (1901–1954) og kronprins Olav i 1950.

I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året etter ble kong Haakon syk, og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge, også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet, valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han Holmenkollbanen for å komme seg ut på ski.[17] Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.[18]

På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen.

Det kongelige mausoleum på Akershus slott. Her hviler kong Haakon VII og dronning Maud. I den grønne sarkofagen hviler Olav V og kronprinsesse Märtha.

31. mai 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt.[19]

I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30. januar opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsener i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet.

Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha.

Dekorasjoner[rediger | rediger kilde]

Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner,[20] med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Etter hans død[rediger | rediger kilde]

Hans sønn, Harald V, uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes Gulfkrigen. I boka Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind, utgitt i 1996, skrevet av Per Øyvind Heradstveit, uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.»[25] Kong Olav døde mindre enn et døgn etter at den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 17. januar (norsk tid).

Olav V ble den 17. desember 2005 utropt til århundrets nordmann (1900-tallet) med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer. På annen plass fulgte Einar Gerhardsen, mens Erik Bye ble nummer tre.

Minnesmerket «Mann og bauta» over Kong Olav V, utført av billedhuggeren Olav Orud, ble avduket av Kong Harald og prinsesse Astrid, fru Ferner på Olav Vs plass i Oslo 7. juni 2015.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

  • Tegning fra 1906 av Andreas Bloch viser kronprins Olav i hvit matrosdress slik han framstod på foreldrenes kroningsdag 22. juni og under signingsferden som fulgte.

    Tegning fra 1906 av Andreas Bloch viser kronprins Olav i hvit matrosdress slik han framstod på foreldrenes kroningsdag 22. juni og under signingsferden som fulgte.

  • Kronprins Olav mellom foreldrene kong Haakon, opprinnelig prins Carl av Danmark, og dronning Maud (1869–1938), datter av den britiske kongen, på et populært postkort ca. 1910.

    Kronprins Olav mellom foreldrene kong Haakon, opprinnelig prins Carl av Danmark, og dronning Maud (1869–1938), datter av den britiske kongen, på et populært postkort ca. 1910.

  • Kronprins Olav i tidsriktig bowlerhatt og dobbeltspent frakk.

    Kronprins Olav i tidsriktig bowlerhatt og dobbeltspent frakk.

  • Kronprins Olav i 1921.

    Kronprins Olav i 1921.

  • Kronprins Olav sammen med faren og Fridtjof Nansen (bak) under utdelinga av Nobels fredspris i 1922.

    Kronprins Olav sammen med faren og Fridtjof Nansen (bak) under utdelinga av Nobels fredspris i 1922.

  • Kongefamilien vinker fra HMS Norfolk til de jublende folkemassene i Oslo 7. juni 1945. Sammen med dem er kronprins Olav (i midten iført beret) som ankom landet allerede 13. mai. Kongefamilien flyktet fra Norge etter tyskernes okkupasjon i 1940.

    Kongefamilien vinker fra HMS Norfolk til de jublende folkemassene i Oslo 7. juni 1945. Sammen med dem er kronprins Olav (i midten iført beret) som ankom landet allerede 13. mai. Kongefamilien flyktet fra Norge etter tyskernes okkupasjon i 1940.

  • Statue av Kong Olav bak Stiftsgården i Trondheim.

    Statue av Kong Olav bak Stiftsgården i Trondheim.

Oppkalt etter ham[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Olav V., Munzinger IBA 00000005170, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 44989, oppført som Olav V.[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=olav;n=von+schleswig+holstein+sonderburg+glucksburg;oc=5, oppført som Olav V von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Olaf V de Noruega, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0046993[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.royalcourt.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store norske leksikon, Jon Gunnar Arntzen, «Olav 5», verkets språk bokmål, utgitt 14. februar 2009, besøkt 3. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10110.htm#i101097, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c kongehuset.no - Kong Olav V (1903–1991), kongehuset.no.
  12. ^ kongehuset.no - Slektstre, kongehuset.no.
  13. ^ Folkekongen Olav V, NRK Skole.
  14. ^ «Folkekongen ble århundrets nordmann». Aftenposten. 17. desember 2005. Besøkt 9. oktober 2011. 
  15. ^ Rem 2020, s. 266
  16. ^ Rem 2020, s. 477–506
  17. ^ «Tok banen med kongen – igjen». Aftenposten. Besøkt 10. april 2018. 
  18. ^ NRK. «NRK.no - Store norske». www.nrk.no. Besøkt 10. april 2018. 
  19. ^ «Gulfkrigen førte kongen i døden». Dagbladet.no (norsk). 21. januar 2001. Besøkt 10. april 2018. 
  20. ^ Kong Olavs dekorasjoner, kongehuset.no.
  21. ^ Fra et folk i takknemlighet. Scanbok forlag. 1991. s. 59. 
  22. ^ Norges statskalender 1986. Universitetsforlaget AS. 1986. s. 537.  [Oppgitt som H. VII jub.med.]
  23. ^ «Hedersmannen», Aftenposten, 2. juli 1988.
  24. ^ Ordenen ble i 1989 tilbakelevert i forbindelse med at Nicolae Ceauşescu ble fratatt St. Olavs Orden: «Ceausescu er fratatt St. Olav», Aftenposten, 23. desember 1989, s. 8.
  25. ^ Dagbladet, 1. september 1996.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Ole Ellefsæter og Toini Gustafsson 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Gjermund Eggen,
Assar Rönnlund og Bjørn Wirkola
 Neste mottaker:
Odd Martinsen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_V&oldid=23104712»