Nattsvermeren (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nattsvermeren
orig. The Silence of the Lambs
Nattsvermeren
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Thriller
Skrekkfilm
Regissør Jonathan Demme
Manus Ted Tally
Produsent Kenneth Utt
Edward Saxon
Ron Bozman
Basert på Nattsvermeren 
av Thomas Harris
Medvirkende Jodie Foster
Anthony Hopkins
Scott Glenn
Ted Levine
Musikk Howard Shore
Sjeffotograf Tak Fujimoto
Klipp Craig McKay
Filmselskap Orion Pictures
Utgitt 14. februar 1991 (USA)
14. mars 1991 (Norge)
Lengde 118 min
Forløper Manhunter (1986)
Oppfølger Hannibal (2001)

Nattsvermeren (originaltittel: The Silence of the Lambs) er en amerikansk thriller og skrekkfilm fra 1991, regissert av Jonathan Demme. Filmen er basert på romanen med samme navn av Thomas Harris fra 1988, og har Jodie Foster, Anthony Hopkins, Scott Glenn og Ted Levine i hovedrollene. Den handler om FBI-lærlingen Clarice Starling (Foster) som blir sendt til kannibalen Hannibal Lecter (Hopkins) for å få råd i jakten på seriemorderen som har fått tilnavnet «Buffalo Bill» av både presse og politi. Buffalo Bill (Levine) bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv. Filmtittelen antyder Buffalo Bills gjentakende symbolbruk som han etterlater i ofrene sine; nattsvermere av typen acherontia styx.

Filmselskapet Orion Pictures inngikk et samarbeid med Gene Hackman for å filmatisere boken, men i 1987 trakk Hackman seg fra prosjektet. Manuset sto halvferdig, men regissøren Jonatham Demme takket ja til jobben på bakgrunn av Harris' bok. Demme hadde egentlig andre førstevalg for de to hovedrollene i filmen, men da begge takket nei ble Foster og Hopkins valgt. Innspillingen foregikk fra november 1989 til mars 1990, og Demme fikk låne lokaler av Federal Bureau of Investigation (FBI) til deler av filmen. Howard Shore stod for komposisjonen av filmmusikken.

Nattsvermeren ble utgitt 14. februar 1991 i USA, og én måned senere i Norge. Filmen hadde et budsjett på 19 millioner dollar, og fikk en fortjeneste på 272, 7 millioner dollar. Den fikk god kritikk, hovedsakelig for rolleskildringene til Foster og Hopkins, Ted Tallys tilpassede manus og Demmes regi. Filmen ble nominert til sju Oscar-priser, og er en av tre filmer som har vunnet «de fem store» Oscar-prisene; beste film, beste filmatisering (Tally), beste mannlige hovedrolle (Hopkins), beste kvinnelige hovedrolle (Foster) og beste regi (Demme). Nattsvermeren anses ofte som den eneste skrekkfilmen til å ha vunnet prisen for beste film, og ble i 2011 en del av Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være av «kulturelt, historisk og estetisk» betydning.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nattsvermeren er basert på Thomas Harris' bok med samme navn fra 1988, og er den andre spillefilmen med rollefiguren Hannibal Lecter etter thrilleren Manhunter fra 1986. I forkant av utgivelsen til boken, inngikk filmselskapet Orion Pictures et samarbeid med skuespilleren Gene Hackman om å filmatisere boken. Hackman skulle selv regissere filmen, og muligens spille rollen som mentoren Jack Crawford.[1] Sammen kjøpte de rettighetene til boken for 500 000 dollar, og delte dem i mellom seg.[2] I tillegg måtte de tilegne seg rettighetene til navnet «Hannibal Lecter» som var eid av Dino De Laurentiis, filmprodusenten til Manhunter. På bakgrunn av Manhunters økonomiske fiasko, lånte De Laurentiis rollefigurens rettigheter bort gratis.[3]

Skuespillforfatteren Ted Tally ble valgt til å skrive det tilpassede manuset i november 1987.[4] Tally hadde tilbragt mye tid med Harris, og ønsket om å skrive manuset kom da han fikk en avansert kopi av boken fra Harris seg selv.[5] Hackman valgte han på bakgrunn av arbeidet hans med manuset til dramafilmen Hvite løgner (1990).[2] Da Tally var halvveis ferdig med førsteutkastet av manuset, trakk Hackman seg ut av prosjektet fordi han mente det ble for «voldelig». Han fikk refundert pengene sine, og Orion Pictures måtte finne en ny regissør. Mike Medavoy, en av grunnleggerne bak Orion Pictures, forsikret Tally om at han skulle skrive ferdig manuset.[6] Filmselskapet valgte deretter regissøren Jonathan Demme, som tok på seg ansvaret etter at han hadde lest boken.[7]

Det som appellerte til ham var rollefigurenes dimensjoner og en handling med «så mange kompliserte og interessante temaer».[7] Spesielt tiltalende var rollefiguren Clarice Starling. Han likte ideen om en kvinnelig protagonist, og har sagt at kvinner på farlige oppdrag hadde en enorm appell for ham.[1][7] Han har sagt at kvinner er handikappet i det mannsdominerende samfunnet, og at det er vanskeligere for kvinner å oppnå hva de vil enn for menn. Demme mener at de har blitt den svake part, og har kalt seg selv partisk til kvinner i den forstand at han svarer på kritikken.[7] Etter at manuset sto ferdig, eskalerte prosjektet. Demme og Tally møtte hverandre i mai 1989, og innspillingen ble påbegynt i november samme år.[8]

Handling[rediger | rediger kilde]

Historien følger handlingen i romanen med noen unntak.

  • I boken blir det beskrevet at han har seks fingre på sin venstre hånd (polydaktyli); det har han ikke i filmversjonen.
  • I slutten av boken får hun et telegram fra Lecter, mens i filmen blir hun oppringt. Han starter i begge tilfeller med å spørre om «lammene har stilnet».

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Valg av skuespillere[rediger | rediger kilde]

Jodiefoster at 61st Academy Awards re-cropped.jpg

Demmes førstevalg for rollen som Clarice var Michelle Pfeiffer, som han hadde samarbeidet med på komedien Gift med mafiaen (1988). Hun takket imidlertid nei til rollen, og mente handlingen var for mørk. Jodie Foster hadde vært interessert i rollen helt siden filmplanene ble offentliggjort. På bakgrunn av Oscar-seieren hennes for dramafilmen De tiltalte (1988), var i tillegg Orion Pictures interessert i å gi henne rollen. Demme derimot, var ikke. Han var lite imponert over rolletolkningen hennes i nevnte film, og selv om han likte det feministiske synspunktet hennes, var han ikke overbevist. I mellomtiden vurderte han både Meg Ryan og Laura Dern for rollen, før han ga etter og valgte Foster. Barnestjernen Masha Skorobogatov fikk rollen som unge Clarice.

Demme ønsket Sean Connery til rollen som psykopaten Lecter, men han takket nei fordi han mente tilbudet var «frastøtende». I tillegg var godt profilerte skuespillere som Al Pacino, Dustin Hoffman og Morgan Freeman interessert i rollen, men ingen av dem var tiltalende for Demme. Derek Jacobi og Daniel Day-Lewis ble også vurdert, men til slutt falt valget på Anthony Hopkins på bakgrunn av rolletolkningen hans i dramafilmen Elefantmannen (1980).

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

'
Disk 1
Nr. Låt Varighet
1.  «Main Title» 5:04
2.  «The Asylum» 3:53
3.  «Clarice» 3:03
4.  «Return to the Asylum» 2:35
5.  «The Abduction» 3:01
6.  «Quid Pro Quo» 4:41
7.  «Lecter in Memphis» 5:41
8.  «Lambs Screaming» 5:34
9.  «Lecter Escapes» 5:06
10.  «Belvedere, Ohio» 3:32
11.  «The Moth» 2:20
12.  «The Cellar» 7:02
13.  «Finale» 4:50
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 2
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 3
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 4
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Beskyldninger om homofobi, transfobi og sexisme[rediger | rediger kilde]

Rundt utgivelsen av filmen, ble Nattsvermeren kritisert av LHBT-samfunnet for framstillingen av Buffalo Bill som bifil og transseksuell. Flere mente at regissøren Jonathan Demme hadde produsert en homofobisk film hvor rollefiguren Buffalo Bill ga assosiasjoner med stereotypi overfor homofile menn; noen gikk så langt som å si at filmen antydet sammenhenger mellom seriemordere og homofile.[9] Demme har svart på kritikken, og sagt at Buffalo Bill ikke var en homofil rollefigur. Han har sagt at figuren avskydde seg selv, og at han rømte fra seg selv ved å bli en kvinne.[10] I forbindelse med saken klagde han på at det var en «enorm mangel på positive homofile rollefigurer i filmer»,[11] og flere kritikere har synset om at han gjorde opp for filmen i hans neste spillefilm, Philadelphia (1993), som tar for seg både homofili og homofobi.[12]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Nattsvermeren ble en såkalt «sleeper hit» som gradvis ble en suksess hos kritikere og publikum. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes kalkulerte med at 94 % av totalt 69 anmeldelser var positive. I følge siden er kritikernes konsensus som følgende: «Jonathan Demmes smarte, stramme thriller ligger på kanten mellom psykologisk studie og ren skrekk, og drar sterke fordeler av fremragende rolleskildringer av Anthony Hopkins og Jodie Foster[13] Roger Ebert fra Chicago Sun-Times ga filmen 3, 5 av 4 stjerner, og roste spesielt rolleskildringen til Hopkins.[14] I 2001 anmeldte han filmen på nytt, og ga den da 4 av 4 stjerner. Han kalte filmen «skremmende, engasjerende og urovekkende», og mente at den var på høyde med skrekkfilmene Nosferatu, Psycho og Halloween.[15]

Sitat Jonathan Demmes regi i Nattsvermeren er så kontrollert og kjølig at filmen kan fremstå uspektakulær, men den nedtonede tilnærmingen er faktisk årsaken til at dette er et mesterverk; som gjør at man kan se den igjen og igjen, og stadig oppdage nyanser. De penetrerende blikkene fra mennene som omgir Clarice (Jodie Foster), mekanisk observert av kameraet. De statiske utsnittene av rommene hjemme hos Buffalo Bill, som skaper en isnende følelse av uforutsigbarhet. Nattsvermeren er presis, men samtidig dynamisk og grublende – en av de beste thrillerne noensinne, som banet vei for en lang rekke seriemorderfilmer på 90-tallet. Sitat
– Filmnettstedet Montages (30. desember 2014)[16]

Ivar Winther fra Natt & Dag var også positiv: «The Silence of the Lambs (...) er vel det vi kan kalle en moderne klassiker. (...) Filmen er intelligent og griseskummel. Vi ser verdens verste ondskap gjennom øynene på uskyldige Jodie Foster. Den sofistikerte Hannibal Lecter er en europeisk demon i amerikansk fangenskap.»[17] Filmnettstedet Montages kåret filmen til 90-tallets 12. beste film, og roste spesielt Hopkins' skildring; «med sitt skarpsinn og dannede, nesten feminine fremtoning bak pleksiglasset, utstråler han en stille, men likevel overveldende autoritet. Hannibals psykologiske spill flytter hele tiden rundt på brikkene i fortellingen».[16]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Nattsvermeren er den tredje og foreløpig siste filmen (etter Frank Capras Det hendte en natt og Miloš Formans Gjøkredet) som har vunnet «de fem store» Oscar-prisene; den vant prisen for beste film, beste mannlige hovedrolle (Anthony Hopkins), beste kvinnelige hovedrolle (Jodie Foster), beste filmatisering (Ted Tally) og beste regi (Jonathan Demme).[18] Den ble også ytterligere nominert til prisene for beste filmklipp og beste lyd, som henholdsvis gikk til filmene Terminator II – Dommens dag og J.F.K. – saken fortsetter.[19] Nattsvermeren ble også nominert til de tilsvarende «fem store» i Golden Globe-utdelingen, men kun Foster vant for rolleskildringen sin.[20] Thrilleren var nominert til ni priser under den 54. British Academy Film Awards-utdelingen, blant annet for beste film, men endte opp med to for de to hovedrollene (Hopkins og Foster).[21] Den var nominert til åtte Saturn Awards, og vant fire: prisen for beste skrekkfilm, beste mannlige hovedrolle (Hopkins), beste manus (Tally) og beste sminke (Carl Fullerton og Neal Martz). Tally vant i tillegg en Edgar-pris for det tilpassede manuset sitt, mens regissøren vant Sølvbjørnen for beste regissør under den 41. filmfestivalen i Berlin.[22] Filmen var også nominert til Gullbjørnen for beste film.[23]

Pris Priskategori Mottakere Resultat
Academy Awards («Oscar»)[18][19] Beste mannlige hovedrolle Anthony Hopkins Vant
Beste kvinnelige hovedrolle Jodie Foster Vant
Beste filmatisering Ted Tally Vant
Beste regi Jonathan Demme Vant
Beste film Edward Saxon, Kenneth Utt, Ron Bozman Vant
Beste filmklipp Craig McKay Nominert
Beste lyd Tom Fleischman, Christopher Newman Nominert
British Academy Film Awards («BAFTA»)[21] Beste mannlige hovedrolle Anthony Hopkins Vant
Beste kvinnelige hovedrolle Jodie Foster Vant
Beste filmatisering Ted Tally Nominert
Beste kinematografi Tak Fujimoto Nominert
Beste regi Jonathan Demme Nominert
Beste filmklipp Craig McKay Nominert
Beste film Ron Bozman, Edward Saxon, Kenneth Utt Nominert
Beste filmmusikk Howard Shore Nominert
Beste lyd Skip Lievsay, Christopher Newman, Tom Fleischman Nominert
Filmfestivalen i Berlin[22][23] Gullbjørnen (beste film) Jonathan Demme Nominert
Sølvbjørnen for beste regissør Jonathan Demme Vant
Golden Globe Awards[20] Beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm Jodie Foster Vant
Beste mannlige hovedrolle i en dramafilm Anthony Hopkins Nominert
Beste regi Jonathan Demme Nominert
Beste dramafilm Kenneth Utt Nominert
Beste manus Ted Tally Nominert
Saturn Awards Beste skrekkfilm Nattsvermeren Vant
Beste mannlige hovedrolle Anthony Hopkins Vant
Beste kvinnelige hovedrolle Jodie Foster Nominert
Beste regi Jonathan Demme Nominert
Beste manus Ted Tally Vant
Beste sminke Carl Fullerton og Neal Martz Vant
Beste musikk Howard Shore Nominert
Beste kostymer Colleen Atwood Nominert

Nattsvermeren i ettertid[rediger | rediger kilde]

Oppfølgere[rediger | rediger kilde]

Selv om Manhunter (1986) er den første filmen med rollefiguren Hannibal Lecter (da feilstavet som «Hannibal Lecktor»), regnes Nattsvermeren som den første filmen i filmserien om rollefiguren.

Silence! The Musical[rediger | rediger kilde]

De amerikanske komponistene Jon og Al Kaplan arbeidet i 2002 på en musikalparodi av Nattsvermeren som het Silence! The Musical. De komponerte ni sanger og la dem ut på nettet, hvor de ble et internettfenomen. I 2005 komponerte de flere låter, og fikk tillatelse til å lage en sceneversjon. Musikalen hadde premiere på New York International Fringe Festival 12. august 2005, hvor den vant prisen for beste musikal.

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Jodie Foster har kalt Clarice Starling en av de første heltinnene som ikke er «en stereotypisk kvinneversjon av Arnold Schwarzenegger». «Dette var ikke en kvinne som løper rundt i undertøyet sitt med et maskingevær. Clarice er veldig kompetent og veldig menneskelig. Hun bekjemper skurken med følelsene sine, intuisjonen sin, svakheten sin og sårbarheten sin. Jeg tror ikke det har vært en heltinne som henne før.» Filmfiguren ble også anerkjent av Det amerikanske filminstituttet, som dømte henne filmhistoriens 6. beste helt – den høyeste kvinnerollen på lista.

Nattsvermeren har dukket opp på flere av Det amerikanske filminstituttets lister. I 1998 lå den på 65. plass på listen «AFI's 100 Years...100 Movies», som består av de 100 beste amerikanske filmene. Listen ble oppdatert i 2007, og da lå filmen på en 74. plass.[24] Filmen ligger på en 5. plass på filmlisten «AFI's 100 Years...100 Thrills», en oversikt over de 100 beste amerikanske thrillerne. Den lå rett under Med hjertet i halsen (1959), og rett over Alien – den 8. passasjeren (1979), og var den nyeste filmen i topp 20.[25] Howard Shores lydspor var nominert for en plass på listen «AFI's 100 Years of Film Scores», men nådde ikke uttaket.[26]

Filmen har en 21. plass på listen «AFI's 100 Years...100 Movie Quotes» med Hannibal Lecters filmsitat «A census taker once tried to test me. I ate his liver with some fava beans and a nice Chianti.» («En folketeller prøve en gang å teste meg. Jeg spiste leveren hans med noen favabønner og en fin Chianti.»)[27] Dette sitatet gir et hint om Lecters psykose.[28] Siden han er en psykopat får han MAOI-medisiner, og hvis man går på disse medikamentene er det viktig å ikke få i seg lever, favabønner og alkohol. Det han dermed sier er at han ikke bruker medisinene han har fått.[28] Lecter-sitatet «I do wish we could chat longer, but I'm having an old friend for dinner.» («Jeg kunne ønske vi kunne snakke mer, men jeg skal ha en gammel venn til middag.») ble også nominert, men nådde ikke uttaket.[29]

Nattsvermeren er også en av få filmer som har både en helterolle og en skurkerolle på lista «AFI's 100 Years...100 Heroes & Villains». Anthony Hopkins' rollefigur Hannibal Lecter er plassert øverst på skurkelista, mens Jodie Fosters Clarice Starling ligger på sjetteplass på heltesiden (den høyeste kvinnerollen på lista).[30] I tillegg ble Ted Levines rollefigur Jame Gumb («Buffalo Bill») nominert på skurkesiden.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lurie, Rod (Juni 1991). «Dr. Lecter Will See You Now». Empire. Bauer Media Group. Besøkt 13. juni 2015. 
  2. ^ a b Tiech, John (20. juni 2012). Pittsburgh Film History: On Set in the Steel City. Stroud, Gloucestershire: The History Press. s. 63-64. ISBN 1609497090. Besøkt 13. juni 2015. 
  3. ^ Bernstein, Jill (8. februar 2001). «How Ridley Scott's Hannibal came to be made». The Guardian. Guardian Media Group. Besøkt 13. juni 2015. 
  4. ^ Medavoy, Mike (25. juni 2013). You're Only as Good as Your Next One: 100 Great Films, 100 Good Films, and 100 for Which I Should Be Shot (Reprint utg.). New York City: Atria Books. s. 183. Besøkt 13. juni 2015. 
  5. ^ Konow, David (2. oktober 2012). Reel Terror: The Scary, Bloody, Gory, Hundred-Year History of Classic Horror Films. London: St. Martin's Press. s. 459. ISBN 031266883X. Besøkt 13. juni 2015. 
  6. ^ Engel, Joel (12. februar 2013). Screenwriters on Screen-Writing: The Best in the Business Discuss Their Craft (Kindle utg.). New York City: Hyperion Books. Besøkt 13. juni 2015. 
  7. ^ a b c d Kapsis, Robert E. (19. desember 2008). Jonathan Demme: Interviews (Conversations With Filmmakers Series). Jackson, Mississippi: University Press of Mississippi. s. 71–75. ISBN 1604731184. Besøkt 13. juni 2015. 
  8. ^ Scott, Kevin Conroy (28. april 2006). Screenwriters' Masterclass: Screenwriters Discuss their Greatest Films. New York City: HarperCollins. Besøkt 13. juni 2015. 
  9. ^ Staiger, Janet (1. juli 2000). Perverse Spectators: The Practices of Film Reception. NYU Press. s. 161. ISBN 9780814781395. Besøkt 14. juni 2015. 
  10. ^ Stern, Marlow (25. juli 2014). «Jonathan Demme on Gaza, Transphobia in ‘The Silence of the Lambs,’ and Meryl Streep as a Rock Star». The Daily Beast. Besøkt 14. juni 2015. 
  11. ^ Schmalz, Jeffrey (28. februar 1993). «From Visions of Paradise to Hell on Earth». The New York Times. Besøkt 14. juni 2015. 
  12. ^ Labrecque, Jeff (26. januar 2007). «Silence of the Lambs». Entertainment Weekly. Besøkt 14. juni 2015. 
  13. ^ «The Silence of the Lambs - Rotten Tomatoes». Rotten Tomatoes. Flixster. Besøkt 14. juni 2015. 
  14. ^ Ebert, Roger (14. februar 1991). «The Silence of the Lambs Movie Review (1991)». Chicago Sun-Times. Sun-Times Media Group. Besøkt 9. juli 2015. 
  15. ^ Ebert, Roger (18. februar 2001). «The Silence of the Lambs Movie Review (1991)». Chicago Sun-Times. Sun-Times Media Group. Besøkt 9. juli 2015. 
  16. ^ a b «Montages kårer 90-tallets beste filmer: 20–11». Montages. 30. desember 2014. Besøkt 29. september 2015. 
  17. ^ Winther, Ivar (1. mars 2007). «Hannibal Rising». Natt & Dag. Besøkt 10. juli 2015. 
  18. ^ a b Pristin, Terry (31. mars 1992). «'Silence of the Lambs' Sweeps 5 Major Oscars». Los Angeles Times. Tribune Company. Besøkt 13. juni 2015. 
  19. ^ a b «The 64th Academy Awards (1992) Nominees and Winners». oscars.org. Besøkt 13. juni 2015. 
  20. ^ a b «The 49th Annual Golden Globe Awards (1992)». hfpa.org. Besøkt 13. juni 2015. 
  21. ^ a b «BAFTA Awards Search». awards.bafta.org. Besøkt 13. juni 2015. 
  22. ^ a b «Berlinale: 1991 Prize Winners». berlinale.de. Besøkt 13. juni 2015. 
  23. ^ a b «PROGRAMME 1991». berlinale.de. Arkivert fra originalen 9. juni 2014. Besøkt 13. juni 2015. 
  24. ^ «The Silence of the Lambs». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 14. juni 2015. 
  25. ^ «AFI'S 100 MOST THRILLING AMERICAN FILMS». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 14. juni 2015. 
  26. ^ «AFI's 100 YEARS OF FILM SCORES». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 14. juni 2015. 
  27. ^ «AFI'S 100 GREATEST MOVIE QUOTES OF ALL TIME». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 14. juni 2015. 
  28. ^ a b Nisja Wilhelmsen, Pål (29. januar 2015). «DETTE ER DEN HEMMELIGE VITSEN I NATTSVERMEREN». Side3. Nettavisen. Besøkt 14. juni 2015. 
  29. ^ «AFI's List of Nominated Quotes» (PDF). American Film Institute. 
  30. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 13. februar 2015. 
  31. ^ «The 50 greatest heroes and the 50 greatest villains of all time: 400 Nominated Characters». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 13. februar 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: