Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap
Should the United Kingdom remain a member of the European Union or leave the European Union?
(«Skal Storbritannia forbli medlem av Den europeiske union eller forlate Den europeiske union?»)
Valgresultat
Svar Stemmer Prosent
Yes check.svg forbli 16 141 241 48.11%
X mark.svg forlat 17 410 742 51.89%
Gyldige stemmer 33 551 983 99.92%
Ugyldige og blanke stemmer 25 359 0.08%
Totalt antall stemmer 33 577 342 100.00%
Valgdeltakelse 72.21%
Valgmasse 46 500 001
Valgresultat etter stemmekrets
United Kingdom EU referendum 2016 area results BrB.svg

██ forbli

██ forlat

Folkeavstemning avholdt: 23. juni 2016
Kartfarger:
Forbli
Forlat

Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016 var en folkeavstemning som fant sted i Storbritannia og Gibraltar den 23. juni 2016.[1] Velgere tok stilling til om Storbritannia skal forlate Den europeiske union (EU) eller fortsatt være medlem.[2] Det ble et flertall på 51,9 % for at Storbritannia skal forlate EU.[3]

Folkeavstemningen ble avholdt i de fire riksdelene England, Wales, Skottland og Nord-Irland, samt det oversjøiske territoriet Gibraltar, som en simpel majoritetsavstemning.[4] Det var en rådgivende folkeavstemning,[2] men resultatet anses likevel som bindende.[5]

Prosessen fra aksjonene for å trekke Storbritannia ut av EU til folkeavstemningen og den faktiske avviklingen av medlemskapet blir populært omtalt som brexit. Brexit er et teleskopord sammensatt av «British exit» (britisk utgang).

Datoen for folkeavstemningen ble kunngjort av statsminister David Cameron den 20. februar 2016, dagen etter at han hadde framforhandlet reformer i Storbritannias EU-medlemskap i Det europeiske råd.[6]

Spørsmålet på stemmeseddelen[rediger | rediger kilde]

Stemmeseddel.

Da lovforslaget om folkeavstemningen ble lagt fram for parlamentet var spørsmålet velgerne skulle ta stilling til formulert slik på engelsk: «Should the United Kingdom remain a member of the European Union?»[7] (norsk: «Skal Det forente kongerike forbli medlem av Den europeiske union?»). Spørsmålet var også formulert på walisisk. Et slikt spørsmål ville gi velgerne mulighet til å stemme ja eller nei.

Spørsmålsformuleringen ble etter dette utredet av Electoral Commission. Kommisjonen anbefalte å endre spørsmålet på stemmeseddelen slik at det på engelsk ble lydende: «Should the United Kingdom remain a member of the European Union or leave the European Union?» (norsk: «Skal Det forente kongerike forbli medlem av Den europeiske union eller forlate Den europeiske union?»). Også denne spørsmålsstillingen skulle foreligge på walisisk. Electoral Commission begrunnet sin tilråding med at spørsmålet var klart og enkelt forståelig for velgerne og at det anbefalte spørsmålet var den mest nøytrale blant spørsmålsformuleringene som var prøvd ut.[8] Spørsmålsformuleringen unngikk de positive konnotasjonene ja-alternativet ville ha gitt.[9] Regjeringen godtok spørsmålsstillingen Electoral Commission anbefalte.[10]

Velgerne måtte velge mellom alternativene «Remain a member of the European Union» («forbli medlem av Den europeiske union») og «Leave the European Union» («forlate Den europeiske union») ved å sette kryss ved foretrukket alternativ på stemmeseddelen.[2]

Stemmerett[rediger | rediger kilde]

Folkeavstemningen organiseres av Electoral Commission.

Statsborgere av Storbritannia, Irland og samveldeland bosatt i Storbritannia hadde rett til å delta i folkeavstemningen. Britiske borgere som hadde bodd utenlands i mindre enn 15 år, medlemmer av Overhuset og samveldeborgere som bodde i Gibraltar kunne også delta. Statsborgere i andre EU-land bosatt i Storbritannia hadde ikke rett til å stemme, med mindre de var statsborgere av Irland, Kypros eller Malta.[11]

Rundt 5,5 millioner briter bor utenlands. Minst 1,2 millioner av disse bor i et annet EU-land.[12] To briter som hadde bodd utenlands i mer enn 15 år brakte saken om stemmerett inn for rettsapparatet. Storbritannias høyesterett opprettholdt lavere rettsinstansers beslutning om at begrensningen på stemmerett for briter som har bodd utenlands i mer enn 15 år var gyldig.[13] Begrensningen angikk opp til 2 millioner briter, som ikke fikk stemme i folkeavstemningen.[14]

Befolkningen på Man, Jersey og Guernsey hadde ikke stemmerett, ettersom kronbesittelsene ikke er del av Storbritannia og heller ikke er en del av EU.[15]

Stemmerettsalderen var 18 år.[11] Et forslag i Overhuset om å senke stemmerettsalderen til 16 år ble nedstemt.[16]

Stemmeberettigete måtte registrere seg innen utgangen av 7. juni 2016 for å kunne stemme. Elctoral Commission kunngjorde 21. juni 2016 tentative tall for antall registrerte velgere. I alt var 46 499 537 velgere registrert og kunne stemme i folkeavstemningen.[17] Aldri før hadde så mange vært registrert før et valg. Flest velgere, 38 956 824, var registrert i England, etterfulgt av Skottland med 3 988 492, Wales med 2 270 743, Nord-Irland med 1 260 955 og Gibraltar med 24 117 registrerte velgere.[17]

Avvikling og opptelling[rediger | rediger kilde]

Det offisielle, endelige resultatet ble kunngjort om morgenen 24. juni 2016 i Manchester Town Hall.

Velgerne avga stemme i valglokaler som ikke dekket flere enn 2500 velgere totalt.[18] Valglokalene åpnet klokken 7 om morgenen (lokal tid).[19] Det var etter søknad mulig å stemme per post. Velgere kunne også søke om at å få avlegge stemme ved stedfortreder.[20]

Opptelling av stemmene startet straks valglokalene stengte, det vil si klokken 22 om kvelden britisk tid.[18] Stemmene ble talt i 382 tellekretser, som rapporterte til 12 regionale sentre. Derfra ble resultatene sendt til Manchester, der den endelige opptellingen foregikk.[21]

Resultatene fra tellekretsene og regionene ble gjort kjent fortløpende.[22] Det endelige resultatet ble kunngjort i Manchester Town Hall[23] av lederen for Electoral Commission, Jenny Watson.[24] Resultatet var klart ved sjutiden på morgenen den 24. juni 2016.[25]

Partienes standpunkt[rediger | rediger kilde]

Statsminister David Cameron oppfordret velgerne til å stemme for at Storbritannia skulle forbli i EU, men regjeringspartiet De konservative bestemte seg for å være nøytralt.[26] Partiet var splittet i saken. Ved utgangen av februar 2016 sa 134 av partiets parlamentsmedlemmer at de ville drive valgkamp for at landet skulle forbli i EU, mens 119 parlamentsmedlemmer ville drive valgkamp for at Storbritannia skulle forlate EU.[27] Boris Johnson, ordfører i London, var blant konservative politikere som markerte standpunkt for å forlate EU.[28]

Labour Party støttet fortsatt britisk medlemskap i EU.[29] Det gjorde også Liberaldemokratene[30], De grønne,[31] Det skotske nasjonalistpartiet[32] og Plaid Cymru[30]. United Kingdom Independence Party sto på at Storbritannia skal forlate EU.[30] Det samme gjorde Democratic Unionist Party i Nord-Irland.[33] De andre partiene i Nord-Irland, Sinn Féin, SDLP og Alliance, ønsket fortsatt medlemskap i EU. Etter at det en tid ikke tok noe standpunkt,[34] bestemte Ulster Unionist Party seg til slutt for å støtte at Storbritannia skal forbli i EU.[35]

Standpunkt Politisk parti Kilder
Forbli Alliance Party [36][37]
Green Party England og Wales [38]
Nord-Irland [39]
Skottland [40]
Labour Party [41][42]
Liberal Democrats [43]
NI21 [44]
Plaid Cymru [45]
Scottish National Party (SNP) [46][47]
Sinn Féin [48]
Social Democratic and Labour Party (SDLP) [49]
Ulster Unionist Party (UUP) [50]
Forlate
Democratic Unionist Party (DUP) [51][52]
Traditional Unionist Voice (TUV) [53]
United Kingdom Independence Party (UKIP) [54]
Nøytralt Conservative Party [55]

Gibraltar[rediger | rediger kilde]

Gibraltar kom med i EU da Storbritannia ble medlem i 1973.[56] Det er det eneste britiske oversjøiske territorium som er med i EU, selv om territoriet ikke er omfattet av tollunionen eller den felles landbrukspolitikken.[57]

Partiene i Gibraltar, Gibraltar Social Democrats (GSD), Gibraltar Socialist Labour Party (GSLP) og Liberal Party of Gibraltar, støttet å forbli i EU.[58][59]

Ved opptellingen utgjør Sørvest-England og Gibraltar en felles regional tellekrets.[21] Gibraltar er siden 2004 en del av valgkretsen Sørvest-England ved valg til Europaparlamentet.

Valgkamporganisasjoner og valgkamp[rediger | rediger kilde]

Det ble dannet tre organisasjoner som arbeidet for å få velgerne til å stemme for at Storbritannia skal forlate EU.[60] Organisasjonen Vote Leave ble startet i oktober 2015. Den fikk støtte fra enkeltmedlemmer i Det konservative parti, Arbeiderpartiet og United Kingdom Independence Party. Vote Leave ble også støttet av Conservatives for Britain, Labour Leave og Business for Britain. Organisasjonen Leave.EU fikk støtte av United Kingdom Independence Party og partilederen Nigel Farage, som også støttet organisasjonen Grassroots Out, der det også fantes personer med bakgrunn i Arbeiderpartiet og Det konservative parti.[60]

Organisasjonen Britain Stronger in Europe arbeidet for å overbevise velgerne om å stemme for fortsatt britisk EU-medlemskap. Organisasjonen var tverrpolitisk og ledet av Stuart Rose, en konservativ livstidspeer som tidligere var direktør i Marks & Spencer.[61] Organisasjonen fikk støtte av British Influence.

I april 2016 sendte regjeringen ut denne brosjyren der den la fram sitt syn på hvorfor Storbritannia burde forbli medlem av EU.

Electoral Commission pekte 13. april 2016 ut én av valgkamporganisasjon på hver side: Vote Leave og Britain Stronger in Europe.[62] De valgte organisasjonene fikk valgkampstøtte, kringkastingstid og anledning til å sende materiell gratis i posten.[60] De kunne bruke opp til 7 millioner pund og fikk 600000 pund i offentlig støtte.[63]

Valgkampen startet offisielt 15. april 2016.[64] De utpekte valgkamporganisasjonene og andre måtte etter dette følge reglene nedfelt av Electoral Commission.

I april 2016 sendte regjeringen ut en brosjyre til alle husstander der den la fram sitt syn på hvorfor Storbritannia burde forbli medlem av EU.[65][66]

I de fire ukene fra 27. mai og til avstemningsdagen hadde offentlige tjenestemenn forbud mot å komme med utspill eller offentliggjøre informasjon som kunne påvirke utfallet av folkeavstemningen. Slike perioder før et valg kalles purdah (fra persisk for «forheng», «slør»).[67]

De to valgkamporganisasjonene innstilte valgkampen den 16. juni 2016 etter at parlamentsmedlem Jo Cox ble knivstukket og skutt til døde i sin valgkrets.[68] Cox drev valgkamp for forbli-standpunktet.[69] Politiet etterforsket rapporter om at den mistenkte gjerningsmannen ropte «Britain first» («Storbritannia først») og om dette hadde forbindelse til det høyreekstreme partiet med dette navnet.[70] Partiet avviste at det hadde noe med angrepet å gjøre.[71] Den mistenkte 52 år gamle mannen hadde også kontakt med høyreekstreme grupper i USA og Sør-Afrika.[72][73] Han hadde hatt problemer med sin psykiske helse og vært behandlet for dette.[74] Valgkampaktiviteten ble suspendert til søndag 19. juni 2016.[75]

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

Meningsmålinger om standpunkt i folkeavstemningen. Grønt = forbli. Rødt = forlate. Blått = vet ikke

En analyse av meningsmålinger publisert i oktober 2015 antydet at yngre velgere og velgere med høyere utdannelse helte mot forbli-standpunktet, mens eldre velgere og velgere med lav utdannelse i større grad foretrakk at Storbritannia forlater EU.[76]

Meningsmålingsfirmaet YouGov fant i februar 2016 at EU-skepsisen var sterkest i områder med lav inntekt, mens også i områder der de konservative sto sterkt. I Skottland var det en overvekt av områder med støtte til å forbli i EU. Det var også støtte for å forbli i store deler av Wales og i London, samt i universitetsbyer i England. Oppslutningen om å forbli var størst i mindre byområder.[77]

På bakgrunn av sprikende meningsmålinger, oppsto det en diskusjon om forskjellene på målinger utført ved telefonintervjuer og målinger utført via internett.[78][79] Målinger utført ved hjelp av telefonintervjuer viser at forbli-siden har en betydelig ledelse, mens internettmålingene gir et jevnere resultat. En analyse konkluderte med at målinger utført ved telefonintervjuer gir et mer presist bilde av holdningene og at målinger utført via internett gir en for høy andel svar til fordel for forlat-alternativet.[80]

Oversikt over landsomfattende meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

datoer for utført måling forbli forlate vet ikke utvalg utført av intervjumetode merknad
22. juni 55 % 45 % 0 % 4700 Populus internett
21.–22. juni 45 % 45 % 8 % 3766 YouGov internett
20.–22. juni 49 % 46 % 1 % 1592 Ipsos MORI telefon
20.–22. juni 44 % 45 % 9 % 3011 Opinium internett
16.–22. juni 41 % 43 % 16 % 2320 TNS internett
17.–22. juni 48 % 42 % 11 % 1032 ComRes telefon
20. juni 45 % 44 % 11 % 1003 Survation telefon
18.–19. juni 42 % 44 % 13 % 1652 YouGov internett
16.–19. juni 53 % 46 % 2 % 800 ORB/Telegraph telefon
17.–18. juni 45 % 42 % 13 % 1004 Survation telefon
16.–17. juni 44 % 43 % 9 % 1694 YouGov internett
14.–17. juni 44 % 44 % 12 % 2006 Opinium internett
15.–16. juni 42 % 44 % 9 % 1734 YouGov internett
15. juni 42 % 45 % 13 % 1104 Survation telefon
10.–15. juni 46 % 43 % 11 % 1043 BMG telefon
10.–15. juni 51 % 41 % 9 % 1468 BMG internett
11.–14. juni 43 % 49 % 3 % 1257 IPSOS Mori telefon
12.–13. juni 39 % 46 % 15 % 1905 YouGov internett
10.–13. juni 45 % 50 % 5 % 1000 ICM telefon ellers identisk måling gjennomført ved både telefon- og internettintervjuer
44 % 49 % 7 % 2001 internett
9.–13. juni 46 % 45 % 9 % 1002 ComRes telefon
7.–13. juni 40 % 47 % 13 % 2497 TNS internett
16. mai–13. juni 54 % 47 % 1594 NatTCen internett og telefon
9.–12. juni 48 % 49 % 3 % 800 ORB telefon bare velgere som med sikkerhet skal stemme
9.–10. juni 42 % 43 % 1671 YouGov internett
7.–10. juni 44 % 42 % 13 % 2009 Opinium internett
8.–9. juni 45 % 55 % 2052 ORB internett
5.–6. juni 43 % 42 % 11 % 2001 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
3.–5. juni 43 % 48 % 9 % 2047 ICM internett
2.–5. juni 48 % 47 % 5 % 800 ORB telefon
1.–3. juni 41 % 45 % 11 % 3405 YouGov internett
31. mai–3. juni 43 % 41 % 14 % 2007 Opinium internett
30.–31. mai 41 % 41 % 13 % 1735 YouGov internett
27.–29. mai 42 % 45 % 15 % 1004 ICM telefon ellers identisk måling gjennomført ved både telefon- og internettintervjuer
44 % 47 % 9 % 2052 internett
25.–29. mai 51 % 46 % 3 % 800 ORB telefon
20.–25. mai 44 % 45 % 12 % 1638 BMG Research internett
24. mai 44 % 38 % 18 % 1013 Survation telefon
23.–24. mai 41 % 41 % 13 % 1756 YouGov internett
20.–22. mai 45 % 45 % 10 % 2003 ICM internett
18.–22. mai 55 % 42 % 3 % 800 ORB telefon
17.–19. mai 44 % 40 % 14 % 2008 Opinium internett
16.–17. mai 44 % 40 % 12 % 1648 YouGov internett
14.–17. mai 52 % 41 % 7 % 1000 ComRes telefon
14.–16. mai 55 % 37 % 5 % 1002 Ipsos MORI telefon
13.–15. mai 47 % 39 % 14 % 1002 ICM telefon ellers identisk måling gjennomført ved både telefon- og internettintervjuer
43 % 47 % 10 % 2048 internett
11.–15. mai 55 % 40 % 5 % 800 ORB telefon
10.–12. mai 38 % 41 % 21 % 1222 TNS internett
6.–8. mai 44 % 46 % 11 % 2005 ICM internett
4.–6. mai 42 % 40 % 13 % 3378 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
29. april–3. mai 44 % 45 % 11 % 2040 ICM internett
26.–29. april 42 % 41 % 14 % 2005 Opinium internett
27.–29. april 49 % 51 % 2000 ORB internett
25.–26. april 41 % 42 % 13 % 1650 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
25.–26. april 45 % 38 % 17 % 1003 Survation/IG telefon
22.–24. april 44 % 46 % 10 % 2001 ICM internett
20.–24. april 51 % 43 % 6 % 800 ORB telefon
16.–19. april 51 % 40 % 9 % 1002 ComRes telefon
16.–18. april 49 % 39 % 11 % 1026 Ipsos MORI telefon
15.–17. april 43 % 44 % 13 % 2008 ICM internett
15.–17. april 53 % 41 % 11 % 1003 ICM telefon
13.–17. april 53 % 41 % 6 % 800 ORB telefon
12.–14. april 40 % 39 % 16 % 3371 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
12.–14. april 38 % 34 % 28 % 1198 TNS internett
11.–12. april 39 % 39 % 17 % 1693 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
7.–11. april 35 % 35 % 30 % 1198 TNS internett
8.–10. april 45 % 38 % 17 % 1002 ComRes telefon
8.–10. april 42 % 45 % 12 % 2030 ICM internett
6.–7. april 40 % 38 % 16 % 1612 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
29. mars–4. april 39 % 38 % 18 % 3754 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
1.–3. april 44 % 43 % 13 % 2007 ICM internett
29. mars–3. april 51 % 44 % 5 % 800 ORB telefon
29. mars–1. april 39 % 43 % 18 % 1966 Opinium internett
24.–29. mars 35 % 35 % 30 % 1193 TNS internett
24.–29. mars 41 % 45 % 14 % 1518 BMG Research internett
24.–28. mars 51 % 49 % ikke svaralternativ 2002 ORB internett
22.–24. mars 45 % 43 % 12 % 1970 ICM internett
19.–22. mars 49 % 41 % 10 % 1023 Ipsos MORI telefon
17.–22. mars 40 % 37 % 19 % 1688 YouGov internett resterende «skal ikke stemme»
18.–20. mars 48 % 41 % 11 % 1002 ComRes telefon
18.–20. mars 41 % 43 % 17 % 2000 ICM internett
17.–19. mars 46 % 35 % 19 % 1006 Survation telefon
11.–14. mars 47 % 49 % 4 % 823 ORB internett
11.–13. mars 43 % 41 % 16 % 2031 ICM internett
2.–10. mars 48 % 45 % 7 % 4047 Populus/
Number Cruncher Politics
internett
4.–6. mars 49 % 35 % 15 % 966 Populus/
Number Cruncher Politics
telefon
4.–6. mars 40 % 41 % 19 % 2051 ICM internett
2.–3. mars 40 % 37 % 18 % YouGov internett
1.–2. mars 40 % 35 % 19 % YouGov internett
29. februar–1. mars 39 % 37 % 19 % YouGov internett
26.–29. februar 41 % 41 % 18 % 2003 ICM internett
26.–28. februar 39 % 45 % 18 % 2071 Populus/
Number Cruncher Politics
internett
26.–28. februar 48 % 37 % 15 % 1002 Populus/
Number Cruncher Politics
telefon
24.–25. februar 48 % 52 % ikke svaralternativ 2014 ORB internett
21.–23. februar 37 % 38 % 25 % 3482 YouGov internett
20. februar 2016 Statsminister David Cameron kunngjorde datoen for folkeavstemningen.

Nord-Irland[rediger | rediger kilde]

dato for
utført måling
forbli forlate vet ikke utvalg utført av
17.–19. mai 57 % 35 % 9 % 1090 Lucid Talk
20. februar 2016 Statsminister David Cameron kunngjorde datoen for folkeavstemningen.

Skottland[rediger | rediger kilde]

dato for
utført måling
forbli forlate vet ikke utvalg utført av
6.–12. juni 58 % 33 % 8 % 1,000 Ipsos Mori/STV
4.–22. mai 53 % 24 % 23 % 1008 TNS
6.–10. mai 54 % 32 % 14 % 1000 ICM/The Scotsman
1.–2. mai 58 % 19 % 19 % 1024 Survation/Daily Record
23.–28. april 57 % 33 % 11 % 1074 Panelbase/Sunday Times
18.–25. april 66 % 29 % 5 % 1015 Ipsos MORI/STV
1.–24. april 48 % 21 % 31 % 1012 TNS
15.–20. april 54 % 28 % 17 % 1005 Survation/Daily Record
11.–15. april 55 % 35 % 9 % 1013 BMG Research/Herald
6.–15. april 55 % 33 % 12 % 1021 Panelbase/Sunday Times
2.–22. mars 51 % 19 % 29 % 1051 TNS
10.–17. mars 53 % 29 % 17 % 1051 Survation/Daily Record
7.–9. mars 48 % 31 % 21 % 1070 YouGov
20. februar 2016 Statsminister David Cameron kunngjorde datoen for folkeavstemningen.

Wales[rediger | rediger kilde]

dato for
utført måling
forbli forlate vet ikke utvalg utført av
30. mai–2. juni 41 % 41 % 18 % 1017 YouGov
7.–11. april 38 % 39 % 16 % 1011 YouGov
20. februar 2016 Statsminister David Cameron kunngjorde datoen for folkeavstemningen.

Gibraltar[rediger | rediger kilde]

dato for
utført måling
forbli forlate vet ikke utvalg utført av
13.–15. juni 94 % 2 % 4 % 596 Gibraltar Chronicle
11.–15. april 88 % 8 % 3 % 506 Gibraltar Chronicle
20. februar 2016 Statsminister David Cameron kunngjorde datoen for folkeavstemningen.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Resultatet av folkeavstemningen:
Forlat:
17 410 742 (51,9%)
Forbli:
16 141 241 (48,1%)
David Cameron kunngjør sin avgang 24. juni 2016.

Det endelige resultatet ble kunngjort av Electoral Commission på morgenen den 24. juni 2016. 51,9 % av velgerne stemte for at Storbritannia skal forlate EU, mens 48,1 % stemte for å forbli. 1 269 501 stemmer skilte de to sidene. Valgdeltakelsen var 72,2 %.[81]

Mens det var flertall for å forlate EU i England (53,4 %) og Wales (52,5 %), stemte et flertall av velgerne i Skottland (62 %) og Nord-Irland (55,8 %) for at Storbritannia skulle forbli i EU.[82] I Gibraltar var forbli-flertallet på 96 %.[83]

Cameron kunngjorde 24. juni 2016 at han ville gå av som statsminister.[84]

stemmer for stemmer[81][3] prosent
forbli 16 141 241 48,1
forlate 17 410 742 51,9
gyldige stemmer 33 551 983 99,92
ugyldige stemmer 25 359 0,08
totalt 33 577 342 100,00
registrerte velgere og valgdeltakelse 46 499 537 72,2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mason, Rowena; Watt, Nicholas; Traynor, Ian; Rankin, Jennifer (20. februar 2016). «EU referendum to take place on 23 June, David Cameron confirms» (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  2. ^ a b c «The UK's EU referendum: All you need to know - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. «The referendum result is not legally binding - Parliament still has to pass the laws that will get Britain out of the 28 nation bloc, starting with the repeal of the 1972 European Communities Act.» 
  3. ^ a b «EU Referendum Results - BBC News». BBC News (engelsk). 24. juni 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  4. ^ «European Union Referendum Act 2015». www.legislation.gov.uk. Besøkt 27. februar 2016. 
  5. ^ Wintour, Patrick (21. februar 2016). «How will the EU referendum work?». The Guardian (engelsk). Besøkt 28. februar 2016. «Legally the referendum is advisory but in practice it is binding» 
  6. ^ «PM statement following European Council meeting: 19 February 2016 - Speeches - GOV.UK». www.gov.uk. Besøkt 27. februar 2016. 
  7. ^ «European Union Referendum Bill (HC Bill 2)». Storbritannias parlament. Besøkt 27. februar 2016. 
  8. ^ «Referendum on membership of the European Union: Assessment of the Electoral Commission on the proposed referendum question» (PDF). Electoral Commission. september 2015. Besøkt 27. februar 2016. 
  9. ^ Elgot, Jessica (7. mars 2016). «The EU referendum: a guide to the UK's biggest political decision of the century» (engelsk). Besøkt 8. mars 2016. 
  10. ^ Watt, Nicholas; Syal, Rajeev (1. september 2015). «EU referendum: Cameron accepts advice to change wording of question». The Guardian. 
  11. ^ a b «The UK's EU referendum: All you need to know - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  12. ^ Rankin, Jennifer (9. mai 2016). «EU referendum: millions of British expats urged to register to vote». The Guardian. Besøkt 29. mai 2016. 
  13. ^ «Expats lose Supreme Court bid for EU referendum vote - BBC News». BBC News (engelsk). 24. mai 2016. Besøkt 28. mai 2016. 
  14. ^ Bowcott, Owen (24. mai 2016). «British emigrants lose supreme court EU referendum vote bid». The Guardian. Besøkt 28. mai 2016. 
  15. ^ «Lord of the Rings star launches Manx EU referendum petition». BBC News. Besøkt 26. februar 2016. 
  16. ^ Wintour, Patrick (14. desember 2015). «Lords reject attempt to lower EU referendum voting age to 16». The Guardian (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  17. ^ a b «Provisional electorate figures published ahead of the EU referendum». Electoral Commission. 21. juni 2016. Besøkt 21. juni 2016. 
  18. ^ a b «Electoral Commission | Overnight count at EU referendum will take place». www.electoralcommission.org.uk. Besøkt 8. mars 2016. 
  19. ^ The European Union Referendum (Conduct) Regulations 2016, legislation.gov.uk.
  20. ^ «EU referendum». www.aboutmyvote.co.uk. The Electoral Commission. Besøkt 8. mars 2016. 
  21. ^ a b «Electoral Commission | Final EU referendum result will be declared in Manchester as Electoral Commission partners with Manchester City Council for historic event». www.electoralcommission.org.uk. Besøkt 8. mars 2016. 
  22. ^ «EU referendum polls: when do they open, how to vote and when are the results?». The Telegraph. 3. juni 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  23. ^ «When is the EU referendum result announced?». The Independent (engelsk). 1. juni 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  24. ^ «EU referendum: Brexit win amid Manchester's strong Remain vote», BBC News, 24. Juni 2016. Lest 20. desember 2016.
  25. ^ «Timeline: How referendum night unfolded», Yorkshire Post, 24. juni 2016. Lest 20. desember 2016.
  26. ^ «Conservative Party to stay neutral during EU referendum». Telegraph.co.uk. Besøkt 27. februar 2016. 
  27. ^ «How the Tory party is split in two over Europe, in one map». The Independent (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  28. ^ «Boris Johnson confirms he will campaign for UK to leave EU». The Independent (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  29. ^ Wintour, Patrick (18. juni 2015). «Alan Johnson to head Labour yes campaign for EU referendum». The Guardian (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  30. ^ a b c Walsh, James (18. februar 2016). «UK's EU referendum explained: will Britain leave the European Union?». The Guardian (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  31. ^ «Greens: UK should remain in 'fairer, kinder' EU - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  32. ^ «EU referendum: where do Scotland’s political parties stand?». www.scotsman.com. Besøkt 27. februar 2016. 
  33. ^ «EU referendum: DUP's Sammy Wilson gives backing to Ukip Brexit campaign, blasting David Cameron's 'pathetic demands' - BelfastTelegraph.co.uk». BelfastTelegraph.co.uk. Besøkt 27. februar 2016. 
  34. ^ «NI parties outline EU referendum positions». UTV. Arkivert fra originalen 2016-02-23. Besøkt 27. februar 2016. 
  35. ^ «Ulster Unionist Party supports staying in EU - BelfastTelegraph.co.uk». BelfastTelegraph.co.uk. Besøkt 8. mars 2016. 
  36. ^ «Dickson – An EU referendum will threaten jobs and investment in Northern Ireland». Alliance Party of Northern Ireland. 14. mai 2015. Besøkt 8. desember 2015. 
  37. ^ «Alliance expresses concerns over referendum idea». Alliance Party of Northern Ireland. 29. april 2015. Besøkt 8. desember 2015. 
  38. ^ «Policy: Europe». Green Party. 
  39. ^ Staff writer (februar 2014). Green Party in Northern Ireland: Manifesto 2015 (PDF). Green Party in Northern Ireland. Arkivert fra originalen (PDF) 2015-11-18. Besøkt 22. desember 2015. 
  40. ^ Small, Ross (10. oktober 2015). «EU Referendum: Greens to Make Progressive Case for Membership». Scottish Green Party. Besøkt 8. desember 2015. 
  41. ^ Wintour, Patrick (2. juni 2015). «Andy Burnham pushes Labour to set up separate pro-European Union campaign | Politics». The Guardian. Besøkt 12. juni 2015. 
  42. ^ Patrick Wintour. «Alan Johnson to head Labour Yes campaign for EU referendum | Politics». The Guardian. Besøkt 18. juni 2015. 
  43. ^ Staff writer (9. mai 2014). «Nick Clegg: Pro-Europeans are the real reformers now». Liberal Democrats. Besøkt 12. juni 2015. 
  44. ^ McCallister, John (26. mars 2014). «Anna Lo has right to aspire to united Ireland but the Alliance member has dragged us back into tribal politics». Belfast Telegraph. Besøkt 8. desember 2015. 
  45. ^ Staff writer. «Europe». Plaid Cymru. Arkivert fra originalen 2016-06-17. 
  46. ^ Staff writer (2. juni 2015). «Nicola Sturgeon warns of EU exit 'backlash'». BBC News. BBC. Besøkt 12. juni 2015. 
  47. ^ «Alex Salmond: I'll campaign with Tories to stay in EU». The Telegraph. Besøkt 27. mai 2015. 
  48. ^ Staff writer (20. april 2015). «Sinn Fein to protect EU membership». Belfast Telegraph. Besøkt 8. desember 2015. 
  49. ^ SDLP. «International Affairs». Social Democratic and Labour Party. Arkivert fra originalen 2015-12-03. Besøkt 8. desember 2015. 
  50. ^ «Ulster Unionists in favour of staying within EU» (engelsk). BBC News. 5. mars 2016. Besøkt 5. mars 2016. 
  51. ^ Cromie, Claire (25. november 2015). «EU referendum: DUP gives backing to Ukip Brexit campaign, blasting David Cameron's 'pathetic demands'». Belfast Telegraph. Besøkt 25. november 2015. [død lenke]
  52. ^ Staff writer (20. februar 2016). «DUP to ‘recommend vote to leave the EU’». The News Letter. Belfast. 
  53. ^ Staff writer. «EU Membership is a Matter for UK Citizens, Not US President». Traditional Unionist Voice. 
  54. ^ UKIP. «Home page». UK Independence Party. 
  55. ^ Hope, Christopher (21. september 2015). «Conservative Party to stay neutral during EU referendum». The Telegraph. Besøkt 21. februar 2016. 
  56. ^ Artur Khachaturyan: Applying the principle of good neighbourliness in EU law: The Case of Gibraltar, i Dimitry Kochenov og Elena Basheska (red.): Good Neighbourliness in the European Legal Context, Leiden: Brill Nijhoff, 2015, s. 165.
  57. ^ Fiona Murray: The European Union and Member State Territories: A New Legal Framework Under the EU Treaties, Haag: T.M.C. Asser Press, 2012, s. 122.
  58. ^ «Gibraltar backs Cameron in lead-up to EU referendum – Gibraltar Chronicle». chronicle.gi. Besøkt 8. mars 2016. 
  59. ^ «Gibraltar ready for Britain’s EU referendum – Gibraltar Chronicle». chronicle.gi. Besøkt 8. mars 2016. 
  60. ^ a b c «EU referendum: Who's who guide to the UK exit campaigns - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 27. februar 2016. 
  61. ^ «The EU referendum campaign groups: who’s In and who’s Out?». www.newstatesman.com. Besøkt 27. februar 2016. 
  62. ^ «Electoral Commission | Electoral Commission designates ‘Vote Leave Ltd’ and ‘The In Campaign Ltd’ as lead campaigners at EU Referendum». www.electoralcommission.org.uk. Besøkt 13. april 2016. 
  63. ^ «Lead EU referendum campaigns named - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 13. april 2016. 
  64. ^ «Electoral Commission | Media Statement: The official EU referendum campaign period opens». www.electoralcommission.org.uk. Besøkt 29. april 2016. 
  65. ^ «EU referendum: Government to spend £9m on leaflets to every home». BBC News (engelsk). Besøkt 27. mai 2016. 
  66. ^ «EU referendum leaflet». Storbritannias regjering (engelsk). Besøkt 27. mai 2016. 
  67. ^ Treanor, Jill; Allen, Katie (23. mai 2016). «Purdah period set to silence officials on EU referendum from Friday». The Guardian. Besøkt 27. mai 2016. 
  68. ^ «Leave and Remain campaigns suspended after Labour MP shot dead». The Independent (engelsk). 16. juni 2016. Besøkt 16. juni 2016. 
  69. ^ Mance, Henry; Allen, Kate (16. juni 2016). «British MP Jo Cox shot and killed». Financial Times. ISSN 0307-1766. Besøkt 16. juni 2016. 
  70. ^ Booth, Robert; Dodd, Vikram; Parveen, Nazia (16. juni 2016). «Labour MP Jo Cox dies after being shot and stabbed». The Guardian. Besøkt 16. juni 2016. 
  71. ^ «Britain First denies involvement in Jo Cox killing». The Independent (engelsk). 16. juni 2016. Besøkt 17. juni 2016. 
  72. ^ John, Tara (17. juni 2016). «What to Know About Jo Cox's Murder Suspect Thomas Mair». TIME.com. Besøkt 17. juni 2016. 
  73. ^ Weaver, Matthew; Woolf, Nicky (17. juni 2016). «Jo Cox suspect bought gun guides from US neo-Nazis, group claims». The Guardian. Besøkt 17. juni 2016. 
  74. ^ «Thomas Mair: Man arrested in connection with Jo Cox attack was a 'loner' with 'history of mental health problems'». The Telegraph. 16. juni 2016. Besøkt 17. juni 2016. 
  75. ^ «EU referendum campaigns suspended until Sunday after Jo Cox attack». BBC News (engelsk). 17. juni 2016. Besøkt 17. juni 2016. 
  76. ^ John Curtice, Senior Research Fellow, NatCen, og professor ved Strathclyde University: "Britain divided? Who supports and who opposes EU membership", Economic and Social Research Council, oktober, 2015.
  77. ^ «YouGov | The Eurosceptic map of Britain». YouGov: What the world thinks. Besøkt 8. mars 2016. 
  78. ^ «Why the difference between phone and online in EU referendum polling?», YouGov, 23. februar 2016. Lest 9. april 2016.
  79. ^ «Updated: Polls apart», Number Cruncher Politics, 29. mars 2016. Lest 9. april 2016.
  80. ^ «Support for leaving EU likely to be overstated in polls, analysis suggests», The Guardian], 29. mars 2016. Lest 9. april 2016.
  81. ^ a b «Official result of the EU Referendum is declared by Electoral Commission in Manchester». Electoral Commission. 24. juni 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  82. ^ «EU Referendum Results - BBC News». BBC News (engelsk). 24. juni 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  83. ^ «Gibraltar votes Remain». Gibraltar Chronicle. 24. juni 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  84. ^ «Brexit: David Cameron to quit after UK votes to leave EU». BBC News (engelsk). 24. juni 2016. Besøkt 24. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]