Interessekonflikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En interessekonflikt[1] oppstår hvis noen har interesser som kan påvirke vurderinger og beslutninger. Hvis interessekonflikter ikke hensyntas kan det i neste omgang oppstå tvil og manglende tillit, selv dersom interessekonflikten ikke har hatt noen innvirkning.

Innenfor offentlig sektor regulerer forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet (ugildethet) hvem som ikke kan delta i å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse og treffe avgjørelse i forvaltningssak. Kapittel II i forvaltningsloven[2] gir nærmere beskrivelse av når en tjenestemann er ugild. Innenfor privat sektor er det gjerne selskapenes eller organisasjonene egne regler om interessekonflikter og lignende som er avgjørende.

I mange formelle fora er det derfor vanlig at personer i interessekonflikt i forhold til beslutninger som skal fattes ikke får delta i saksbehandling eller votering, i noen tilfeller ved fysisk å måtte forlate møtet under behandlingen. Dette omtales som "å stå på gangen". Noen ganger vil en vararepresentant tre inn for beslutningstakeren, delta under saksbehandlingen og votere.

Både "stå på gangen" og deltakelse av vararepresentanter kan likevel ikke alltid sikre saksbehandling med ønsket avstand til beslutningstakere i en interessekonflikt-situasjon. Når kontakter, samtaler og møter/sammenkomster utenfor de offentlige organene – eller for eksempel private styrerom – har betydning for hva som bestemmes, oppstår problemet med å kontrollere om roller og interesser som bør skilles fra hverandre, faktisk gjør dét. Forut for formell saksbehandling og i senere gjennomføring av vedtak vil beslutningstakere kunne ha stor innvirkning på sakens utfall inkludert utarbeidelse av sakspapirer, påvirkning av øvrige beslutningstakere inkludert vararepresentanter og i medarbeider- eller lederroller.

Interessekonflikter kan være knyttet til enkeltsaker eller til roller som innebærer interessekoflikt i flere saker. Det oppstår da vedvarende interessekonflikter.

Både personer, grupper og virksomheter kan være i vedvarende interessekonflikter som også kan innebære rolleblanding ved at de samme aktørene sitter ved flere sider av bordet. Innenfor forskning vil for eksempel forskningsprosjekters finansieringskilde eller en senior forskers politiske ståsted eller erfaringsbaserte overbevisning kunne ha innvirkning på vedkommendes veiledning av andre sitt forskningsarbeid og i neste omgang resultater. I politiske fora vil representanter sine interesser tilknyttet for eksempel slektskap, eierskap eller næring kunne være i varig interessekonflikt i forhold til et eller flere saksområder. Dette gjelder også offentlige ansatte.

«Vandrende interessekonflikter»[rediger | rediger kilde]

Begrepet vandrende interessekonflikter er en beskrivelse av personer som bærer vedvarende interessekonflikter med seg når de fysisk beveger seg mellom fora.

Vandrende interessekonflikter innebærer at enkeltpersoner fysisk vandrer rundt og bærer interessekonfliktene med seg. Begrepet ble benyttet slik av stortingsrepresentant Kari Elisabet Kaski (SV) tilknyttet tilknyttet ansettelsen av Nikolai Tangen som leder av Statens pensjonsfond utland. Overfor Stortinget og media argumenterte Kaski for at "vi kan ikke ha en oljefondssjef som er en vandrende interessekonflikt" jamfør nettavisen E24[3].

Begrepet er også brukt omtalt av generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge og professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole i Bergen i kronikken "Vandrende interessekonflikter utfordrer forvaltningen[4]" (bak betalingsmur). Kronikken ble første gang ble publisert i avisen Dagens Næringsliv og senere på Transparency.no[5] og NHH.no (utenfor betalingsmur).

I henhold til Slettemark og Søreide utfordrer vandrende interessekonflikter integriteten i norsk forvaltning med risiko for korrupsjon gjennom kompiskapitalisme, svingdørsproblematikk, vennetjenester, favorisering, nepotisme og bestikkelser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Språkrådet: Bokmålsordboka». Besøkt 24. mars 2022. 
  2. ^ «Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)». Lovdata. Besøkt 24. mars 2022. 
  3. ^ «SISTE: Stortinget ber Sanner og Norges Bank rydde opp i Tangen-saken». e24.no. Besøkt 2. mars 2022. 
  4. ^ Søreide, Tina; Slettemark, Guro (26. desember 2020). «Innlegg: Vandrende interessekonflikter utfordrer forvaltningen». www.dn.no. Besøkt 2. mars 2022. 
  5. ^ «Vandrende interessekonflikter utfordrer forvaltningen – Transparency Int. Norge». transparency.no. Besøkt 2. mars 2022.