Ra (geologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
På Tromøy i Arendal kommune er raet avsatt helt ytterst mot Skagerrak i Raet landskapsvernområde.
Noen av landets beste jordbruksarealer er tilknyttet Raet. Bildet er fra gården Smidsrød på Nøtterøy i Vestfold.

Et ra er en endemorene fra istiden, og Raet er navnet på den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia. Den ble dannet under ett av breens siste store fremstøt i perioden yngre dryas (12 800-11 500 år siden).

Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istida, kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: Stein, grus, sand og leirepartikler. Israndavsetninger eller endemorene kalles slike avsetninger, som dels er avsatt på land, dels i havet. Når så isen trakk seg videre tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør, slik at på overflaten ligger det groveste materialet igjen. Graver man seg gjennom en endemorene, er det variasjonen i størrelsen på partiklene som er slående; en morene består av usortert materiale.

En kan identifisere flere trinn israndavsetninger eller ra-trinn i Norge. De eldste ligger ytterst mot havet og i havet, de yngste ligger i fjelldalene.

Raet har fra oldtiden til i dag vært viktig som ferdselsvei, i Norge spesielt i Vestfold og Østfold.

Sitat Randmorenene fra Yngre Dryas (Ra-trinnet) rundt hele Fennoskandia er et av verdens mest markerte og tydelige "minnesmerker” fra istidene. Sitat

[1]

Begrepet ra[rediger | rediger kilde]

Ordet ra er av gammelnorsk opprinnelse og betyr grusrygg. Ordet brukes i norsk som et generelt begrep om endemorener; mer presist brukes ordet som et navn på Skandinavias største endemorene, Raet, som utgjør en sammenhengende geologisk struktur fra Finland gjennom Sverige og Norge til Kola-halvøya. Denne strukturen går store deler over land og andre steder er den undersjøisk. I Vestfold og Østfold er denne geologiske formasjonen svært synlig og velkjent. Ra-trinnet ble avsatt for ca. 10 600 år siden omkring en isbre som dekket mesteparten av Skandinavia, og hadde sitt senter over det som i dag er Bottenviken.

Raet som navn på denne lange jordryggen gjennom Vestfold er svært gammelt, og på Raet i Horten kommune ligger gården Ra. Ordet brukes (i ulike varianter) som gårdsnavn mange steder i Norge, ofte på gårder som er lokalisert i forbindelse med endemorener, .

I dag tar vi kunnskap om morener og isbreer som en selvfølgelig ting, men kunnskapen om dette er ikke mer enn ca. 150 år gammel. Geologisk forskning omkring morenedanning under istiden tok til midt på 1800-tallet, og det tok lang tid før man kom fram til en forståelse for hvordan ra-trinnet danner en sammenhengende struktur.

Ra-trinnet[rediger | rediger kilde]

Mølen, helt sørvest i Brunlanes.

Ra-trinnet kan følges langs kystene helt fra Finland til Nord-Norge, noen steder i sjøen, andre steder på land. Fra Sverige følges ra-trinnet inn i Østfold ved Halden-Moss, det krysser Oslofjorden ved Jeløya og kommer opp på Vealøs i Horten, fortsetter gjennom Vestfold, følger riksvei 19 til Gulli, deretter gamle E18 til Larvik, gjennom Bøkeskogen, over Farriseidet og fortsetter utover Brunlanes, går ut i sjøen og er synlig over havnivå som øyer langs Telemark og Aust-Agder, Mølen, Jomfruland, Målen, Merdø og Jerkholmen. På Hasseltangen øst for Fevik i Grimstad går ra-trinnet på land og fortsetter vestover til Rogaland og langs Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Farrisvannet sett fra Gopledal vannverk

I Trøndelag kalles ra-trinnet for Tautra-trinnet, fordi iskanten krysset Trondheimsfjorden ved Tautra.

Ra-trinnet demmer opp flere innsjøer. I Østfold er Femsjøen og Vansjø blant sjøene som er dannet på denne måten, og i Vestfold gjelder dette både Borrevannet, Goksjø og Farris.

Ytre Raet[rediger | rediger kilde]

Det er også en noe eldre moreneavsetning litt utenfor det store Raet, eller Ra-trinnet, og denne kalles gjerne Ytre Raet. Dette eldste raet dateres 250 år eldre enn hovedtrinnet. Den geografiske avstanden mellom Raet og Ytre Raet varierer, og avstanden er størst gjennom Sandefjord, Stokke, Nøtterøy og Tønsberg der Ytre Raet går over nordre del av Nøtterøy ved Kolberg, og fortsetter i Slagen over Tolvsrød, Ringshaug og Skallevold. I Brunlanes og ved Fredrikstad og Halden er avstanden kortere mellom de to ra-trinnene.

Ytre Raet bidrar til store gode jordbruksarealer i kommunene Sandefjord, Stokke, Nøtterøy og Tønsberg.

Raet og Raveien[rediger | rediger kilde]

Gjennom mer enn tusen år har raet vært en hovedferdselsåre gjennom store deler av Vestfold. Bildet er fra riksvei 19 mellom Horten og Tønsberg, nær gården Ra.

Raet brukes som stednavn for store deler av raet gjennom Østfold og Vestfold.

Raet var i oldtiden en praktisk ferdselsvei, bl.a. fordi det var så få vannløp å krysse. Da biskop Jens Nilsson dro på visitas til Østfold og Bohuslän på slutten av 1500-tallet, reiste han på Raet fordi det var lett fremkommelig. Fremdeles følger E6 og E18 Raet over lange strekninger. Raet trakk også til seg bosetninger, slik at de eldste, største og beste gårdene stadig ligger der. På samme vis ble jernalderens gravminner ofte anlagt langs Raet.[2]

Toppen av morenen har vært brukt som vei fra forhistorisk tid, og noen steder kalles veien Raveien. E18 fulgte lenge denne gamle traseen i Vestfold fra Sem til Farriseidet. Nå følger veien i hovedtrekkene en trase på innsiden av raet. I Østfold følger E6 raet fra Halden til Moss. Stedet Helgeroa i Vestfold, nær Mølen, der raet går ned på sjøbunnen, ble et sentralt sted kommunikasjonsmessig en periode nettopp fordi stedet lå der den naturlige veien i retning østover gjennom Vestfold begynte.

Raveien er et kjent begrep både i Vestfold og Østfold. Raveien brukes som gatenavn langs deler av gamle Sørlandske hovedvei, E18, bl.a. i Tønsberg kommune.

Naturvern på raet[rediger | rediger kilde]

Flere området av raet er vernet som landskapsvernområder og naturreservater.

I Vestfold er bl.a. Mølen i Brunlanes, og Bøkemoa i Stokke vernet.

I Arendal kommune i Aust-Agder ligger Raet landskapsvernområde, som dekker store deler av kommunens kyst.[3] Hasseltangen landskapsvernområde ligger der raet går opp på fastlandet i Grimstad kommune. Deler av verneområdene er naturreservater.

Gea Norvegica Geopark har som en av sine oppgaver å formidle kunnskaper om geologiens betydning, og har informasjonstavler bl.a. på Mølen i Brunlanes i Larvik kommune.

Trinn i isavsmeltingen på Østlandet[rediger | rediger kilde]

På Østlandet er de ulike trinn i isavsmeltingen tydelig markert i landskapet med morenetrinn. Avsetningene på Østlandet er best undersøkt i norsk målestokk, og morenentrinnene på Østlandet er derfor blitt referanseramme i nasjonal sammenheng. Hovedsakelig har det vært slik at isen har rykket fram samtidig i et større område.

Det eldste morenetrinn en ser spor etter i Ytre Oslofjord kalles Tjøme-Hvaler-trinnet og er ca. 11 200 år gammelt.

Det etterfølgende trinn kalles Ytre Raet og er ca. 10 850 år gammelt, mens hovedtrinnet, Ra-trinnet, er ca. 10 600 år gammelt.

Et yngre trinn er Ås-Ski-trinnet, som også kalles Ski-trinnet, som danner terskelen for Indre Oslofjord. Dette er ca. 10 200–10 400 år gammelt. Store sandterasser er avsatt da isen lå ved Drøbak-Svelvik.

Neste stopp for iskanten kaller vi Aker-trinnet i Groruddalen der morenen demmer opp Maridalsvannet, Bogstadvannet og Sognsvann. I Sylling demmer Akertrinnet opp Holsfjorden. Aker-trinnet er ca. 9 800 år gammelt.

Romerike er det flere trinn hvorav Gardermoen-trinnet eller Hauerseter-trinnet er det mest markerte med store sandterasser. Dette er om lag 9 600 år gammelt.

Deretter kommer Minnesund-trinnet som det siste før isen smeltet. Dette er ca. 9 500 år gammelt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fylkeskartkontorene/Kristiansand/geologiseminar_oktober_/Raet-AA-GULLAVGRSTEIN-IJJ-081023del1.pdf
  2. ^ Einar Østmo: Arkeologi for alle (s. 94), Landbruksforlaget, Oslo 1998, ISBN 82-529-1156-0
  3. ^ http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fylkeskartkontorene/Kristiansand/geologiseminar_oktober_/Raet-AA-GULLAVGRSTEIN-IJJ-081023del1.pdf

Lenker[rediger | rediger kilde]