Fevik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fevik
Fevik
Ranviga, Fevik - en sommerdag. Med tillatelse fra Dannevig foto A/S
Land Norge Norge
Fylke Aust-Agder
Kommune Grimstad
Postnummer 4870 Fevik

Fevik er en bygd i Grimstad kommune, beliggende mellom Arendal sentrum og Grimstad sentrum. Det tidligere tettstedet har vokst sammen med Arendal, og regnes fra 2013 som en del av dette tettstedet. På 1950- og 1960-tallet var stedet særlig kjent som turiststed, med gode badestrender og overnattingsmuligheter. Riksvei 420 går gjennom området.

Fevik var det største tettstedet i tidligere Fjære kommune.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedet har hatt bosetting fra svært gammel tid, og det er mange fornminner fra folkevandringstiden og fremover. Samfunnet her har fra gammelt av vært preget av landbruk og sjørelatert virksomhet.

Fra midten av 1800-tallet ble det etablert mindre handels- og industribedrifter. Senere kom virksomheter knyttet til reiseliv.

«Fevig jernskibsbyggeri» ca. 1890
  • Båtbyggerier. På 1800-tallet økte aktiviteten knyttet til skipsbygging, men denne ebbet ut noen tiår inn på 1900-tallet. Et av Norges største jernskipsbyggerier (Fevig jernskibsbyggeri – senere Sørlandets skipsbyggeri) lå ved Fevikkilen. Skipsbyggeriet gikk konkurs i 1927. Tidlig i 1940-årene startet det opp to småbåtbyggerier ved Fevikkilen (Gjeruldsens båtbyggeri og Fevik båtbyggeri). Disse produserte sjekter og små seilbåter i tre, bl. a. den såkalte «Feviksjekta». Gjeruldsens båtbyggeri eksisterer fremdeles, og ligger ved Fevikkilen. Eikeli Trebåtbyggeri som ligger på Birketveit ble startet av Samuel Jørgensen i 1949. Bedriften produserer såvel prammer som sjekter, og eksklusive trebåter, blant annet i mahogny. A/S Fjordplast startet i 1966 plastbåtproduksjon i store og moderne lokaler på Haslatangen. Ved oljekrisen i 1974 tørket småbåtmarkedet inn, og bedriften ble solgt. Eiendommen eies i dag av Joda Industrier A/S og det er full produksjon av plastbåter i lokalene.
  • Steinhoggerier. Steinindustrien på Fevik startet opp i 1870-årene. Grunnlaget var den særegne Fjæregranitten. Den egnet seg godt til bautaer, gravsteiner og som byggemateriale. Rundt 1905 var det tre bedrifter som drev med steinhogging på Fevik (Calberg, Evensen & Schmüser, August Øberg), og virksomheten sysselsatte 50 -75 personer. Mye av produksjonen gikk til eksport. I 1906 fikk Axel Bjørklund, som da var formann hos Evensen & Schmüser, i oppdrag å lage bautaen over Terje Vigen som i dag står ved Fjære kirke. Bjørklund startet i 1920 sin egen bedrift, og denne bedriften, som i dag er den eneste steinhuggeribedriften på Fevik, drives fremdeles av Bjørklundfamilien («Fevik steinindustri»).
  • Fevikruta. Hillman Hansen fikk i 1924 konsesjon til å drive rutebiltrafikk med en ombygd lastebil på strekningen Arendal – Kristiansand. Virksomheten utviklet seg, og ble i slutten av 1930-årene overtatt av Ansgar Nilsen og Arthur Traalum. Bilparken var da på tre biler og det ble drevet med transport av melk, gods og passasjerer. I 1960 hadde Fevikruta 8 busser og fraktet årlig 630 000 personer. De hadde sitt eget verksted på Feviktoppen. I 1969 mistet imidlertid selskapet konsesjonen, og firmaet ble overtatt av konkurrenten ADS (senere ATS, nå Nettbuss).
  • Hotell. I 1930-årene økte den turistrelaterte virksomheten. Strand Hotel, hvor forfatteren Roald Dahl i mange år hadde fast tilhold om sommeren, ble etablert av «hotellkongen» Axel Lund i 1937. Hotellet ble i krigsårene okkupert av tyskerne, og brukt som rekreasjonssted for tyske offiserer. Hotellet ble solgt i 1975 og har senere hatt flere eiere. Hotellet er også ombygd fra sommerhotell til helårshotell, og har fått et eget konferansebygg.
  • Fevik kunstveveri. Bedriften ble startet i 1951 på Feviktoppen med 32 automatiske vevstoler og 12 ansatte. Den produserte vesentlig arbeidsfrakker og forklær i kunstsilke (Rayon, Perlon og Nylon). Bedriften brant ned til grunnen på slutten av 1960-tallet, og ble ikke gjenreist.

Kommunesenteret i tidligere Fjære kommune var på Vik, ca. fem km nærmere Grimstad.

Natur og topografi[rediger | rediger kilde]

Raet strekker seg over en del av Fevik, fra Haslatangen og vestover, hvor det er en fredet bøkeskog. Forøvrig består området av dyrket mark som omkranses av knauser med rød Fjæregranitt. Sjøsiden domineres av svaberg med lune viker og små sandstrender.

På Lillenes ved Søm ble landets første havebruksskole etablert (Nedenæs Amts Havebrugsskole) i 1880. Skolen ble overtatt av Grimstad Gartneri i 1892.

Store deler av området langs sjøen ble innkjøpt av Staten og kommunen på slutten av 1960-tallet.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

I nærheten av sjøen er det en del hyttebebyggelse. Forøvrig er det en blanding av spredt boligbebyggelse og boligområder. På Feviktoppen er det forretninger, kaféer, bank, bensinstasjon og legesenter. Sentralt på Fevik ligger Fevik arbeidskirke. Ved Fevikkilen ligger en av Sørlandets største møbelforretninger.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Turismen på Fevik hadde sin storhetstid på 1950- og 1960-tallet. Da ble de aller fleste hyttene bygget, og da hadde stedet et hotell og seks selvstendige pensjonater (Furuly, Jutehagen/Eikely, Fevik, Havsjå, Sørlandet, Ranvika) i drift. I tillegg drev Norsk folkeferie et pensjonat (Fevik bad). Det var også tre større campingplasser (Storesand, Ranviga og Bagatell). I tillegg var det en mindre campingplass ved Fevikkilen (Frivoll camping). Storesand ble på flere tidspunkt kåret til Norges beste badestrand, av VG og NRK reiseradioen. Storesand ble på 1970-tallet innkjøpt av Staten til friområde.

På 1950-tallet ble det hevdet at folketallet på Fevik i juli måned var ti ganger høyere enn resten av året. I dag er turistbefolkningen drastisk redusert. Det er også sannsynligvis færre fritidsboliger, da mange av de opprinnelige hyttene er omgjort til helårsboliger.

I dag er det et hotell (Strand Hotel) og en campingplass (Bagatell camping og kurssenter) på Fevik.

Sport- og fritidssaktiviteter[rediger | rediger kilde]

Sørlandets største ridesenter ligger på Birketveit. Ved Fevikkilen har fotballaget Express sin idrettsbane. Laget spiller for tiden (2012) i 4. divisjon.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

  • Flyveren Tryggve Gran tilbrakte mye tid i sin feriebolig ved Strand Hotel.
  • Fevik er også sykkelstjernen Dag Otto Lauritzen sitt hjemsted.
  • Roald Dahl ferierte mye på Strand Hotel, Fevik
  • Dagfinn Tveito kjent fra hageprogrammer på nrk på 80-tallet, og som direktør i Hageselskapet, vokste opp i Fevik
  • Torill Ravnaas, kjent Marlene Dietrich-imitator og skuespiller er født og oppvokst på Fevik.
  • Arve Seland, toppscorer i Tippeligaen i 1986 for Start, er oppvokst på Fevik. Han gikk gradene i Express før han gikk til Jerv. Han har i tillegg til spill for Start, vært proffspiller i fransk elite-serie.
  • Monika Knutsen, mangeårig spiller på det norske kvinnelandslaget, er oppvokst på Fevik. Nr. 4 på adelskalenderen over antall spilte landskamper, med over 80 spilte kamper. Har i tillegg til Express spilt på flere norske eliteserielag.
  • Sølvi Olsen Meinseth, flere ganger norgesmester på 100m, 200 m og 400 m friidrett bor på Fevik. Har fortsatt norgesrekorden på 400 m.
  • Lillian Müller, kjent førstesidepike i mannfolkbladet "Playboy" er oppvokst på Fevik.
  • Harald Thaulow (født 12. september 1887 i Bærum, død 1971) var en norsk forfatter, skribent og hage-entusiast. Han var sønn av maleren Fritz Thaulow. Etter krigen bosatte Harald Thaulow og kona Pus seg på gården Hasseltangen på Fevik ved Grimstad.
  • Skolemannen Asbjørn Knutsen levde på Fevik fra 1870 til omkring 1886.
  • Skuespiller og tegneserieskaper Daniel Busk (født 1980) kommer fra Fevik.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]