Kommune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i lokale saker.

Ordet kommune er lånt fra fransk commun, som igjen er dannet av det latinske communis, som betyr «felles».

Kommunebegrep i noen land[rediger | rediger kilde]

Flagg Land Kommunebegrep
Argentina Argentina municipio
Bahrain Bahrain بلدي
Belgia Belgia gemeente / commune / gemeinde
Bolivia Bolivia municipio
Brasil Brasil município (ved Distrito Federal deler man inn i administrative regioner)
Canada Canada municipality (engelsk) municipalité (fransk)
Chile Chile municipio eller comuna
Colombia Colombia municipio
Costa Rica Costa Rica cantón
Danmark Danmark kommune
Ecuador Ecuador cantón
El Salvador El Salvador municipio
Filippinene Filippinene baranggay
Finland Finland kunta / kommun
Frankrike Frankrike commune
Færøyene Færøyene kommuna
Belgia Belgia commune / gemeente / gemeinde
Grønland Grønland kommuneaqoue
Hellas Hellas Δήμος
Honduras Honduras municipio
Island Island sveitarfélag
Italia Italia comune
Kypros Kypros Δήμος/Belediye
Luxemburg Luxemburg commune
Mexico Mexico municipio (ved Mexicos føderale distrikt deler man inn i delegaciones)
Nederland Nederland gemeente
Norge Norge kommune
Paraguay Paraguay distrito
Peru Peru provincia og distrito
Polen Polen gmina
Portugal Portugal município / concelho
Puerto Rico Puerto Rico municipio
Romania Romania comună
Spania Spania municipio (concejo)
Storbritannia Storbritannia district i England
Sveits Sveits (politische) Gemeinde, commune, comune m.m.
Sverige Sverige kommun
Tyskland Tyskland Gemeinde
USA USA city, borough i Alaska og parish i Louisiana
Venezuela Venezuela municipio

Norge[rediger | rediger kilde]

Se den utdypende artikkelen Norges kommuner

I Norge er kommunestyret det øverste politiske organet i kommunen, og velges ved kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år. Da velger lokalbefolkningen, dvs. kommunens innbyggere, representanter til kommunestyret. Deretter velger kommunestyret ordfører, og han eller hun kommer som oftest fra det største partiet og har kommunestyrets flertall bak seg. Kommunene har også en administrasjon med fast ansatte. Den administrative sjefen kalles rådmann. Oslo, Bergen og Tromsø har ingen rådmann. Der er det i stedet innført parlamentarisme med et byråd.

Kommunene ble innført med formannskapslovene fra 1837 og landet ble delt i 392 geografiske områder med basis i prestegjeldene. På slutten av 1800-tallet oppsto en rekke nye kommuner ved kommunedeling, og antallet kommuner toppet seg i 1930 med 747 kommuner. Etter 1960 er det blitt færre kommuner. Endrede kommunikasjonsforhold er en viktig årsak til at kommunene kunne bli større rent geografisk. Veinettet er bygd ut og lokaltrafikk er i liten grad basert på sjøveis transport. I 2013 er det 428 kommuner i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kommuner i Norden[rediger | rediger kilde]