Barbu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barbu, gammelt strandsted og kommunesenter, i dag sentrumsnær bydel i Arendal

Barbu er i dag en bydel i Arendal, men var fra 1878 til 1902 en selvstendig kommune i Aust-Agder fylke, som fikk sitt navn fra strandstedet Barbu, som lå på grunn tilhørende Nedre Barbugård. Før 1878 var Barbu en del av Østre Moland kommune. Barbu er også navn på et kirkesogn i Arendal prosti i Agder og Telemark bispedømme.

Bydelen Barbu i Arendal[rediger | rediger kilde]

Barbu er en bydel øst for Arendal sentrum, og betraktes av kommunale myndigheter som et ekspansjonsområde for byens sentrum. Her lå inntil 2008 byens havn, her ligger Arendal jernbanestasjon, her er fiskemottak, flere av byens institusjoner for eldreomsorg, samt store arealer for parkering. Bydelen har også bevart antikvarisk forstadssbebyggelse fra 1800-tallet. Barbu kirke ligger iøynefallende plassert rett mot Galtesund, byens innseiling fra Skagerrak. Fylkesvei 410 går gjennom Barbu, og er viktigste innfartsvei til Arendal sentrum fra Eydehavn og Tromøy.

Riksvei 410 i Kuviga i Barbu

Det finnes ingen formell avgrensing av bydelen Barbu, men bydelen omfatter bl.a. strøkene Tollbodkaia, Skydebanen, Barbubukt, strandstedet Barbu, Barbudalen, Frydentopp, Kuviga. Kommunen Barbu var større, og omfattet i tillegg strøk som Strømsbu, Strømsbuneset, Torbjørnsbu, Langsæ, Havstad, Fluet og Songe.

Barbu kirkesogn har sine grenser, og strekker seg fra Barbudalen og østover og omfatter det som før 1992 var innenfor Arendal kommune. Grensene mellom Barbu og Trefoldighet menighet ble justert i mellomkrigstiden. Da kirkesognet ble utskilt fra Tromøy sogn i 1878 dekket kirkesognet og kommunen det samme område.

I 2007 startet Barbusaken å prege nyhetsbildet i Arendal. Det dreier seg om en omstridt utbyggingssak der det er prosjektert boligblokker på opp til fem etasjers høyde i et gammelt havneområde foran det gamle strandstedet Barbu, som i 1989 ble regulert til byens første antikvariske spesialområde. Boligblokkene vil skjule store deler av den gamle bebyggelsen. Det gamle havneområdet på utfylt område i Barbubukt er i dag det eneste større sjønære området uten bebyggelse i Arendal sentrum, og en stor del av byens befolkning ønsker at området skal brukes til bypark, mens andre igjen ønsker stedstilpasset bebyggelse.

Stedsnavnet Barbu[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet har et ukjent språklig opphav. Stedsnavnforskere peker på at suffikset bu karakteriserer en rekke gårdsnavn i området: Torbjørnsbu, Torsbu, Strømsbu, Bjørnebo (bu) og altså Barbu. Disse bu-gårdene antaes å ha ligget under større gårder, og antaes å ha blitt utskilt som selvstendige eiendommer i tidlig middelalder. Andre mener at navnet opprinnelig er navnet på elva, Barbuelva.

Strandstedet Barbu[rediger | rediger kilde]

Strandstedet Barbu var midtpunktet i den tidligere Østre Moland kommune fra 1837 til 1878, og var det mest sentrale sted i Tromøy sogn, og administrasjonssted for Barbu kommune i de 23 årene den eksisterte. Strandstedet vokste fram på 1700- og 1800-tallet og var bebodd av håndverkere fra ulike fag, sjøfolk og småredere og handelsfolk. Fra om lag 1600 ble det transportert jernmalm fra gruvene på Langsæ gård ned til strandstedet for skiping østover til jernverkene. På 1800-tallet var det seilskuteskipsverft ved Barbubukt, det lå en anerkjent ankersmie i strandstedet, og det ble drevet bjelkehugging.

Barbu er kanskje det eldste stedet med fast skole (utenfor byene) i Aust-Agder fylke. Barbu faste skole ble tatt i bruk 1820, og skolekretsen omfattet fra starten av hele det området som senere ble Barbu kommune. Barbu skole lå i selve strandstedet fram til 1912, da ny byskole ble bygd på Fanteheia like ved. Barbu skole ble lenge brukt til sjømannsskole.

I 1904 ble utbyggingen av Arendal stasjon påbegynt, og byggingen av jernbanekai satte sine spor i strandstedet. Flere hus måtte rives for å gi plass til spor og godsstasjon. I siste del av 1900-tallet er det veiutvidelser og videre utfylling av Barbubukt som har tatt arealer.

Fra Barbu var det i første halvdel av 1900-tallet bilferge til Skilsø på Tromøy.

Hulveien er en bratt gate/vei som forbinder de øvre og nedre delene av strandstedet, mens Lykkensborgveien er den gamle veien parallelt med stranda.

Barbu er også navn på en gatestubb i Arendal kommune, beliggende sentralt i strandstedet Barbu.

Gården Barbu[rediger | rediger kilde]

Arendal jernbanestasjon ble anlagt der Nedre Barbugård lå

Matrikkelgården Nedre Barbu gård (eller Barbugård) i Barbudalen omfattet grunnen strandstedet ligger på samt Barbudalen og noen tilliggende arealer. Også navnet Barbu Bruk ble brukt på 1800-tallet om eiendommen og tilliggende ressurser, spesielt eiendommens møllebruk.

Arendal stasjonArendalsbanen ligger i Barbu, ganske nøyaktig der gårdstunet på Nedre Barbugård lå.

Barbuelva[rediger | rediger kilde]

Barbuelva med sine fossefall var Barbugårds viktigste ressurs. Elva er en del av Barbuvassdraget, og var Arendals lille byelv, med tre fossefall nær ved sjøen. Vannkraften i denne elva ble intenst utnyttet allerede fra 1500-tallet. Her lå Barbu Jernverk, etablert 1574, og flyttet til Båsland i Holt i 1665. Da jernverket var flyttet ble det møllebruk og sagbruk som dominerte langs elva.

Byutvikling utenfor bygrensene[rediger | rediger kilde]

Arendal by hadde fra byen ble grunnlagt meget snevre grenser, og nabokommunen «omringet» byen. Allerede i 1817 forteller historiske kilder at byens arbeiderbefolkning bodde utenfor bygrensene.

Arendal by manglet arealer til viktige funksjoner alle samfunn må ha. Byens kirkegård ble allerede i 1807 flyttet langt ut i nabokommunen, som den gang var Østre Moland. Den bymessige bebyggelsen langs øvre del av Strømsbuveien ble reist i nabokommunen, med utsikt ned på byens havn. Arendal fengsel ble bygd i 1862 utenfor bygrensen. Steder som Strømsbu, Langsæ gård og Nedre Barbu gård, lå alle i nabokommunen.

Fra 1860-årene begynte byen for alvor å vokse ut over sine grenser. Denne byveksten fortsatte med økende hastighet fram til Arendalskrakket i 1886. På slutten av 1800-tallet kunne man konstatere at byen omfattet hele området omkring Byfjorden, fra Sperrevik og Kolbjørnsvik til Strømmen og videre til Songe eller Krøgenes. Skilsø på Tromøy hadde fått en urban utvikling omkring Pusnes mekaniske verksted. Byen hadde dermed sin bebyggelse fordelt på fire eller fem kommuner.

Fra 1878 ble en stor del av dette bymessige området på fastlandet. rett utenfor Arendals daværende bygrense, beliggende i den nye forstadskommunen, Barbu.

Kommunen Barbu[rediger | rediger kilde]

Barbu kirke, bygd 1880

I vel 23 år, fra 1878 til 1902, var Barbu en egen kommune, utskilt fra Østre Moland som en forstadskommune. Den første viktige oppgaven for nye Barbu kommune fra 1878 var å skaffe kommunen egen kirke. Barbu kirke ble innviet 1880.

Fra 1837 var Barbu del av Østre Moland formannskapsdistrikt, og Barbu var det sentrale sted i denne kommunen. Kommunestyremøtene ble holdt i Barbu gjestgiveri. 1. mai 1878 ble Østre Moland delt i tre kommuner: Barbu, Østre Moland og Tromøy. Barbu hadde da 4 874 innbyggere

Det norske arbeiderparti ble stiftet 1887 i Barbu kommune, ikke i Arendal som det vanligvis sies. Partiet ble stiftet i et hus ved Ormetjern, under Strømsbu, nær grensen mellom kommunene Barbu og Øyestad. Bakgrunnen for at partiet ble stiftet nettopp her var de store sosiale problemene Arendalskrakket skapte for småkårsfolk i arbeiderstrøkene i nabokommunene til Arendal. Den første partiformannen var en sagbruksarbeider ved Strømsbu sag i Barbu kommune, Anders Andersen.

I 1893 anmodet Barbu kommune Departementet for det indre å utvide Arendal by med tre av Barbu kommunes fire skolekretser. Dette innledet en lang prosess som endte med at kommunene Arendal og Barbu ble slått sammen fra 1. januar 1902. Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Ragnar Gjertsen: Barbu – egen kommune fra 1878 til 1902. I Sånn var det, Arendal historielags årbok nr. 13. 2007.
  • Marit Mørck Ljøstad: Strandstedet Barbu i forrige århundre. Bebyggelse og sosiale forhold. Magistergradsavhandling i etnologi. Universitetet i Oslo. 1977.
  • Jens Vevstad: Aust-Agder fylke gjennom 100 år. 1837 – 1937. Arendal 1943. Kap. om Barbu s. 436 – 446.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]