Nøstvetkulturen
Nøstvetkulturen er navnet på en jeger- og fangstkultur fra den eldre steinalderen (mesolitikum) i Norge. Kulturen holdt hovedsakelig til i traktene mellom Gøteborg og Oslo, og varte fra rundt 6300 til 4600 f.Kr. Kulturen fikk navn etter gården Nøstvet i Ås i Akershus, der det ble funnet rundt 300 nøstvetøkser.[1] I dag er Nøstvet gård nedlagt, men stedet er skiltet, like vest for Vinterbro-senteret i Ås kommune. Selve steinalderboplassen lå egentlig på Sjøskogen, en husmannsplass under Nøstvet.[2]
I Sverige er kulturen kjent som Lihultkulturen. Langs norskekysten er den kjent helt nord til Møre og Trøndelag. Flest boplasser fra denne fredelige perioden er det likevel ved utløpet av Glomma og Drammensvassdraget.[3] Husrester er ikke funnet, men ved utgravning på Mørekysten kom det for dagen en 10–12 kvadratmeter stor hyttebunn av bjørkenever og sivstrå.[2]
Nøstvetkulturens flotteste kunstverk er helleristningen av en elg ved Ekeberg i Oslo, gjenoppdaget i 1915.[4] Bare ti helleristninger er kjent fra den tiden, og alle viser elger med et inntegnet labyrintmønster over kroppen. Selv om nøstvetfolkene levde av havet, har elgen rangert høyt i deres forestillingsverden.[3]
En spesiell type øks, en såkalt kjerneøks, er typisk for nøstvetfunnene; en grovt tilhugget, hakkelignende steinøks av harde bergarter. Den har gjerne et trekantet tverrsnitt. Enkelte av dem er ikke bearbeidet på annen måte enn ved tilhugging, men ofte er eggpartiet slipt.
Rundt 4600 f.Kr. forsvant den typiske nøstvetøksen, erstattet av nye redskaper sørfra og påvirkning fra jordbrukssamfunnene der, mens nøstvetkulturen hadde vært sentrert rundt båtliv og fiske fra kanoer av uthulte trestammer. Havet stod den gang 50 meter høyere i indre Oslofjord, så nåtidens åsrygger var den gang et skjærgårdslandskap.[1] Det ble særlig jaktet på sel og småhval.
Den første forskeren som postulerte at det her var snakk om en egen fase, var Andreas M. Hansen i 1904. Boplasser med visse karakteristika - ledetyper - omtales som nøstvetboplasser. Blant ledetypene finner vi nøstvetøksen, prikkhugget bergartsøks, samt mikroflekker brukt som egg til pile- og spydspisser, skrapere og enkelte ganger slipeplater av sandstein.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ingunn Haraldsen: «Steinalderkultur under lupen», Forskning.no 12. november 2008
- ^ a b c Solberg, Bergljot: «Nøstvetkomplekset» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2021 fra [1]
- ^ a b Knut Reidar Andreassen: «Nøstvetkulturen», NRK
- ^ Elgen på helleristningen, Ekeberg
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Glørstad, Håkon (2008). Nære ting fra en fjern fortid : samfunnsliv i steinalderen for 7600 år siden. Oslo: Universitetsforlaget.