Arendalsbanen

	Arendalsbanen
	Arendal jernbanestasjon sommeren 2006 Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Info
Type	Jernbane
System	Énsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon	Nelaug stasjon
Endestasjon	Arendal stasjon
Drift
Åpnet	1908
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	NSB
Type trafikk	Lokaltrafikk
Loktyper	NSB type 69
Teknisk
Lengde	37 km

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Arendalsbanen eller Arendalslinjen er en sidelinje til Sørlandsbanen som går mellom Nelaug og Arendal. Hele banen ligger i Aust-Agder fylke.

Linjen ble elektrifisert i 1995 og trafikken på banen drives av NSB med elektrisk lokaltogsett BM69. Banen benyttes hovedsakelig av passasjerer mellom Arendal og Oslo, og de må bytte tog på Nelaug. Fra Nelaug er det også forbindelse til Kristiansand og Stavanger. Arendalsbanen har siden 1970-tallet stadig vært truet av nedleggelse. Arendalsbanen ble ikke bygd som sidelinje, men som en selvstendig bane som skulle knytte Arendal til byens oppland.

[rediger] Treungenbanen

Strekningen som i dag kalles Arendalsbanen eller Arendalslinjen, ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Banen ble først åpnet til Froland i 1908. I 1910 kunne man åpne strekningen til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen. Treungenbanen kaltes nå banen som gikk fra Arendal til Treungen i Telemark fylke. Mulighetene for forlengelse helt til Fyresdal ble diskutert. På Rise stasjon hadde banen forbindelse med Grimstadbanen. Tømmer- og malmtransport var det viktigste formålet med disse banene, ved siden av passasjertrafikk. Både Treungenbanen og Grimstadbanen var smalsporet, men ble ombygget til normalspor fra 1935 og utover, etter at den Sørlandsbanen nådde Nelaug.

[rediger] Sørlandsbanen

Nelaug stasjon 2008. Lokaltog fra Arendal står i spor 3 (t.h), mens tog fra Kristiansand til Oslo nettopp har ankommet i spor 4; på plattformen står reisende fra Arendal til Oslo og gjør seg klar til å gå på Signaturtoget

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og Treungenbanen ble redusert til to sidelinjer. Men som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, og i den forbindelse ble strekningen Arendal - Nelaug ombygd til normal sporvidde. 9. november 1935 ble det kjørt åpningstog fra Oslo V med kong Haakon VII, Kronprins Olav, statsminister Nygaardsvold og andre gjester. På Nelaug var det lokomotivbytte, og en æresportal markerte åpningen av Sørlandsbanens nye parsell. I Arendal var det stor festivitas. I tre år ble byen et stort trafikknutepunkt på Sørlandet. Reisende med dampskip vestfra byttet til tog om de ønsket en hurtig reise østover til hovedstaden. I denne perioden ble det også satt opp ekspressbuss fra Kristiansand til jernbanestasjonen i Arendal. Hverken før eller seinere har Arendal stasjon hatt slik trafikk. Også Grimstadbanen ble kort tid etter ombygd til normalspor.

Togbytte på Nelaug en vinterdag 2009.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Arendal jernbanestasjon 2009.

Foto: KEN

Fra 1935 til 1986 var jernbane den vanligste reisemåte mellom Arendal og hovedstaden. Dagtoget eller nattoget var lenge tilbudet, som ble utvidet til to dagtog, ett om formiddagen, et annet på ettermiddagen, ved siden av nattoget. Det ble også kjørt direkte vogner mellom Arendal og Oslo, og den viktigse var sovevognen. De reisende kunne legge seg i sovevognen på stasjonen, som ble kjørt til Nelaug og der koplet til nattoget på Sørlandsbanen. Et nattog på Arendalsbanen besto lenge av en sovevogn, en kombinert konduktør og passasjervogn og en godsvogn med post og pakker. Nattoget ble lenge trukket av en skiftetraktor av type Skd 220, som også befordret godsvogner på banestrekningen. De siste årene nattoget gikk på banen ble det kjørt med en motorvogn av type BM 86, en sovevogn og en godsvogn. Nattoget ble innstilt før elektrifiseringen.

I 1995 ble Arendalsbanen elektrifisert. I perioden arbeidet pågikk var banen stengt.

Godssporene til havneområdet ble ikke omfattet av elektrifiseringen og godstrafikken ble innstilt ved elektrifiseringen. Godssporene til Jernbanekaien, Tollbodkaien og Linjegodsbygget har siden ikke vært i bruk. Sporene er dels fjernet, dels dekket med asfalt og avsperret med bukk.

I 2000 ble Arendalsbanen i sikkerhetsmessig forstand nedgradert til sidespor for Nelaug stasjon. Samme år ble all trafikk på banen innstilt, og utkjøringssporet fra Nelaug fysisk stengt. Årsaken var lokomotivførermangel i NSB, og stansen varte til neste ruteskifte i juni 2001. NSB avviklet sin togekspedisjon i Arendal i 2000, og billettsalget ble i 2008 overlatt til lokalavisen Arendals Tidende, som ble leietaker i stasjonsbygningen.

I 1986 fikk Arendalsbanen en alvorlig konkurrent da bussruten Sørlandsekspressen fikk konsesjon på flere daglige avganger på strekningen Kristiansand og Oslo. Bussruten drives av Nettbuss Sør, som er ett heleid datterselskap av NSB. Selskapet Konkurrenten fikk konsesjon i 2002, og Lavprisekspressen kom til i 2006 slik at det nå er flere aktører som konkurrerer om passasjertrafikken på strekningen. I 2007 reiste mer enn 68 000 passasjerer på strekningen mellom Arendal og Nelaug. Dette er ny årsrekord. Mange reisende til og fra Hovefestivalen har betydning for dette resultatet.

[rediger] Linjekart

Kilometrering refererer til Oslo

		Tegnforklaring
	Treungenbanen fra Simonstad
	Sørlandsbanen fra Kristiansand
281,41 km	Nelaug (1910/1935)	141,1 moh.
	Sørlandsbanen til Drammen
283,16 km	Vimmekilen
285,54 km	Flaten (1910)	140,4 moh.
286,66 km	Flatefoss
287,22 km	Kilane
288,85 km	Haugsjå (1910)
290,71 km	Bøylefossbru (1911)	105,0 moh.
290,75 km	Bøylefoss bru (over Nidelva) (73 m)
290,83 km	Bøylefoss (71 m)
293,28 km	Bøylestad (1910)	75,0 moh.
294,72 km	Langeid
295,85 km	Eivindstad gard
297,39 km	Eivindstad
299,51 km	Froland (1908)	48,0 moh
300,07 km	Nidelva (108 m)
301,06 km	Horvenes
301,16 km	Hurvenes (42 m)
301,79 km	Hurv (- 1989)
302,50 km	Blakstad holdeplass (1989)	15,0 moh.
302,86 km	Blakstad bru (- 1989)
303,51 km	Blakstad stasjon (1908 - 1989)	46,0 moh.
305,40 km	Messel
307,44 km	Rise (1907)	44,8 moh.
	Grimstadbanen, nedlagt
	Rv408
309,77 km	Rossedalen (1911)
312,52 km	Bråstad (1908)	38,9 moh.
	Rv42 Sørsvannsveien
313,79 km	Stoa (2008)
	Rv42 - rampe mot E18
	E18
315,26 km	Solbergvatn
	Rv42 Frolandsveien
316,23 km	Torbjørnsbu (1911)
316,42 km	Barbu (871 m)
	spor til Jernbaneverksted
	Rv410 Blødekjærtunnelen
317,63 km	Arendal (1908)	7,6 moh.
	Rv410 Barbudalen

	Buttspor for motorvogn

	Godsspor i Barbudalen
	Rv410 Kystveien
	Arendal godshus
	Jernbanekaien, (Barbubukt øst)
	Arendal Tollbodkai (Arendal havn)

[rediger] Kilde

Thor Bjerke - Ove Tovås: Togbytte på Nelaug. Norsk jernbaneklubb 1989. ISBN 82-90286-10-4
N.P. Vigerstøl: Sterk trafikkvekst over Arendalsbanen. Arendals Tidende 8.1.2007