Sam Eyde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Industrigründeren og ingeniøren Sam Eyde (1866-1940) fotografert i 1910

Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre. Han ble født i Arendal og var sønn av en skipsreder. Eyde avla eksamen som bygningsingeniør i Berlin i 1891.

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer.

Norsk Hydro og Elkem[rediger | rediger kilde]

Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.

Sam Eyde møtte fysikeren Kristian Birkeland i 1903, som hadde fått en kraftig elektrisk kortslutning etter en katastrofal test av en elektrisk kanon. Det viste seg at denne var egnet for å reagere nitrogenet og oksygenet i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.

Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904.

Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget ble en ny fabrikk med 32 Birkeland-Eyde-ovner etablert på Notodden i 1907. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikkenRjukan i 1911.

Etter at Norge ble selvstendig nasjon i 1905 ble Stortinget oppmerksom på at utenlandsk kapital skulle gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at den nye Norske selvråderetten som man hadde kjempet hardt for, skulle selges til utlandske industriherrer!

Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905, og etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at siden Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen kom igang, kunne han starte utbygging av disse. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da de ikke turde å gå i kamp med Stortinget en gang til ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan!

Sam Eyde jobbet som generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i form av en avtale i 1918, som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen av det som hendte, var at Eyde trakk seg av egen vilje, og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet til å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm.

På grunn av at den offentlige versjonen forble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.

Tyssedal og Eydehavn[rediger | rediger kilde]

A/S Tyssefaldene ble stiftet 20. april 1906. Første generaldirektør ble Sam Eyde. I årene 1906-08 ble Tyssovassdraget i Hardanger utbygd av Eydes ingeniører med kapital fra svenske finanskretser (Wallenbergene). A/S Tyssefaldenes første administrerende direktør var Eyde, mens svensker satt i selskapets styre. I 1909 kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i Tyssedal med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet 24. august 1910. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november 1911 kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912-13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagd 25. april 1913. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet Eydehavn nordøst for Arendal. Eyde var medstifter av Det Norske Nitridaktieselskap på den konstituerende generalforsamling den 20. august 1912. DNN startet aluminiumsproduksjon i Eydehavn (1914) og i Tyssedal (1916).

I 1966 ble det avduket en byste av Sam Eyde på Eydehavn. Den står nå på Eydehavn torv, etter at den ble flyttet i 2002 fra tidligere Moland kommunehus.

Steder oppkalt etter Sam Eyde[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eyde, Sam: Mitt liv og mitt livsverk, Oslo 1939.
  • Gasslander, Olle: Bank och industrielt genombrott: Stockholms Enskilda Bank kring sekelskiftet 1900 I-II, Stockholm 1962.
  • Grimnes, Ole Kristian: Sam Eyde. Den grenseløse gründer, Oslo 2001.
  • Kollenborg, Egil: Det Norske Nitridaktieselskap 1912 1962, Oslo 1962.
  • Petersen, Erling (red): Elektrokemisk A/S 1904 1954, Oslo 1953.
  • Sogner, Knut: Skaperkraft: Elkem gjennom 100 år 1904 2004, Oslo 2003.
  • Aanby, Anne Tone (red): Fossekraft og industrisatsing. Utgitt av Aust-Agder Arkivet. Arendal 1996.
  • Sam Eydes privatarkiv, Nasjonalbiblioteket i Oslo