Arendalsfeltet
Koordinater: 58°27′37″N 8°43′54″Ø
Arendalsfeltet er en geologisk provins mellom Fevik og Tvedestrand i Aust-Agder, hovedsakelig beliggende innenfor Arendal kommune. Arendalsfeltet er spesielt kjent for sine forekomster av jernmalm og skarn-mineraler.
Det har vært gruvedrift og jern har blitt utvunnet i Arendalsfeltet fra ca. 1585 til ca. 1975. Malm fra Arendalsfeltet hadde spesiell høy kvalitet og var en ettertraktet råvare ved alle de tidligere, norske jernverkene. Gruvene ved Arendal var de viktigste for de norske jernverkene, omlag 2/3 av all jernmalm kom derfra.[1]
De rikeste og lettest tilgjengelige malmforekomstene i Arendalsfeltet ble utnyttet fram til 1970-tallet.
Jernmalmen ligger i tynne lag mellom skråstilte bergarter. De fleste gruvene er synker, skråstilte hulrom nedover gjennom fjellgrunnen. Dagbrudd fantes bare et par steder.
Gruvene hørte til jernverkene som videreforedlet malmen. De fleste jernverkene stoppet sin drift omlag 1870 – 1880, ikke på grunn av mangel på malm. Omkring år 1900 ble malmforekomstene undersøkt, med tanke på å ta opp driften. Da ble en rekke gruver tømt for vann.
Tidlig i 1990-årene ble det foretatt en registrering av gruvene og en del kulturminner knyttet til dem. Registreringen identifiserte i alt 23 gruveområder med tilsammen 174 synk og 124 skjerp, samt 41 kombinasjoner av synk-skjerp, og 2 synk-dagbrudd og et rent dagbrudd. 9 stoller ble identifisert, og 22 hestevandringer, 9 midtsteiner fra hestevandringer, 2 vannkunster og 6 inskripsjoner.[2]
Klodeborg, Bråstad og Lerestvedt er de gruveområdene som har størst antall synk og skjerp. Andre viktige gruveområder var Neskilen, Solborg, Vågsnes, Barbu-Langsæ, Tingstveit, Omholt, Naudebro, Torbjørnsbu, Buøya, Alve og Hvideberg.
-
Påbegynt, men ikke fullført, stoll eller fyrsettingsstoll ved Torbjørnsbu gruver. Stollen er laget med fyrsetting, og må være fra gruvens eldste tid. -
Fra Torbjørnsbu gruver, en nedlagt jerngruve ved Langsævannet i Arendal og en del av det såkalte Arendalsfeltet
.JPG)
[rediger] Referanser
- ^ «Gruberne i Arendalsfeltet spillede uden sammenligning den vigtigste rolle, idet disse gruber, som vi i det følgende skal omtale, leverede med rundt tal to trediedel af al den malm som verkene forbrugte.», side 28, J.H.L. Vogt, De gamle norske jernverk,
- ^ Jan Henrik Simonsen: Gruverapport, Aust-Agder-Arkivet, s. 11 – 12
[rediger] Litteratur
- J.H.L. Vogt, Norges Jernmalmforekomster, Christiania 1908 Norges geologiske undersøkelse, 51
- J.H.L. Vogt, De gamle norske jernverk, Christiania 1908 Norges geologiske undersøkelse, 46
- Molden Gunnar, Simonsen, Jan Henrik: Jerngruvedrift i Arendalsfeltet, Økomuseum Skagerak 1994 ISBN 8291342040
