Skjold (heraldikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjold
Heraldisk figur
Våpen (heraldisk)
Våpenets elementer
Eksempler på heraldiske skjoldformer bl.a. nr 1 med trekantform, 2. med klammespiss, 3. oval og 4. rombeformet.

Skjoldet er den sentrale delen av et våpenskjold. Inne på skjoldoverflaten blir gjengitt et våpens viktigste bildemotiv, det vil si en sammensetning av heraldiske farger (tinkturer) og våpenfigurer. Betegnelsene skjold og i skjoldet blir ofte brukt om skjoldets «innhold», og dette innholdet er da tinktur- og figursammensetningen på skjoldoverflaten.

Også i norske bønders segl med bumerker er ofte bumerket satt inn i en skjoldformet innramming. Dette er tilfellet i en rekke av seglene som ble brukt i forbindelse med hyllingene i 1591 og 1610.

Mange våpenskjold består bare av et skjold med innhold, blant annet norske kommunevåpen etter ca. 1930. Andre våpen har ikke bare skjoldet, men også et «ytre utstyr» utenfor skjoldet. Dette utstyret regnes gjerne som sekundært i forhold til skjoldets motiv. Kongerikers, kongers, fyrsters og adeliges våpen har ofte en krone eller rangkrone plassert på skjoldets øverste kant. Andre personers våpen har normalt annet ytre utstyr, som hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. I tillegg kan det forekomme «praktstykker» som skjoldholdere, våpenkapper, ordenskjeder, underlag for skjoldholdere (postament), bånd med valgspråk m.m.

Et skjold danner en innramming av våpenets sentralmotiv. Det normale er at skjoldet i et våpen blir avbildet bare som en ren kontur eller ytterkant, uten å vise skjoldets tykkelse. I våpenskjold fra tiden mellom ca. 1600 og 1900, ble skjoldene ofte gjengitt mer naturalistisk med lysvirkninger, skyggelegging, markerte sidekanter og lignende.

Skjold i våpen kan gjengis i mange former; fra sirkelrunde og ovale, til trekantede med avrunding eller spiss nederst, eller et rektangel stilt på kortsiden – eventuelt har det nederst svakt avrundete sidehjørner og en klammeformet spiss. Skjoldformene kan også være som en rombe, ha oppflikete kanter, ett eller flere innhakk, kartusjformet og på andre måter. Noen av skjoldformene har vært populære i bestemte tidsperioder, for eksempel trekantet med spiss nederst på 1200-1300 tallene. Fra 1500-tallet ble det vanlig med kunstferdige skjoldformer som var annerledes enn de virkelige skjoldene. Dermed ble de heraldiske skjoldene forskjellige fra skjold som ble brukt i krig, turneringer og andre kamper. Fra slutten av 1800-tallet ble det igjen gradvis mer vanlig med heraldiske skjold i trekantform med spiss, slik vi bl.a. ser i det norske riksvåpenets versjon fra 1905.

Figurer og motiver malt på kampskjold er kjent i mange kulturer og tidsaldre, bl.a. antikkens Hellas og Roma, på Bayeux-teppet, i Mexico før Columbus og på afrikanske masaikrigeres skjold. Vikingene brukte fargelagte skjold og på den tid var det vanlig i hele Europa med forskjellige beslag av metall på kampskjold. Den europeiske heraldikken regnes som å ha oppstått i tiden fra rundt år 1150. Fra da av ble bestemte motiver på skjold etter hvert tatt som personers faste kjennetegn. Fyrster, riddere og andre begynte å bruke disse motivene også på annet enn skjold, så som på hestedekken, skulderplater, standarter, i signeter, på mynter, prydgjenstander og på mange andre måter. Denne utviklingen kan følges bl.a. i segl fra middelalderen, i bokmalerier, som malte, broderte, utskårne og graverte dekorasjoner på gjenstander, tøy m.m.

Særlig i Storbritannia, Nederland, men også i andre land, ble mange kvinners våpen gjengitt med rombeformede skjold. Disse blir derfor ofte kalt «dameskjold». Oval skjoldform er også brukt i kvinners våpen, men finnes i mange menns våpen fra siste del av 1700-tallet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk