Kanal (farvann)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen omhandler kunstige kanaler. For informasjon om naturlige kanaler, se sund (farvann).
En kanal er en menneskeskapt forbindelse, vanligvis mellom to vannområder skilt av fastland. Kanaler er oftest bygd for at båter skal kunne passere gjennom, men kanaler bygges også for transport av tømmer eller av vann til jordbruk og byer.
Båtferdsel har fra de tidligste tider vært den raskeste og billigste formen for transport. Kanaler kunne forbedre muligheten for ferdsel, særlig der lange farbare strekninger av sjø, elver og innsjøer kunne knyttes sammen med kortere kanaler og evt. sluser, for å overkomme mindre høydeforskjeller.
Frakt på båter gir i de fleste tilfellene langt større mulighet for å frakte store og tunge kolli. Da den industrielle revolusjon oppsto i Europa, utgjorde kanalene en grunnleggende forutsetning, som transportåre for råstoffer og ferdige produkter. Veinettet var på denne tiden lite utviklet, og transport på kjøl var eneste alternativ for frakt av store volum og tyngder.
Ett av de største kanalanleggene er den kinesiske Keiserkanalen.
St.Lawrence Seaway tar skip fra Atlanterhavet opp til De store sjøer Great Lakes, Lake Superior (Øvresjøen), Lake Huron, Lake Michigan, Lake Erie og Lake Ontario.
Panamakanalen fører skip mellom Stillehavet og Atlanterhavet. 5% av verdenshandelen fraktes på Panamakanalen.
Suezkanalen går fra Middelhavet til Rødehavet.
Begge disse kanalene sparer mye tid og avstand for skipsfarten. Begge kanalene har fått sine egne skipsstørrelser som er de største som kan passere kanalen.
[rediger] Kanaler i Europa
De siste årene er det bygget flere kanaler, og gamle anlegg er blitt restaurert med tanke på fritidsbåter og turisme, særlig i England, Wales, Skottland, Frankrike og Nederland.
I Sør-Sverige kan man ta seg fram med båt på Göta kanal, fra Mem sør for Stockholm til Vänern, og på Trollhätte kanal fra Gøteborg til Vänern, og på Dalslands kanal fra Vänern over norskegrensa til Otteid ved Haldenkanalen i Tistedalsvassdraget.
Av Kanaler i Storbritannia er det de siste 10-15 årene restaurert et stort antall kanaler, og enkelte steder er det bygget nye. I Skottland er det igjen blitt forbindelse mellom øst- og vest-kysten mellom Clydebank ved Glasgow og Firth of Forth ved Edinburgh, ved at det er bygget (ferdig i 2002) en båtheis, the Falkirk Wheel[1] på denne strekningen. En kraftig aksel med 2 store 8-tallformede konstruksjoner hever et slusekar 35 meter mens det andre slusekaret senkes like mye.
I Skottland kan man også seile mellom øst- og vestkysten på Caledoniakanalen, som går mellom Inverness i øst til Fort William i vest, gjennom bl.a. Loch Ness.
Stiftelsen British Waterways driver mange av kanalene i Storbritannia.
I Nederland, Frankrike og Tyskland er det også bygget ut mange kanaler.
Alle steder er det en ny industri med kanalbåtutleie, en ferieform som er blitt stadig mer populær.
I Polen finnes Der Oberländische Kanal[2] der 100 meters stigning tilbakelegges i 5 etapper med vogn på skinner igjennom landskapet.
Man kan reise med båt på kanaler mellom Østersjøen til Nordsjøen. Den mest kjente, og største, av disse forbindelsene er Kielkanalen eller Nordsee-Ostsee-Kanal, som tidligere hadde andre navn (Kaiser Wilhelm-Kanal, m.fl.).
Man kan også krysse Europa på kanaler og elver; f.eks. kan man seile på kanaler og elver fra Nordsjøen eller Østersjøen til Svartehavet eller Det kaspiske hav (Kaspihavet), eller fra Østersjøen til Kvitsjøen.
Canal du Midi mellom utløpet av Garonne ved Bordeaux ved Biscaya, på kysten av Atlanterhavet, til Middelhavet ved Sète. Selve kanalen går mellom Toulouse ved Garonne-elven og Sète.
Korintkanalen gjør det mulig å ta snarveien over eidet mellom Peloponnes-halvøya og det greske fastland.
[rediger] Kanaler i Norge
I Haldenkanalen var det på 1800-tallet innretninger for å fløte tømmer fra skogene i Østfold, Akershus og Hedmark. Der sluser ble for dyre ble det bygget tømmerrenner og skinneganger for å frakte tømmeret over mindre hindringer. Canaldirectionen hadde stor betydning for å bedre samferdselen i Norge på 1800-tallet, men da jernbanenettet ble bygget ut, ble kanalbyggingen utkonkurrert og sterkt nedprioritert.
 |
Commons: Kategori:Canals – bilder, video eller lyd |
