Batteriet (Arendal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Batteriet (Arendal)
LandNorge
Kart
Kart
Batteriet
58°27′33″N 8°46′19″Ø
Øvre batteri sett fra sjøen

Batteriet i Arendal er Arendals eldste forsvarsanlegg, anlagt som kanonbatteri på slutten av 1600-tallet, da Arendal var ladested under Kristiansand. Batteriet ligger ytterst på Neset (Langsænæset), med utsikt mot innseilingsledene til byen gjennom Galtesund og Tromøysund. Batteriet var lenge det sentrale punkt i et helt forsvarssystem mot inntrengere fra havet, med kanoner på en rekke steder ved innseilingsledene mot byen. Det var lenge to batterier på Neset; et nedre batteri ved kainivå, og et øvre batteri på en fjellhylle.

Historie[rediger | rediger kilde]

Danmark-Norge og Sverige var flere ganger i krig på 1600- og 1700-tallet. Kystbeboere i Norge kunne da bli utsatt for angrep og tap av verdier. Kjøpmennene i Arendal ønsket å beskytte seg mot angrep fra inntrengende fiendtlige skip, og dette er grunnen til at kanonbatteriene i og utenfor byen ble bygd. Utbyggingen begynte i 1677 og skjedde i flere utbyggingstrinn fram til Napoleonskrigene.

Blokkhuset «Christians Naade» er det eldste kjente befestningen i Arendal. Huset lå i Neset, på grensen mellom gårdene Langsæ og Barbu (bygrense fra 1732 til 1902). Huset ble satt opp i 1677 med tillatelse fra kong Christian V, og ble bekostet av arendalskjøpmennene selv. Arendal havn trengte forsvar for å beskytte liv og næringsinteresser. I 1696 fikk Arendal besøk av Ulrik Fredrik Gyldenløve, og det ble saluttert så kraftig at kanonene gikk varme og blokkhuset tok fyr. Kilder forteller også at kanoner og kuler ble overført til Kristiansand.

I 1700 startet den store nordiske krig, og igjen ble det interessant å befeste Arendal. En begynte da å bygge det som ble kalt «Citadellet», senere kalt Øvre Batteri, og i dag kjent som Batteriet. Dette sto ferdig til Frederik IVs besøk i Arendal 1704. Det ble på denne tiden også anlagt batterier ved ytre del av Galtesund; på SandvigaHisøy og på Merdø, samt på Skindfelltangen på Flosterøya ved innseilingen til Tromøysund.

Under tyttebærkrigen i 1788 ble Nedre Batteri anlagt, dels på skrånende fjell, dels på et skjær utenfor. Ballastjord ble benyttet til å bygge opp et flatt areal som batterifundament. Omkring 1800 ble Sandviga forsterket med enda et batteri.

Arendal Borgerbevæpning ble etablert i 1733 da Christian VI besøkte Arendal. Under napoleonskrigene i 1805 ble dette organisert med et artillerikorps, et infanterikorps og et jegerkorps. Foreningen Arendals Borgerlige Militære arbeider for å gjenskape historien omkring Arendal Borgerbevæpning.

En rapport fra januar 1808 forteller at Arendal var klar til å forsvare seg mot inntrengere: «Den velvilligste ånd herket ved de militære foranstaltninger til batterienes besetning» og «ingen steder på kysten er mer ordnet enn i Arendal». Under unionen med Sverige forfalt batteriene. Nedre Batteri ble fjernet på 1800-tallet for å gi plass til ny bebyggelse og dampskipskai.

Nesets strategiske betydning i Arendal havn ble demonstrert 9. april 1940 da Arendal ble inntatt av tyske styrker. Det tyske marinefartøyet «Greif» la til ved dampskipskaia, og Batteriet ble straks bestykket med et tungt maskingevær.

Kulturminne og severdighet[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1800-tallet sto Batteriet sentralt i arendalborgernes bevissthet. Stedet var et yndet oppholdssted; her samlet byens skipsredere seg for å diskutere om frakter, vind og vær, og se på kommende og avgående fartøyer, hit sendte mødrene sine barn til en felles lekeplass, og da dampskipene kom var det her en samlet seg for å se etter røyken når et dampskip nærmet seg. I turistbrosjyrer for besøkende i Arendal fra begynnelsen av 1900-tallet fremheves Batteriet som ett av byens attraksjoner.

Under arbeidet med kommunedelplan Barbu ble det fra kommunens administrasjon og rådgivere ikke erkjent at Batteriet var et verneverdig kulturminne, og det ble lagt planer som ville bety at en helt mistet utsyn mot Galtesund og Tromøysund fra dette stedet. Fortidsminneforeningen tok saken opp med Riksantikvaren og i forhandlinger med Arendal kommune ble planene revidert. Batteriet ble tatt inn i planområdet og regulert til hensynsområde, planlagte bygninger ble fjernet rett foran, og tak ble senket slik at utsikt ble opprettholdt. Batteriet fikk dermed kommunal anerkjennelse som kulturminne.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fridtjof Foss: Arendal Byes Historie
  • Alf M. Sandberg: Batteriet, arendalittenes eldste, historiske holdepunkt Agderpostens papirutgave 24. mars 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]