Jernverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jernverk er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern.

Innhold

1 Historie
2 Norske jernverk
- 2.1 Jernverk i drift
- 2.2 Historiske jernverk
3 Se også

[rediger] Historie

Jernverkdriften ble sterkt utviklet i senmiddelalderen, og man finner de første spirer til moderne jernverksdrift.

I jernalderen skaffet man seg smijern ved å foredle myrmalm. Denne metoden ble benyttet helt til slutten av 1700-tallet enkelte steder i Norge og Sverige.

Teknologien for å utvinne jernmalm og foredle denne ble innført i Norge fra Tyskland i siste del av 1500-tallet. De viktige jerngruvene i Arendalsfeltet ble åpnet i 1585, og de la grunnlaget for bygging av mange jernverk, et av de første var Barbu Jernverk i Nedenes.

Sentralt på jernverket er masovnen. Denne mures med tykke steinmurer, og er som en skorstein. Fra masovntoppen fylles vekselvis jernmalm og trekull, og visse andre mineraler i mindre mengder. Ved bunnen av masovnen blåses luft inn ved hjelp av blåsebelger, og disse drives av store vannhjul.

I 1855 ble det tatt patent på en ny type jernverksteknologi, kalt Bessemerprosess. Den nye metoden gjorde det mulig å bruke steinkull til jernsmeltingen, og de gamle norske jernverkene ble, på slutten av 1800-tallet, ett etter ett nedlagt. Noen av dem la om driften til å bli jernstøperier som benyttet innført rujern og steinkull som råstoff istedenfor norsk jernmalm og trekull. De nye jernstøperiene ble liggende i kystbyene.