Gunnar Knudsen
| Gunnar Knudsen | |||
|---|---|---|---|
Gunnar Knudsen
|
|||
| Født | 19. september 1848 |
||
| Død | 1. desember 1928 (80 år) |
||
| Ektefelle | Sofie Cappelen | ||
| Yrke | skipsreder, ingeniør | ||
| Parti | Venstre | ||
| Norges statsminister | |||
| 1908–1910 | |||
| Regjering | Knudsen I | ||
| Forgjenger | Jørgen Løvland | ||
| Etterfølger | Wollert Konow (SB) | ||
| Norges statsminister | |||
| 1913–1920 | |||
| Regjering | Knudsen II | ||
| Forgjenger | Jens Bratlie | ||
| Etterfølger | Otto Bahr Halvorsen | ||
|
|
|||
Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Arendal, død 1. desember 1928 i Skien) var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger. Han er kanskje mest kjent som Norges statsminister i to perioder.
Innhold |
Tidlig liv og karriere[rediger]
Han ble født på Saltrød gård, Østre Moland ved Arendal, tok artium i 1866 og ble cand. philos. i 1867. Han var i 1869 ferdig med ingeniørutdanning ved Chalmerska Institutet i Göteborg. Han bygget senere på utdannelsen i Kristiania og Sunderland.
I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889, hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen overtok Knudsen i 1882 den store Borgestad gård ved Skien, som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en stiftelse.
I 1885 begynte Laugstol Bruks elektrisitetsverk i Skien å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften.
Politisk karriere[rediger]
I 1891 ble han valgt inn på Stortinget for partiet Venstre, som han senere ble parlamentarisk leder for i 1908 og partileder for (1909–1927). Han var finansminister i Michelsenregjeringen, men gikk ut av denne i oktober 1905 på grunn av uenigheter rundt kongevalget. Deretter var Knudsen formann i Norsk Landmandsforbund, (det senere Bondelaget 1905 - 1906). Han var statsminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908–1910) og Gunnar Knudsens andre regjering (1913–1920). Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten om Konsesjonslovene, og ved opprettelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs orden, da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren.[1] Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen.[2]
Annet[rediger]
Gunnar Knudsen bekostet den nåværende Borgestad kirke, som ligger noen hundre meter fra hans eiendom Borgestad gård. Kirken stod ferdig i 1907, og ble bygget for å oppfylle et ønske fra Knudsens datter Gudrun på dødsleiet. Gudrun var født i 1886 og døde i 1902, og er begravet ved Borgestad kirke.
Se også[rediger]
- Gunnar Knudsens første regjering (19. mars 1908–2. februar 1910)
- Gunnar Knudsens andre regjering (31. januar 1913–21. juni 1920)
Referanser[rediger]
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38.
- ^ Norges statskalender for aaret 1907, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania, 1906, sp. 977.
Litteratur[rediger]
- Eikeland, Halvdan: Gunnar Knudsens syn på statens virksomhetsfelt i det økonomiske liv: en studie til belysning av Gunnar Knudsens ideer og praktiske politikk i perioden 1900-1914, Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1964.
- Fuglum, Per: Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908-10 og 1913-20, Trondheim 1989.
- Knudsen, Gunnar:Erindringer 1905-1925 /; bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm, Porsgrunn 1998.
- Knudsen, Gunnar: Statsminister Gunnar Knudsens foredrag om koncessionslovene: i Kristiania handelsstands forening., Kristiania 1910.
- Laugstol bruks elektrisitetsværk 1885-1910, 1910.
- Nissen, Bernt A: Gunnar Knudsen, Oslo 1957.
Eksterne lenker[rediger]
| Commons: Gunnar Knudsen – bilder, video eller lyd |
| Wikiquote: Gunnar Knudsen – sitater |
| Forgjenger: Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten Martin Olsen Nalum |
Stortingspresident |
Etterfølger: Ivar Lykke Otto B. Halvorsen |
| Forgjenger: Magnus Halvorsen, Wollert Konow Jens Bratlie |
Stortingspresident |
Etterfølger: Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten Martin Olsen Nalum |
| Forgjenger: Carl Berner, Johan Thorne, Francis Hagerup |
Stortingspresident |
Etterfølger: Magnus Halvorsen, Wollert Konow Jens Bratlie |
|
|||||
|
|||||
|
|||||
- Norske statsministre
- Stortingspresidenter
- Norske statsråder 1884–1905
- Venstrestatsråder
- Venstres ledere
- Stortingsrepresentanter fra Venstre
- Stortingsrepresentanter 1892–1894
- Stortingsrepresentanter 1895–1897
- Stortingsrepresentanter 1901–1903
- Stortingsrepresentanter 1907–1909
- Stortingsrepresentanter 1913–1915
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter 1919–1921
- Norske godseiere
- Norske skipsredere
- Personer fra Arendal kommune
- Personer fra Skien kommune
- Nordmenn fra første verdenskrig
- Fødsler i 1848
- Dødsfall i 1928