Gunnar Knudsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gunnar Knudsen
Gunnar Knudsen
Gunnar Knudsen
Født 19. september 1848
Norge Arendal i Norge
Død 1. desember 1928 (80 år)
Norge Skien i Norge
Ektefelle Sofie Cappelen
Yrke skipsreder, ingeniør
Parti Venstre
Norges statsminister
19081910
Regjering Knudsen I
Forgjenger Jørgen Løvland
Etterfølger Wollert Konow (SB)
Norges statsminister
19131920
Regjering Knudsen II
Forgjenger Jens Bratlie
Etterfølger Otto Bahr Halvorsen

Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Arendal, død 1. desember 1928 i Skien) var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger. Han er kanskje mest kjent som Norges statsminister i to perioder.

Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Saltrød gård, Østre Moland ved Arendal, tok artium i 1866 og ble cand. philos. i 1867. Han var i 1869 ferdig med ingeniørutdanning ved Chalmerska Institutet i Göteborg. Han bygget senere på utdannelsen i Kristiania og Sunderland.

I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889, hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen overtok Knudsen i 1882 den store Borgestad gård ved Skien, som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en stiftelse.

I 1885 begynte Laugstol Bruks elektrisitetsverk i Skien å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1891 ble Knudsen valgt inn på Stortinget for partiet Venstre, som han senere ble parlamentarisk leder for i 1908 og partileder for (19091927). Han ble utnevnt til statsråd i Johannes Steens andre regjering fra 24. desember 1901 med virke ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han fortsatte på denne posten da Otto Blehr året etter overtok som statsminister. I 1903 vendte han hjem og overtok ledelsen av Landbruksdepartementet og Finansdepartementet fram til regjeringen gikk av i oktober.

Knudsen var også finansminister i Michelsenregjeringen, men gikk ut av denne i oktober 1905 på grunn av uenigheter rundt kongevalget. Deretter var han formann i Norsk Landmandsforbund, (det senere Bondelaget 1905 - 1906). Han var statsminister i Gunnar Knudsens første regjering (19081910) og Gunnar Knudsens andre regjering (19131920). Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten om Konsesjonslovene, og ved opprettelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs orden, da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren.[1] Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen.[2]

Annet[rediger | rediger kilde]

Gunnar Knudsen bekostet den nåværende Borgestad kirke, som ligger noen hundre meter fra hans eiendom Borgestad gård. Kirken stod ferdig i 1907, og ble bygget for å oppfylle et ønske fra Knudsens datter Gudrun på dødsleiet. Gudrun var født i 1886 og døde i 1902, og er begravet ved Borgestad kirke.

Statsrådposter[rediger | rediger kilde]

  • Fra 24. desember 1901; ved statsrådsavdelingen i Stockholm[3]
  • Fra 30. mars 1903; sjef for Landbruksdepartementet
  • Fra 30. mars til 9. juni 1903; også sjef for Revisjonsdepartementet
  • Fra 9. juni 1903; også sjef for Finansdepartementet
  • Otto Blehrs første regjering meddelt avskjed 22. oktober 1903
  • Fra 13. mars 1905; sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
  • Fra 7. juni 1905; sjef for Finansdepartementet
  • Tok avskjed 31. oktober 1905 da han som republikaner var uenig i kongevalget
  • Fra 18. mars 1908; statsminister og sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
  • Regjeringen meddelt avskjed 1. februar 1910 med virkning fra påfølgende dag
  • Fra 31. januar 1913; statsminister og sjef for Landbruksdepartementet (til 12. desember 1919) og for Revisjonsdepartementet (departementet opphørte 1. juli 1918)
  • Fra 12. desember 1919; også sjef for Finansdepartementet
  • Regjeringen meddelt avskjed 19. juni 1920 med virkning fra 21. juni

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38.
  2. ^ Norges statskalender for aaret 1907, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania, 1906, sp. 977.
  3. ^ Kilde for statsrådlista er Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eikeland, Halvdan: Gunnar Knudsens syn på statens virksomhetsfelt i det økonomiske liv: en studie til belysning av Gunnar Knudsens ideer og praktiske politikk i perioden 1900-1914, Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1964.
  • Fuglum, Per: Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908-10 og 1913-20, Trondheim 1989.
  • Knudsen, Gunnar:Erindringer 1905-1925 /; bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm, Porsgrunn 1998.
  • Knudsen, Gunnar: Statsminister Gunnar Knudsens foredrag om koncessionslovene: i Kristiania handelsstands forening., Kristiania 1910.
  • Laugstol bruks elektrisitetsværk 1885-1910, 1910.
  • Nissen, Bernt A: Gunnar Knudsen, Oslo 1957.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gunnar Knudsen – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Gunnar Knudsen – sitater



Forgjenger:
 Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten
Martin Olsen Nalum 
Stortingspresident
Etterfølger:
 Ivar Lykke
Otto B. Halvorsen 
Forgjenger:
 Magnus Halvorsen, Wollert Konow
Jens Bratlie 
Stortingspresident
Etterfølger:
 Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten
Martin Olsen Nalum 
Forgjenger:
 Carl Berner, Johan Thorne,
Francis Hagerup 
Stortingspresident
Etterfølger:
 Magnus Halvorsen, Wollert Konow
Jens Bratlie