Jens Munk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sjøfolkene fra Enhjørningen og Lamprenen forbereder vinterhavn i Jens Munk´s Bay på vestsiden av Hudson Bay. Munks beretning om ekspedisjonen og overvintringen i 1619/20 står nedskrevet i boken Navigatio Septentrionalis fra 1624. Tegning av Jens Munk.
Fra Universitetsbiblioteket i Tromsø
Tittelbladet på Jens Munks bok som kom ut i 1624. Navigatio, septentrionalis Det er: Relation Eller Bescriffuelse om Seiglads oc Reyse paa denne Nordvestiske Passagie, som nu kaldis Nova Dania. København: Henrich Waldkirch 1624.
Fra Det Kongelige Bibliotek
Jens Munks skip i Hudsonstredet. Til venstre ved Caribu Sound, til høyre i Hare Sound. Fra Navigatio Septentrionalis, 1624
Fra Universitetsbiblioteket i Tromsø

Jens Munk (født 3. juni 1579, død 1628) var en dansk-norsk oppdagelsesreisende. Han var født i Barbu ved Arendal, hvor hans far Erik Munk var lensherre. Erik Munk var adelig og var ikke gift med Jens' mor. Erik Munk ble fengslet i 1585 bl.a. anklaget for hor. Han døde i fengsel noen år seinere. Jens Munk bodde i barndommen i Fredrikstad og på Jylland før han som 12-åring reiste til sjøs. Via England og Portugal havnet han i Brasil hvor han var i flere år før han vendte tilbake til Danmark.

Som sjøoffiser gjorde Jens Munk flere reiser til det nordlige Norge og til Kola-halvøya. Han er først og fremst kjent for sitt forsøk på å finne sjøveien til Kina og India gjennom Nordvestpassasjen.

I 1619 sendte Kristian IV en ekspedisjon med to skip fra København. De kom til Hudsonbukta i dagens Canada. Der overvintret de på et sted som de kalte Munkehavn; senere ble stedet kalt Churchill. Noen bodde ombord på skipene, noen i en hytte på land. I dag er stedet Churchill i Manitoba kjent som isbjørnlokalitet for turister i Canada. Da våren kom var kun tre av besetningen på 64 mann i live. De fleste døde av skjørbuk, den vanligste dødsårsak for sjømenn helt til midten av 1700-tallet.

De tre overlevende var ikke stort nok mannskap for å seile det største skipet, en fregatt, tilbake over Atlanterhavet. Men de klarte å rigge det minste skipet, jakten Lamprenen, og de seilte med den til Bergen. Her fikk de en brutal mottagelse, lensherren i Bergen kastet Jens Munk i fengsel for å ha ødelagt kongens skip og mannskap. Kongen fikk løslatt Jens Munk, og hans beretninger om landet i Hudsonbukta fikk kongen til å overveie en koloni i dette arktiske området. Det ble det ikke noe av, og Jens Munks oppdagelsereise ble aldri noen gevinst for Danmark.

I 1624 fikk Jens Munk utgitt boken Navigatio septentrionalis om reisen for å finne Nordvestpassasjen.

Ironisk nok ble Hudsonbukta et meget ettertraktet fra 1650-åra da Frankrike og England begge forsøkte å ta kontroll over dette området. Bakgrunnen for interessen var det fine pelsverket som finnes der.

Jens Munk er et kjent navn i Canada. I Churchill er det reist et minnesmerke over ham og de øvrige ekspedisjonsdeltakerne. I Canada legger man også vekt på at Munk var den første lutheraner som ankom til det amerikanske kontinent.

Han har også fått noen øyer i Baffinbukta oppkalt etter seg, blant annet Jens Munk Island. Også en hardfør rose er oppkalt etter Jens Munk – den er utviklet i Canada på 1960-tallet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]