Janteloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aksel Sandemose formulerte Janteloven som han publiserte i boka En flyktning krysser sitt spor fra 1933

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.

Janteloven lyder slik:[1]

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Senere i boken kommer Sandemose opp med et 11. bud: Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Sandemose sa dette om Jante: «Jante og Nykøbing er den samme by, så længe det gælder omridsene, naturen, de døde ting. Menneskene kan man lige så godt henføre til Ribe eller Arendal». I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Kristiansund, Tromsø og Viborg

Andre jantelover[rediger | rediger kilde]

Mange land har formulert prinsipper som har samme effekt som janteloven. For eksempel i Australia og New Zealand har høy valmue-syndromet (engelsk: tall poppy syndrome), som går ut på at blomster som vokser høyere enn omkringliggende blomster blir kuttet ned. Japansk kultur har et ordtak for at «spiker som stikker opp må slås ned».[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aksel Sandemose (1933). En flyktning krysser sitt spor: fortelling om en morders barndom. Oslo: Tiden. s. 85. 
  2. ^ Harald Eia. «1. Typisk norsk». Besøkt 28. november 2020.