17. mai (grunnlovsdag)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra feiringen av grunnlovsdagen i Oslo 17. mai (syttende mai) 2005. Barnetoget i hovedstaden, som består av festkledte elever fra byens skoler, med skolekorps og andre korps fra kommunen, marsjerer over Slottsplassen der kongefamilien hilser fra Slottsbalkongen. Mange voksne pynter seg i bunad denne dagen.
Fra barnetoget i Oslo 17. mai 2010

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 ble medlemmene av RiksforsamlingenEidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Grunnloven er i teksten datert 17. mai, men ble først signert og beseglet dagen etter, den 18. mai.

Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom Mossekonvensjonen. Denne avtalen innebar at Norge godtok en personalunion med Sverige, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten.

17. mai er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog.

Feiring og tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Maleren Christian Krohgs framstilling av 17. mai-feiring 1893. Flagget er «rent», det vil si uten det norsk-svenske unionsmerket, den såkalte sildesalaten.
Barnetoget passerer Torvet i Trondheim.
Fra Oslos paradegate Karl Johans gate 17. mai 2006.
Barnehagebarn kledt i bunad og samekofte i et barnetog 17. mai 2005.
17. mai-toget på Snarøya i Bærum.
I mange 17.mai-tog danner speiderne flaggborg langt framme i toget. Her marsjerer de sammen med en politimann i gallauniform og foran den lokale 17.mai-komiteen.
Hans Majestet Kongens Garde paraderer i parken bak Slottet 17. mai 2002
Rød- og blåruss i barnetoget i Ålesund 2005. Russefeiringen markerer slutten på 13 års skolegang og preger særlig grunnlovsdagen.

En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondhjem i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag.[1] I 1824 skrev han i Adresseavisen: «Hvor viktig maa ikke Anledningen til saadan en aarlig Fest blive for den tilvoxende Ungdom!»[1] I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827.[1]

Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar, som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Carl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.[1] Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorget. Myndighetene reagerte senere på kvelden mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. De slo løs på folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torget ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. Henrik Wergeland var bare tilskuer til Torgslaget, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. maitalen i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg.[1] Først da kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires fritt.

I Stavanger skjøt en tidlig på 1830-tallet salutt med kanonene på Skansen 17. mai.[2]

Norske elever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Ideen tilhørte skolebestyrer Peter Qvam, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever, bortsett fra i 1910, da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravd, og under krigsårene 19401945. Russefeiringen blant avgangselevene ved gymnasiene bygger på danske studenttradisjoner. Den nåværende norske russefeiringen skriver seg fra 1905, da røde russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium.

17. mai er fridag på linje med søndager etter at Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager ble vedtatt 26. april 1947.[3]

I dag[rediger | rediger kilde]

Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader (og i varierende grad også andre nasjonaldrakter) gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.

I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget, og gi dem iskrem, pølser og annet godt å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange «barnas dag». Dagen er ellers en folkelig festdag med norske flagg og festkledte gamle og unge, svært mange kledd i bunad. De samles utendørs i godt eller dårlig vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn, marsjer og korpsmusikk.

Russefeiringen har hatt en plass i 17. mai-feiringen siden tidlig i det 20. århundre, og protester mot russens "tøylesløse" feiring er nesten like gamle. I senere år er grunnlovsdagens (og -nattens) lydbilde i økende grad preget av høy musikk fra forsterkeranlegg på busser og lastebiler fulle av feststemt russ.

Barnetog[rediger | rediger kilde]

Barnetog på 17. mai er lokale parader av marsjerende musikkorps og festkledte skolebarn med håndholdte norske flagg. Slike parader eller prosesjoner arrangeres i dag i alle norske kommuner og også i enkelte norske miljøer i utlandet. Togene varierer i størrelse fra noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen deltakere i Oslo. Barnetoget i Oslo går blant annet forbi Det kongelige slott, hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen. Oslotoget blir anført av Forsvarets Stabsmusikkorps. I alt 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps over hele Norge spiller 17. mai.

Marsjen følger bestemte ruter i sentrale tettsteder og er organisert slik at barna går klassevis bak sin skolefane. Mange klasser har også egne, mer hjemmelagde faner. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i grunnskolen. Nå er deltakelse frivillig, og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere steder er også barnehager med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra videregående skoler, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps, kommunestyrer, speidere, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles på en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst på vei til samlingsplassen. Flere steder er det også egne borgertog eller folketog der alle kan delta.

Det største 17. mai-toget i utlandet, med flere tusen deltagere hvert år, finner sted i København, hvor det organiseres av den norske Sjømannskirken.

Konflikter[rediger | rediger kilde]

Det har i flere perioder vært sterk strid rundt 17. mai-feiringen i Norge. De politiske motsetningene mellom venstrebevegelsen og de konservative satte sitt preg på feiringen fra omkring 1870. I 1872 sto konservative samfunnsstøtter i Kristiania bak en endring av borgertogets marsjrute så det omgikk Stortinget (som var dominert av Venstre og bondepolitikere) på avstand. Dette ble oppfattet som sjikanering av Stortinget og førte bl.a. til en større oppvask i Studentersamfundet. 17. mai 1881, da Bjørnstjerne Bjørnson skulle innvie Wergelandsstatuen i Studenterlunden, ble striden enda sterkere og to konservative medlemmer av innsamlingskomiteen for statuen gikk av i protest. Morgenbladet startet en massiv protest mot Bjørnson, og "det toneangivende Kristiania" boykottet folketoget. Samtidig ble det mobilisert mange tusen bønder som, under ledelse av bondehøvdingene Ole Møystad og Helge Væringsåsen, reiste inn til Oslo for å delta i toget det året, som, med 10.000 deltagere ble det største landet inntil da hadde sett. Utover på 1880-tallet opprettet Venstre sitt eget tog i Kristiania, i protest mot byens konservative krefter. Etter hvert fikk toget et stadig mer politisk preg og i Kristiania ble 17. mai i økende grad brukt som anledning for å markere protest fra den fremvoksende arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, avholdsbevegelsen og senere målfolket. Mange andre steder i landet hadde Venstre nærmest monopol på 17. mai-feiringen. På 1890-tallet ble flaggstriden det dominerende temaet, og Venstre tok i bruk det "rene" flagg (ikke det offisielle unionsflagget, "sildesalaten"). Først i årene etter unionsoppløsningen i 1905 la stridighetene seg en stund, selv om deler av arbeiderbevegelsen i mange år forholdt seg skeptiske til feiringen.[4]

Under Andre verdenskrig ble 17. mai-feiringen forbudt av okkupasjonsmakten, men forskjellige former for markering av dagen ble likevel gjennomført i protest. I 1941 ble det f.eks. lagt blomster på Wergelandsstatuen hele dagen, til tross for massiv tilstedeværelse av hird og politistyrker og gjentatte arrestasjoner. Det ble også hengt blomster i Wergelandsveien – på skiltene som bar veiens navn: disse hadde ikke hirden fantasi til å gjennomskue protesten i.[5]

Også etter krigen har det i perioder stått strid om 17. mai-feiringen. På 1970-tallet ble den angrepet av de mer radikale delene av venstrefløyen. Siden 1980-tallet har stridighetene etter hvert kommet til å dreie seg mest om de tradisjoner som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn har i Norge. Enkelte kommuner har f.eks. nedlagt forbud mot bruk av ikke-norske flagg. I Sandefjord forsøkte demokratenes bystyrerepresentant å nedlegge forbud mot bruk av indisk fest-sari i 17. maikomiteenes tradisjonelt bunadskledte gruppe i 2006. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt å bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget i Oslo.

Det har også vært rasistiske tendenser knyttet opp til innvandreres deltakelse i 17-mai feiringen. I 1984 ble NRK nedringt av sinte seere med rasistiske kommentarer etter at de hadde hatt innvandrere i studio under sin 17. mai-sending. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i mediene.[6]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Det er flere tradisjonsrike sanger som synges 17. mai, og som spilles av landets orkestre og musikkorps. Blant disse er Norges nasjonalsang fra 1864, Ja, vi elsker, og det som for mange er den uoffisielle nasjonalsang nummer to, Norge i rødt, hvitt og blått, med to vers skrevet i 1941 og sluttverset tilføyd i 1945.

Kjente sanger og musikkstykker[rediger | rediger kilde]

Leker for barna[rediger | rediger kilde]

Etter barnetoget, ofte tidlig på ettermiddag, arrangeres det leker på de lokale skolene der barn og foresatte samles ute i vårværet. Foreldrene er som regel de ansvarlige gjennom deltakelse i de kommunale 17. mai-komiteene og FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene omfatter sekkeløp, potetløp, trehjulsykling, ballkast og annet. Ofte er det gratis smågevinster, for eksempel billige plastleker og reklamemateriell, til alle som deltar. Det er samtidig salg av is, pølser og kaker på skoleområdet. Det er vanlig å pynte skolegårder og anlegg med bjørkeris, faner og norske flagg.

Matskikker på nasjonaldagen[rediger | rediger kilde]

Vi forbinder ofte 17. mai med pølser, brus og is. Rundt omkring i landet er det etablerte skikker på hva man gjerne spiser denne dagen. Oftest samles man til middag etter de offentlig seremoniene er vel overstått, dvs at middagen nytes ganske langt utpå dagen. Hva man spiser avhenger av hvor i landet man befinner seg, i nærheten av sjø og elver er laks/ørret en slager. Mens i innlandet og i fjellbygdene er det rømmegrøt og spekemat som er gjengangeren. Til fisken serveres gjerne agurksalat, rømme og nykokte poteter. Fisken serveres gjerne avkokt, dvs at den er posjert dagen i forveien og serveres kald. Grunnlovsdessert er en dessert som er i ferd med å gå i glemmeboka. Eggedosis er (var) et fast innslag på 17. mai, de voksne fikk gjerne en skvett Cognac i sin.[7]

Russ[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om russefeiring

I alt omkring 42 000 avgangslever ved videregående skoler kalles russ og kan markere det ved å gå med russeluer og følge andre tradisjoner, særlig på våren. Tradisjonelt var 17. mai den store markeringsdagen for russen, men mange er slitne etter festing dagene på forhånd og særlig kvelden før, og de tar det derfor roligere på nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blåkledte russ, russerop, russebusser, russeaviser og russekort. Flere deltar også i barnetoget. Mange steder arrangeres det om ettermiddagen egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ. Uker med russefeiring avsluttes gjerne etter 17. mai.

Lokale tradisjoner[rediger | rediger kilde]

  • I Bergen er buekorpsene et viktig lokalt element under 17. maifeiringen. Dagen starter med salutt 07.00 og Morgenprosesjonen som går gjennom byen. Den inneholder 17. mai komiteen, borgere, musikkkorps og russ. Flaggtoget og Hovedprosesjonen går samtidig mot hverandre, på hver side av gaten. Flaggtoget er et barnetog men skoler, musikkkorps, speidere og buekorps. Hovedprosesjonen inneholder borgere, litt militære, veteraner, idrettslag, studenter og deres organisasjoner, bondeungdomslag, etc. og avsluttes med russ. Sentralt i feiringen er et pyntet Vikingskip på Festplassen der taler for dagen avholdes. Dagen avsluttes med fakkeltog og festfyrverkeri.

17. mai utenfor Norge[rediger | rediger kilde]

Norske soldater utstasjonert i Meymaneh i Afghanistan feirer nasjonaldagen.
Fra 17. mai-toget i Ballard i Seattle i USA 2010.

Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer Norges grunnlovsdag også der. Flere steder markeres dagen med barne- eller flaggtog på ettermidagen eller andre større eller mindre arrangementer, ofte for den norske befolkningen i enkelte byer. Arrangørerer er særlig de norske ambassadene, sjømannskirker, studentorganisasjoner og andre norske institusjoner i utlandet.

  • I Sverige har det i mange år vært tradisjonell norsk 17. mai-feiring i Stockholm. 17. mai-toget i Stockholm starter fra Engelbrektplan og går gjennom Stockholms gater før det ender opp på Skansen, der det er taler og feiring med over ti tusen nordmenn og svensker. Det er ofte også 17. mai-program i andre svenske byer, deriblant Göteborg, Luleå og Lund.
  • I New York feires 17. mai den nærmest påfølgende søndag med parader gjennom det tradisjonelt norsk-amerikanske området Bay Ridge i Brooklyn. Det er vanlig med hornprydete vikinghjelmer, cowboyhatter med norske flagg, lusekofter og hjemmelagde bunader.[8]
  • I bydelen Ballard i Seattle feires 17. mai med et stort 17. mai-tog hvert år. Nordmenn har feiret 17. mai i Seattle siden 1889. I 2008 var Hanne Krogh «Grand Marshal» av toget.
  • Også i Singapore blir 17. mai feiret hvert år.
  • I den norske paviljongen i Epcot, Florida, feirer mange norsk-amerikanere og de norske ungdommene 17. mai.
  • I Brisbane, Australia markeres dagen stort ved Queensland University of Technology med politieskortert parade gjennom byens gater før paraden returnerer til universitetet. Der er det underholdning for store og små, med god mat og drikke. Dagen arrangeres av NorSK studentorganisajosn ved universitetet. Folk kommer fra forskjellige nærliggende byer for å ta del i feiringen.[9]

Andre markeringer 17. mai[rediger | rediger kilde]

Se også 17. mai for historiske hendelser denne datoen, med fyldigere internasjonalt innhold på tilsvarende wikipediasider på andre språk

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Kampen om toget. Aftenposten (16. mai 2008). Besøkt 28. april 2010.
  2. ^ Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.
  3. ^ LOV 1947-04-26 nr 01: Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager. Lovdata (26. april 1947). Besøkt 28. april 2010.
  4. ^ Sanness, John: "Syttende mai i strid og fest fra 1814 til i dag." I: 17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag, Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.35-38.
  5. ^ Arnesen, Bjarne (psevdonym for Axel Sandemose): "Nasjonal vårfest." I: 17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag, Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.55-56.
  6. ^ VG - Rasiststorm mot NRK, Forsiden (18.05.1984)[død lenke]
  7. ^ Solstad, Janne Hvitsand & Sundby, Sissel Kvistad. "Matskikker og Årstidene, oppskrifter og historie". Yrkeslitteratur, Oslo 2008
  8. ^ Mediafolk: Irina Lees absurde 17. mai i Brooklyn, Norsk Journalistlag.
  9. ^ 1000 Norwegians invade CBD 16 May 2013 Brisbane's CBD and QUT's Gardens Point campus will host the biggest celebration of Norway Day in the southern hemisphere on Friday (May 17).. Queensland University of Technology (QUT). Besøkt 19. mai 2013.
  10. ^ Markeringsdag mot homofobi (på engelsk)
  11. ^ FNs internasjonale telekommunikasjonsdag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]