Axel Nicolai Herlofson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Axel Nicolai Herlofson

Axel Nicolai Herlofson (født 29. august 1845Strømsbu gård i Tromøy sogn i Østre Moland, død 1910 i Kristiania) var en norsk forretningsmann, bankeier og skipsreder fra Arendal, som ble kjent som en av Norges første moderne økonomiske kriminelle.

Han stiftet Arendal Privatbank i 1874 sammen med Thomas Heftye og Anders D. Geelmuyden, hvor han selv var en av tre direktører og den reelle sjefen for banken. Herlofsen er mest kjent fordi han utløste det såkalte Arendalskrakket i 1886, da han underslo 900 000 kroner i banken. Herlofson hadde i flere år forfalsket regnskaper for å dekke over at han egentlig var insolvent, og holdt virksomheten flytende gjennom å ta opp stadig nye lån i en operasjon med likheter til en Ponzi-svindel. Etter å ha blitt avslørt forsøkte han å flykte utenlands, men ble pågrepet på kaien i Kristiansand og dømt til seks års straffarbeid. Han sonet straffen som såkalt «festningsslave» på Akershus festning, det strengeste fengselet i datidens Norge.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sønn av kjøpmann og skipsreder Nicolai Benjamin Aall Herlofson (18071884) fra Strømsbu gård, og Elisabeth Catharine Cappelen (18091880). Hun var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (17611828). Giftet seg med Johanne Sophie («Hanne») Lund (1849–1937) i 1869. Han tilhørte en av Arendals fremste borgerfamilier.

Familien hadde avansert sosialt innen et vanlig mønster på den tiden. På slutten av 1600-tallet var forfedre skipper på egne skuter i uthavnene som i løpet av 1700-tallet slo seg opp som kjøpmenn og redere inne i Arendal. Da Herlofson ble født var Arendal Norges fremste sjøfartsby, målt i tonnasje og med borgere som hadde landets høyeste gjennomsnittsinntekt og -formue, og Herlofson ble blant byens mest sentrale aktører.

Herlofson fikk sin forretningsmessige utdannelse hos assuransedirektør J. J. L. Hanssen i Arendal, og ble i 1867 dispasjør.

Han var eier av Strømsbu gård i Barbu kommune hvor han var medlem av formannskapet. Han sto for byggingen av Strømsbu sag sammen med broren, og solgte ut tomter til forstadsbebyggelse utenfor bygrensene. Han bidro på denne måten til utviklingen av en moderne, bymessig bebyggelse i området vest for Arendal sentrum.

Arendalskrakket og straffarbeid[rediger | rediger kilde]

I september 1886 ble de anstrengte økonomiske forholdene i banken kjent, og Herlofson måtte gå av som banksjef. Etter en gjennomgang av bankens regnskaper, ble den slått konkurs og Herlofson satt under etterforskning. Han forsøkte å flykte til utlandet, men ble arrestert i Kristiansand og sendt tilbake til Arendal og satt i varetekt.

Han ble dømt til seks års straffarbeid for bedrageri, for blant annet å ha forfalske regnskapstall. Han ble også fradømt embetet som dispasjør og vervet som medlem av formannskapet i Barbu herred. Han sonet straffen på Akershus festning, som såkalt festningsslave.

Krakket fikk også rikspolitiske konsekvenser, da Det norske Arbeiderparti ble stiftet på Strømsbu ved Arendal i 1887, etter initiativ fra arbeiderforeningen Samhold som var blitt stiftet som en følge av nødssituasjonen etter krakket.

Liv etter soningen[rediger | rediger kilde]

Etter å ha sonet straffen forsøkte han å etablere seg som befraktningsagent i London, men dro senere hjem til Norge for å drive agenturforretning og dampskipsekspedisjon i Arendal i noen år. De siste årene av sitt liv bodde han i Christiania.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Einar Diesen: Slekten Herlofson gjennom 400 år, en sørlandskrønike 1973
  • Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo 1980
  • Gunnar Molden: Seilskutebyen Arendal 1998
  • Johs.G.Torstveit: Storsvindel og bankkrakk og nytt politisk parti Arendal 1886-88 Arendal 2012

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Yngvar Ustvedt, Slavene på Akershus: Historien om vårt strengeste fengsel, 1999

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Axel Nicolai Herlofson i Store norske leksikon