Svenn Stray
| Svenn Stray | |||
|---|---|---|---|
Stray under Høyres landsmøte i 2009.
|
|||
| Født | 11. februar 1922 Arendal, Norge |
||
| Død | 20. mai 2012 (90 år) Moss, Norge |
||
| Yrke | Advokat | ||
| Parti | Høyre | ||
| Norges utenriksminister | |||
| 14. oktober 1981–9. mai 1986 | |||
| Regjering | Willoch | ||
| Forgjenger | Knut Frydenlund | ||
| Etterfølger | Knut Frydenlund | ||
| Norges utenriksminister | |||
| 22. mai 1970–17. mars 1971 | |||
| Regjering | Borten | ||
| Forgjenger | John Lyng | ||
| Etterfølger | Andreas Cappelen | ||
| Høyres parlamentariske leder | |||
| 1. oktober 1965–22. mai 1970 | |||
| Forgjenger | John Lyng | ||
| Etterfølger | Kåre Willoch | ||
| Høyres 1. viseformann | |||
| 1962–1970 | |||
| Forgjenger | Bernt Ingvaldsen | ||
| Etterfølger | Erling Norvik | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1958–30. september 1985 | |||
| Valgkrets | Østfold | ||
Svenn Thorkild Stray (født 11. februar 1922 i Arendal, død 20. mai 2012 i Moss[1]) var en norsk advokat og politiker (H). Han var stortingsrepresentant 1958–1985 og utenriksminister i to perioder, 1970–1971 og 1981–1986. Stray markerte seg hovedsakelig i utenrikspolitiske og konstitusjonelle spørsmål, men var også med på å forme Høyres sosialpolitikk.[2]
Bakgrunn og yrkeskarrière [rediger]
Han ble født i Arendal i 1922 som sønn av tannlege Gudmund Stray (1885–1970) og husmor Anne Johanne Marie Frøstrup (1893–1975). Han er ellers brorsønn av høyesterettsadvokat og Venstre-politiker Christian Stray (1894–1981) og fetter av høyesterettsadvokat og Venstre-politiker Signe Marie Stray Ryssdal (1924–). Svenn Stray vokste dermed opp i en politisk engasjert familie i fødebyen.
Etter examen artium ved reallinjen i 1941 begynte han å studere rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo samme år. Den tyske okkupasjonsmakten innledet aksjoner mot studentene i 1943, og Stray flyktet til Sverige, hvor han meldte seg til tjeneste hos norske polititroppper.[2] I februar 1945 var han med i den norske reservepolitistyrken som ble sendt til Finnmark for å kontrollere de områdene som var befridd av sovjeterne.[2] Etter den andre verdenskrig fortsatte han studiene, og ble uteksaminert som cand.jur. i 1946. Stray var dommerfullmektig ved Oslo byrett 1947–1948 og dommerfullmektig ved Moss sorenskriverembede 1948–1949. I årene 1950–2007 var han privatpraktiserende advokat.
Han var dessuten styremedlem i A/S Hafslund 1968–1981, styremedlem i SIM A/S 1977–1994, styremedlem i Vinmonopolet 1987–1996 og styreformann i Sparebanken Moss Hobøl 1989–1990.
Politisk arbeid [rediger]
Stray ble partipolitisk engasjert i studietiden som formann i Den Konservative Studenterforening i 1946 og formann i Det Norske Studentersamfund i 1947. I egenskap av førstnevnte verv fikk han plass i Høyres sentralstyre, hvor han våget å opponere mot formannen C.J. Hambro, med hensyn til partiets politiske profil og valgkampstrategi.[2] Stray stod på linje med Sjur Lindebrække, som både hadde et konservativt grunnsyn og en reformvilje i parti og samfunn.[2] Stray var medlem av Unge Høyres sentralstyre 1946–1954, fra 1950 som formann. Han var også formann i Moss Unge Høyre og Moss Høyre. I årene 1956–1979 var han tillike medlem av Moss bystyre.
Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker (Drøbak, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg) 1950–1953, og var fast innvalgt representant fra Østfold 1958–1985. På den rikspolitiske arenaen var han styreformann i Folk og Forsvar 1955–1971, 1. viseformann i Høyre 1962–1970, parlamentarisk leder 1965–1970, formann i Europabevegelsen 1971–1981 og Stortingets visepresident 1973–1981. Han var medlem av Stortingets sosialkomité 1958–1965, og her nedla han en betydelig innsats sammen med Claudia Olsen i arbeidet med stortingsmeldingen om folketrygden, et steg på veien til reformen vedtatt i 1967.[2] Stray var en tidlig motstander av rett til selvbestemt abort.[2]
Sikkerhets- og forsvarspolitikk ble så hans hovedfelt som medlem av Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité 1965–1970 og 1977–1981. Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité var han sogar medlem av 1965–1981, foruten periodene som medlem av Stortingets kirke- og undervisningskomité 1971–1973 og Stortingets justiskomité 1973–1977.
Stray var utenriksminister i to omganger, først ett år i Per Bortens regjering 1970–1971, siden fem år i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Han var fungerende statsminister fra 17. april til juni 1984. Ved regjeringsomdannelsen i 1983, da det parlamentariske grunnlaget ble utvidet med statsråder fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, gikk Kåre Willoch sterkt inn for å beholde Stray som utenriksminister, ettersom en representant fra sentrumspartiene kunne bety større ettergivenhet overfor sovjetiske krav mot Norge og NATO.[2] Strays tankegang var at et lite land kunne oppnå størst innflytelse overfor en stormakt ved å opptre som alliansepartner, ikke som dikterende, og han oppnådde betydelige resultater i for eksempel NATO.[2] USA ønsket på et tidspunkt å få med NATO-landene på en økonomisk boikott av Sovjetunionen, og Stray var sterkt involvert i forhandlingene som skrinla dette forslaget, skjønt han holdt en lav profil utad.[2]
Utmerkelser [rediger]
Stray innehadde Deltagermedaljen fra 1945, Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982 og syv utenlandske ordener. Han ble tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i 1970, Den islandske falkeorden og den spanske Isabella den katolskes orden i 1981, det østerrikske Ærestegnet for fortjenester i 1982, Finlands hvite roses orden i 1983, den japanske Den oppadstigende sols orden i 1983 og franske Den nasjonale fortjenestorden i 1984.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
| Wikiquote: Svenn Stray – sitater |
| Commons: Kategori:Svenn Stray – bilder, video eller lyd |
|
|||||
|
|||||
- Norske utenriksministre
- Høyrestatsråder
- Statsråder i Regjeringen Borten
- Norske statsråder etter 1945
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for Østfold
- Stortingsrepresentanter 1958–1961
- Stortingsrepresentanter 1961–1965
- Stortingsrepresentanter 1965–1969
- Stortingsrepresentanter 1969–1973
- Stortingsrepresentanter 1973–1977
- Stortingsrepresentanter 1977–1981
- Stortingsrepresentanter 1981–1985
- Ledere for Europabevegelsen
- Formenn av Det Norske Studentersamfund
- Norske advokater
- Alumni fra Universitetet i Oslo
- Deltagermedaljen
- Finlands hvite roses orden
- Den islandske falkeorden
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
- Personer fra Arendal kommune
- Fødsler i 1922
- Dødsfall i 2012