Arendalskrakket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Axel Nicolai Herlofson, begikk underslag og utløste Arendalskrakket i oktober 1886.

Arendalskrakket i oktober 1886 ble utløst av banksjef og skipsreder Axel Nicolai Herlofson, eier av Arendal Privatbank. Han underslo penger som tilhørte bankens kunder for å dekke underskudd i egen forretningsvirksomhet. Han hadde da i lengre tid drevet et bedrageri med likheter til en Ponzi-svindel.

Feilinvesteringer i seilskip?[rediger | rediger kilde]

Arendalskrakket har lenge blitt forklart med feilinvesteringer i skipsfartsnæringen. Byens redere, forsiktige og konservative, hadde satset på seilskip. Til tross for at de nye dampskipene utviklet seg raskt, og snart viste seg å være seilskutene fullstendig overlegne, hadde sørlandsrederne valgt å satse på seilskip. Da rederne omsider begynte å forstå hvilken vei utviklingen tok, hadde de mistet så mye av konkurranseevnen at de ikke hadde finansiell styrke til å investere i dampskip, og da Herlofson i Arendal ble tatt for svindelvirksomhet i 1886, utløste det et krakk i hele næringen i landsdelen fordi byens kjøpmenn og skipsredere i stor grad hadde kausjonert for hverandres lån.

Underslag i Arendals Privatbank[rediger | rediger kilde]

Forfatter Johannes G. Torstveit har skrevet bok om hendelsen og mener at årsaken var en annen. Skipsselskapenes regnskaper fra 1870 til 1885 viser årene 1870-1874 var meget innbringende, med 17% fortjeneste, 1876-1880 med 9,5% og 1881-1885 med 11%. Årsaken til krakket var etter Torstveits mening at Herlofson kontrollerte seg selv og aldri utarbeidet vedtekter for driften i Arendal Privatbank. Kun to år etter starten i 1885 var banken i realiteten konkurs, men banken ble drevet videre i ni år grunnet korrupsjon og dårlige rutiner eller mangel på rutiner. Gjelden til Herlofson, broren Oskar og Strømsbu sag var tilslutt på 12 millioner kroner, tilsvarende hele formuen til Kristiansands befolkning, eller seks milliarder 2012 kroner.[1] Axel Herlofson ble dømt til seks års straffarbeid for bedrageri, for blant annet å ha forfalske regnskapstall og underslag av 900 000 kr fra Arendal Privatbank.

Konsekvens[rediger | rediger kilde]

Arendalskrakket førte til en rekke konkurser, og førte til arbeidsløshet i omegnskommunene. Spesielt hardt ble Barbu kommune rammet, hvor krakket var den direkte årsak til at Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Hendelsen regnes som slutten på Arendals storhetstid og byens posisjon som Norges fremste sjøfartsby. Arbeidsledigheten gikk raskt opp til 50%. Det tok over 80 år før de økonomiske skadevirkningene etter krakket fullt ut var overvunnet.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980
  • Axel Smith: Av en ældre Arendalsmands erindringer fra de sidste 50 aar (1870–1920). I Arendal fra fortid til nutid. Utgitt ved byens 200-års jubileum som kjøpestad 7. mai 1923
  • Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888, Arendals Tidende, 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]