Biologisk mangfold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Biologisk mangfold eller biodiversitet er summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i et område.

Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:

  • Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger.
    Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5% av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.[1]
  • Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arve-materialet innenfor en art - enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.
  • Økosystem mangfold betegner variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og øko-systemer) og deres økologiske prosesser. Som økosystem kan vi regne både større enheter som innsjøer og ulike skogstyper, og små, avgrensede områder som dammer.

Innhold

[rediger] Definisjon

Det biologiske mangfoldet defineres av FNs miljøvernprogram (UNEP) på følgende måte:

  • Variasjon mellom og innen alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer.
  • Miljøet, økosystemene og de økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av.

Mangfold av habitater og økosystemer er sjølve grunnlaget for det biologiske mangfoldet på gen- og artsnivå. Dette mangfoldet er vanskelig å måle fordi grensene mellom de ulike habitatene eller økosystemene er flytende.

[rediger] Grunner for å bevare biologisk mangfold

Argumentene for å bevare det biologiske mangfoldet kan deles i de følgende:

  • Moralsk: Mennesket står ikke over naturen, men er en del av den, og har dermed ikke rett til å utrydde andre arter. Alt liv har en egenverdi – uansett om de er til nytte eller skade for mennesket.
  • Økonomisk: Ny teknologi og ny kunnskap har avdekka nytteverdier ved gener og arter som ikke tidligere var sett på som ressurser. Det ligger derfor uante potensielle ressurser i det biologiske mangfoldet.
  • Biologisk: Artene er gjennom evolusjonen tilpassa hverandre på måter som ennå ikke er fullt ut forstått. Utryddelse av én art kan få ringvirkninger i økosystemet som vi i dag ikke kjenner.
  • Estetisk. Mennesker har glede av å oppholde seg i naturen. Redusert mangfold berøver oss naturopplevelser.

[rediger] Trusler mot det biologiske mangfoldet

Det at arter dør og nye dannes er en følge av evolusjonen. I dag ser vi likevel at arter forsvinner langt hurtigere enn det som kan anses naturlig. Overslag går ut på at det hver dag forsvinner 140 arter bare fra tropiske områder, vesentlig pga. avskoging i den tropiske regnskogen.

Helt siden jordbruksrevolusjonen på overgangen til yngre steinalder har menneskene forsøkt å manipulere de naturlige økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, stigende forbruk og bedrede tekniske muligheter for å endre den naturlige vegetasjonen legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. Dessuten har menneskene gjort seg sårbare ved sin manipulasjon med økosystemene; i dag kommer 75% av all matvareproduksjon fra bare sju kulturvekster. Truslene mot det biologiske mangfoldet kan henregnes til seks årsaker:

  • Tap og oppstykking av leveområder.
  • Eksport av arter til økosystemer utenfor deres naturlige leveområder – enten bevisst eller som en indirekte følge av økt handel og kommuniksajon.
  • Overbeskatning av arter.
  • Klimaendringer.
  • Overgang til industrielt jordbruk med mer spesialiserte driftsformer og skogbruk med mer ensarta bestand.
  • Utsetting av genmodifiserte arter i miljøet.

[rediger] Kartlegging av biologiske mangfold

En forutsetning for vern av det biologiske mangfoldet er kartlegging. Kartleggingen er en prosess hvor man stedfester informasjon om forekomster av art- og økosystemmangfold.

Kartleggingen av arter kan selvsagt aldri bli 100% nøyaktig. For dyretelligner snakker vi i hovedsak om to kategorier - absolutt og beregnet forekomst. For å finne en absolutt forekomst følger man metodikk som skal gi et nøyaktig tall på antall dyr. På Afrikanske savanner har man f.eks en relativt god mulighet til å telle store pattedyr som elefant, bøffel og giraffer. Ressursforhold, størrelse på dyrene, antatt utbredelse og annet kan føre til at man beregner forekomsten av en art. Hovedprinsippet er at man teller observasjoner i deler av et område for så å benytte statistiske metoder for å finne den beregnede forekomsten.

Kartlegging av biologisk mangfold i Norge skjer i noen grad i regi av den offentlige forvaltningen. I Stortingsmelding 58 (1996-97), "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling", lanserte man et landsomfattende program for kartlegging, verdiklassifisering og overvåkning av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har laget veiledere for hvordan kartleggingen skal foregå. DN tilrettelegger også datasystemer for å ivareta og distribuere innsamlede data m.m. Fylkesmennene fordeler tilskudd, veileder og tilrettelegger relevant informasjon for kommunene som sørger for den praktiske gjennomføringen av kartleggingen.

Data om biologisk mangfold samles også inn gjennom forskningsprosjekter, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner.

[rediger] Vern av det biologiske mangfoldet

Internasjonale konvensjoner for beskyttelse av biologisk mangfold:

  • Washinton-konvensjonen (CITES) regulerer den internasjonale handelen med trua dyre- og plantearter.
  • Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarksområder.
  • Konvensjonen om verdens natur- og kulturarv.
  • Bern-konvensjonen for vern om europeiske arter av ville dyr og planter og deres leveområder.
  • Bonn-konvensjonen om beskyttelse av trua og sårbare trekkende arter av ville dyr.
  • Den nordatlantiske laksekonvensjonen (NASCO)
  • Konvensjonen om biologisk mangfold.

[rediger] Referanser

  1. ^ Ellen Hofsvang (19. mars 2007). Regnskogen: Statistikk og politikk. Norsk utenrikspolitisk institutt. Besøkt 1. februar 2008. «Man regner med at mellom 50 og 80 prosent av alle verdens arter finnes i regnskogene [...].»

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

  • O. T. Sandlund, K. Hindar og A. H. D. Brown (red.): Conservation of biodiversity for sustainable development. Scandinavian University Press 1992.

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_mangfold»
Personlige verktøy
Opprett en bok