Frederik IV av Danmark og Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Frederik IV)
Gå til: navigasjon, søk
Frederik IV
Konge av Danmark-Norge
Frederik IV av Danmark og Norge
Valgspråk: Herren er min hjelper.
Regjeringstid: 16991730
Født: 21. oktober 1671, Københavns Slott
Død: 12. oktober 1730 (58 år), Odense slott
Begravet: Roskilde domkirke
Foreldre: Christian V og
Charlotte Amalie
Ektefelle: 1.Louise av Mecklenburg
2.Elisabeth Helene von Vieregg
3.Anna Sophie Reventlow
Barn: Med Louise:
Christian (1697)
Christian VI (1699)
Frederik Carl (1701)
Georg (1703)
Charlotte Amalie (1706)
Uekte barn:
Christiane Amalie (1723)
Frederik Christian (1726)
Karl (1728)
Frederik IV i kroningsdrakt malt av Benoit Le Coffre

Frederik IV (født 11. oktoberjul./ 21. oktober 1671greg., død 12. oktober 1730) tilhørte huset Oldenburg og var konge av Danmark og Norge 16991730. Han ble født på Københavns slott som sønn av Christian V og Charlotte Amalie.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Etter sin fars død i 1699 arvet Frederik den dansk-norske tronen som rikets tredje enevoldskonge. Kongen inngikk i 1695 det sedvanlige pliktekteskap med Louise av Mecklenburg, og lot seg ytterligere vie til venstre hånd med Elisabeth Helene von Vieregg i 1703. Elisabeth døde i barselsseng året etter.

På flukt fra pesten i København oppholdt kongen og hoffet seg i 1711Koldinghus. Her møtte han den 18-årige Anna Sophie Reventlow, som han forelsket seg i. Moren ante uråd og sperret Anna Sophie inne på slektsgården Clausholm, men året etter bortførte kongen Anna Sofie, som han samme dag ektet til sin ledige venstre hånd. Dagen etter dronning Louises død og begravelse i 1721 lot han seg vie til Anna Sophie, som dermed ble dronning.

Den store nordiske krig[rediger | rediger kilde]

I 1700 erobret danske tropper den slesvigske del av Gottorp, og innledet dermed den store nordiske krig, som med avbrytelser varte til 1720. Frederiks lange regjeringstid ble i stor grad preget av dette.

Reformer[rediger | rediger kilde]

Frederik IV gjennomførte en del reformer. Han innførte den gregorianske kalender og avskaffet vornedskapet, som forpliktet bøndene til ikke å forlate fødestedet uten godseierens tillatelse. Til gjengjeld opprettet kongen en landmilits. Frederik IV, som hadde vært på to reiser til Italia, oppførte to lystslott i italiensk barokk: Frederiksberg slott og Fredensborg slott, som ble et monument over slutten på svenskekrigene.

På sine eldre dager ble Frederik IV grepet av pietismen. Han etablerte hedningemisjonen på Grønland under Hans Egedes ledelse, og han opprettet 240 almueskoler på kronens ryttergods. Skolene, som også ble kalt rytterskoler, skulle lære barn å lese og oppdra dem til kongetro undersåtter. Han beordret også byggingen av Det Kongelige Vajsenhus i København.

Andre opplysninger[rediger | rediger kilde]

Frederik var svært nøye og arbeidsom og hadde stor arbeidskapasitet. Han gikk grundig inn i alle saker han behandlet og brukte tid før han fattet en beslutning.

To ganger var Frederik IV på besøk i Norge; i 1704 og 1709. På den første reisen var han rundt i store deler av landet. Navnet Kongsteinen i Stavanger er til minne om besøket i 1704.

Død[rediger | rediger kilde]

Frederik IV døde den 12. oktober 1730Odense slott og ble gravlagt i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sin sønn Christian VI. Den 22 år yngre dronning Anna Sophie ble etter kongens død forvist til Clausholm i Jylland, hvorfra hun i sin tid var blitt bortført.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Christian V 
Konge av
Danmark-Norge

Etterfølger:
 Christian VI 

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Frederik IV av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Frederik IV av Danmark og Norge Far:
Christian V
Farfar:
Fredrik III
Farfars far:
Christian IV
Farfars mor:
Anna Kathrine
Farmor:
Sophie Amalie
Farmors far:
Georg av Braunschweig-Lüneburg
Farmors mor:
Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt
Mor:
Charlotte Amalie
Morfar:
Vilhelm VI av Hessen-Kassel
Morfars far:
Vilhelm V av Hessen-Kassel
Morfars mor:
Amalie Elisabeth av Hanau
Mormor:
Hedvig Sophie av Brandenburg
Mormors far:
Georg Vilhelm av Brandenburg
Mormors mor:
Elisabeth Charlotte av Palatin