Kvartærgeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kvartærgeologi er en underdisiplin av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, kvartær, som omfatter i hovedtrekk de siste 2,58 millioner årene.[1]

Perioden kvartær karakteriseres med store og ofte raske klima- og miljøforandringer, spesielt dannelsen av istider og mellomistider er særegent. Det er likevel viktig å merke seg at det har eksistert is på jorden lenge før kvartær. Grønlandsisen er 5-6 millioner år gammel og isen over Antarktis er 30 millioner år gammel.

Årsakene til de kraftige klimaforandringene i kvartær knyttes ofte opp mot solinnstrålingen. En kombinasjon av eksentrisiteten, jordaksens helning og presesjonen som alle tre følger sykluser over fra 26 000 til 100 000 år, skaper forskjellig solinnstråling.

Kartlegging[rediger | rediger kilde]

Det er flere måter å kartlegge klimautviklingen kvartærgeologien. Forskere har blant annet forsøkt å kartlegge morenemateriale. Men man kan møte problemer i denne kartleggingen fordi det forutsetter at det er rester av organisk materiale i morenen, slik at man kan bruke C-14 datering. Det finnes også dateringsmetoder av morene som forteller hvor utsatt en stein har vært for sollys, men dette gir bare resultater dersom steinen har vært helt i overflaten. En av de beste metodene for å kartlegge omfanget av istider på er ved bruk av isotopgeokjemi ved å analysere isotoper i dyphavskjærner. Fordi 16O -isotoper binder seg mer bedre til is enn 18O, vil konsentrasjonen av 18O i havet være mye større når man har en istid. Dette kan man finne igjen i kalksteinen på havbunnen. Man bruker ofte dette prinsippet i kombinasjon med 1H og 2H -isotoper som følger samme prinsipp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bryhni, Inge (14. desember 2022). «kvartærgeologi». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. januar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]