Gravhaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En gravhaug er en haug av jord, grus og stein anbragt over et gravsted. Gravstedet kan inneholde flere graver (primærgrav med sekundærgraver). Haugenes størrelse varierer betraktelig, sannsynligvis i forhold til den dødes status. Flere forskjellige former finnes også, men vanligvis er en gravhaug sirkel- og kuppelformet.

I Norge er gravhauger mest kjent fra jernalderen, mens gravrøyser – som er bygd opp kun av stein – er mest kjent fra bronsealderen. Gravhaugene var både til heder for den døde, og viktige maktsymbol i de gamle samfunnene. Der man finner de største gravhaugene fantes trolig sentrale samfunn med viktige funksjoner. Det synes også å være en sammenheng mellom disse samfunna og de stedene som med kristendommen senere fikk de største kirkene. Disse samfunna kan også kobles mot de områdene som hadde de beste jordbruksområdene.

[rediger] Kongshauger

Kongshauger er de største gravhaugene. De er bygget med dimensjoner rundt 40–50 meter i diameter og 5–10 meter i høyde. Slike graver ble bygget kun for personer med høy rang. Noen av Borrehaugene, samt Oseberghaugen, Gokstadhaugen, Karnilshaugen og den store Raknehaugen er eksempler på Kongshauger

[rediger] Storhauger

Storhauger er mindre enn kongshauger, fra 20–40 meter i diameter og fra 3–5 meter høye. Høvdinger og storbønder kunne bli gravlagt i slike hauger. Slike hauger forkommer oftere, og Eidehøvdingen fra Gloppen ble gravlagt i en slik. Gloppen kommune har flere slike storhauger ved prestegården på Vereide.

[rediger] Internasjonalt

Gravhauger er kjent fra forskjellige tider over store deler av verden. De tidligste stammer fra de eldste jordbrukskulturene i Europa og Asia. Sveriges største gravhaug heter Anundshög og ligger i Västmanland.