Konsonant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fonetisk sett er en konsonant (også kalt medlyd) en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel t og v er konsonanter, mens a og o ikke er det.

Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder kalles konsonanter imens resten av bokstavene i alfabetet kalles vokaler.

Fonologisk sett, derimot, er hovedregelen at en konsonant ikke er stavingsbærende. På det grunnlaget kan en si at n på norsk som regel er en konsonant. Den norske j-en uttales i mange varianter av norsk akkurat som en kort i, som er en vokal. Men likevel regnes den for en konsonant (eller i noen tilfeller for en halvvokal), siden den ikke er stavingsbærende.