Veksel

En veksel fra 1886, utstedt i Burma (i dag Myanmar)

En veksel er et dokument som utstedes ved en verditransaksjon mellom to parter. Utstederen av vekselen forplikter seg til å betale en oppgitt pengesum til innehaveren innen en oppgitt frist. Veksler er regulert ved lov om veksler (vekselloven) av 27. mai 1932. Her heter det at en veksel skal innholde ordet «veksel», utstedelsesdato, vekselsummen, navnet på den som skal betale (trassaten), en angivelse av forfallstida, stedet der betaling skal skje og underskrift av den som utsteder vekselen (trassenten).

Vanligvis er trassat og trassent samme person, og vekselen vedrører dermed bare utsteder og innehaver (egenveksel eller promesse). En annen type veksel er tratten eller trassert veksel, som vedrører tre personer. Utstederen oppfordrer i den trassaten til å betale den oppgitte summen til innehaveren. En tratte er gyldig først når trassaten har skrevet «akseptert» og navnet sitt på.

Enhver veksel kan overdras til en annen som et verdipapir. En slik overdragelse kalles endossement. Vekselen overdras fra endossent til endossatar. Dersom ingen endossatar er nevnt, overdras vekselen in blanco (blancoendossement). Endossementet skal skrives på vekslen eller på et blad som er heftet til denne (allonge).

Betalingen av en veksel kan sikres ved at en tredje person (forskjellig fra trassent og trassat) kausjonerer («går i borgen for») hele eller deler av beløpet. Slik kausjon kalles aval.

Vekselen kan forfalle til betaling på en bestemt dag, ved forevisning («ved sikt», a vista), eller en viss tid etter forevisning («etter sikt», a viso).

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• Vekselloven