Norsk Hydro
| Norsk Hydro ASA | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Organisasjonsform | Allmennaksjeselskap | ||||
| Org.nr. | 914778271 | ||||
| Nøkkelopplysninger | 914778271 i Enhetsregisteret | ||||
| Etablert | 2. desember 1905 | ||||
| Hovedkontor | |||||
| Bransje | Energi | ||||
| Produkt | Aluminium, aluminiumsprodukter | ||||
| Nøkkelpersoner | Sam Eyde (grunnlegger) Kristian Birkeland (grunnlegger) |
||||
| Styreleder | Terje Vareberg | ||||
| Adm. dir. | Svein Richard Brandtzæg | ||||
| Antall ansatte | 23 000 (2008) | ||||
| Resultat | 9,158 mrd NOK (2007) | ||||
| Markedsverdi | 57,9 mrd NOK (16. desember 2009) | ||||
| Nettside | www.hydro.no | ||||
Norsk Hydro ASA (OSE: NHY), er en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 23 000 medarbeidere i mer enn 40 land, og virksomhet på alle kontinenter.
Om lag to tredeler av aksjene i Norsk Hydro eies av norske hender. Den norske stats eierandel utgjør 43,8 prosent.
Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo, med Svein Richard Brandtzæg som konsernsjef. I Norge har Hydro fabrikker på Karmøy, Herøya, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra, Holmestrand, Magnor og Raufoss.
I mars 2007 ble det bestemt at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro skulle innfusjoneres i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro 1. oktober 2007.
Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen vil gi Hydro full kontroll over og eierskap til Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte, 51 prosent i aluminiumverket Albras og 81 prosent i aluminaraffineriprosjektet CAP.
Innhold |
[rediger] Historie
Selskapet ble grunnlagt 2. desember 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland under navnet Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Den svenske Wallenberg-familien var med på å finansiere det nye selskapet sammen med franske banker. Selskapet var basert på Birkeland-Eyde-prosessen, et patent av Birkeland, hvor man ønsket å benytte en elektrisk lysbue for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Produktet fikk handelsnavnet Norgesalpeter. Til produksjonen trengte man elektrisk energi, som man skaffet ved å bygge ut Svelgfossen ved Notodden. Senere bygget man også ut Rjukanfossen og etablerte tettstedet Rjukan med fabrikk og bebyggelse.
Etter hvert var ikke Hydros lysbueteknologi lenger konkurransedyktig. Dette gjorde at Hydro i 1927 valgte å inngå et kompaniskap med det tyske selskapet IG Farben for å få tilgang til Haber-Bosch-prosessen, som var den beste teknologien for gjødselproduksjon. Til gjengjeld ble IG Farben ble minoritetseier i Hydro frem til 1945. Forbedringer i elektrisitetsoverføringsteknoligi førte til at det ikke lenger var nødvendig å bygge fabrikkene nært kraftstasjonen. Transporten av ferdigvarer fra Notodden og Rjukan til kysten var meget kostbar og hemmet konkurranseevnen til Hydro. Dette førte til at selskapet i 1928 begynte å bygge et nytt fabrikkanlegg på Herøya.
I første del av 2. verdenskrig hadde Hydro et tett samarbeid med Tyskland. I tillegg til eierselskapet IG Farben, samarbeidet Hydro med selskapet Nordag (Luftwaffe) om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt at det leverte tungtvann til det tyske atomvåpenprogrammet. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan (Vemork) ble åsted for flere aksjoner (Vemork-aksjonen) fra den norske motstandsfronten for å hindre produksjon og transport av tungtvann. Samarbeidet med Tyskland ble tonet ned etter hvert som den tyske krigslykken snudde.
I 1951 begynte selskapet å produsere magnesium. Det ble vedtatt å bygge et aluminiumverk på Karmøy i 1963. Etter den første konsesjonsutdelingen på norsk kontinentalsokkel i 1964 har Hydro også produsert olje og gass, blant annet fra Ekofiskfeltet. Oljefunnene førte til Hydros satsning på petrokjemi. Dette området ekspanderte betydelig da Hydro overtok Saga Petroleum i 1999. Satsingen på aluminium ble forsterket i 1986 da lettmetalldivisjonen ble fusjonert med Årdal og Sunndal Verk, og i 2002 da man gjorde et oppkjøp av tyske Vereinigte Aluminium Werke. I 2004 ble landbruksseksjonen skilt ut som eget selskap og børsnotert under navnet Yara International ASA. Selskapet drev også en periode med fiskeoppdrett. Denne virksomheten ble solgt til nederlandske Nutreco i 2000.
[rediger] Konsernsjefer
- 1905–1917 Sam Eyde
- 1918–1926 Harald Bjerke
- 1926–1941 Axel Aubert (konsernsjef)
- 1941–1956 Bjarne Eriksen
- 1956–1967 Rolf Østbye
- 1967–1977 Johan B. Holte
- 1977–1984 Odd Narud
- 1984–1991 Torvild Aakvaag
- 1991–2001 Egil Myklebust
- 2001–2009 Eivind Reiten
- 2009– Svein Richard Brandtzæg
Inntil mai 2006 ble konsernsjefen titulert «generaldirektør».
[rediger] Divisjoner
[rediger] Aluminium Metal
Aluminium Metal har ansvaret for produksjon av aluminiumoksid, produksjon av primæraluminium samt støping av aluminium til pressbolt, støpelegeringer og valseblokk.
[rediger] Aluminium Produkter
Aluminium Produkter har ansvaret for videreforedling av aluminium. Dette innbefatter hovedsakelig valsing og ekstrudering.
[rediger] Energi
Energidivisjonen forvalter Hydros vannkraftressurser og energikontrakter. Her ligger også utvikling av solceller, som er et nytt satsingsområde for selskapet.
[rediger] Se også
[rediger] Kilder
- Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, «Et forsøk verdt, forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år», Universitetsforlaget 1997. ISBN 82-00-12778-8.
[rediger] Eksterne lenker
|
|||||