Norsk Hydro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk Hydro ASA
Norsk Hydro ASA
Organisasjonsform Allmennaksjeselskap
Nøkkelopplysninger 914778271
Etablert 2. desember 1905
Hovedkontor Norge Oslo
Bransje Energi
Produkt Aluminium, aluminiumsprodukter
Nøkkelpersoner Sam Eyde (grunnlegger)
Kristian Birkeland (grunnlegger)
Styreleder Terje Vareberg
Adm. dir. Svein Richard Brandtzæg
Antall ansatte 23 000 (2008)
Resultat 9,158 mrd NOK (2007)
Markedsverdi 53,38 mrd NOK (07. juni 2012)
Nettside www.hydro.no

Norsk Hydro ASA (OSE: NHY NYSENHY), er en norsk leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 23 000 medarbeidere i mer enn 40 land, og virksomhet på alle kontinenter.

Om lag to tredeler av aksjene i Norsk Hydro eies av norske hender. Den norske stats eierandel utgjør 43,8 prosent.

Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo, med Svein Richard Brandtzæg som konsernsjef. I Norge har Hydro fabrikker på Karmøy, Herøya, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra, Holmestrand, Magnor og Raufoss.

I mars 2007 ble det bestemt at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro skulle innfusjoneres i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro 1. oktober 2007.

Norsk Hydro inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen vil gi Hydro full kontroll over og eierskap til Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte, 51 prosent i aluminiumverket Albras og 81 prosent i aluminaraffineriprosjektet CAP.

Innhold

Historie [rediger]

Notodden-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab første administrasjonsbygg fra 1906
Norsk Hydros hovedkvarter i Oslo fra 1963 - Yara International fra 2004
Norsk Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Gunneklevfjorden i forgrunnen.

Selskapet ble grunnlagt 2. desember 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland under navnet Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Den svenske Wallenberg-familien var med på å finansiere det nye selskapet sammen med franske banker. Selskapet var basert på Birkeland-Eyde-prosessen, et patent av Birkeland, hvor man ønsket å benytte en elektrisk lysbue for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Produktet fikk handelsnavnet Norgesalpeter. Til produksjonen trengte man elektrisk energi, som man skaffet ved å bygge ut Svelgfossen ved Notodden. Senere bygget man også ut Rjukanfossen og etablerte tettstedet Rjukan med fabrikk og bebyggelse.

Etter hvert var ikke Hydros lysbueteknologi lenger konkurransedyktig. Dette gjorde at Hydro i 1927 valgte å inngå et kompaniskap med det tyske selskapet IG Farben for å få tilgang til Haber-Bosch-prosessen, som var den beste teknologien for gjødselproduksjon. Til gjengjeld ble IG Farben ble minoritetseier i Hydro frem til 1945. Forbedringer i elektrisitetsoverføringsteknoligi førte til at det ikke lenger var nødvendig å bygge fabrikkene nært kraftstasjonen. Transporten av ferdigvarer fra Notodden og Rjukan til kysten var meget kostbar og hemmet konkurranseevnen til Hydro. Dette førte til at selskapet i 1928 begynte å bygge et nytt fabrikkanlegg på Herøya.

I første del av 2. verdenskrig hadde Hydro et tett samarbeid med Tyskland. I tillegg til eierselskapet IG Farben, samarbeidet Hydro med selskapet Nordag (Luftwaffe) om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt at det leverte tungtvann til det tyske atomvåpenprogrammet. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan (Vemork) ble åsted for flere aksjoner (Vemork-aksjonen) fra den norske motstandsfronten for å hindre produksjon og transport av tungtvann. Samarbeidet med Tyskland ble tonet ned etter hvert som den tyske krigslykken snudde.

I 1951 begynte selskapet å produsere magnesium. Det ble vedtatt å bygge et aluminiumverk på Karmøy i 1963. Etter den første konsesjonsutdelingen på norsk kontinentalsokkel i 1964 har Hydro også produsert olje og gass, blant annet fra Ekofiskfeltet. Oljefunnene førte til Hydros satsning på petrokjemi. Dette området ekspanderte betydelig da Hydro overtok Saga Petroleum i 1999. Satsingen på aluminium ble forsterket i 1986 da lettmetalldivisjonen ble fusjonert med Årdal og Sunndal Verk, og i 2002 da man gjorde et oppkjøp av tyske Vereinigte Aluminium Werke. I 2004 ble landbruksseksjonen skilt ut som eget selskap og børsnotert under navnet Yara International ASA. Selskapet drev også en periode med fiskeoppdrett. Denne virksomheten ble solgt til nederlandske Nutreco i 2000.

Konsernsjefer [rediger]

Inntil mai 2006 ble konsernsjefen titulert «generaldirektør».

Forretningsområder [rediger]

Bauksitt & Alumina [rediger]

Hydro utvinner bauksitt fra en gruve like ved den brasilianske byen Paragominas, i delstaten Para. Bauksitten foredles videre til alumina ved Hydros aluminaraffineri, Alunorte som ligger omtrent to timer utenfor byen Belem. Forretningsområdet Bauksitt & Alumina har hovedkontor i Rio de Janeiro.

Energi [rediger]

Energidivisjonen forvalter Hydros vannkraftressurser og energikontrakter. Hydro er Norges nest største vannkraftprodusent, med en årlig produksjon på 9,5 TWh i et normalår.

Primærmetall [rediger]

Primærmetall har ansvaret for produksjon av primæraluminium samt støping av aluminium til pressbolt, støpelegeringer og valseblokk. Forretningsområdet har også ansvaret for de kommersielle aspektene knyttet til salg av aluminium fra heleide og deleide primærverk, samt resirkulering.

Valsede produkter [rediger]

Valsede produkter har ansvaret for videreforedling av aluminium til produkter som for eksempel benyttes i biler og tog eller til aluminiumsfolie og belegg på innsiden av drikkekartonger. Hydro har flere valseverk, men den største produksjonskapasiteten ligger i Tyskland. I Norge produseres valsede produkter i Holmestrand.

Ekstruderte produkter [rediger]

Forretningsområdet ekstruderte produkter har ansvaret for videreforedling av aluminium til produkter som for eksempel benyttes i avanserte bygningskonstruksjoner, solcellepaneler, drikkebokser og støtfangere på biler. Hydro og Orkla annonserte i slutten av 2012 at Hydros Ekstruderte produkter skal slås sammen med Orklas heleide aluminiumsselskap, Sapa. Fusjonen forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2013.

Se også [rediger]

Kilder [rediger]

  • Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, «Et forsøk verdt, forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år», Universitetsforlaget 1997. ISBN 82-00-12778-8.

Eksterne lenker [rediger]