Tømmerfløting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tømmerfløtere i Klarälven i Sverige i 1918.

Lensemuseet ved Fetsund er et fredet sorteringsanlegg for tømmer ved Glommas utløp i Øyeren.

Tømmerfløting eller tømmerbrøtning er transport av tømmer nedover vassdrag eller over sjøer. Tømmeret kunne fløtes som «løstømmer» (enkeltstokker) eller i «tømmerflåter» (flåter av sammenbundet tømmer). Disse tømmerbuntene kunne lokalt ha navn som «flak», «sopper» eller «moser». Løstømmerfløting i elver er ofte tenkt på som den «opprinnelige» fløtinga.

Tømmerfløting har med få unntak vært gjennomført i sammenheng med vårflommen, siden fløtingen var avhengig av store vannmengder. I sideelver og andre steder med liten vannføring ble det bygget fløtingsdammer for å samle opp vannet, slik at man bedre kunne kontrollere tømmertransporten nedover vassdraget. For å vedlikeholde og betjene dammene, og for på andre måter å før tømmeret fram og løsne tømmer som satt fast, ble det ansatt fløtere. Fløterne ble ofte ansatte av en fellesfløtningsforening, som var et samarbeid mellom tømmerkjøperne i hvert enkelt vassdrag.

Tømmerfløting spilte en avgjørende rolle for utnyttelsen av skogeiendommer i en tid da landverts transport ikke var gjennomførbar. I dag har lastebiler overtatt det aller meste av denne transporten.

[rediger] Historie

De første sagbruk som var drevet av vannhjul er kjent fra Tyskland i 1337.

[rediger] Tømmerfløting i Norge

Allerede før 1350 ble det drevet tømmerfløting i Drammensvassdraget. Vanndreven sag gjorde tømmerdriften lettere og eksporten økte. I løpet av 1600-tallet ble hele Glommavassdraget brukt til tømmerfløting. I 1849 var Soots kanal ferdig fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. En lov om tømmerfløting i 1854 krevde opprettelse av tømmerfløtingsforeninger. Videre kom Tista kanal i Halden i 1909, Svanfoss sluser i Vorma i 1912 og slusene mellom Vråvatn og Nisser i 1914.

Det kunne unntaksvis være nødvendig å fløte tømmeret oppstrøms, eller endog overføre tømmeret fra ett vassdrag til et annet. For å løse dette ble ulike teknikker tatt i bruk, blant annet i Støa kanal i Trysil, og ved Kjerraten i Åsa.

Den siste løstømmerfløtinga i Norge ble avviklet i Trysilelva i 1992. Inntil 2005 ble det fremdeles fløtt sopp-tømmer i Skiensvassdraget, til Union papirfabrikk i Skien. I 2006 var det slutt for all kommersiell tømmerfløting i Norge ^[1].