Embedsmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.En embedsmann eller embedskvinne (embetsmann eller embetskvinne), er en person som innehar et embede, noe som i de fleste tilfeller innebærer at vedkommende har en høyere stilling innen administrasjonen i en stat eller visse organisasjoner.
Innhold |
[rediger] I Norge
I Norge er en embedsmann eller embedskvinne betegnelsen på en person som er utnevnt av Kongen i statsråd til en høyere stilling i statstjenesten. I departementene regnes for eksempel statsansatte fra byråsjef og oppover som embedsmenn. Fast ansatte politijurister og dommere, sorenskrivere og fogder er også embedsmenn. En del stillinger som tidligere var embeder, er i dag gått over til å bli tjenestemannstillinger, for eksempel professor- og prestestillinger. Embedsmenn har vanligvis utdannelse på universitetsnivå. Den årlige publikasjonen Norges statskalender inneholder lister over landets embeds- og tjenestemenn, i tillegg til opplysninger om statlige institusjoner, administrative inndelinger og annet.
I Norges grunnlov nevnes embedsmenn i paragraf 21 og 22. Der skiller en mellom sivile, geistlige og militære embedsmenn.
[rediger] Utnevnelse og avskjedigelse
Embedsmenn blir utnevnt av Kongen i statsråd. Utnevnelsesbrevet kalles bestalling. Embedsmenn skal ifølge Grunnloven avlegge embedsed ved utnevnelsen.
Embedsmenn kan ikke bli forflyttet mot sin vilje, og mange kan bare bli avskjediget etter dom, enten på grunn av straffbare handlinger eller hvis de ikke kan utføre embedsoppgavene sine. Statsråder, embedsmenn i departementene, overøvrighetspersoner (biskoper, fylkesmenn og andre) og høyere offiserer kan imidlertid avsettes uten dom. Alle embedsmenn kan dessuten avskjediges når de når pensjonsalderen. Embedsmenn som får avskjed i nåde, beholder sin embedstittel og rang, unntatt statsråder.
Noen embeder går på åremål, og utløper derfor ved et bestemt tidspunkt.
[rediger] Historikk
Tradisjonelt var embedsmenn i Norge prester og offiserer. Embedsmannsstanden vokste særlig på 1600- og 1700-tallet. Da var det vanlig med dansker som sivile embedsmenn og tyskere som militære. Familiene deres utgjorde da den sosiale eliten i samfunnet.
I tiden fra 1814 til parlamentarismen ble innført i 1884 hadde embedsmennene en spesielt fremtredende maktposisjon i det norske samfunn. Derfor har historikeren Jens Arup Seip døpt epoken embedsmannsstaten. Andre bruker betegnelsen om det norske samfunnssystemet helt frem til etter 1905.
Under utformingen av Eidsvollsgrunnloven sikret embedsmennene seg vidtgående stillingsvern. Dette ble gjort for å unngå vilkårlig maktbruk fra kongens side, slik det kunne forekomme under eneveldets tid. Embedsmennene ønsket å kunne utføre sin embedsgjerning fritt, uten frykt for å bli kastet. Disse rettighetene består fortsatt. For eksempel må nye embedsmenn utnevnes av Kongen i statsråd og avskjedigelse kan kun skje etter dom.
Professorene ved universitetene var embedsmenn fra 1813 til 1989, slik av hver utnevnelse måtte godkjennes av Kongen i statsråd.
[rediger] Annen betydning
Betegnelsen embedsmann har også blitt brukt om tidligere tiders tyske håndverkere i Bergen som hørte til ett av de fem laugene. Ordet kunne også betegne «håndverker med borgerskap» og yrkesmessige rettigheter i en by. I Bibelen er embedsmann dessuten tidvis brukt synonymt med «tjener».
[rediger] I andre land
[rediger] Kina
- Hovedartikkel: Mandarin
I det keiserlige Kina var en karrière som embedsmann, såkalt mandarin, åpen for alle som bestod en krevende eksamen med hemmelig sensur.
