Erna Solbergs regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Erna Solbergs regjering er siden 16. oktober 2013 Norges regjering, med statsminister Erna Solberg som regjeringssjef. I begynnelsen utgikk den fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp), med parlamentarisk støtte fra Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).[1] Den ble derfor også kalt Høyre–Frp-regjeringen og den «blåblå» regjeringen.[2] Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet[3] med Venstre og blir deretter iblant kalt den «blågrønne» regjeringen.[4]

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) 73 mandater. Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt siden andre verdenskrig, og Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste valg siden stortingsvalget 1924.

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.

Ved opprettelsen bestod regjeringen av elleve statsråder fra Høyre og syv fra Fremskrittspartiet. Den 16. desember 2015 ble det foretatt en endring av regjeringens sammensetning, og den bestod da av elleve statsråder fra Høyre og åtte fra Fremskrittspartiet. Den 20. desember 2016 ble tre statsråder byttet ut, uten at fordelingen mellom partiene ble endret. Også den 20. oktober 2017 ble tre statsråder byttet ut, uten at fordelingen mellom partiene ble endret.

Stortingsvalget 2017 ga de fire partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt). Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og den består i dag av 10 statsråder fra Høyre, syv fra Fremskrittspartiet og tre fra Venstre.

Bakgrunn og regjeringsdannelse[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.

Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater.

Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater. De fire partiene dannet likevel en felles regjeringsplattform.

De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid den 16. september.[5] Den 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[6][7] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[6] Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[8] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[9][10] Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[11][12]

Erna Solberg ble Norges andre kvinnelige statsminister, og den første fra Bergen siden 1935

Samarbeidsavtale[rediger | rediger kilde]

Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen frem til 2017. Bildet er fra Vestfjorden i Lofoten.

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[7] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendommen skal inn igjen i grunnskolefaget religion, livssyn og etikk (RLE), som skifter navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[7] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens Frp fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[7] Videre fikk Frp gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[7]

Handlingsregelen beholdes, fedrekvoten settes til 10 uker, og det skal gjennomføres en kommunereform og regionreform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[7] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner styrkes, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner skal reduseres.[7] Engangsstønaden skal økes og det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[7] Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[7] Det gjennomføres et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet skal økes og kampen mot svart arbeid forsterkes.[7] Behandlingstilbudet skal styrkes for rusavhengige og i psykiatrien.[7]

Plattform[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering går av.

Regjeringsplattformen til Høyre og Frp bygger på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[10] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[10] Deretter utredes satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[10]

Endringer i departementsstrukturen[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet. [13]

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten:

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
  • Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
  • Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
  • Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
  • Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
  • Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
  • Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
  • Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
  • Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.
  • Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:[14]

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen kultur- og kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av trossamfunn.[15]

Elisabeth Aspaker er Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

Politiske saker og utvikling[rediger | rediger kilde]

Tiltredelsen[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[11][12] Erna Solbergs regjering tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.[16]

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embedet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.[16]

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.[16]

17 statsråder er medlem i Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke er medlem av noe trossamfunn.[17] Den er således den mest kompakt folkekirkelige regjering siden 1960-tallet.[17]

Statsbudsjettet 2014[rediger | rediger kilde]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[18] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[18] Deriblant ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[18]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014 den 8. november 2013.

Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[19][20] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[20] Staten skulle ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[20] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[21]

Revidert nasjonalbudsjett 2014[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.[22] Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.[22] For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,[22] sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,[22] mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.[22]

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.[22]

Kommunereform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunereformen i Norge

Kommunal- og moderniseringminister Jan Tore Sanner fikk ansvaret for kommunereformen

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform vil starte i 2014.[23] Den 22. november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen.[24] Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.[25] Utvalget møttes første gang 14. januar 2014 og ble ledet av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer var professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars-Erik Borge; forsker Bent Aslak Brantzæg, Telemarksforsking; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune i Rogaland, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune i Troms, Margrethe Hagerupsen.[26]

Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014.[25][26][27][28][29][30] Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000 – 20 000 innbyggere,[28][29][30] og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.[28][29][30] Den 14. mai 2014 la kommunalministeren frem Kommuneproposisjonen 2015 i Stortinget, med en tidsplan for gjennomføringen.[31][32][33][34] En pressemelding ble lagt frem av departementet 3. juli 2014.[35] Landets kommuner ble gitt en frist frem til sommeren 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018.[32] En rapport fra 25. juni 2014 meldte at 110 av landets kommuner var i gang med utredninger,[36] den 21. august var 199 kommuner i gang,[37] og den 24. oktober hadde 250 kommuner startet reformarbeidet.[38]

Den 1. desember 2014 leverte utvalget sin sluttrapport.[26][30][39][40][41][42] Utvalget anbefalte fortsatt kommuner med minimum 15 000 – 20 000 innbyggere; i tillegg ble det foreslått å overføre ansvaret for rehabilitering og habilitering, hjelpemidler og barnevernet fra stat og fylke til de nye kommunene.[39][40][42] For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB) ble det anbefalt en mellomløsning, med kommunal finansiering og ressursansvar og spesialist-tjenester fra regionale helseforetak og private aktører.[40][42] Utvalget betraktet arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring som oppgaver som er for store for kommunene;[40][42] derimot kan kommuner med mer enn 100 000 innbyggere få hovedansvaret for kollektivtrafikk og videregående skoler.[40][42] I praksis betyr dette Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og eventuelle fremtidige større kommuner.

Først ut var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord; den 6. februar 2015 leverte de en søknad om sammenslåing til departementet. Departementet regner med å godkjenne søknaden i april 2015.

Forenkling av offentlig forvaltning[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[43][44] Den 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[45] Den 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.[46] Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.[47] Den 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt - uten å spørre naboen eller søke kommunen;[48] den 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.[49]

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

Differensiert arbeidsgiveravgift[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[50][51] Den 3. juni 2014 godkjente EFTAs overvåkningsorgan en utvidelse av ordningen frem til år 2020,[52] og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.[52]

Reservasjonsretten mot abort[rediger | rediger kilde]

Fra kvinnedagen 2014 i Oslo.

Under regjeringsforhandlingene fikk KrF gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[53] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[54] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[55]

Motstanden mot reservasjonsretten var stor i befolkningen og ga rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[56] Den 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med KrF, forklarte helseminister Bent Høie at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.[57]

Endringer av arbeidsmiljøloven[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i arbeidsmiljøloven.[58] Forslaget gikk ut på å innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.[58][59][60]

LO varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,[61] og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.[62]

En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.[63][64]

Helsereform[rediger | rediger kilde]

Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.[65] Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra de regionale helseforetakene for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.[65][66] Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.[65]

Trontalen til det 159. storting[rediger | rediger kilde]

I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra Statfjord-feltet.

Den 2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av Kong Harald.[67] I trontalen varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.»[67][68] Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.[67][68] Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.[67][68]

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.[67][68] Videre ble det varslet skattelettelser.[67][68] Norges klimaforpliktelser for FN skal legges fram i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.[67][68]

Forhandlinger med Venstre[rediger | rediger kilde]

Den 9. desember 2017 besluttet Venstres landsstyre å gå i forhandlinger med regjeringen, med sikte på regjeringsmakt.[69] Venstre startet forhandlinger om regjeringssamarbeid den 2. januar 2018.[70] Den 14. januar 2018 ble de tre partiene enige om en ny regjeringsplattform som innebærer at Venstre skal tre inn i Solberg-regjeringen.[71]

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 16. oktober 2013 klokka 10 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[72] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[73] I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 1. januar 2014.

Navn Parti Rang[74] Fra Til
Statsminister Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg Erna Solberg
(1961–)
H 1 16. oktober 2013
Utenriksminister Børge Brende (175720).jpg Børge Brende
(1965–)
H 9 16. oktober 2013 20. oktober 2017
Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 8 20. oktober 2017
Statsråd i Navn Parti Rang Fra Til
Statsministerens kontor Vidar Helgesen portrett.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 16. oktober 2013 16. desember 2015
Utenriksdepartementet
(EØS- og EU-minister, også nordisk samarbeidsminister)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 19 16. desember 2015 20. desember 2016
Frank Bakke-Jensen (2017-03-12 bilde02).jpg Frank Bakke-Jensen
(1965–)
H 19 20. desember 2016 20. oktober 2017
Marit Berger Røsland.jpg Marit Berger Røsland
(1978–)
H 19 20. oktober 2017 17. januar 2018
Utenriksdepartementet
(Utviklingsminister)
Nikolai astrup (cropped).jpg Nikolai Astrup
(1978–)
H 19 17. januar 2018
Finansdepartementet SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg Siv Jensen
(1969–)
Frp 2 16. oktober 2013
Arbeids- og sosialdepartementet Robert Eriksson cropped.png Robert Eriksson
(1974–)
Frp 13 16. oktober 2013 16. desember 2015
Anniken Hauglie Web3.JPG Anniken Hauglie
(1972–)
H 12 16. desember 2015
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Solveig Horne.JPG Solveig Horne
(1969–)
Frp 7 16. oktober 2013 17. januar 2018
Linda Cathrine Hofstad Helleland.jpg Linda Hofstad Helleland
(1979–)
H 13 17. januar 2018
Forsvarsdepartementet Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 16 16. oktober 2013 20. oktober 2017
Frank Bakke-Jensen.jpg Frank Bakke-Jensen
(1965–)
H 15 20. oktober 2017
Helse- og omsorgsdepartementet
(helseminister)
Bent Hoie 2009.jpg Bent Høie
(1971–)
H 7 16. oktober 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
(eldre- og folkehelseminister)
Åse Michaelsen DF0000063096.jpg Åse Michaelsen
(1960–)
Frp 17 17. januar 2018
Justis- og beredskapsdepartementet
(asyl- og innvandringssaker hadde sin egen minister fra 16. desember 2015 til 17. januar 2018)[75]
Anders Anundsen 2D 3 2D 3 2E jpg DF0000301281 (crop).jpg Anders Anundsen
(1975–)
Frp 18 16. oktober 2013 20. desember 2016
PWAmundsen5789 2E jpg DF0000062834.jpg Per-Willy Amundsen
(1971–)
Frp 18 20. desember 2016 17. januar 2018
Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 9 17. januar 2018
Innvandrings- og integreringsminister
(ansvar for innvandringsområdet i Justis- og beredskapsdepartementet og ansvar for integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)
Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 10 16. desember 2015 17. januar 2018
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 3 16. oktober 2013 17. januar 2018
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 6 17. januar 2018
Kulturdepartementet Kulturminister Thorhild Widvey.jpg Thorhild Widvey
(1956–)
H 14 16. oktober 2013 16. desember 2015
Linda Cathrine Hofstad Helleland.jpg Linda Hofstad Helleland
(1979–)
H 14 16. desember 2015 17. januar 2018
Trine Skei Grande.jpg Trine Skei Grande
(1969–)
V 3 17. januar 2018
Kunnskapsdepartementet
(Kunnskapsminister)
Torbjorn01.jpg Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 11 16. oktober 2013
27. november 2017[76]
I foreldrepermisjon fra 1. september 2017 til 27. november 2017
17. januar 2018
Henrik Asheim, Soldatnytt 2008 (cropped).jpg Henrik Asheim
(1983–)
H 11 1. september 2017
Konstituert[77]
27. november 2017[76]
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 4 17. januar 2018
Kunnskapsdepartementet
(Forsknings- og høyere utdanningsminister)
Iselin Nybø (V) (6129108936).jpg Iselin Nybø
(1981–)
V 20 17. januar 2018
Landbruks- og matdepartementet Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 15 16. oktober 2013 16. desember 2015
Jon Georg Dale (11175444194) (cropped).jpg Jon Georg Dale
(1984–)
Frp 14 16. desember 2015
Klima- og miljødepartementet Tine Sundtoft.jpg Tine Sundtoft
(1967–)
H 6 16. oktober 2013 16. desember 2015
Vidar Helgesen portrett.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 6 16. desember 2015 17. januar 2018
Ola Elvestuen 1.jpg Ola Elvestuen
(1967–)
V 18 17. januar 2018
Nærings- og fiskeridepartementet
(næringsminister)
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 5 16. oktober 2013 17. januar 2018
Torbjorn01.jpg Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 10 17. januar 2018
Nærings- og fiskeridepartementet
(fiskeriministrer)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 12 16. oktober 2013 16. desember 2015
PSandberg2154 2E jpg DF0000063007.jpg Per Sandberg
(1960–)
Frp 11 16. desember 2015
Olje- og energidepartementet Tord Lien cropped.png Tord Lien
(1975–)
Frp 17 16. oktober 2013 20. desember 2016
Terje soviknes utvalgt 02 (crop).jpg Terje Søviknes
(1969–)
Frp 16 20. desember 2016
Samferdselsdepartementet Ketil Solvik Olsen edit.jpg Ketil Solvik-Olsen
(1972–)
Frp 5 16. oktober 2013

Statssekretærer[rediger | rediger kilde]

Nedenfor følger en oversikt over statssekretærer i Erna Solbergs regjering. Statssekretærer utnevnes av Kongen i statsråd.[78]

Julie Brodtkorb var statssekretær ved Statsministerens kontor fra 2013 til 2017, og stabssjef fra 2015.
Svein Flåtten ble statssekretær ved Statsministerens kontor i 2017. Han var tidligere finanspolitisk talsperson for Høyre, og satt på Stortinget i perioden 2001 til 2017.
Laila Bokhari tiltrådte som statssekretær og nasjonal sikkerhetskoordinator ved Statsministerens kontor i 2013. Hun gikk siden over til å bli statssekretær i Utenriksdepartementet, og gikk av i 2017.
Jon Georg Dale var statssekretær i Samferdselsdepartementet og senere i Finansdepartementet før han ble Landbruksminister i 2015.
Astrid Nøklebye Heiberg var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra 2013 til 2016. Med sine da 80 år var hun det eldste medlemmet av en norsk regjering noen sinne[79]. Hun møter i dag fast på Stortinget mens Nikolai Astrup er statsråd.
Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang var i perioden 2016 til 2018 statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
Tidligere Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn ble statssekretær for justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug etter regjeringsutvidelsen i 2018.
Paul Chaffey ble statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2013. Han kom fra stillingen som administrerende direktør i Abelia.
Marit Berger Røsland var statssekretær for Erna Solberg, Sylvi Listhaug og Børge Brende før hun ble Norges europaminister i 2017.
John-Ragnar Aarset var statssekretær i Samferdselsdepartementet før han gikk av i 2015. Han ble siden generalsekretær i Høyre.
Bård Hoksrud var statssekretær i Samferdselsdepartementet fra 2013 til 2015. Han var tidligere kommunestyrerepresentant i Bamble og medlem av fylkestinget i Telemark.
Rebekka Borsch er siden 2018 statssekretær i Kunnskapsdepartementet under Iselin Nybø. Hun har tidligere vært medlem av formannskapet i Røyken kommune og vært seniorrådgiver i Miljødirektoratet.
Victoria Braathen var politisk rådgiver i Fiskeridepartementet fra 2013 til 2014. Hun er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen og University of Dundee, og har hatt studieopphold ved Karlsuniversitetet i Tsjekkia og Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk. Hun har vært medlem av Tromsø kommunestyre og Troms fylkesting. I 2014 ble hun rådgiver ved Universitetet i Tromsø.

Statsministerens kontor[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsminister Erna Solberg

Navn Parti Fra Til Merknad
Lars Øy
(1973–)
H 16.10.2013
Ingvild Næss Stub
(1978–)
H 19.06.2015[80]
Sunniva Ihle Steinstad
(1983–)
H 21.04.2017[81]
Svein Flåtten
(1944–)
H 01.10.2017[82]
Frode G. Hestnes
(1976–)
FrP 27.10.2017[83]
Rune Alstadsæter
(1974–)
H 11.12.2017[84]
Audun Rødningsby
(1979–)
V 17.01.2018[85]
Julie Brodtkorb
(1974–)
H 16.10.2013 21.04.2017[81] Avskjed i nåde
Sigbjørn Aanes
(1981–)
H 16.10.2013 11.12.2017[84] Avskjed i nåde
Fredrik Färber
(1979–)
FrP 16.10.2013 17.10.2014[86] Ble statssekretær i FIN
Tore Vamraak
(1980–)
H 16.10.2013 19.06.2015[80] Ble statssekretær i FIN
Laila Bokhari
(1974–)
H 16.10.2013 17.06.2016[87] Ble statssekretær i UD
Himanshu Gulati
(1988–)
FrP 17.10.2014[86] 30.09.2017[88] Avskjed i nåde
Marit Berger Røsland
(1978–)
H 17.10.2014[86] 16.12.2015[89] Ble statssekretær i JD
Torkild Haukaas
(1980–)
H 19.06.2015 13.10.2017[82] Avskjed i nåde
Tom-Christer Nilsen
(1969–)
H 16.12.2015[89] 19.06.2016[90] Ble statssekretær i SD
Marianne Eikvåg Groth
(1981–)
H 27.06.2016[87] 17.01.2018[91] Ble statssekretær i FIN
Tom Erlend Skaug
(1974–)
H 16.01.2017 12.03.2017 Konstituert for perioden

Arbeids- og sosialdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Robert Eriksson og Anniken Hauglie

Navn Parti Fra Til Merknad
Christil Kvam
(1962–)
H 08.01.2016[89]
Morten Bakke
(1973–)
H 20.12.2016[92]
Kristian Dahlberg Hauge
(1977–)
FrP 16.10.2013 24.04.2016[93] Avskjed i nåde
Torkil Åmland
(1966–)
FrP 16.10.2013 16.12.2015[89] Avskjed i nåde
Thor Kleppen Sættem
(1970–)
H 25.10.2013[94] 20.12.2016[92] Ble statssekretær i JD.

Barne- og likestillingsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Solveig Horne og Linda Hofstad Helleland.
Statssekretærer for statsråd Sylvi Listhaug (integreringssaker) er omtalt under Justis- og beredskapsdepartementet.

Navn Parti Fra Til Merknad
Tom Erlend Skaug
(1974–)
H 17.01.2018[91]
Maria Hoff Aanes
(1977–)
FrP 16.10.2013 17.10.2014[86] Avskjed i nåde
Kai-Morten Terning
(1977–)
FrP 17.10.2014[86] 17.01.2018[91] Avskjed i nåde
Ida Krag
(1977–)
FrP 26.11.2015[95] 2016 Konstituert for perioden

Finansdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Siv Jensen.
Statssekretær for klimakvotesaker er omtalt under Klima- og miljødepartementet.

Navn Parti Fra Til Merknad
Jørgen Næsje
(1972–)
FrP 16.10.2013
Cecilie Brein-Karlsen
(1982–)
FrP 20.12.2016[92]
Petter Kvinge Tvedt
(1985–)
FrP 20.12.2016[92]
Marianne Eikvåg Groth
(1981–)
H 17.01.2018[91]
Geir Olsen
(19–)
V 17.01.2018[91]
Paal Bjørnestad
(1968–)
FrP 16.10.2013 16.12.2016[96] Avskjed i nåde
Jon Gunnar Pedersen
(1962–)
H 16.10.2013 19.06.2015[80] Avskjed i nåde
Ole Berget
(1982–)
FrP 16.10.2013 17.10.2014[86] Avskjed i nåde
Fredrik Färber
(1979–)
FrP 17.10.2014[86] 30.05.2016[97] Avskjed i nåde
Jon Georg Dale
(1984–)
FrP 17.10.2014[86] 16.12.2015[89] Ble landbruksminister
Tore Vamraak
(1980–)
H 19.06.2015[80] 17.01.2018[91] Avskjed i nåde
André R. Kolve
(1978–)
FrP 16.12.2015[89] 20.12.2016[92] Avskjed i nåde
Brage Baklien
(1978–)
FrP 16.12.2016[89] 17.01.2018[91] Ble statssekretær i SD

Forsvarsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Ine Marie Eriksen Søreide og Frank Bakke-Jensen.

Navn Parti Fra Til Merknad
Tone Skogen
(1953–)
H 17.11.2017[98]
Øystein Bø
(1959–)
H 16.10.2013 17.11.2017[98] Avskjed i nåde

Helse- og omsorgsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Bent Høie og Åse Michaelsen.

Navn Parti Fra Til Merknad
Anne Grethe Erlandsen
(1956–)
H 16.10.2013
Line Miriam Sandberg
(1969–)
FrP 10.11.2017[83]
Maria Jahrmann Bjerke
(198–)
H 22.09.2017[88]
Astrid Nøklebye Heiberg
(1936–)
H 16.10.2013 15.04.2016[99] Avskjed i nåde
Cecilie Brein-Karlsen
(1982–)
FrP 16.10.2013 20.12.2016[92] Ble statssekretær i FIN
Lisbeth Normann
(1960–)
H 16.10.2013 15.09.2017[100] Avskjed i nåde
Frode G. Hestnes
(1976–)
FrP 09.01.2017[92] 27.10.2017[83] Ble statssekretær ved SMK

Justis- og beredskapsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug. Statssekretærer for selskapslovgivningssaker er omtalt under Næringsdepartementet.

Navn Parti Fra Til Merknad
Thor Kleppen Sættem
(1970–)
H 20.12.2016[92]
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
(1987–)
FrP 20.12.2016[92]
Torkil Åmland
(1966–)
FrP 13.01.2017
01.10.2017
30.06.2017
-
Konstituert[101]
-
Knut Morten Johansen
(1964–)
FrP 17.01.2018[91]
Sveinung Rotevatn
(1987–)
V 17.01.2018[91]
Vidar Brein-Karlsen
(1981–)
FrP 16.10.2013 17.01.2018[91] Avskjed i nåde
Himanshu Gulati
(1988–)
FrP 16.10.2013 17.10.2014[86] Ble statssekretær ved SMK
Hans J. Røsjorde
(1941–)
FrP 25.10.2013[94] 19.06.2015[80] Avskjed i nåde
Jøran Kallmyr
(1978–)
FrP 17.10.2014[86] 19.02.2016[102] Avskjed i nåde
Gjermund Hagesæter
(1968–)
FrP 19.06.2015[80] 20.12.2016[92] Avskjed i nåde
Marit Berger Røsland
(1978–)
H 16.12.2015[89] 23.09.2016[103] Ble statssekretær i UD
Hanne C. S. Iversen
(1977–)
FrP 16.12.2015[89] 20.12.2016[92] Avskjed i nåde
Ove Vanebo
(1983–)
FrP 19.02.2016[102] 20.12.2016[92] Avskjed i nåde
Fabian Stang
(1955–)
H 26.10.2016[104] 17.01.2018[91] Avskjed i nåde
Anette Carnarius Elseth
(1973–)
FrP 20.12.2016[92] 17.01.2018[91] Avskjed i nåde

Klima- og miljødepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Tine Sundtoft, Vidar Helgesen og Ola Elvestuen

Navn Parti Fra Til Merknad
Lars Andreas Lunde
(1963–)
H 16.10.2013 17.01.2018[91] Avskjed i nåde
Atle Hamar
(1963–)
V 17.01.2018[91]

Kommunal- og moderniseringsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Jan Tore Sanner og Monica Mæland

Navn Parti Fra Til Merknad
Paul Chaffey
(1965–)
H 16.10.2013
Anne Karin Olli
(1964–)
H 28.11.2014[105]
Lars Jacob Hiim
(1971–)
H 17.01.2018[91]
Aase Marthe Horrigmo
(1982–)
H 17.01.2018[91]
Jardar Jensen
(1957–)
H 16.10.2013 6.11.2015[106] Avskjed i nåde
Kristin Holm Jensen
(1974–)
H 25.10.2013[94] 17.01.2018[91] Ble statssekretær i KD
Per-Willy Amundsen
(1971–)
FrP 16.10.2013 20.12.2016[92] Ble justis- og beredskapsminister
Anders Bals
(1973–)
H 16.10.2013 28.11.2014[105] Avskjed i nåde
Grete Ellingsen
(1976–)
H 06.11.2015[106] 06.10.2017[107] Avskjed i nåde
Bjørnar Laabak
(1961–)
FrP 20.12.2016[92] 17.01.2018[91] Avskjed i nåde

Kulturdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Thorhild Widvey, Linda Hofstad Helleland og Trine Skei Grande

Navn Parti Fra Til Merknad
Knut Olav Åmås
(1968–)
H 16.10.2013 06.06.2014[108] Avskjed i nåde
Bjørgulv Vinje Borgundvaag
(1975–)
H 06.06.2014[108] 08.01.2016[109] Avskjed i nåde
Bård Folke Fredriksen
(1967–)
H 08.01.2016[89] 17.01.2018[91] Avskjed i nåde
Jan-Christian Kolstø
(1972–)
V 17.01.2018[91]
Frida Blomgren
(1971–)[110]
V 16.02.2018[111]

Kunnskapsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Torbjørn Røe Isaksen, Henrik Asheim, Jan Tore Sanner og Iselin Nybø

Navn Parti Fra Til Merknad
Bjørn Haugstad
(1969–)
H 16.10.2013
Rebekka Borsch
(1976–)
V 17.01.2018[91]
Rikke Høistad Sjøberg
(1985–)
H 19.02.2018[91]
Birgitte Jordahl
(1965–)
H 25.10.2013[94] 12.08.2016[112] Avskjed i nåde
Magnus Thue
(1980–)
H 12.08.2016[112] 17.01.2018[91] Ble statssekretær i NFD

Landbruks- og matdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Sylvi Listhaug og Jon Georg Dale

Navn Parti Fra Til Merknad
Hanne Blåfjelldal
(1981–)
FrP 16.10.2013

Nærings- og fiskeridepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Monica Mæland, Elisabeth Aspaker, Per Sandberg og Torbjørn Røe Isaksen.

Navn Parti Fra Til Merknad
Roy Angelvik
(1975–)
FrP 27.05.2016[97]
Veronica Pedersen Åsheim
(1990–)
FrP 27.10.2017[83]
Daniel Bjarmann-Simonsen
(19–)
H 17.01.2018[91]
Dilek Ayhan
(1979–)
H 16.10.2013 17.01.2018[91] Avskjed i nåde
Amund Drønen Ringdal
(1974–)
H 16.10.2013 16.12.2015[89] Ble statssekretær i SD
Eirik Lae Solberg
(1974–)
H 16.10.2013 04.04.2014[113] Avskjed i nåde
Lars Jacob Hiim
(1971–)
H 04.04.2014[113] 17.01.2018[91] Ble statssekretær i KMD
Ronny Berg
(1970–)
FrP 16.12.2015[89] 27.10.2017[83] Avskjed i nåde

Olje- og energidepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Tord Lien og Terje Søviknes.

Navn Parti Fra Til Merknad
Ingvil Smines Tybring-Gjedde
(1965–)
FrP 16.12.2015[89]
Kåre Fostervold
(1969–)
FrP 16.10.2013 23.10.2015[114] Avskjed i nåde
Kjell-Børge Freiberg
(1971–)
FrP 23.10.2015[114] 21.06.2017[115] Avskjed i nåde
Elnar Remi Holmen
(1985–)
FrP 21.06.2017[115] 22.12.2017[116] Avskjed i nåde

Samferdselsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Ketil Solvik-Olsen.

Navn Parti Fra Til Merknad
Tommy Skjervold
(1984–)
FrP 06.11.2017[83]
Anders Bjørnsen Werp
(1961–)
H 20.10.2017[117]
Brage Baklien
(1978–)
FrP 17.01.2018[91]
John-Ragnar Aarset
(1973–)
H 16.10.2013 16.12.2015[89] Avskjed i nåde
Bård Hoksrud
(1973–)
FrP 16.10.2013 05.06.2015[118] Avskjed i nåde
Jon Georg Dale
(1984–)
FrP 16.10.2013 17.10.2014[86] Ble statssekretær i FIN
Tom Cato Karlsen
(1974–)
FrP 17.10.2014[86] 01.12.2017[84] Avskjed i nåde
Reynir Jóhannesson
(1985–)
FrP 05.06.2015[118] 03.11.2017[83] Avskjed i nåde
Amund Drønen Ringdal
(1979–)
H 16.12.2015[89] 11.05.2016[90] Avskjed i nåde
Tom-Christer Nilsen
(1969–)
H 19.06.2016[90] 30.09.2017[88] Avskjed i nåde
Knut Morten Johansen
(1964–)
FrP 08.12.2017[119] 17.01.2018[91] Ble statssekretær i JD

Utenriksdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for utenriksminister Børge Brende og Ine Marie Eriksen Søreide og statsråd Vidar Helgesen, Elisabeth Aspaker, Frank Bakke-Jensen, Marit Berger Røsland og Nikolai Astrup.

Navn Parti Fra Til Merknad
Audun Halvorsen
(1978–)
H 20.10.2017[117]
Marianne Hagen
(1966–)
H 17.11.2017[98]
Ingvild Næss Stub
(1978–)
H 16.10.2013 19.06.2015[80] Ble statssekretær ved SMK
Hans Brattskar
(1956–)
H 16.10.2013 07.08.2015[120] Avskjed i nåde
Bård Glad Pedersen
(1976–)
H 16.10.2013 18.09.2015[121] Avskjed i nåde
Pål Arne Davidsen
(1979–)
FrP 16.10.2013 22.11.2013[122] Avskjed i nåde
Morten Høglund
(1965–)
FrP 22.11.2013[122] 16.12.2015[89] Avskjed i nåde
Tore Hattrem
(1962–)
H 18.09.2015[121] 23.09.2016[103] Avskjed i nåde
Tone Skogen
(1953–)
H 07.08.2015[120] 17.11.2017[98] Ble statssekretær i FD
Elsbeth Tronstad
(1956–)
H 19.06.2015[80] 15.09.2017[100] Avskjed i nåde
Laila Bokhari
(1974–)
H 17.06.2016[87] 20.10.2017[117] Avskjed i nåde
Marit Berger Røsland
(1978–)
H 23.09.2016[103] 20.10.2017[117] Ble EØS- og EU-minister

Politiske rådgivere[rediger | rediger kilde]

Politiske rådgivere utgjør sammen med ministere/statsråd og statssekretærene den politiske ledelsen i de enkelte departementene. Stillingen er tilknyttet den enkelte statsråd/minister. De politiske rådgiverne ansettes formelt av Statsministerens kontor[123].

For statsminister Erna Solberg
Navn Parti Fra Til
Rolf Erik Tveten
(1987–)
H 16.10.2013 01.06.2015
Hans Christian Hansson
(1981–)
H 19.06.2015 12.05.2017
Odd Hoen-Sevje
(1980–)
H 12.05.2017 Nåværende stilling
For utenriksminister Børge Brende
Navn Parti Fra Til
Ingrid Skjøtskift
(1964–)
H 16.10.2013 16.10.2015
Peder Weidemann Egseth
(1997–)
H 16.10.2015 01.09.2016
Bård Ludvig Thorheim
(1976–)
H 01.09.2016 20.10.2017
For utenriksminister/statsråd Ine Marie Eriksen Søreide
Navn Parti Fra Til
Audun Halvorsen
(1978–)
H 16.10.2013 22.09.2017
Marte Line Ziolkowski
(19–)
H 22.09.2017 20.10.2017
Bård Ludvig Thorheim
(1976–)
H 20.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Robert Eriksson
Navn Parti Fra Til
Ulrikke Holmøy
(1987–)
FrP 11.11.2013 18.11.2015
Julia Sanna Maria
Brännström Nordtug
(1991–)
FrP 18.11.2015 16.12.2015
For statsråd Anniken Hauglie
Navn Parti Fra Til
Morten Bakke
(1973–)
H 16.12.2015 20.12.2016
Julie Midtgarden Remen
(1984–)
H 20.12.2016 Nåværende stilling
For statsråd Solveig Horne
Navn Parti Fra Til
Ronny Røste
(1966–)
FrP 16.10.2013 20.01.2017
Atle Simonsen
(1988–)
FrP 16.01.2017 01.10.2017
Karine Skaret
(1991–)
FrP 23.11.2017 17.01.2018[124]
For statsråd Linda Hofstad Helleland
Navn Parti Fra Til
Kjersti Aastad
(1980–)
H 16.12.2015 08.01.2016
Maria Kristine Göthner
(1990–)
H 08.01.2016 20.10.2018
Maren Aasan
(1995–)
H 20.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Siv Jensen
Navn Parti Fra Til
Petter Kvinge Tvedt
(1985–)
FrP 16.10.2013 21.03.2016
Julia Sanna Maria
Brännström Nordtug[125]
(1991–)
FrP 17.06.2016 Nåværende stilling
(permisjon 19.03.2018-06.01.2019)
Petter Erik Kaland Melsom
(1992–)
(vikar for Nordtug)[125]
Frp 26.2.2018 06.01.2019
For statsråd Frank Bakke-Jensen
Navn Parti Fra Til
Benedicte Staalesen Nilsen
(1983–)
H 20.12.2016 19.03.2017
Ragnhild Berg Nilsen
(1995–)
H 20.12.2016 24.04.2017
Marte Ziolkowski
(19–)
H 20.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Bent Høie
Navn Parti Fra Til
Fredrik Gierløff
(1984–)
H 16.10.2013 02.05.2016
Atle Simonsen
(1988–)
FrP 02.05.2016 16.01.2017
Mathilde Tybring-Gjedde
(1992–)
H 03.01.2017 01.10.2017
Saliba Andreas Korkunc
(1987–)
H 23.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Åse Michaelsen
Navn Parti Fra Til
Karine Skaret
(1991–)
FrP 17.01.2018[124] Nåværende stilling
For statsråd Anders Anundsen
Navn Parti Fra Til
André R. Kolve
(1978–)
FrP 16.10.2013 16.12.2015
Anette Carnarius Elseth
(1973–)
FrP 29.01.2016 20.12.2016
For statsråd Per-Willy Amundsen
Navn Parti Fra Til
Arne-Petter Lorentzen
(19–)
FrP 01.03.2017 17.01.2018[124]
For statsråd Sylvi Listhaug
Navn Parti Fra Til
Lars Joakim Hanssen
(1975–)
FrP 30.10.2013 29.01.2016
Espen Teigen
(1975–)
FrP 05.02.2016 Nåværende stilling
For statsråd Jan Tore Sanner
Navn Parti Fra Til
Rikke Sjøberg
(1985–)
H 16.10.2013 19.02.2018
Iris Aunvik Tveten
(19–)
H 29.06.2015 12.02.2016
Maria Kristine Göthner
(1990–)
H 20.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Monica Mæland
Navn Parti Fra Til
Morten Storebø
(1983–)
H 16.10.2013 21.09.2015
Camilla Strandskog (H)
(1984–)
H 21.09.2015 Nåværende stilling
For statsråd Thorhild Widvey
Navn Parti Fra Til
Catharina Munthe
(1977–)
H 16.10.2013 07.10.2014
Kjersti Aastad
(1980–)
H 07.10.2014 16.12.2015
For statsråd Trine Skei Grande
Navn Parti Fra Til
Mona Melanie Lindseth
(19–)
V 17.01.2018[124] Nåværende stilling
Frida Blomgren
(1971–)
V 17.01.2018[124] 16.02.2018
For statsråd Torbjørn Røe Isaksen
Navn Parti Fra Til
Magnus Thue
(1980–)
H 16.10.2013 12.08.2016
Hannah Atić
(1991–)
H 01.08.2016 Nåværende stilling
For statsråd Henrik Asheim
Navn Parti Fra Til
Syver Hanken
(1995–)
H 16.10.2017 27.11.2017
For statsråd Iselin Nybø
Navn Parti Fra Til
Kjartan Almenning
(1979–)
V 17.01.2018[124] Nåværende stilling
For statsråd Ola Elvestuen
Navn Parti Fra Til
Marit Kristine Vea
(1985–)
V 17.01.2018[124] Nåværende stilling
For statsråd Jon Georg Dale
Navn Parti Fra Til
Julia Sanna Maria
Brännström Nordtug
(1991–)
FrP 16.12.2015 17.06.2016
Tobias Brännström
(1993–)
FrP 20.06.2016 04.07.2016
Margrete Dysjaland
(1980–)
FrP 29.08.2016 Nåværende stilling
For statsråd Tine Sundtoft
Navn Parti Fra Til
Jens Frølich Holte
(1985–)
H 16.10.2013 16.12.2015
For statsråd Tord Lien
Navn Parti Fra Til
Elnar Remi Holmen
(1985–)
FrP 04.11.2013 20.12.2016
For statsråd Vidar Helgesen
Navn Parti Fra Til
Benedicte Staalesen Nilsen
(1983–)
H 16.10.2013 16.12.2015
Jens Frølich Holte
(1985–)
H 16.12.2015 28.04.2017
Thor Arne Englund
(1981–)
H 20.10.2017 17.01.2018[124]
For statsråd Marit Berger Røsland
Navn Parti Fra Til
Hedvig Heyerdahl Moser
(1994–)
H 20.10.2017 17.01.2018[124]
For statsråd Elisabeth Aspaker
Navn Parti Fra Til
Victoria Braathen
(1983–)
H 16.10.2013 18.08.2014
Kathrine Pernille Olsen
(1981–)
H 18.08.2014 16.12.2015
Ida Malthe-Sørenssen
(1981–)
H 18.08.2014 12.01.2015
Ragnhild Berg Nilsenn
(1995–)
H 27.05.2016 20.12.2016
Benedicte Staalesen Nilsen
(1983–)
H 16.12.2015 20.12.2016
For statsråd Per Sandberg
Navn Parti Fra Til
Roy Angelvik
(1975–)
FrP 16.12.2015 27.05.2016
Greta Johanne Solfall
(1959–)
FrP 27.05.2016 30.01.2017
Veronica Pedersen Åsheim
(1990–)
FrP 30.01.2017 30.10.2017
Britt Dalsbotten
(1981–)
FrP 30.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Ketil Solvik-Olsen
Navn Parti Fra Til
Reynir Jóhannesson
(1985–)
FrP 16.10.2013 05.06.2015
Sara Økland
(1994–)
FrP 10.06.2015 18.11.2015
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
(1987–)
FrP 18.11.2015 20.12.2016
Rikard Gaarder Knutsen
(1994–)
FrP 20.12.2016 Nåværende stilling
For statsråd Terje Sørviknes
Navn Parti Fra Til
Elnar Remi Holmen
(1985–)
FrP 20.12.2016 21.06.2017
Christian E. Haugen
(1990–)
FrP 21.06.2017 Nåværende stilling
For statsråd Nikolai Eivindssøn Astrup
Navn Parti Fra Til
Jenny Clemet von Tetzschner
(1991–)
H 17.01.2018[124] Nåværende stilling

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen (30. september 2013). «Høyre og Frp går i forhandlinger». Aftenposten. 
  2. ^ Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy (7. oktober 2013). «Vil ikke hete Solberg-regjeringen». VG Nett. Besøkt 15. november 2013. 
  3. ^ [1]
  4. ^ [2]
  5. ^ NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang, Sunnmørsposten, 16. september 2013
  6. ^ a b Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013
  7. ^ a b c d e f g h i j k Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013
  8. ^ Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013
  9. ^ Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013
  10. ^ a b c d Politisk plattform for Høyre og Frp Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  11. ^ a b NTB: «Erna fikk regjeringsoppdraget», Aftenbladet, 14. oktober 2013.
  12. ^ a b NTB (10. september 2013): Stoltenberg blir parlamentarisk leder. Stavanger Aftenblad.
  13. ^ Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering
  14. ^ «Endringer i departementsstrukturen», pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2013-11-09. Besøkt 5. februar 2014. 
  16. ^ a b c Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang, VG, 1. oktober 2013
  17. ^ a b Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: (død lenke) Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013
  18. ^ a b c Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  19. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  20. ^ a b c Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  21. ^ Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet, NARF, 13. desember 2013
  22. ^ a b c d e f NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: Alt om revidert nasjonalbudsjett, Dagens Næringsliv, 14. mai 2014
  23. ^ Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, sidene 11, 28, 63, 70
  24. ^ Roar Østgårdsgjelten: Regjeringen søker bred støtte for kommunereform, Aftenposten, 22. november 2013
  25. ^ a b Ole Petter Pedersen: Sanner: Kommunereformen klar i mai, Kommunal rapport, 4. januar 2014
  26. ^ a b c Kommunal- og Moderniseringsdpartementet: Ekspertutvalget er i gang med arbeidet med kommunereformen, regjeringen.no, 14. januar 2014
  27. ^ Kommunal- og Moderniseringsdepartementet: Pressemelding, 26.03.2014. Priv. til red. Rapport - kommunereform, 26. mars 2014
  28. ^ a b c Bent Tandstad: - Kommunar bør ha minst 15.000-20.000 innbyggjarar,NRK, 31. mars 2014
  29. ^ a b c Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014
  30. ^ a b c d Kommunal og moderniseringsdepartementet:Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014, Rapport 31.03.2014, regjeringen.no
  31. ^ ANB-NTB:I mai legger han fram tidsplanen for kommunereformen. Kommunalministeren ber kommunepolitikerne tenke på barnebarna når kommuner foreslås slått sammen., Avisa Nordland, 25. februar 2014
  32. ^ a b Rune Fredriksen: Gir kommunene to års fusjonsfrist, NRK Østfold, 14. mai 2014
  33. ^ Anne Linn Kumano-Ensby, David Krekling, David Vojislav Krekling, Vilde Helljesen: Slik skal kommunene lokkes til sammenslåing. – Dette har jeg gledet meg til. Slik innledet Jan Tore Sanner pressekonferansen med dokumentet som kan forandre hele kommune-Norge., NRK,14. mai 2014
  34. ^ Kommunal og moderniseringsdepartementet: Prop. 95 S (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Kommuneproposisjonen 2015, 14. mai 2014
  35. ^ Pressemelding, 03.07.2014
  36. ^ Jan Inge Krossøy: Stor fart i kommunereformen - 110 utreder nå, kommunal rapport.no, 25. juni 2014
  37. ^ Jan Inge Krossli: 199 i gang med kommunereformen, Kommunal rapport, 21. august 2014
  38. ^ Jan Inge Krossli: 250 kommuner har startet reformarbeidet, Kommunal rapport, 24. oktober 2014
  39. ^ a b Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Ekspertutvalget for kommunereformen har levert sin sluttrapport, pressemelding, 1. desember 2014
  40. ^ a b c d e Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Sluttrapport, 1. desember 2014
  41. ^ Sluttrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, 1. desember 2014
  42. ^ a b c d e Siv Sandvik, Inger Johanne Stenberg: Flere store kommuner kan få Oslo-status, NRK, 1. desember 2014
  43. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013, 18. desember 2013
  44. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten, 23. desember 2013
  45. ^ Pressemelding: Varsler enklere plan- og byggeregler, 17. januar 2014, regjeringen.no
  46. ^ Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen, VG, 10. juni 2014
  47. ^ Bjarne Johnsen og Roger Neumann: Sanner kutter i klageretten, VG, 18. februar 2014
  48. ^ Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke, VG, 8. mai 2014
  49. ^ Alf Bjarne Johnsen: «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF, VG, 11. juni 2014
  50. ^ Finansdepartementet:Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift, Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014
  51. ^ NTB: Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift, VG, 13. mars 2014
  52. ^ a b Finansdepartementet: Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014
  53. ^ Leder: Troverdighet står på spill, Dagen, 3. februar 2014
  54. ^ Avsnitt 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold, i NOU 2013:1, Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn
  55. ^ Silje Rognsvåg: SVs reservasjonsforslag nedstemt, Dagen, 27. februar 2014
  56. ^ ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014) Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  57. ^ Kjetil Magne Sørenes: Her er Høies nye reservasjonsforslag, Dagbladet, 7. mai 2014
  58. ^ a b Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser, VG, 10. juni 2014
  59. ^ Bjørn Haugan: Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere, VG, 11. juni 2014
  60. ^ Bjørn Haugan: Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig, VG, 11. juni 2014
  61. ^ Bjørn Haugan: «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for». Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni, VG, 12. juni 2014
  62. ^ NTB: De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser, VG, 13. juni 2014
  63. ^ Høring om endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014, Arbeids- og sosialdepartementet
  64. ^ Delvis utsatt høringsfrist for forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, Arbeids- og sosialdepartementet, 10. juli 2014
  65. ^ a b c Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg, VG, 15. juni 2014
  66. ^ Nilas Johnsen: SV om helsereformen: - En bløff, VG, 15. juni 2014
  67. ^ a b c d e f g Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning, Statsministerens kontor, 2. oktober 2014
  68. ^ a b c d e f Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: Regjeringen varsler slutten på oljealderen, Nettavisen, 2. oktober 2014
  69. ^ Arnhild Aass Kristiansen og Karen Setten: Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp, Dagbladet, 9. desember 2017
  70. ^ Hallvard Norum: Disse sakene kan gi tøffe regjeringsforhandlinger, NRK, 2. januar 2018
  71. ^ [3]
  72. ^ Pressemelding fra Statsministerens kontor: Erna Solbergs regjering utnevnt, pressemelding nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  73. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00, pressemelding 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  74. ^ Statsrådenes rang framkommer av statsrådslisten på regjeringens nettsted (besøkt 21. desember 2016) og gjenspeiles blant annet i plasseringen rundt bordet ved statsråd på Slottet. I henhold til Statsministerens kontor: Om statsråd (Oslo, august 2013), punkt 1.10, skal rangordningen normalt fastsettes ved kongelig resolusjon. Statsminister Solberg har imidlertid uttalt at hun er mot hele rangordningssystemet, se ««Testosterongreier» å rangere statsråder» Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine., abc nyheter 23. oktober 2013; besøkt 1. juni 2014.
  75. ^ Endringer i regjeringen, regjeringen.no, 17. januar 2018
  76. ^ a b Statsministerens kontor: Røe Isaksen tilbake som kunnskapsminister; besøkt 24. november 2017./
  77. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 1. september 2017, pressemelding 1. september 2017; besøkt 22. oktober 2017./
  78. ^ Kilde for statssekretærer som ble oppnevnt ved regjeringens tiltredelse er Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00; besøkt 10. juni 2014. Kilde for øvrige tiltredelser og fratredelser er oppgitt som anførsel ved den enkelte.
  79. ^ NRK (18.01.2018): Den eldste fast møtende på Stortinget noensinne [4]
  80. ^ a b c d e f g h Pressemelding: Endring blant statssekretærane (19.06.2015)[5]
  81. ^ a b Pressemelding: Endringer blant statssekretærene (21.05.2017)[6]
  82. ^ a b Pressemelding: Endringer blant statssekretærene (29.09.2017)[7]
  83. ^ a b c d e f g Offisielt frå statsrådet 27. oktober 2017 [8]
  84. ^ a b c Pressemelding: Endring blant statssekretærene (01.12.2017) [9]
  85. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-blant-statssekretarene/id2586751//
  86. ^ a b c d e f g h i j k l Offisielt frå statsrådet 17. oktober 2014[10] - Endringar blant statssekretærane (17.10.2014)
  87. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (17.06.2016) [11]
  88. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (22.09.2017)[12]
  89. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (16.12.2015)[13]
  90. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (11.05.2016)[14]
  91. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-blant-statssekretarene/id2586751/
  92. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Offisielt frå statsrådet 20. desember 2016 (20.12.2016)[15]
  93. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (24.04.2016)[16]
  94. ^ a b c d Offisielt frå statsrådet 25. oktober 2013[17]
  95. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (26.11.2015)[18]
  96. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (16.12.2016)[19]
  97. ^ a b Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (27.05.2016)[20]
  98. ^ a b c d Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (10.11.2017)[21]
  99. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (15.04.2016) [22]
  100. ^ a b Offisielt frå statsrådet 15. september 2017[23]
  101. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (13.01.2017)[24]
  102. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (19.02.2016)[25]
  103. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (12.09.2016)[26]
  104. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (21.10.2016)[27]
  105. ^ a b Pressemelding: Ny statssekretær (28.11.2014)[28]
  106. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (06.11.2015)[29]
  107. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (06.10.2017)[30]
  108. ^ a b Offisielt frå statsrådet 6. juni 2014[31]
  109. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (08.01.2016)[32]
  110. ^ Statssekretær Frida Blomgren (V), regjeringen.no, 2018
  111. ^ Endring blant statssekretærane, statsministerens kontor, pressemelding nr 18/18, 16. februar 2018
  112. ^ a b Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (12.08.2016)[33]
  113. ^ a b Offisielt frå statsrådet 4. april 2014[34]
  114. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (23.10.2015)[35]
  115. ^ a b Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (21.06.2017)[36]
  116. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (15.12.2017)[37]
  117. ^ a b c d Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (20.10.2017) [38]
  118. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (05.06.2015) [39]
  119. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (08.12.2017) [40]
  120. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (07.08.2015)[41]
  121. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (18.09.2015)[42]
  122. ^ a b Offisielt frå statsrådet 22. november 2013[43]
  123. ^ Store norske leksikon (besøkt: 17. jan. 2018): Politisk rådgiver
  124. ^ a b c d e f g h i j Pressemelding: Endringer blant de politiske rådgiverne. (17.01.2018)[44]
  125. ^ a b Endringer blant de politiske rådgiverne, pressemelding nr 17/18, 12. januar 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]