Erna Solbergs regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Erna Solbergs regjering er siden 16. oktober 2013 Norges regjering, med statsminister Erna Solberg som regjeringssjef. I begynnelsen utgikk den fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp). Den ble også kalt Høyre–Frp–regjeringen og den «blåblå» regjeringen,[1] og baserte seg på en samarbeidsavtale med Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).[2] Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet[3] med Venstre og blir nå også kalt Høyre–Frp–Venstre–regjeringen og den «blågrønne» regjeringen.[4]

Regjeringen tiltrådte etter den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget i 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) 73 mandater. Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt siden andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste valg siden stortingsvalget i 1924.

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.

Ved opprettelsen bestod regjeringen av elleve statsråder fra Høyre og syv fra Fremskrittspartiet. Den 16. desember 2015 ble sammensetningen endret, og regjeringen bestod da av elleve statsråder fra Høyre og åtte fra Fremskrittspartiet. Både den 20. desember 2016 og den 20. oktober 2017 ble tre statsråder byttet ut, uten at fordelingen mellom partiene ble endret.

Stortingsvalget 2017 ga de fire partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt). Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og den fikk 10 statsråder fra Høyre, syv fra Fremskrittspartiet og tre fra Venstre.

Etter justisminister Sylvi Listhaugs avgang den 20. mars 2018, ble fiskeriminister Per Sandberg utpekt som fungerende justisminister. Den 4. april 2018 ble Tor Mikkel Wara utnevnt til ny justisminister.[5] Etter Per Sandbergs avgang som fiskeriminister den 13. august 2018, ble Harald Tom Nesvik utnevnt til ny fiskeriminister. Den 31. august 2018 gikk olje- og energiminister Terje Søviknes og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen av. Ny olje- og energiminister ble Kjell-Børge Freiberg. Landbruksminister Jon Georg Dale ble ny samferdselsminister, mens Bård Hoksrud ble ny landbruksminister.

Den 5. desember 2018 fattet Stortinget et daddelvedtak mot regjeringen i objektsikringssaken. Et mistillitsforslag mot regjeringen ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, men fikk ikke flertall. Det ble nedstemt av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og en representant fra Arbeiderpartiet.

I januar 2019 starter forhandlinger med Kristelig Folkeparti med sikte på regjeringsdeltagelse.

Bakgrunn og regjeringsdannelse[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.

Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater.

Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater. De fire partiene dannet likevel en felles regjeringsplattform.

De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid den 16. september.[6] Den 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[7][8] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[7] Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[9] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[10][11] Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[12][13]

Erna Solberg ble Norges andre kvinnelige statsminister, og den første fra Bergen siden 1935

Samarbeidsavtale[rediger | rediger kilde]

Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen frem til 2017. Bildet er fra Vestfjorden i Lofoten.

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[8] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendommen skal inn igjen i grunnskolefaget religion, livssyn og etikk (RLE), som skifter navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[8] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens Frp fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[8] Videre fikk Frp gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[8]

Handlingsregelen beholdes, fedrekvoten settes til 10 uker, og det skal gjennomføres en kommunereform og regionreform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[8] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner styrkes, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner skal reduseres.[8] Engangsstønaden skal økes og det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[8] Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[8] Det gjennomføres et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet skal økes og kampen mot svart arbeid forsterkes.[8] Behandlingstilbudet skal styrkes for rusavhengige og i psykiatrien.[8]

Plattform[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering går av.

Regjeringsplattformen til Høyre og Frp bygger på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[11] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[11] Deretter utredes satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[11]

Endringer i departementsstrukturen[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet.[14]

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten:

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
  • Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
  • Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
  • Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
  • Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
  • Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
  • Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
  • Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
  • Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.
  • Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:[15]

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen kultur- og kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av trossamfunn.[16]

Elisabeth Aspaker er Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

Politiske saker og utvikling[rediger | rediger kilde]

Tiltredelsen[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[12][13] Erna Solbergs regjering tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.[17]

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embedet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.[17]

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.[17]

17 statsråder er medlem i Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke er medlem av noe trossamfunn.[18] Den er således den mest kompakt folkekirkelige regjering siden 1960-tallet.[18]

Statsbudsjettet 2014[rediger | rediger kilde]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[19] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[19] Deriblant ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[19]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014 den 8. november 2013.

Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[20][21] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[21] Staten skulle ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[21] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[22]

Revidert nasjonalbudsjett 2014[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.[23] Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.[23] For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,[23] sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,[23] mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.[23]

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.[23]

Kommunereform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunereformen i Norge

Kommunal- og moderniseringminister Jan Tore Sanner fikk ansvaret for kommunereformen

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform vil starte i 2014.[24] Den 22. november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen.[25] Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.[26] Utvalget møttes første gang 14. januar 2014 og ble ledet av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer var professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars-Erik Borge; forsker Bent Aslak Brantzæg, Telemarksforsking; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune i Rogaland, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune i Troms, Margrethe Hagerupsen.[27]

Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014.[26][27][28][29][30][31] Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000 – 20 000 innbyggere,[29][30][31] og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.[29][30][31] Den 14. mai 2014 la kommunalministeren frem Kommuneproposisjonen 2015 i Stortinget, med en tidsplan for gjennomføringen.[32][33][34][35] En pressemelding ble lagt frem av departementet 3. juli 2014.[36] Landets kommuner ble gitt en frist frem til sommeren 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018.[33] En rapport fra 25. juni 2014 meldte at 110 av landets kommuner var i gang med utredninger,[37] den 21. august var 199 kommuner i gang,[38] og den 24. oktober hadde 250 kommuner startet reformarbeidet.[39]

Den 1. desember 2014 leverte utvalget sin sluttrapport.[27][31][40][41][42][43] Utvalget anbefalte fortsatt kommuner med minimum 15 000 – 20 000 innbyggere; i tillegg ble det foreslått å overføre ansvaret for rehabilitering og habilitering, hjelpemidler og barnevernet fra stat og fylke til de nye kommunene.[40][41][43] For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB) ble det anbefalt en mellomløsning, med kommunal finansiering og ressursansvar og spesialist-tjenester fra regionale helseforetak og private aktører.[41][43] Utvalget betraktet arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring som oppgaver som er for store for kommunene;[41][43] derimot kan kommuner med mer enn 100 000 innbyggere få hovedansvaret for kollektivtrafikk og videregående skoler.[41][43] I praksis betyr dette Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og eventuelle fremtidige større kommuner.

Først ut var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord; den 6. februar 2015 leverte de en søknad om sammenslåing til departementet. Departementet regner med å godkjenne søknaden i april 2015.

Forenkling av offentlig forvaltning[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[44][45] Den 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[46] Den 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.[47] Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.[48] Den 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt - uten å spørre naboen eller søke kommunen;[49] den 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.[50]

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

Differensiert arbeidsgiveravgift[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[51][52] Den 3. juni 2014 godkjente EFTAs overvåkningsorgan en utvidelse av ordningen frem til år 2020,[53] og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.[53]

Reservasjonsretten mot abort[rediger | rediger kilde]

Fra kvinnedagen 2014 i Oslo.

Under regjeringsforhandlingene fikk KrF gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[54] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[55] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[56]

Motstanden mot reservasjonsretten ga rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[57] Den 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med KrF, forklarte helseminister Bent Høie at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.[58]

Endringer av arbeidsmiljøloven[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i arbeidsmiljøloven.[59] Forslaget gikk ut på å innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.[59][60][61]

LO varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,[62] og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.[63]

En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.[64][65]

Helsereform[rediger | rediger kilde]

Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.[66] Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra de regionale helseforetakene for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.[66][67] Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.[66]

Trontalen til det 159. storting[rediger | rediger kilde]

I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra Statfjord-feltet.

Den 2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av Kong Harald.[68] I trontalen varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.»[68][69] Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.[68][69] Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.[68][69]

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.[68][69] Videre ble det varslet skattelettelser.[68][69] Norges klimaforpliktelser for FN skal legges fram i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.[68][69]

Utvidelse med Venstre[rediger | rediger kilde]

Statsminister Erna Solberg presenterer den utvidede regjeringen utenfor Slottsplassen i Oslo 17. januar 2018.

Den 9. desember 2017 besluttet Venstres landsstyre å gå i forhandlinger med regjeringen, med sikte på regjeringsmakt.[70] Venstre startet forhandlinger om regjeringssamarbeid den 2. januar 2018.[71] Den 14. januar 2018 ble de tre partiene enige om en ny regjeringsplattform,[72] og den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre.

Sonderinger med Kristelig Folkeparti[rediger | rediger kilde]

Den 22. september 2018 foretok landsmøtet i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) et vedtak om at Kristelig Folkeparti burde søke regjeringssamarbeid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og gå inn i Erna Solbergs regjering.[73][74] Vedtaket ble støttet av KrFU-leder Martine Tønnessen.[75] Under et ekstraordinært landsmøte på Gardermoen den 2. november 2018 vedtok Kristelig Folkeparti med 98 mot 90 stemmer (2 blanke stemmer) å starte forhandlinger med Solbergregjeringen med sikte på et regjeringssamarbeid.[76] Den 20. november 2018 ble partiet enige med regjeringspartiene om Statsbudsjettet for 2019.

Den 22. november 2018 ble det klart at partiet ikke støttet et mistillitsforslag mot regjeringen i objektsikringssaken.[77] Den 5. desember 2018 fattet Stortinget et daddelvedtak mot regjeringen i objektsikringssaken. Et mistillitsforslag mot regjeringen ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, men fikk ikke flertall. Det ble nedstemt av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og en representant fra Arbeiderpartiet.[78]

Sonderingene med regjeringspartiene startet 22. november 2018.[79] Forhandlingene starter over nyttår i januar 2019.[80]

Dissens i regjeringen om FNs migrasjonsplattform[rediger | rediger kilde]

Regjeringen besluttet høsten 2018 at Norge skulle slutte seg til FNs migrasjonsplattform, Global Compact for Migration.[81] Norges tilslutning skjer etter at Høyre og Venstre stemte for, og Frp stemte mot i regjeringen. Dette var første gang Frp tok dissens på en beslutning i regjeringen.[82]

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 16. oktober 2013 klokka 10 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[83] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[84] I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 1. januar 2014.

Navn Parti Rang[85] Fra Til Merknad
Statsminister Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg Erna Solberg
(1961–)
H 1 16. oktober 2013
Utenriksminister Børge Brende (175720).jpg Børge Brende
(1965–)
H 9 16. oktober 2013 20. oktober 2017 Avskjed i nåde
Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 8 20. oktober 2017
Statsråd i Navn Parti Rang Fra Til Merknad
Statsministerens kontor Vidar Helgesen portrett.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 16. oktober 2013 16. desember 2015 Ble minister i KM
Utenriksdepartementet
(EØS- og EU-minister, også nordisk samarbeidsminister)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 19 16. desember 2015 20. desember 2016 Avskjed i nåde
Frank Bakke-Jensen.jpg Frank Bakke-Jensen
(1965–)
H 19 20. desember 2016 20. oktober 2017 Ble minister i FD
Marit Berger Røsland.jpg Marit Berger Røsland
(1978–)
H 19 20. oktober 2017 17. januar 2018 Avskjed i nåde
Utenriksdepartementet
(Utviklingsminister)
Nikolai astrup (cropped).jpg Nikolai Astrup
(1978–)
H 19 17. januar 2018
Finansdepartementet SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg Siv Jensen
(1969–)
Frp 2 16. oktober 2013
Arbeids- og sosialdepartementet Robert Eriksson cropped.png
Robert Eriksson
(1974–)

Frp

13

16. oktober 2013

16. desember 2015

Avskjed i nåde
Anniken Hauglie Web3.JPG Anniken Hauglie
(1972–)
H 12 16. desember 2015
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Solveig Horne.JPG Solveig Horne
(1969–)

Frp

7

16. oktober 2013

17. januar 2018

Avskjed i nåde
Linda Cathrine Hofstad Helleland.jpg Linda Hofstad Helleland
(1979–)
H 13 17. januar 2018
Forsvarsdepartementet Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 16 16. oktober 2013 20. oktober 2017 Ble minister i UD
Frank Bakke-Jensen.jpg Frank Bakke-Jensen
(1965–)
H 15 20. oktober 2017
Helse- og omsorgsdepartementet
(helseminister)
Bent Hoie 2009.jpg Bent Høie
(1971–)
H 7 16. oktober 2013
Helse- og omsorgsdepartementet
(eldre- og folkehelseminister)
Åse Michaelsen DF0000063096.jpg Åse Michaelsen
(1960–)
Frp 17 17. januar 2018
Justis- og beredskapsdepartementet
(asyl- og innvandringssaker hadde sin egen minister fra 16. desember 2015 til 17. januar 2018)[86]
Anders Anundsen 2D 3 2D 3 2E jpg DF0000301281 (crop).jpg Anders Anundsen
(1975–)
Frp 18 16. oktober 2013 20. desember 2016 Avskjed i nåde
PWAmundsen5789 2E jpg DF0000062834.jpg Per-Willy Amundsen
(1971–)
Frp 18 20. desember 2016 17. januar 2018 Avskjed i nåde
Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 9 17. januar 2018 20. mars 2018 Avskjed i nåde
PSandberg2154 2E jpg DF0000063007.jpg Per Sandberg
(1960–)
Frp 9 20. mars 2018 4. april 2018 Konstituert[87]
Tor Mikkel Wara
(1964–)
Frp 9 4. april 2018[88][89][90][91]
Innvandrings- og integreringsminister
(ansvar for innvandringsområdet i Justis- og beredskapsdepartementet og ansvar for integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)
Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 10 16. desember 2015 17. januar 2018 Ble minister i JD
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 3 16. oktober 2013 17. januar 2018 Ble minister i KD
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 6 17. januar 2018
Kulturdepartementet Kulturminister Thorhild Widvey.jpg
Thorhild Widvey
(1956–)

H

14

16. oktober 2013

16. desember 2015

Avskjed i nåde
Linda Cathrine Hofstad Helleland.jpg Linda Hofstad Helleland
(1979–)
H 14 16. desember 2015 17. januar 2018 Ble minister i BD
Trine Skei Grande.jpg Trine Skei Grande
(1969–)
V 3 17. januar 2018
Kunnskapsdepartementet
(Kunnskapsminister; kunnskaps- og integreringsminister fra 17. januar 2018)
Torbjorn01.jpg
Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)


H


11

16. oktober 2013

30. august 2017

Foreldrepermisjon
27. november 2017[92] 17. januar 2018 Ble minister i ND
Henrik Asheim, Soldatnytt 2008 (cropped).jpg Henrik Asheim
(1983–)
H 11 1. september 2017 27. november 2017[92] Konstituert[93]
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 4 17. januar 2018
Kunnskapsdepartementet
(Forsknings- og høyere utdanningsminister)
Iselin Nybø (V) (6129108936).jpg Iselin Nybø
(1981–)
V 20 17. januar 2018
Landbruks- og matdepartementet Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 15 16. oktober 2013 16. desember 2015 Ble minister i JD
Jon Georg Dale (11175444194) (cropped).jpg Jon Georg Dale
(1984–)
Frp 14 16. desember 2015 31. august 2018 Ble minister i SD
Bard Hoksrud.jpg Bård Hoksrud
(1973–)
Frp 31. august 2018[94]
Klima- og miljødepartementet Tine Sundtoft.jpg Tine Sundtoft
(1967–)

H

6

16. oktober 2013

16. desember 2015

Avskjed i nåde
Vidar Helgesen portrett.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 6 16. desember 2015 17. januar 2018 Avskjed i nåde
Ola Elvestuen 1.jpg Ola Elvestuen
(1967–)
V 18 17. januar 2018
Nærings- og fiskeridepartementet
(næringsminister)
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 5 16. oktober 2013 17. januar 2018 Ble minister i KD
Torbjorn01.jpg Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 10 17. januar 2018
Nærings- og fiskeridepartementet
(fiskeriministrer)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg
Elisabeth Aspaker
(1962–)

H

12

16. oktober 2013

16. desember 2015

Ble minister i UD
PSandberg2154 2E jpg DF0000063007.jpg Per Sandberg
(1960–)
Frp 11 16. desember 2015 13. august 2018[95] Avskjed i nåde
Harald Tom Nesvik (174342).jpg Harald Tom Nesvik
(1966–)
Frp 11 13. august 2018[95][96]
Olje- og energidepartementet Tord Lien cropped.png Tord Lien
(1975–)
Frp 17 16. oktober 2013 20. desember 2016 Avskjed i nåde
Terje soviknes utvalgt 02 (crop).jpg Terje Søviknes
(1969–)
Frp 16 20. desember 2016 31. august 2018 Avskjed i nåde
Kjell-Børge Freiberg
(1971–)
Frp 31. august 2018
Samferdselsdepartementet Ketil Solvik Olsen edit.jpg Ketil Solvik-Olsen
(1972–)
Frp 5 16. oktober 2013 31. august 2018 Avskjed i nåde
Jon Georg Dale (11175444194) (cropped).jpg Jon Georg Dale
(1984–)
Frp 31. august 2018

Statssekretærer[rediger | rediger kilde]

Nedenfor følger en oversikt over statssekretærer i Erna Solbergs regjering. Statssekretærer utnevnes av Kongen i statsråd.[97]

Julie Brodtkorb var statssekretær ved Statsministerens kontor fra 2013 til 2017, og stabssjef fra 2015.
Svein Flåtten ble statssekretær ved Statsministerens kontor i 2017. Han var tidligere finanspolitisk talsperson for Høyre, og satt på Stortinget i perioden 2001 til 2017.
Laila Bokhari tiltrådte som statssekretær og nasjonal sikkerhetskoordinator ved Statsministerens kontor i 2013. Hun gikk siden over til å bli statssekretær i Utenriksdepartementet, og gikk av i 2017.
Jørgen Næsje har vært statssekretær for Siv Jensen i Finansdepartementet fra oktober 2013
Astrid Nøklebye Heiberg var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra 2013 til 2016. Med sine da 80 år var hun det eldste medlemmet av en norsk regjering noensinne[98]. Hun møter i dag fast på Stortinget mens Nikolai Astrup er statsråd.
Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang var i perioden 2016 til 2018 statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
Tidligere Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn ble statssekretær for justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug etter regjeringsutvidelsen i 2018.
Paul Chaffey ble statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2013. Han kom fra stillingen som administrerende direktør i Abelia.

Statsministerens kontor[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsminister Erna Solberg

Navn Parti Fra Til Merknad
Lars Øy
(1973–)
H 16. oktober 2013[99]
Ingvild Næss Stub
(1978–)
H 19. juni 2015[100]
Anne Nafstad Lyftingsmo
(1968–)
1. juli 2016[101] Statsrådsekretær og regjeringsråd
Sunniva Ihle Steinstad
(1983–)
H 21. april 2017[102]
Svein Flåtten
(1944–)
H 1. oktober 2017[103]
Rune Alstadsæter
(1974–)
H 11. desember 2017[104]
Audun Rødningsby
(1979–)
V 17. januar 2018[105]
Helge Fossum
(1984–)
Frp 19. mars 2018[106]
Fredrik Färber
(1979–)
FrP 16. oktober 2013[99] 17. oktober 2014[107] Ble statssekretær i FIN
Tore Vamraak
(1980–)
H 16. oktober 2013[99] 19. juni 2015[100] Ble statssekretær i FIN
Laila Bokhari
(1974–)
H 16. oktober 2013[99] 17. juni 2016[108] Ble statssekretær i UD
Julie Brodtkorb
(1974–)
H 16. oktober 2013[99] 21. april 2017[102] Avskjed i nåde
Sigbjørn Aanes
(1981–)
H 16. oktober 2013[99] 11. desember 2017[104] Avskjed i nåde
Himanshu Gulati
(1988–)
FrP 17. oktober 2014[107] 30. september 2017[109] Ble statssekretær i KD
Marit Berger Røsland
(1978–)
H 17. oktober 2014[107] 16. desember 2015[110] Ble statssekretær i JD
Elsbeth Tronstad
(1956–)
H 19. juni 2015[100] 16. desember 2015[111] Ble stattssekretær i UD
Torkild Haukaas
(1980–)
H 19. juni 2015[112] 13. oktober 2017[103] Avskjed i nåde
Tom-Christer Nilsen
(1969–)
H 16. desember 2015[110] 19. juni 2016[113] Ble statssekretær i SD
Marianne Eikvåg Groth
(1981–)
H 27. juni 2016[108] 17. januar 2018[114] Ble statssekretær i FIN
Tom Erlend Skaug
(1974–)
H 16. januar 2017[115] 12. mars 2017[115] Konstituert for perioden
Frode G. Hestnes
(1976–)
FrP 27. oktober 2017[116] 19. mars 2018[106] Avskjed i nåde

Utenriksdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for utenriksminister Børge Brende og Ine Marie Eriksen Søreide og statsråd Vidar Helgesen, Elisabeth Aspaker, Frank Bakke-Jensen, Marit Berger Røsland og Nikolai Astrup.

Navn Parti Fra Til Merknad
Audun Halvorsen
(1978–)
H 22. september 2017[117]
Marianne Hagen
(1966–)
H 17. november 2017[118]
Jens Frølich Holte
(1985–)
H 20. oktober 2017[119] Først statssekretær for Marit Berger Røssland
deretter for Nikolai Astrup fra 17. januar 2018.
Pål Arne Davidsen
(1979–)
FrP 16. oktober 2013[99] 22. november 2013[120] Avskjed i nåde
Ingvild Næss Stub
(1978–)
H 16. oktober 2013[99] 19. juni 2015[100] Ble statssekretær ved SMK
Hans Brattskar
(1956–)
H 16. oktober 2013[99] 7. august 2015[121] Avskjed i nåde
Bård Glad Pedersen
(1976–)
H 16. oktober 2013[99] 18. september 2015[122] Avskjed i nåde
Morten Høglund
(1965–)
FrP 22. november 2013[120] 16. desember 2015[110] Avskjed i nåde
Elsbeth Tronstad
(1956–)
H 19. juni 2015[100] 15. september 2017[123] Avskjed i nåde
Tone Skogen
(1953–)
H 7. august 2015[121] 17. november 2017[118] Ble statssekretær i FD
Tore Hattrem
(1962–)
H 18. september 2015[122] 23. september 2016[124] Avskjed i nåde
Laila Bokhari
(1974–)
H 17. juni 2016[108] 20. oktober 2017[117] Avskjed i nåde
Marit Berger Røsland
(1978–)
H 23. september 2016[124] 20. oktober 2017[117] Ble EØS- og EU-minister

Finansdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Siv Jensen.
Statssekretær for klimakvotesaker er omtalt under Klima- og miljødepartementet.

Navn Parti Fra Til Merknad
Jørgen Næsje
(1972–)
FrP 16. oktober 2013[99]
Cecilie Brein-Karlsen
(1982–)
FrP 20. desember 2016[125]
Marianne Eikvåg Groth
(1981–)
H 17. januar 2018[114]
Geir Straume Olsen
(1964–)
V 17. januar 2018[114]
Atle Simonsen
(1968–)
FrP 14. desember 2018[126]
Ole Berget
(1982–)
FrP 16. oktober 2013[99] 17. oktober 2014[107] Avskjed i nåde
Jon Gunnar Pedersen
(1962–)
H 16. oktober 2013[99] 19. juni 2015[100] Avskjed i nåde
Paal Bjørnestad
(1968–)
FrP 16. oktober 2013[99] 16. desember 2016[127] Avskjed i nåde
Fredrik Färber
(1979–)
FrP 17. oktober 2014[107] 30. mai 2016[128] Avskjed i nåde
Jon Georg Dale
(1984–)
FrP 17. oktober 2014[107] 16. desember 2015[110] Ble landbruksminister
Tore Vamraak
(1980–)
H 19. juni 2015[100] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
André R. Kolve
(1978–)
FrP 16. desember 2015[110] 20. desember 2016[125] Avskjed i nåde
Petter Kvinge Tvedt
(1985–)
FrP 21. mars 2016[125] 14. desember 2018[126] Konstituert
fra 21. mars til 29. mai 2016
Avskjed i nåde
Brage Baklien
(1978–)
FrP 16. desember 2016[110] 17. januar 2018[114] Ble statssekretær i SD

Arbeids- og sosialdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Robert Eriksson og Anniken Hauglie

Navn Parti Fra Til Merknad
Christil Kvam
(1962–)
H 8. januar 2016[110]
Morten Bakke
(1973–)
H 20. desember 2016[125]
Torkil Åmland
(1966–)
FrP 16. oktober 2013[99] 16. desember 2015[110] Avskjed i nåde
Kristian Dahlberg Hauge
(1977–)
FrP 16. oktober 2013[99] 24. april 2016[129] Avskjed i nåde
Thor Kleppen Sættem
(1970–)
H 25. oktober 2013[130] 20. desember 2016[125] Ble statssekretær i JD.

Barne- og likestillingsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Solveig Horne og Linda Hofstad Helleland.
Statssekretærer for statsråd Sylvi Listhaug (integreringssaker) er omtalt under Justis- og beredskapsdepartementet.

Navn Parti Fra Til Merknad
Tom Erlend Skaug
(1974–)
H 17. januar 2018[114] 14. desember 2018[131] Avskjed i nåde
14. desember 2018[131] 50 % stilling
Maria Hoff Aanes
(1977–)
FrP 16. oktober 2013[99] 17. oktober 2014[107] Avskjed i nåde
Kai-Morten Terning
(1977–)
FrP 17. oktober 2014[107] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
Ida Krag
(1977–)
FrP 26. november 2015[132] 22. januar 2016[133] Konstituert for perioden

Forsvarsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Anne Grethe Erlandsen har vært statssekretæt for helse- og omsorgsminister Bent Høie siden 16. oktober 2013. Hun er en oversykepleier, helseadministrator, direktør
John-Ragnar Aarset var statssekretær i Samferdselsdepartementet før han gikk av i 2015. Han ble siden generalsekretær i Høyre.
Reynir Jóhannesson var statssekretær for samferdselminister Ketil Solvik-Olsen fra 2015 til 2017 og politisk rådgiver i samme departement fra 2013 til 2015. Han har en bachelor i statsvitenskap fra Háskóli Íslands. Han har vært rådgiver i mobilselskapet ice, rådgiver i digitale medier for Frps stortingsgruppe og rådgiver i kommunikasjonsbyrået Nucleus. Fra 2003 til 2005 var han innvalgt i bystyret i Sandefjord, og fra 2004 til 2005 var han formann i Vestfold FpU.
Rebekka Borsch er siden 2018 statssekretær i Kunnskapsdepartementet under Iselin Nybø. Hun har tidligere vært medlem av formannskapet i Røyken kommune og vært seniorrådgiver i Miljødirektoratet.
Victoria Braathen var politisk rådgiver i Fiskeridepartementet fra 2013 til 2014. Hun er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen og University of Dundee, og har hatt studieopphold ved Karlsuniversitetet i Tsjekkia og Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk. Hun har vært medlem av Tromsø kommunestyre og Troms fylkesting. I 2014 ble hun rådgiver ved Universitetet i Tromsø.
Eirik Lae Solberg var statssekretær for næringsministeren fra 2013 til 2014. Han var politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe fra 1997 til 2001, statssekretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 og statssekretær i Moderniseringsdepartementet fra 2004 til 2005. Fra 2006 til 2009 arbeidet han som kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge.
Himanshu Gulati var formann i Fremskrittspartiets Ungdom fra 2008 til 2010. Siden 2010 har han arbeidet for byrådsekretæren i Oslos byråd for helse, eldreomsorg og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug. Fra 2014 til 2017 var han statssekretær for statsministerens kontor. Gulati har indisk bakgrunn og var den første norske ungdomspartilederen med bakgrunn fra et land utenfor Europa.
Dilek Ayhan er av tyrkisk bakgrunn. Hun er utdannet ingeniør ved Høyskolen i Oslo, og var med på å opprette Alarga, et selskap som jobber med å «bedre bedrifters interkulturelle kompetanse». Fra 2008 til 2013 var hun daglig leder i Alarga. Fra 2013 til 2018 var hun statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet.
Hanne Maren Blåfjelldal var statssekretærer i landbruksdepartementet fra 2013 til 2018.

Statssekretærer for statsrådene Ine Marie Eriksen Søreide og Frank Bakke-Jensen.

Navn Parti Fra Til Merknad
Tone Skogen
(1953–)
H 17. november 2017[118]
Øystein Bø
(1959–)
H 16. oktober 2013[99] 17. november 2017[118] Avskjed i nåde

Helse- og omsorgsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Bent Høie og Åse Michaelsen.

Navn Parti Fra Til Merknad
Anne Grethe Erlandsen
(1956–)
H 16. oktober 2013[99] For statsråd Bent Høie
30. juli 2018[134] 12. august 2018[134] 20 % stilling for statsråd Åse Michaelsen
og 80 % stilling for statsråd Bent Høie.
Maria Jahrmann Bjerke
(1986–)
H 1. august 2016[135] 5. oktober 2016[135] Vikar for statsråd Bent Høie
22. september 2017[109] For statsråd Bent Høie
9. juli 2018[134] 29. juli 2018[134] 20 % stilling for statsråd Åse Michaelsen
og 80 % stilling for statsråd Bent Høie.
Anne Bramo
(1963–)
FrP 31. august 2018[136] 3. desember 2018[137] Konstituert
for statsråd Åse Michaelsen
3. desember 2018[137]
Astrid Nøklebye Heiberg
(1936–)
H 16. oktober 2013[99] 15. april 2016[138] For statsråd Bent Høie
Avskjed i nåde
Cecilie Brein-Karlsen
(1982–)
FrP 16. oktober 2013[99] 20. desember 2016[125] For statsråd Bent Høie
Ble statssekretær i FIN
Lisbeth Normann
(1960–)
H 16. oktober 2013[99] 15. september 2017[123] For statsråd Bent Høie
Avskjed i nåde
Fredrik Gierløff
(1984–)
H 14. mai 2016[139] 20. januar 2017[139] Konstituert
for statsråd Bent Høie
Avskjed i nåde
Frode G. Hestnes
(1976–)
FrP 9. januar 2017[125] 27. oktober 2017[116] For statråd Bent Høie
Ble statssekretær ved SMK
Line Miriam Sandberg
(1969–)
FrP 10. november 2017[116] 3. desember 2018[137] Var først statssekretær for Bent Høie,
og deretter for Åse Michaelsen fra 17. januar 2018
Avskjed i nåde

Justis- og beredskapsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsrådene Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug, Per Sandberg[140] og Tor Mikkel Wara.[141] Statssekretærer for selskapslovgivningssaker er omtalt under Næringsdepartementet.

Navn Parti Fra Til Merknad
Thor Kleppen Sættem
(1970–)
H 20. desember 2016[125]
Torkil Åmland
(1966–)
FrP 13. januar 2017[142] 30. juni 2017[142] Konstituert[143]
1. oktober 2017[144]
Knut Morten Johansen
(1964–)
FrP 17. januar 2018[114]
Himanshu Gulati
(1988–)
FrP 16. oktober 2013[99] 17. oktober 2014[107] Ble statssekretær ved SMK
Vidar Brein-Karlsen
(1981–)
FrP 16. oktober 2013[99] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
Hans J. Røsjorde
(1941–)
FrP 25. oktober 2013[130] 19. juni 2015[100] Avskjed i nåde
Jøran Kallmyr
(1978–)
FrP 17. oktober 2014[107] 19. februar 2016[145] Fungerende frem til 17. oktober 2015
Avskjed i nåde
Gjermund Hagesæter
(1968–)
FrP 19. juni 2015[100] 20. desember 2016[125] Avskjed i nåde
Marit Berger Røsland
(1978–)
H 16. desember 2015[110] 23. september 2016[124] Ble statssekretær i UD
Hanne C. S. Iversen
(1977–)
FrP 16. desember 2015[110] 20. desember 2016[125] Avskjed i nåde
Ove Vanebo
(1983–)
FrP 19. februar 2016[145] 20. desember 2016[125] Avskjed i nåde
Fabian Stang
(1955–)
H 26. desember 2016[146] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
Anette Carnarius Elseth
(1973–)
FrP 20. desember 2016[125] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
(1987–)
FrP 20. desember 2016[125] 30. september 2017[147] Permisjon
1. oktober 2017[147] 3. oktober 2018[147] Ble statssekretær i OD
Sveinung Rotevatn
(1987–)
V 17. januar 2018[114] 12. oktober 2018[148] Ble statssekretær i KMD

Klima- og miljødepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Tine Sundtoft, Vidar Helgesen og Ola Elvestuen

Navn Parti Fra Til Merknad
Atle Hamar
(1963–)
V 17. januar 2018[114]
Sveinung Rotevatn
(1987–)
V 12. oktober 2018[148]
Lars Andreas Lunde
(1963–)
H 16. oktober 2013[99] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
Jens Frølich Holte
(1985–)
H 29. januar 2016[119] 2. februar 2016[119] Konstituert
Ble statssekretær i SD

Kommunal- og moderniseringsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Jan Tore Sanner og Monica Mæland

Navn Parti Fra Til Merknad
Paul Chaffey
(1965–)
H 16. oktober 2013[99]
Anne Karin Olli
(1964–)
H 28. november 2014[149]
Lars Jacob Hiim
(1971–)
H 17. januar 2018[114]
Aase Marthe Horrigmo
(1982–)
H 17. januar 2018[114]
Anders Bals
(1973–)
H 16. oktober 2013[99] 28. november 2014[149] Avskjed i nåde
Jardar Jensen
(1957–)
H 16. oktober 2013[99] 6. november 2015[150] Avskjed i nåde
Per-Willy Amundsen
(1971–)
FrP 16. oktober 2013[99] 20. desember 2016[125] Ble justis- og beredskapsminister
Kristin Holm Jensen
(1974–)
H 25. oktober 2013[130] 17. januar 2018[114] Ble statssekretær i KD
Grete Ellingsen
(1976–)
H 6. november 2015[150] 6. oktober 2017[151] Avskjed i nåde
Bjørnar Laabak
(1961–)
FrP 20. desember 2016[125] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde

Kulturdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Thorhild Widvey, Linda Hofstad Helleland og Trine Skei Grande

Navn Parti Fra Til Merknad
Jan-Christian Kolstø
(1972–)
V 17. januar 2018[114]
Frida Blomgren
(1971–)[152]
V 16. februar 2018[153]
Knut Olav Åmås
(1968–)
H 16. oktober 2013[99] 6. juni 2014[154] Avskjed i nåde
Bjørgulv Vinje Borgundvaag
(1975–)
H 6. juni 2014[154] 8. januar 2016[155] Avskjed i nåde
Bård Folke Fredriksen
(1967–)
H 8. januar 2016[110] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
Himanshu Gulati
(1988–)
FrP 15. januar 2016[156] 30. januar 2017[156] Avskjed i nåde

Kunnskapsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Torbjørn Røe Isaksen, Henrik Asheim, Jan Tore Sanner og Iselin Nybø

Navn Parti Fra Til Merknad
Rebekka Borsch
(1976–)
V 17. januar 2018[114] For statsråd Iselin Nybø
Rikke Høistad Sjøberg
(1985–)
H 19. februar 2018[114]
Kristin Holm Jensen
(1974–)
H 17. januar 2018[157]
Tom Erlend Skaug
(1974–)
H 14. desember 2018[131] 50 % stilling
Bjørn Haugstad
(1969–)
H 16. oktober 2013[99] 19. februar 2018 Avskjed i nåde
Birgitte Jordahl
(1965–)
H 25. oktober 2013[130] 12. august 2016[158] Avskjed i nåde
Magnus Thue
(1980–)
H 12. august 2016[158] 17. januar 2018[114] Ble statssekretær i NFD
Atle Simonsen
(1968–)
FrP 17. januar 2018[159] 14. desember 2018[126] Ble statssekretær i FDP

Landbruks- og matdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Sylvi Listhaug, Jon Georg Dale og Bård Hoksrud.[136]

Navn Parti Fra Til Merknad
Rikard Gaarder Knutsen
(1994–)
FrP 14. desember 2018[126]
Hanne Blåfjelldal
(1981–)
FrP 16. oktober 2013[99] 14. desember 2018[126] Avskjed i nåde
Terje Halleland
(1966–)
FrP 18. april 2016[160] 30. april 2017[160] Vikar for Blåfjelldal

Nærings- og fiskeridepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Monica Mæland, Torbjørn Røe Isaksen, Elisabeth Aspaker, Per Sandberg og Harald Tom Nesvik[161]

Navn Parti Fra Til Merknad
Roy Angelvik
(1975–)
FrP 27. mai 2016[128][136]
Daniel Bjarmann-Simonsen
(19–)
H 17. januar 2018[114]
Magnus Thue
(1980–)
H 17. januar 2018[114]
Eirik Lae Solberg
(1974–)
H 16. oktober 2013[99] 4. april 2014[162] Avskjed i nåde
Amund Drønen Ringdal
(1974–)
H 16. oktober 2013[99] 16. desember 2015[110] Ble statssekretær i SD
Dilek Ayhan
(1979–)
H 16. oktober 2013[99] 17. januar 2018[114] Avskjed i nåde
Lars Jacob Hiim
(1971–)
H 4. april 2014[162] 17. januar 2018[114] Ble statssekretær i KMD
Ronny Berg
(1970–)
FrP 16. desember 2015[110] 27. oktober 2017[116] Avskjed i nåde
Veronica Pedersen Åsheim
(1990–)
FrP 27. oktober 2017[116] 31. august 2018[136] Avskjed i nåde

Olje- og energidepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Tord Lien, Terje Søviknes og Kjell-Børge Freiberg.[136]

Navn Parti Fra Til Merknad
Ingvil Smines Tybring-Gjedde
(1965–)
FrP 16. desember 2015[110]
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
(1987–)
FrP 31. august 2018[136]
Kåre Fostervold
(1969–)
FrP 16. oktober 2013[99] 23. oktober 2015[163] Avskjed i nåde
Kjell-Børge Freiberg
(1971–)
FrP 23. oktober 2015[163] 21. juni 2017[164] Avskjed i nåde
Ble olje- og energiminister den 31. august 2018
Elnar Remi Holmen
(1985–)
FrP 21. juni 2017[164] 22. desember 2017[165] Avskjed i nåde

Samferdselsdepartementet[rediger | rediger kilde]

Statssekretærer for statsråd Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale.[136]

Navn Parti Fra Til Merknad
Anders Bjørnsen Werp
(1961–)
H 20. oktober 2017[117]
Tommy Skjervold
(1984–)
FrP 6. november 2017[116]
Brage Baklien
(1978–)
FrP 17. januar 2018[114]
Jon Georg Dale
(1984–)
FrP 16. oktober 2013[99] 17. oktober 2014[107] Ble statssekretær i FIN
Bård Hoksrud
(1973–)
FrP 16. oktober 2013[99] 5. juni 2015[166] Avskjed i nåde
John-Ragnar Aarset
(1973–)
H 16. oktober 2013[99] 16. desember 2015[110] Avskjed i nåde
Tom Cato Karlsen
(1974–)
FrP 17. oktober 2014[107] 1. desember 2017[104] Avskjed i nåde
Reynir Jóhannesson
(1985–)
FrP 5. juni 2015[166] 3. november 2017[116] Avskjed i nåde
Amund Drønen Ringdal
(1979–)
H 16. desember 2015[110] 11. mai 2016[113] Avskjed i nåde
Tom-Christer Nilsen
(1969–)
H 19. juni 2016[113] 30. september 2017[109] Avskjed i nåde
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
(1987–)
FrP 15. august 2016[147] 20. oktober 2016[147] Vikar
Ble statssekretær i SD
Jens Frølich Holte
(1985–)
H 28. april 2017[119] 23. juli 2017[119] Konstituert
Ble statssekretær i UD
Knut Morten Johansen
(1964–)
FrP 8. desember 2017[167] 17. januar 2018[114] Ble statssekretær i JD

Politiske rådgivere[rediger | rediger kilde]

Politiske rådgivere utgjør sammen med ministere/statsråd og statssekretærene den politiske ledelsen i departementene. Mens statssekretærene er knyttet til det enkelte departement, er stillingen som rådgiver knyttet til den enkelte statsråd/minister. De følger ministeren, selv om han eller hun skifter departement.

De politiske rådgiverne ansettes formelt av Statsministerens kontor[168].

For statsminister Erna Solberg
Navn Parti Fra Til
Rolf Erik Tveten
(1987–)
H 16. oktober 2013 1. juni 2015
Hans Christian Hansson
(1981–)
H 19. juni 2015 12. mai 2017
Odd Hoen-Sevje
(1980–)
H 12. mai 2017 Nåværende stilling
For utenriksminister Børge Brende
Navn Parti Fra Til
Ingrid Skjøtskift
(1964–)
H 16. oktober 2013 16. oktober 2015
Peder Weidemann Egseth
(1997–)
H 16. oktober 2015 1. september 2016
Bård Ludvig Thorheim
(1976–)
H 1. september 2016 20. oktober 2017
For utenriksminister/statsråd Ine Marie Eriksen Søreide
Navn Parti Fra Til
Audun Halvorsen
(1978–)
H 16. oktober 2013 22. september 2017
Marte Line Ziolkowski
(19–)
H 22. september 2017 20. oktober 2017
Bård Ludvig Thorheim
(1976–)
H 20. oktober 2017 Nåværende stilling
For statsråd Robert Eriksson
Navn Parti Fra Til
Ulrikke Holmøy
(1987–)
FrP 11.11.2013 18.11.2015
Julia Sanna Maria
Brännström Nordtug
(1991–)
FrP 18.11.2015 16.12.2015
For statsråd Anniken Hauglie
Navn Parti Fra Til
Morten Bakke
(1973–)
H 16.12.2015 20.12.2016
Julie Midtgarden Remen-
(1984–)
H 20.12.2016
02.04.2018 (permisjon til 28.12.2018)
Fredrik Tronhuus
(1991–)
(vikar for Remen)[169]
H 01.03.2018 28.12.2018
For statsråd Solveig Horne
Navn Parti Fra Til
Ronny Røste
(1966–)
FrP 16.10.2013 20.01.2017
Atle Simonsen
(1988–)
FrP 16.01.2017 01.10.2017
Karine Skaret
(1991–)
FrP 23.11.2017 17.01.2018[170]
For statsråd Linda Hofstad Helleland
Navn Parti Fra Til
Kjersti Aastad
(1980–)
H 16. desember 2015Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-kode; ugyldige navn, f.eks. for mange 8. januar 2016Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-kode; ugyldige navn, f.eks. for mange
Maria Kristine Göthner
(1990–)
H 08.01.2016 20.10.2018
Maren Aasan
(1995–)
H 20.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Siv Jensen
Navn Parti Fra Til
Petter Kvinge Tvedt
(1985–)
FrP 16.10.2013 21.03.2016
Julia Sanna Maria
Brännström Nordtug[171]
(1991–)
FrP 17.06.2016 18.03.2018
(permisjon til 06.01.2019)
Petter Erik Kaland Melsom
(1992–)
(vikar for Nordtug)[171]
Frp 26.2.2018 06.01.2019
For statsråd Frank Bakke-Jensen
Navn Parti Fra Til
Benedicte Staalesen Nilsen
(1983–)
H 20.12.2016 19.03.2017
Ragnhild Berg Nilsen
(1995–)
H 20.12.2016 24.04.2017
Marte Ziolkowski
(19–)
H 20.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Bent Høie
Navn Parti Fra Til
Fredrik Gierløff
(1984–)
H 16.10.2013[139] 02.05.2016[139]
Atle Simonsen
(1988–)
FrP 02.05.2016 16.01.2017
Mathilde Tybring-Gjedde
(1992–)
H 03.01.2017 01.10.2017
Saliba Andreas Korkunc
(1987–)
H 23.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Åse Michaelsen
Navn Parti Fra Til
Karine Skaret
(1991–)
FrP 17.01.2018[170] 20.06.18[172]
Maria Alseth
(1995–)
FrP 20.06.18[172]
For statsråd Anders Anundsen
Navn Parti Fra Til
André R. Kolve
(1978–)
FrP 16.10.2013 16.12.2015
Anette Carnarius Elseth
(1973–)
FrP 29.01.2016 20.12.2016
For statsråd Per-Willy Amundsen
Navn Parti Fra Til
Arne-Petter Lorentzen
(19–)
FrP 01.03.2017 17.01.2018[170]
For statsråd Sylvi Listhaug
Navn Parti Fra Til
Lars Joakim Hanssen
(1975–)
FrP 30.10.2013 29.01.2016
Espen Teigen
(1975–)
FrP 05.02.2016 20.03.2018[173]
For statsråd Tor Mikkel Wara
Navn Parti Fra Til
Christopher Pedersen
(–)
FrP 23.04.2018 [174]


For statsråd Jan Tore Sanner
Navn Parti Fra Til
Rikke Sjøberg
(1985–)
H 16.10.2013 19.02.2018
Iris Aunvik Tveten
(19–)
H 29.06.2015 12.02.2016
Maria Kristine Göthner
(1990–)
H 20.10.2017 Nåværende stilling
For statsråd Monica Mæland
Navn Parti Fra Til
Morten Storebø
(1983–)
H 16.10.2013 21.09.2015
Camilla Strandskog (H)
(1984–)
H 21.09.2015 Nåværende stilling
Kristoffer Aardal Hanssen
(1989–)
H 19. november 2018[175]
For statsråd Thorhild Widvey
Navn Parti Fra Til
Catharina Munthe
(1977–)
H 16.10.2013 07.10.2014
Kjersti Aastad
(1980–)
H 7. oktober 2014Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-kode; ugyldige navn, f.eks. for mange 16. desember 2015Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-kode; ugyldige navn, f.eks. for mange
For statsråd Trine Skei Grande
Navn Parti Fra Til
Mona Melanie Lindseth
(19–)
V 17.01.2018[170] Nåværende stilling
Frida Blomgren
(1971–)
V 17.01.2018[170] 16.02.2018
For statsråd Torbjørn Røe Isaksen
Navn Parti Fra Til
Magnus Thue
(1980–)
H 16.10.2013 12.08.2016
Hannah Atić
(1991–)
H 01.08.2016 Nåværende stilling
For statsråd Henrik Asheim
Navn Parti Fra Til
Syver Hanken
(1995–)
H 16.10.2017 27.11.2017
For statsråd Iselin Nybø
Navn Parti Fra Til
Kjartan Almenning
(1979–)
V 17.01.2018[170] Nåværende stilling
For statsråd Ola Elvestuen
Navn Parti Fra Til
Astrid Knutsen Hårstad
(1984–)
V 14.08.2018[176] Nåværende stilling
Marit Kristine Vea
(1985–)
V 17.01.2018[170]
(fødselspermisjon)
14.08.2018
For statsråd Jon Georg Dale
Navn Parti Fra Til
Julia Sanna Maria
Brännström Nordtug
(1991–)
FrP 16.12.2015 17.06.2016
Tobias Brännström
(1993–)
FrP 20.06.2016 04.07.2016
Margrete Dysjaland
(1980–)
FrP 29.08.2016 01.06.2018[177]
Karine Skaret 1)
(1991–)
FrP 20.06.2018[172]
1) Fulgte Jon Georg Dale ved hans overgang fra landbruksdepartementet til samferdselsdepartementet den 31.08.18
For statsråd Tine Sundtoft
Navn Parti Fra Til
Jens Frølich Holte
(1985–)
H 16.10.2013 16.12.2015
For statsråd Tord Lien
Navn Parti Fra Til
Elnar Remi Holmen
(1985–)
FrP 04.11.2013 20.12.2016
For statsråd Vidar Helgesen
Navn Parti Fra Til
Benedicte Staalesen Nilsen
(1983–)
H 16.10.2013 16.12.2015
Jens Frølich Holte
(1985–)
H 16.12.2015 28.04.2017
Thor Arne Englund
(1981–)
H 20.10.2017 17.01.2018[170]
For statsråd Marit Berger Røsland
Navn Parti Fra Til
Hedvig Heyerdahl Moser
(1994–)
H 20.10.2017 17.01.2018[170]
For statsråd Elisabeth Aspaker
Navn Parti Fra Til
Victoria Braathen
(1983–)
H 16.10.2013 18.08.2014
Kathrine Pernille Olsen
(1981–)
H 18.08.2014 16.12.2015
Ida Malthe-Sørenssen
(1981–)
H 18.08.2014 12.01.2015
Ragnhild Berg Nilsenn
(1995–)
H 27.05.2016 20.12.2016
Benedicte Staalesen Nilsen
(1983–)
H 16.12.2015 20.12.2016
For statsråd Per Sandberg
Navn Parti Fra Til
Roy Angelvik
(1975–)
FrP 16. desember 2015[178] 27. mai 2016[178]
Greta Johanne Solfall
(1959–)
FrP 27.05.2016 30.01.2017
Veronica Pedersen Åsheim
(1990–)
FrP 30.01.2017 30.10.2017
Britt Dalsbotten
(1981–)
FrP 30.10.2017 13.08.18
For statsråd Harald Tom Nesvik
Navn Parti Fra Til
Britt Dalsbotten
(1981–)
FrP 13.08.18 Nåværende stilling
For statsråd Ketil Solvik-Olsen
Navn Parti Fra Til
Reynir Jóhannesson
(1985–)
FrP 16.10.2013 05.06.2015
Sara Økland
(1994–)
FrP 10.06.2015 18.11.2015
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
(1987–)
FrP 18.11.2015 20.12.2016
Rikard Gaarder Knutsen
(1994–)
FrP 20.12.2016 31.08.2018
For statsråd Bård Hoksrud
Navn Parti Fra Til
Rikard Gaarder Knutsen
(1994–)
FrP 31.08.2018[179]
For statsråd Terje Sørviknes
Navn Parti Fra Til
Elnar Remi Holmen
(1985–)
FrP 20.12.2016 21.06.2017
Christian E. Haugen
(1990–)
FrP 21.06.2017 31.08.2018
For statsråd Kjell-Børge Freiberg
Navn Parti Fra Til
Christian E. Haugen
(1990–)
FrP 31.08.2018[179] 10.10 2018[180]
Bjørn Siem Knudsen
(1990–)
FrP 10.10.2018[180]
For statsråd Nikolai Eivindssøn Astrup
Navn Parti Fra Til
Jenny Clemet von Tetzschner
(1991–)
H 17.01.2018[170] Nåværende stilling

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy (7. oktober 2013). «Vil ikke hete Solberg-regjeringen». VG Nett. Besøkt 15. november 2013. 
  2. ^ Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen (30. september 2013). «Høyre og Frp går i forhandlinger». Aftenposten. 
  3. ^ [1]
  4. ^ [2]
  5. ^ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister, regjeringen.no, pressemelding Nr: 34/18, 4. april 2018
  6. ^ NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang, Sunnmørsposten, 16. september 2013
  7. ^ a b Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013
  8. ^ a b c d e f g h i j k Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013
  9. ^ Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013
  10. ^ Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013
  11. ^ a b c d Politisk plattform for Høyre og Frp Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  12. ^ a b NTB: «Erna fikk regjeringsoppdraget», Aftenbladet, 14. oktober 2013.
  13. ^ a b NTB (10. september 2013): Stoltenberg blir parlamentarisk leder. Stavanger Aftenblad.
  14. ^ Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering
  15. ^ «Endringer i departementsstrukturen», pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2013. Besøkt 5. februar 2014. 
  17. ^ a b c Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang, VG, 1. oktober 2013
  18. ^ a b Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: (død lenke) Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013
  19. ^ a b c Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  20. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  21. ^ a b c Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  22. ^ Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet, NARF, 13. desember 2013
  23. ^ a b c d e f NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: Alt om revidert nasjonalbudsjett, Dagens Næringsliv, 14. mai 2014
  24. ^ Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, sidene 11, 28, 63, 70
  25. ^ Roar Østgårdsgjelten: Regjeringen søker bred støtte for kommunereform, Aftenposten, 22. november 2013
  26. ^ a b Ole Petter Pedersen: Sanner: Kommunereformen klar i mai, Kommunal rapport, 4. januar 2014
  27. ^ a b c Kommunal- og Moderniseringsdpartementet: Ekspertutvalget er i gang med arbeidet med kommunereformen, regjeringen.no, 14. januar 2014
  28. ^ Kommunal- og Moderniseringsdepartementet: Pressemelding, 26.03.2014. Priv. til red. Rapport - kommunereform, 26. mars 2014
  29. ^ a b c Bent Tandstad: - Kommunar bør ha minst 15.000-20.000 innbyggjarar,NRK, 31. mars 2014
  30. ^ a b c Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014
  31. ^ a b c d Kommunal og moderniseringsdepartementet:Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014, Rapport 31.03.2014, regjeringen.no
  32. ^ ANB-NTB:I mai legger han fram tidsplanen for kommunereformen. Kommunalministeren ber kommunepolitikerne tenke på barnebarna når kommuner foreslås slått sammen., Avisa Nordland, 25. februar 2014
  33. ^ a b Rune Fredriksen: Gir kommunene to års fusjonsfrist, NRK Østfold, 14. mai 2014
  34. ^ Anne Linn Kumano-Ensby, David Krekling, David Vojislav Krekling, Vilde Helljesen: Slik skal kommunene lokkes til sammenslåing. – Dette har jeg gledet meg til. Slik innledet Jan Tore Sanner pressekonferansen med dokumentet som kan forandre hele kommune-Norge., NRK,14. mai 2014
  35. ^ Kommunal og moderniseringsdepartementet: Prop. 95 S (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Kommuneproposisjonen 2015, 14. mai 2014
  36. ^ Pressemelding, 03.07.2014
  37. ^ Jan Inge Krossøy: Stor fart i kommunereformen - 110 utreder nå, kommunal rapport.no, 25. juni 2014
  38. ^ Jan Inge Krossli: 199 i gang med kommunereformen, Kommunal rapport, 21. august 2014
  39. ^ Jan Inge Krossli: 250 kommuner har startet reformarbeidet, Kommunal rapport, 24. oktober 2014
  40. ^ a b Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Ekspertutvalget for kommunereformen har levert sin sluttrapport, pressemelding, 1. desember 2014
  41. ^ a b c d e Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Sluttrapport, 1. desember 2014
  42. ^ Sluttrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, 1. desember 2014
  43. ^ a b c d e Siv Sandvik, Inger Johanne Stenberg: Flere store kommuner kan få Oslo-status, NRK, 1. desember 2014
  44. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013, 18. desember 2013
  45. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten, 23. desember 2013
  46. ^ Pressemelding: Varsler enklere plan- og byggeregler, 17. januar 2014, regjeringen.no
  47. ^ Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen, VG, 10. juni 2014
  48. ^ Bjarne Johnsen og Roger Neumann: Sanner kutter i klageretten, VG, 18. februar 2014
  49. ^ Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke, VG, 8. mai 2014
  50. ^ Alf Bjarne Johnsen: «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF, VG, 11. juni 2014
  51. ^ Finansdepartementet:Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift, Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014
  52. ^ NTB: Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift, VG, 13. mars 2014
  53. ^ a b Finansdepartementet: Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014
  54. ^ Leder: Troverdighet står på spill, Dagen, 3. februar 2014
  55. ^ Avsnitt 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold, i NOU 2013:1, Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn
  56. ^ Silje Rognsvåg: SVs reservasjonsforslag nedstemt, Dagen, 27. februar 2014
  57. ^ ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014) Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  58. ^ Kjetil Magne Sørenes: Her er Høies nye reservasjonsforslag, Dagbladet, 7. mai 2014
  59. ^ a b Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser, VG, 10. juni 2014
  60. ^ Bjørn Haugan: Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere, VG, 11. juni 2014
  61. ^ Bjørn Haugan: Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig, VG, 11. juni 2014
  62. ^ Bjørn Haugan: «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for». Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni, VG, 12. juni 2014
  63. ^ NTB: De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser, VG, 13. juni 2014
  64. ^ Høring om endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014, Arbeids- og sosialdepartementet
  65. ^ Delvis utsatt høringsfrist for forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, Arbeids- og sosialdepartementet, 10. juli 2014
  66. ^ a b c Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg, VG, 15. juni 2014
  67. ^ Nilas Johnsen: SV om helsereformen: - En bløff, VG, 15. juni 2014
  68. ^ a b c d e f g Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning, Statsministerens kontor, 2. oktober 2014
  69. ^ a b c d e f Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: Regjeringen varsler slutten på oljealderen, Nettavisen, 2. oktober 2014
  70. ^ Arnhild Aass Kristiansen og Karen Setten: Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp, Dagbladet, 9. desember 2017
  71. ^ Hallvard Norum: Disse sakene kan gi tøffe regjeringsforhandlinger, NRK, 2. januar 2018
  72. ^ [3]
  73. ^ Torunn Grymer, Kristine Hirsti, Maria Knoph Vigsnæs: KrFU-landsmøtet mener KrF bør gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp, nrk.no, 22. september 2018
  74. ^ Cato Husabø Fossen, Lisbeth Skei: Kraftige reaksjoner på Solberg-besøk rett før skjebnevalg: – Ren lobbyvirksomhet, nrk.no, 21. september 2018
  75. ^ Katrin Hellesnes, Sverre Holm-Nilsen, Bjørn Myklebust, Espen Alnes: KrFU-lederen vil ha KrF inn i regjering, nrk.no, 21. september 2018
  76. ^ KrF vil inn i regjering – nå velger de side, nrk.no, 2. november 2018
  77. ^ David Vojislav Krekling, Cato Husabø Fossen, Hedvig Bjørgum: KrF redder regjeringen: Dropper mistillit mot Erna i objektsikring-saken, nrk.no, 22. november 2018
  78. ^ Stortinget vedtok kritikk av regjeringen. nrk.no, 5. desember 2018
  79. ^ Pedja Kalajdzic, Ingrid Kjelland-Mørdre: Regjeringen og KrF har startet sonderinger. nrk.no, 22. november 2018
  80. ^ Cato Husabø Fossen: KrFU ber KrF krevje utanriksministeren: Vil kaste Eriksen Søreide, nrk.no, 28- november 2017
  81. ^ «Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 13. november 2018. Besøkt 18. november 2018. 
  82. ^ «Frp tar dissens på FNs migrasjonsavtale». ABC nyheter (norsk). 13. november 2018. Besøkt 18. november 2018. 
  83. ^ Pressemelding fra Statsministerens kontor: Erna Solbergs regjering utnevnt, pressemelding nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  84. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00, pressemelding 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  85. ^ Statsrådenes rang framkommer av statsrådslisten på regjeringens nettsted (besøkt 21. desember 2016) og gjenspeiles blant annet i plasseringen rundt bordet ved statsråd på Slottet. I henhold til Statsministerens kontor: Om statsråd (Oslo, august 2013), punkt 1.10, skal rangordningen normalt fastsettes ved kongelig resolusjon. Statsminister Solberg har imidlertid uttalt at hun er mot hele rangordningssystemet, se ««Testosterongreier» å rangere statsråder», Dagens Næringsliv 22. oktober 2013; besøkt 27. februar 2018.
  86. ^ Endringer i regjeringen, regjeringen.no, 17. januar 2018
  87. ^ Endringer i regjeringen, regjeringen.no, pressemelding Nr. 31/18, 20. mars 2018
  88. ^ Offisielt fra statsråd 4. april 2018, regjeringen.no
  89. ^ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister, video, regjeringen.no
  90. ^ Endringar i regjeringa, regjeringen.no, pressemelding Nr. 35/18
  91. ^ Statsministeren varslar utnemning av ny justisminister, regjeringen.no, pressemelding Nr: 34/18, 4. april 2018
  92. ^ a b Statsministerens kontor: Røe Isaksen tilbake som kunnskapsminister; besøkt 24. november 2017./
  93. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 1. september 2017, pressemelding 1. september 2017; besøkt 22. oktober 2017./
  94. ^ Statsministeren varslar endringar i regjeringa, regjeringen.no, pressemelding Nr: 77/18, 30. august 2018
  95. ^ a b Offisielt fra statsråd 13. august 2018, regjeringen.no, 13. august 2018
  96. ^ Endringar i regjeringa, regjeringen.no. pressemelding nr. 70/18, 13. august 2018
  97. ^ Kilde for statssekretærer som ble oppnevnt ved regjeringens tiltredelse er Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00; besøkt 10. juni 2014. Kilde for øvrige tiltredelser og fratredelser er oppgitt som anførsel ved den enkelte.
  98. ^ NRK (18.01.2018): Den eldste fast møtende på Stortinget noensinne [4]
  99. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00
  100. ^ a b c d e f g h i Pressemelding: Endring blant statssekretærane (19.06.2015)[5]
  101. ^ Anne Nafstad Lyftingsmo, regjeringen.no, besøkt 5. desember 2018
  102. ^ a b Pressemelding: Endringer blant statssekretærene (21.05.2017)[6]
  103. ^ a b Pressemelding: Endringer blant statssekretærene (29.09.2017)[7]
  104. ^ a b c Pressemelding: Endring blant statssekretærene (01.12.2017) [8]
  105. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-blant-statssekretarene/id2586751//
  106. ^ a b Endringar blant statssekretærane, pressemelding nr. 23/18, 2. mars 2018
  107. ^ a b c d e f g h i j k l Offisielt frå statsrådet 17. oktober 2014[9] - Endringar blant statssekretærane (17.10.2014)
  108. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (17.06.2016) [10]
  109. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (22.09.2017)[11]
  110. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (16.12.2015)[12]
  111. ^ Elsbeth Sande Tronstad (H), regjeringen.no
  112. ^ Torkild Solli Haukaas (H), regjeringen.no
  113. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (11.05.2016)[13]
  114. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-blant-statssekretarene/id2586751/
  115. ^ a b Tom Erlend Skaug (H), regjeringen.no
  116. ^ a b c d e f g Offisielt frå statsrådet 27. oktober 2017 [14]
  117. ^ a b c d Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (20.10.2017) [15]
  118. ^ a b c d Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (10.11.2017)[16]
  119. ^ a b c d e Jens Frølich Holte (H), regjeringen.no
  120. ^ a b Offisielt frå statsrådet 22. november 2013[17][død lenke]
  121. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (07.08.2015)[18]
  122. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (18.09.2015)[19]
  123. ^ a b Offisielt frå statsrådet 15. september 2017[20]
  124. ^ a b c Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (12.09.2016)[21]
  125. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Offisielt frå statsrådet 20. desember 2016 (20.12.2016)[22]
  126. ^ a b c d e Endringar blant statssekretærane, regjeringen,no, Pressemelding Nr: 109/18, 30. november 2018
  127. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (16.12.2016)[23]
  128. ^ a b Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (27.05.2016)[24]
  129. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (24.04.2016)[25]
  130. ^ a b c d Offisielt frå statsrådet 25. oktober 2013[26][død lenke]
  131. ^ a b c Endringar blant statssekretærane, regjeringen.no, pressemelding nr. 114/18, 14. desember 2018
  132. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (26.11.2015)[27]
  133. ^ Slutter i FrP, Fremskrittspartiet, 22. januar 2016
  134. ^ a b c d Endring blant statssekretærane, regjeringa.no, 5. juli 2018
  135. ^ a b Maria Jahrmann Bjerke (H), regjeringen.no
  136. ^ a b c d e f g Endringar blant statssekretærane, pressemelding nr. 79/18, 31. august 2018
  137. ^ a b c Endringar blant statssekretærane, Pressemelding Nr: 107/18, regjeringen. no, 23. november 2018
  138. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (15.04.2016) [28]
  139. ^ a b c d Fredrik Wang Gierløff (H), regjeringen.no
  140. ^ Offisielt fra statsråd 20. mars 2018, regjeringen.no, 20. mars 2018
  141. ^ Endringar blant statssekretærane, regjeringen.no, pressemelding Nr: 36/18, 4. april 2018
  142. ^ a b Torkil Åmland (Frp), regjeringen.no
  143. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (13.01.2017)[29]
  144. ^ Endringer blant statssekretærene), regjeringen.no, Pressemelding Nr. 100/27, 29. september 2017
  145. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (19.02.2016)[30]
  146. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (21.10.2016)[31]
  147. ^ a b c d e Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (Frp), regjeringen.no
  148. ^ a b Endringar blant statssekretærane, regjeringen.no, pressemelding nr 91/18, 12. oktober 2018
  149. ^ a b Pressemelding: Ny statssekretær (28.11.2014)[32][død lenke]
  150. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (06.11.2015)[33]
  151. ^ Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (06.10.2017)[34]
  152. ^ Statssekretær Frida Blomgren (V), regjeringen.no, 2018
  153. ^ Endring blant statssekretærane, statsministerens kontor, pressemelding nr 18/18, 16. februar 2018
  154. ^ a b Offisielt frå statsrådet 6. juni 2014[35][død lenke]
  155. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (08.01.2016)[36][død lenke]
  156. ^ a b Himanshu Gulati (Frp), regjeringen.no
  157. ^ Kristin Holm Jensen (H), regjeringen.no
  158. ^ a b Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (12.08.2016)[37]
  159. ^ Atle Simonsen (Frp), regjeringen.no
  160. ^ a b Terje Halleland (Frp), regjeringen.no
  161. ^ Endringar blant statssekretærane, regjeringen.no, pressemelding nr 71/18, 13. august
  162. ^ a b Offisielt frå statsrådet 4. april 2014[38][død lenke]
  163. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (23.10.2015)[39]
  164. ^ a b Pressemelding: Endringar blant statssekretærane (21.06.2017)[40]
  165. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (15.12.2017)[41]
  166. ^ a b Pressemelding: Endring blant statssekretærane (05.06.2015) [42]
  167. ^ Pressemelding: Endring blant statssekretærane (08.12.2017) [43]
  168. ^ Store norske leksikon (besøkt: 17. jan. 2018): Politisk rådgiver
  169. ^ Endringer blant de politiske rådgiverne, regjeringen.no, pressemelding Nr: 22/18, 27. februar 2018
  170. ^ a b c d e f g h i j Pressemelding: Endringer blant de politiske rådgiverne. (17.01.2018)[44]
  171. ^ a b Endringer blant de politiske rådgiverne, pressemelding nr 17/18, 12. januar 2018
  172. ^ a b c Endring blant de politiske rådgiverne, pressemelding nr 55/18, 13. juni 2018
  173. ^ Endring blant de politiske rådgiverne, Statsministerens kontor, Pressemelding 33/18, 20. mars 2018
  174. ^ Endring blant de politiske rådgiverne, Pressemelding Nr: 41/18, 23. april 2018
  175. ^ Kristoffer Aardal Hanssen (H), regjeringen.no
  176. ^ Ny politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, 10. august 2018
  177. ^ Endring blant dei politiske rådgivarane, pressemelding nr. 50/2018, 2. juni 2018
  178. ^ a b Roy Angelvik (Frp), regjeringen.no
  179. ^ a b Endringer blant de politiske rådgiverne, pressemelding nr. 80/18, 31.08.2018
  180. ^ a b Endringer blant de politiske rådgiverne, regjeringen.no, 9. oktober 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]