Vesterålen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De forskjellige regionrådene i Nordland.

██ Medlemmer av Vesterålen regionråd (i nord)

Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).

Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas, lulesamisk: Vester-allase) er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nord for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).

Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.

Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015)[1], fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).

De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.

Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.

Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.

Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, Sortlandsavisa og nettavisa Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.

I Vesterålen finner vi også den kjente Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Vesterålen dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Vesterålen er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og på Moskenesøy i sørvestre Lofoten. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.[2] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870–1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også egne felt av amfibolitt ved Sortland, samt gabbro, dioritt og anortosittAndøya og ytterst på Langøya, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.

Vesterålen består ellers av om lag 30 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870–1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.[3]

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya i nord, som helt i nordøst har et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura.

Trollfjorden helt sør i Vesterålen.

Kommuner i Vesterålen[rediger | rediger kilde]

Vesterålen er inndelt i fem kommuner:

Nummer[4] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[5] Areal[6] Målform[7] Ordfører Parti
1866
Hadsel kommune
Hadsels kommunevåpen Hadsel Stokmarknes 3&503&8009&8 009 3&502&566.55&566,55 Bokmål Siv Dagny Aasvik AP
1867
Bø kommune
Bø i Nordlands kommunevåpen Straume 3&503&2624&2 624 3&502&246.67&246,67 Nøytral Sture Pedersen Høyre
1868
Øksnes kommune
Øksnes' kommunevåpen Øksnes Myre 3&503&4580&4 580 3&502&319.5&319,50 Nøytral Karianne Bråthen AP
1870
Sortland kommune
Sortlands kommunevåpen Sortland Sortland 3&504&10378&10 378 3&502&721.91&721,91 Nøytral Tove Mette Bjørkmo AP
1871
Andøy kommune
Andøys kommunevåpen Andøy Andenes 3&503&4908&4 908 3&502&656.12&656,12 Nøytral Jonni Solsvik Høyre

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

  • 1838: Vesterålen inndeles i kommunene Bø, Øksnes, Dverberg, Hadsel og Sortland.
  • 1919: Langenes utskilles fra Øksnes.[8]
  • 1923: Andenes og Bjørnskinn utskilles fra Dverberg.[9]
  • 1964: Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slås sammen igjen til Andøy kommune, og Langenes gjeninnlemmes i Øksnes kommune.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vesterålen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[10] og prognose for anslått folketall i 2040.[11]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Hadsel 3&503&1264&1 264 3&503&1622&1 622 3&503&2678&2 678 3&503&6780&6 780 3&503&9626&9 626 3&503&8138&8 138 3&503&8795&8 795
3&502&647&647 3&502&927&927 3&503&1813&1 813 3&503&4506&4 506 3&503&6122&6 122 3&503&3156&3 156 3&503&1969&1 969
Øksnes 3&502&409&409 3&502&886&886 3&503&1302&1 302 3&503&2875&2 875 3&503&4952&4 952 3&503&4681&4 681 3&503&5418&5 418
Sortland 3&502&744&744 3&502&956&956 3&503&1567&1 567 3&503&4269&4 269 3&503&6964&6 964 3&503&9409&9 409 3&504&12072&12 072
Andøy 3&502&786&786 3&503&1084&1 084 3&503&1310&1 310 3&503&4030&4 030 3&503&6339&6 339 3&503&5531&5 531 3&503&5118&5 118
Vesterålen 3&503&3850&3 850 3&503&5475&5 475 3&503&8670&8 670 3&504&22460&22 460 3&504&34003&34 003 3&504&30915&30 915 3&504&33372&33 372

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Vesterålen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2015 (kommune i parentes):[12]

Byer[rediger | rediger kilde]

Sortland fikk bystatus av kommunen i 1997, Stokmarknes i 2000.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Vesterålen:[13]

Willfred Nordlund (Sp) fra Sortland ble valgt inn på Stortinget for Nordland i 2017
Parti Stemmetall % Endring
Senterpartiet 5 834 34,6 Increase2.svg27,8
Arbeiderpartiet 3 175 18,8 Decrease2.svg14,1
Fremskrittspartiet 2 648 15,7 Decrease2.svg4,9
Høyre 2 308 13,7 Decrease2.svg6,4
Sosialistisk Venstreparti 1 124 6,7 Increase2.svg0,9
Venstre 404 2,4 Decrease2.svg2,7
Rødt 371 2,2 Increase2.svg1,1
Kristelig Folkeparti 350 2,1 Decrease2.svg1,5
Miljøpartiet De Grønne 308 1,8 Decrease2.svg0,1
Andre partier 322 1,9 Decrease2.svg0,2
Blanke stemmer 126 - -
Valgdeltagelse 16 970 74,6 Increase2.svg2,4
Antall med stemmerett 22 760 - -

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Vesterålen:[14]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 5 337 32,9
Fremskrittspartiet 3 340 20,6
Høyre 3 258 20,1
Senterpartiet 1 110 6,8
Sosialistisk Venstreparti 944 5,8
Venstre 835 5,1
Kristelig Folkeparti 589 3,6
Miljøpartiet De Grønne 303 1,9
Rødt 175 1,1
Andre partier 334 2,1
Blanke stemmer 86 -
Valgdeltagelse 16 311 72,2
Antall med stemmerett 22 581 -

Stortingsvalgene 1906-1918[rediger | rediger kilde]

Vesterålen var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[15] Vesterålen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Vesterålen bestod av herredene Hadsel, , Øksnes, Sortland og Dverberg med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[16][17]

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Valgår Venstre Høyre og Frisinnede Venstre Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[18] 957 47,6% 1 263 57,8% 554 27,6% 790 36,2%
444 22,1% 113 5,2%
1909[19] 801
375
43,7% 1 254
 
37,4%
 
635 23,6% 1 453(FV og H) 43,4% 421 15,6% 636 19,0%
81(FV) 3,0%
1912[20] 1 707 49,7% 2 205 53,2% 665 19,4% 426 10,3% 1 061 30,9% 1 508 36,4%
1915[21] 3 194 60,8% 1 990 37,9%
59 1,1%
1918[22] 3 651 73,3% 1 307 26,2%

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Periode Representant Parti Vararepresentant Parti
1907–1909 Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel Venstre Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg Venstre
1910–1912 Direktør Richard Bernhard With, Hadsel Frisinnede Venstre og Høyre Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg Venstre
1913–1915 Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel Venstre Gårdbruker og fisker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg Venstre
1916–1918 Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg Venstre Revisor K. L. Leknæs, Hadsel Venstre
1919–1921 Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg Venstre Disponent K. L. Leknes, Hadsel Venstre

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Panorama über die südl. Vesterâlen.jpg
Hadseløya med Stokmarknes, sørligste del av Langøya (i forgrunnen), ytterst til høyre

«Hilsen til Vesterålen»[rediger | rediger kilde]

«Hilsen til Vesterålen» ble spilt inn av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i desember 1952. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3275.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  4. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 2008-03-19. Besøkt 16. januar 2008. 
  5. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2017). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  6. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Besøkt 9. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  7. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  8. ^ Jukvam, Dag (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå.  Side 75.
  9. ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
  10. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  11. ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  13. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner i Vesterålen i Nordland
  14. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Nordland Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  16. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  17. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  18. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  19. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  22. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]